Trist, men også fint. Ronnie James Dios siste konsert var med Heaven & Hell i august i fjor. Sjekk klipp derfra.

Ikke noe Heaven & Hell i Bergen.

Ronnie James Dio føler seg ikke bra nok til å dra ut på tur med Heaven & Hell i sommer, og dermed blir det ikke noen sjanse til å se legendene varme opp for Iron Maiden i Bergen i år. Veldig synd. Men det viktigste er at Dio blir frist. Så er jo spørsmålet hvor lurt det var å planlegge hele turneen før Dio ble helt frisk. Vi krysser som alltid fingrene for verdens beste vokalist, og håper å se Heaven & Hell på norsk jord så snart som mulig.

Offisiell uttalelse fra Ronnie James Dio:

I would like to voice my great disappointment on the cancellation of the HEAVEN & HELL summer tour. Wendy [Ronnie’s wife/manager], my doctors and I have worked so hard to make it happen for all of you, the ones we care so much about, that this setback could be devastating, but we will not let it be. With your continued love and support, we will carry on and thrive. There will be other tours, more music, more life and much more magic.”

2009. Et deilig år.

Den harde delen av musikken lever i beste velgående. Det er helt sikkert. I år kom det masse bra fra både norske, utenlandske, gamle og nye rockere. Og her er våre favoritter. Og for å få et rundt tall (10 altså), så måtte vi legge vekk strålende utgivelser fra band som Slayer, Immortal, El Caco og en haug med andre flotte artister. Sånn er livet….

Årets favoritter fra Pyro. I en ikke nummerert rekkefølge.

Wolf-Ravenous

Svensk arbeiderklasse-hardrock, som de selv liker å betegne seg som. Og vi elsker det. Så ektefølt som metal kan bli i 2009. Arven etter Judas Priest og Iron Maiden lever videre, og arven lever svært godt.

Mastodon-Crack The Skye

Et episk mesterverk i krysningen mellom deilig metal og prog som ikke er så innviklet at vi ikke skjønner noe av det. Mastodon holder kvaliteten oppe på det høyeste nivå nok en gang.

Kiss-Sonic Boom/Ace Frehley-Anomaly

Kiss comeback i 2009? Hvem skulle trodd det? Ace comeback i 2009? Hvem skulle trodd det? Og det faktum at platene kom nesten samtidig var nesten for mye av det gode. Klassisk rock fra bunnen av kisten.

Gallows-Grey Britain

Den skitne og ville lyden av et England på vei utfor stupet. Er det punk? Er det hardcore? Er det metal? Hvem bryr seg? Det låter som murstein som blir slått mot tinningen din.

Heaven & Hell-The Devil You Know

Black Sabbath frontet av Ronnie James Dio var enormt bra. Og det er det fremdeles. God gammeldags heavy metal for hele familien.

The Cumshots-A Life Less Necessary

Eneste norske på listen, selv om det norske rockeåret har vært bra. Negativitet satt i system med Kristopher Schau som blodig frontfigur. Og et album som viser at bandet virkelig har utviklet seg i riktig retning. Rent musikalsk. På det personlige plan tør vi ikke å spå noe som helst…

Lynyrd Skynyrd-God & Guns

Det totale comeback. Og årets største overraskelse. Sørstatsrock på sitt aller beste. Og tekstmessig legger Lynyrd Skynyrd som vanlig ikke noe mellom. Veldig, veldig vakkert.

Lamb Of God-Wrath

Et litt oversett album av både kritikere og publikum i år. Det skjønner vi ingenting av. Lamb Of God er minst like gode som før. Metalcore på aller høyeste nivå.

Rancid-Let The Dominoes Fall

Pønk-gudfedre viser alle hvordan skikkelig musikk skal lages. Tatoverte bråkmakere som er enda mer tatovert og enda sintere enn før. Skikkelig.

Megadeth-Endgame

Dave Mustaine. For en type. Still bitter after all these years. Og så lenge bitterheten gir resultater som dette, så kan han være bitter som en gammel sitron. Magisk thrash.

Herre min skaper for en kveld det kommer til å bli i Stockholm 7. august 2010.

Den engelske festivalen Sonisphere brancher nemlig ut med konserter både i Sverige og Finland. 7. august i Stockholms Stora Skuggan Park og 7. og 8. august i Pori i Finland. Sjekk band-listen. Dåne-matriale…. Hvorfor kommer ikke slikt til gamlelandet?

