En gang i året vier Pyro en hel time til nye norske band som vi mener fortjener din oppmerksomhet.

I kveldens Pyro kjører vi en hel time med nye norske band som vi har oppdaget i det siste. Det er jo sånn at vi i Pyro får tilsendt masse demoer og plater fra band her i landet, og hvis det var opp til oss så skulle vi gjerne spilt enda mer ny norsk musikk. Men så er det jo slik at gamle helter som Metallica, AC/DC og Guns N’ Roses, samt all den nye utenlandske musikken skal spilles også. Så derfor vier vi en gang i året en hel time til noen av de nye bandene vi har hørt mest på.

Dette er selvsagt bare en liten del av veldig mange nye norske band som fortjener oppmerksomhet, men vi rekker ikke over alle. Dog lover vi å fortsette å spille ny norsk musikk så ofte vi kan fremover.

Her er de bandene vi spilte i kveld, pluss et par vi ikke rakk å presentere i sendingen:

Manheads: Frekk stoner fra Os utenfor Bergen. Ga nyss ut en 7″ singel kalt Demonizer som er vel verdt å sjekke på Urørt eller Myspace.

Cassock: Stilfull hardrock fra Sandnes. Med like stilfull kvinnelig vokal. Ga nylig ut en ep og bør få ditt besøk på: Urørt og Myspace.

Haggis: Pøbelpunk fra Stavanger. Ikke et helt nytt band, men en av Asbjørns store favoritter for tiden. Haggis finner du på Urørt.

Third Invention: Metal fra Oslo skråstrek Grimstad av høyt kaliber. Metal for massene. Sjekk Third Invention på Urørt eller på Myspace.

Rank N’ File: Skrikepunk fra bakgatene i Stavanger. Ikke ulikt bajasene i Casualties. Politisk ladet bråk. Det er fint. Rank N’ File finner du på Urørt og Myspace.

Hall Of Shame: Seig grungy masse fra Oppland. Svært deilig rock, og definitivt et band å se opp for videre. Hall Of Shame på nett: Urørt og Myspace.

Byfrost: Kald og god svart metal fra Bergen. Ikke helt ulikt Immortal i stilen, og nylig ga de ut en ep kalt Byfrostmetal. Fine greier. Finn Byfrost på Urørt og Myspace.

Armatage Shanks: Pop-punk fra Hamar må til. Armatage Shanks gir oss glede i livet, og kan finnes på Urørt og Myspace.

Serenity Trace: Voldsomt potent metalcore fra Oslo. Har nettopp gitt ut debutplaten sin 7th Revolution, og viser at metalcore også kan spilles i det kalde nord. Sjekk Serenity Trace på Urørt og Myspace.

Obscure: Dette bandet med gamle ringrever fra Bergen har det lenge vært snakket godt om, og desto bedre er det da at alt snakket stemmer. Platen On Formaldehyde er ute nå, og inneholder sterk doom og ditto rock. Sjekk hva Obscure har å by på via Urørt og Myspace.

Wartex: Drammen gir deg god Motörhead-messig rock. Det synes vi du fortjener. Alkoholdunstende og frie. Wartex sjekkes via Urørt og Myspace.

Mecalimb: Fredrikstad har ikke hørt så bra ut siden Equinox. Bandet spiller inn debutalbum nå. Vi gleder oss. Meeeetal! Finn Mecalimb på Urørt og Myspace.

Andre band som vi synes du bør sjekke ut, men som vi dessverre ikke fikk plass til i sendingen:

Ninth Circle: Perfekt metal fra Asker. Ute med en ep kalt Virgil nylig. Urørt/Myspace.

Shot At Dawn: Mørke og perfeksjon fra Oslo. Meget, meget bra. Shot At Dawn ga nylig ut platen Sic Vic Para Bellum. Check it. Urørt/Myspace.

Aviendha: Enormt bra Tool-messig rock fra Bergen. Ep-en As The Horizon Burns er strålende.  Urørt/Myspace.

The Killing Cure: Meget flott hardrock fra Oslo. Ny ep har de også ute. Urørt/Myspace.

(jeg skrev denne artikkelen for Dagbladet i forrige uke, men siden de ikke har publisert på nett, så slenger jeg den ut her. Asbjørn)

Det føles rart å tenke på det nå i 2008, men det fantes faktisk en tid da det å ha Turbonegro på toppen av en festivalplakat var en absurd tanke. Bandet som ble hyllet på Øya-festivalen forrige helg var en gang Norges mest forhatte band, takket være bandmedlemmenes evinnelige evne til å plage publikum, kritikere, konsertarrangører, presse eller hvem det måtte være. At Hank Von Helvete skulle ende opp i kosestolen til Fredrik Skavlan var ikke engang en drøm, det var mer et fjernt, dunkelt mareritt.

Men samtidig som Turbonegro høster perfekt modne økonomiske frukter av 20 år med obsternasighet og underholdende, finnes det fremdeles band som kravler opp av de mørke jordhullene sine for å plukke nedfallsfrukten. Man kan institusjonalisere norske band gjennom offentlige eksportprogram og rockemuseum, men irritasjonens tid er ikke forbi i norsk rock.