Stockholm:

IRON MAIDEN
HEAVEN & HELL
MÖTLEY CRÜE
IGGY & THE STOOGES
SLAYER
ANTHRAX
ALICE COOPER

Pori:

IRON MAIDEN
HIM
HEAVEN & HELL
THE CULT
ALICE COOPER
MÖTLEY CRÜE
IGGY & THE STOOGES
SLAYER
ANTHRAX

Er du enig? Er du uenig? Hva mangler? Del dine meninger og vær med i trekningen om forundringspakke.

I kveldens sending tok vi for oss 11 av de platene vi mener er sterkest så langt i år. Helt ferske ting som Killswitch Engage, Dream Theater, Clutch og Billy Talent kom ikke med av den enkle grunn at vi ikke har hørt nok på platene ennå. Disse kommer nok sterkere tilbake når hele 2009 skal summeres opp til nyttår. Band som Kylesa og Jaqueline var de som nesten kom med, men som av plassmangel i sendingen ble ofret.

Men hva med deg der ute? Er du enig i vårt lille utvalg? Er det plater som mangler her som definitivt burde vært med? Har 2009 vært et bra eller dårlig år for rocken så langt? Post gjerne dine synspunkter i kommentarfeltet i løpet av sommeren. En pen liten pakke med premier kan komme din vei om du deler dine meninger med resten av oss.

Pyros utvalgte album i helt vilkårlig rekkefølge (plateselskap i parantes):

Architects-Hollow Crown (Century Media)

Asbjørn: Som om engelsk hardcore skulle blitt spilt av Meshuggahs sønner.  Deilig kaotisk, men streng hardcore fra unge briter. Det er en skandale at jeg gikk glipp av dette bandet på Hove, men satser på at de dukker opp igjen i Norge til høsten.

Mastodon-Crack The Skye (Reprise/Warner)

Asbjørn: Mastodon altså. For en herlig gjeng. Hva er det denne Atlanta-kvartetten ikke får til? Crack The Skye er episk, progressiv metal som treffer både mellomgulvet og knollen. Favorittlåten ”Oblivion” sender Mastodon opp med Tool i klassen for pioneerband.

Rancid-Let The Dominoes Fall (Hellcat)

Totto: Tim Armstrongs bande er tilbake etter en meget drøy pause. Men etter stillhet kommer helt tydelig pur kvalitet. Rancid serverer pop-punk-perler på en snor, og leverer sommerens fest-plate. Rett på døren.

The Devil Wears Prada-With Roots Above And Branches Below (Ferret)

Asbjørn: Hvordan kan man ikke like et band som kaller en låt Assistant To The Regional Manager? Dette seneste albumet til Devil Wears Prada skiller seg lite fra den velprøvde metalcoreformelen som har etablert seg de siste årene, men de fyller rammeverket med kanonlåter.

Thin Lizzy-Still Dangerous (VH1)

Totto: Slett ikke et nytt opptak, men konserten fra Philadelphia i 1977 har ikke blitt gitt ut før nå. Og da må platen med på denne oversikten. For Thin Lizzy live er bedre enn lammekoteletter på glødende kull. Men aller best i kombinasjon med nevnte koteletter. Selvsagt.

Gallows-Grey Britain (Warner)

Asbjørn: Årets album, uten tvil. Gallows har laget en grumsete fortelling om tilstanden i det gustne britiske riket. Her kan du lese min gjennomgang av platen tidligere i år.
http://www.nrk.no/pyro/gallows-%E2%80%93-grey-britain-lat-for-lat/

El Caco-Heat (Black Balloon)

Totto: Første norske band på listen. Men ikke det siste. El Caco kom tilbake med ny trommis og enda mer krutt en tidligere. Et band som bare blir bedre med årene, og som tidlig i år ga ut sitt til nå beste album. Ærlig og knallgod rock. Et must. Vi bøyer oss i støv.

Wolf-Ravenous (Century Media)

Totto: “Ekte” heavy metal er på full fart tilbake. Om stilen noen gang har vært vekke. Men det er hvertfall en rekke nye band som gjør klassisk metal på en fremragende måte for tiden. Vi har spilt mange av disse på Pyro. Grand Magus, Hysterica og Cauldron er et par eksempel. Men det aller beste er svenske Wolf. Total metal. Örebro-style. En favoritt.

Lamb Of God-Wrath (Roadrunner)

Asbjørn: Der Sacrament var groovy, litt glattprodusert metal for radio, er Wrath brutal, primitiv og rett-i-ansiktet. Jeg vet at en del er skuffet over denne platen, men her i huset vokser den fremdeles.

Årabrot-The Brother Seed (VME)

Totto: Kanskje en overraskelse, men Årabrot leverte et gigantisk album i februar. Produsert av ingen ringere enn Steve Albini ga Årabrot endelig ut en plate som kombinerte bandets ville støy med gode låter. En anbefaling til alle som er klar for en lydopplevelse. Et sterkt undervurdert band, og en meget bra plate.

Heaven & Hell-The Devil You Know (Roadrunner)

Totto: Black Sabbath under annet navn. Med selveste Ronnie James på vokal. Det måtte bli bra. Og det ble det. Enormt bra.

Det var et enkelt spørsmål i forrige Pyro-konkurranse, men bare tre får hjem Heaven & Hell.

I Pyro forrige tirsdag spurte vi dere rett og slett om dere vil til himmelen eller helvete når deres tid her på jorden er omme, og ikke overraskende er det mange av Pyro-lytterne som ikke er fremmed for dette med varme… Disse tre får fantastiske The Devil You Know med Heaven & Hell hjem i posten. Ronnie James Dio i storform!

Knut Moe-Gumø, Skien

Lasse Brunborg, Tau

Steffen Solem, Brekstad

Dagens dont i ord.

Dragonforce plukket låter i en time, Tarjei ga deg innsikt i Gene Simmons syn på unge piker og vi ga vekk platen til Heaven & Hell. Hele listen finner du her:

Def Leppard-Excitable

Wolf-Voodoo

Kaospilot-When The Wind Turns Her Hand

Heaven & Hell-Bible Black

Suicidal Tendencies-Suicidal Maniac

Purified In Blood-Death Priest

Barbed Wire-Just Mean

Kiss-Christine Sixteen

Testament-True Believer

Jorn-Rock And Roll Angel

Journey-Wheel In The Sky

Do You Love Me Melena?-Thick Thick Talking

Dragonforce-Heroes Of Our Time

Morbid Angel-Fall From Grace

Coal Chamber-Loco

Slipknot-Duality

Sabaton-Pantzer Batallion

Alice Cooper-Snakebite

Immortal-Battles In The North

Dragonforce-Reasons To Live

Ville gitarer i Pyro i kveld.

Hovedgjester i Pyro i kveld er bandet som tar gitaronanien til nye høyder, og som får oss til å elske hvert sekund av det. Dragonforce er pur metal, og får utfolde seg fritt med sine låt-valg i en hel time. Vi skal også gi dere et nytt kapittel i Tarjei Strøms tekst-spalte, vi skal gi vekk den særs gode platen til Heaven & Hell, vi skal gi vekk festivalpass til Norway Rock Festival, og selvsagt gi deg det du trenger av ny og gammel hardrock og metal.

27. april slipper Rhino/Warner Music The Devil You Know, det nye albumet til Heaven & Hell. Heaven & Hell består altså av Tony Iommi og Geezer Butler fra originalbesetningen av Black Sabbath, samt Ronnie James Dio og Vinnie Appice, som begge har vært med i Black Sabbath tidligere.

Kvartetten kommer til Oslo Spektrum 4. juni, og etter å ha sett DVD-en kvartetten ga ut i fjor, anbefaler vi den konserten på det varmeste. Mens du venter på konsert og album, kan du pirre forventningene med denne gjennomgangen av The Devil You Know:

1. Atom And Evil
– Tung og seig åpning på albumet. Ronnie James Dio synger episk og kommanderende, som om han står på toppen av pyramidene i Egypt og beordrer solen til å stå opp nok en gang. Produksjonen låter bra, ikke ulikt de tre låtene bandet spilte inn til samleplaten ”The Dio Years” for noen år siden. Altså veldig enkel, men åpen og tung produksjon.

2. Fear
– Tony Iommi leder fremdeles an med seige, gotiske metalriff, men ”Fear” er litt mer uptempo enn ”Atom And Evil”.  Hovedriffet er hypnotiserende, og kunne gått på audition dersom Maiden hadde annonsert et realityshow for oppfølgeren til Powerslave.

3. Bible Black
– Balladeåpning og greier, ikke ulikt The Sign Of The Southern Cross. Dio spør essensielle spørsmål som ”Who are we” og slenger ut tekstlinjer som ”Here´s another spell/it will take me straight to hell”. Jeg lurer forresten på om Bible Black er en snikreferanse til King Crimson-albumet Starless And Bible Black? Etter flere gjennomlyttinger står Bible Black igjen som den beste låten på platen.

4. Double The Pain
– Mystisk bassåpning, før Tony Iommi dropper inn med et ti tonn tungt riff fra metalhimmelen. Albumets mest uptempo låt så langt, uten at det sier så mye, The Devil You Know er nemlig seigere enn alle karakteren i Mongoland kjørt i slow motion. Som mange andre låter på albumet, vokser Double The Pain med hver gjennomlyttinger. Double The Pleasure, kan man gjerne si. Sjekk for eksempel den drømmende bridgen som dukker opp før refrengene, digg.

5. Rock And Roll Angel
– Ronnie James Dio har skrevet en del låter om rock and roll opp gjennom ørene, ref Long Live Rock And Roll og Rock And Roll Children, og han har vel også satt penn til papir om engler, så da er det vel bare naturlig å skrive en låt om rockeengler. Litt kjedelig låt på første lytt, etter en sterk åpning på albumet, men det bedrer seg når albumet sniker seg under huden.

6. The Turn Of The Screw
– Litt kjedelig låt? Dio synger sånn passe inspirert, og Iommi-riffingen gjør lite for å gi låten tyngde og fasetterte svartfarger.

7. Eating The Cannibals
– En sang om å spise kannibaler? Spennende! ”Come to the meeting/it is true that we are eating the cannibals”. Mystisk låt, men i likhet ned The Turn Of The Screw litt kjedelig.

8. Follow The Tears
– ”Follow the money”, sier de i Alle Presidenters Menn, men Heaven And Hell vil at vi heller skal svømme ned en elv av tårer for å finne det vi trenger. Pompøs og stor intro som går rett over i et klassisk Iommi-riff med horrorsynth. Albumets største og feteste låt, ved siden av ”Bible Black”.

9. Neverwhere
– Sammen med The Turn Of The Screw og Eating The Cannibals en litt kjedelig låt. Iommi tryller som vanlig gigantiske lyder ut av plekteret sitt, men magien er fraværende.

10. Breaking Into Heaven
– Dio og Iommo & co er ikke rent lite frekke. De skal steike meg bryte seg inn i himmelen. Er det fordi Gud nekter dem adgang, eller er de bare i rent opprørsmodus? Det er i hvert fall en flott, melodiøs avslutning på et album som trenger noen gjennomkjøringer før de legger seg rundt halsen din som en kjælen katt.

Husk konsert i Oslo Spektrum 4. juni.

Hva synes dere om låten?

Vant du?

Det er på høy tid å trekke konkurranser. Vi mangler fremdeles litt av premiene for de siste ukene, men her er hvertfall vinnere av to av tävlingene.

Vi ga for noen uker siden vekk både billetter og samlere av Heaven & Hell som er på vei til Norge. Vi spurte dere om hvem som er den aller beste Black Sabbath-vokalisten gjennom alle tider, og vinneren ble naturlignok Ozzy. MEN nåtidens Heaven & Hell-vokalist Ronnie James Dio var ikke mange stemmene bak. Diverse andre vokalister fikk også et par stemmer, men de to gigantene tronet suverent øverst på pallen. Billettvinnerne har allerede fått mail i innboksen, og disse tre stikker av med samle-platen:

Geir Nyheim, Selbustrand

Per Inge Norås, Øyestranda

Peter Leander, Kleppe

Så var det The Haunteds nye samle-album Warning Shots. Vi spurte dere etter gode minner fra Sverige, og fikk mang en god historie servert. Disse fire får et dobbel-album hjem i posten:

Inge Gjermundrød, Tønsberg

Marianne Karlsen, Ramnes

Jan Oscar Danielsen, Larvik

Henning Jansen, Tananger

Et deilig koldtbord av viril metal dekkes til deg i kveld.

Karen helt til høyre på bildet er kveldens hovedgjest. Ryan fra fantastiske Municipal Waste viste seg å være en særdeles hyggelig kar da vi traff ham på fjorårets Hole In The Sky, og han briljerte også da han plukket favorittmusikk i en time. Mye god og relativt ukjent metal står på programmet i andretimen.

I førstetimen skal vi intervjue selveste Slipknot, vi skal gi vekk både konsert-billetter og samlere av Heaven And Hell, og vi skal spille ny og gammel hardrock i skjønn forening. Kryss av i almanakken.

Municipal Waste er forresten bekreftet til årets Øya-festival. Det kan bli vilt og vakkert….