Det var en varm november i Chiles hovedstad Santiago i fjor da Norske Haggis begynte sin lille Sør-Amerika-turné. Det tar bare knappe 10 minutter inn i den første konserten før politi- og antiterrorstyrker stormer konsertlokalet og kaster ut hundrevis av festklare skinheads og punkfans. Punkbandet fra Stavanger er nemlig booket til Chile av en lokal gjeng, og en rivaliserende gjeng misliker dette så sterkt at de har ringt inn en bombetrussel.

– Konsertene våre blir stort sett alltid gjennomført, men 70 prosent av dem ender i baluba, sier vokalist Ottar Stangeland. Chile-debuten var med andre ord en vanlig dag på jobben for Stavanger-punkerne i Haggis, som har turnert USA og Europa en rekke ganger. I 2006 dro de på turistvisum til Kina og spilte 13 konserter, en av de lengste turneene et norsk band har gjort i OL-landet. Siden 1994 har de spilt, slåss og drukket seg gjennom skandaler, kontroverser og beskyldninger, men har på veien også bygget seg opp en katalog av smakløs og fengende punkrock.

Ottar Stangeland fra Forus i Stavanger har drevet Haggis siden han var 14 år og hadde tannregulering, og siden starten har han trives best når bandet havner i trøbbel. Som da Rogalands Avis skrev at Stangeland jobbet som dørvakt på baren Beverly i Stavanger, til tross for at han hadde sonet en fengselsdom for vold. Haggis svarte med en hissig nettkampanje mot artikkelforfatteren, som igjen gjorde at journalisten og avisen anmeldte bandet og Stangeland. Haggis arrangerte så støttekonsert for Rogalands Avis, siden de mente avisen trengte penger til å ansette bedre journalister.
– Anmeldelsen deres ble henlagt, så i klassisk Haggis-stil kom vi da ut av det hele med masse oppmerksomhet i media. Vi blir alltid anklaget for masse forskjellig, og siden vi ikke er en gjeng som liker å beklage oss, blir det ofte bråk, sier Stangeland.

At Haggis lager bråk er ingen overdrivelse. Allerede i 1997, da Stangeland var 16 år, ble Haggis etterforsket av Stavanger Politikammer, som mente bandet hadde rasistiske tekster. I 2006 ble bandet nektet å spille på Studentersamfundet i Trondheim, og Amund Tosterud fra Samfundet fortalte om bakgrunnen for nekten.
– Ut fra Haggis’ visuelle uttrykk og budskap, gis det inntrykk av at bandet promoterer hat og vold, samt visse referanser og koblinger til white pride-bevegelsen. Dette er uforenlig med Samfundets ståsted, og vi velger derfor å ikke booke Haggis og deres venner, skrev Tosterud i en mail til bandets bookingagent.

Anklagene om nazisme har fulgt Haggis tett fra starten, men Stangeland mener kritikerne leser for mye alvor inn i tekster som “Stormtroopers Of Hate” og “I Work Like A Nigger”.
– Som Lemmy i Motörhead sier; det er alltid de ondeste som er de kuleste. Både Slayer og Motörhead og andre band bruker de samme triksene som oss. Forskjellen er at vi er skinheads, så da blir vi alltid anklaget for å være rasister.

Selv om bruken av N-ordet er tendensiøs, har Stangeland et poeng. En rekke rockeband har opp gjennom årene flørtet med tysk 40-tallsestetikk, uten at historien har stemplet dem som nazister. Slayer er et av tidenes største metalband, og kaller fanklubben sin for Slaytanic Wehrmacht, mens Lemmy Kilmister aldri har lagt skjul på sin begeistring for nazistenes estetikk. Her hjemme har Turbonegros Knut Schreiner turnert iført en tysk hjelm fra andre verdenskrig, og i Håkon Moslets Turbonegro-biografi beskrives en episode hvor en tidligere vokalist spiller en konsert for det jødiskeide selskapet Levis påmalt swastikasymboler over øynene.
– Med en gang det oppstår et rykte om oss, så forventes det at vi skal gå ut og benekte det. Men det er ikke vår jobb å kommentere politikk, sier Stangeland.
– Vi spiller rock ‘n roll, og opptrer for hvem som helst som vil ha oss. Svarte, nazister, homser, venstrevridde, gule og hvite folk, latinos, og til og med blinde folk. Forskjellen fra tidligere er at nå kan vi faktisk la platene snakke for seg.

For bandets nye album, “The Beginning Of The End”, har ikke bare blitt godt mottatt av det internasjonale punkmiljøet som er vant til bandets språk og estetikk. Her hjemme har bandet sikret seg en avtale med velrenommerte Indie Distribution, og flere publikasjoner har for første gang anmeldt et Haggis-album. Petter Lønningen i Bergens Tidende ga terningkast 5, og skriver at “Norsk rocks enfants terribles låter bedre enn noensinne”.
– Ingen av oss er kandidater til den derre Paul McCartney-skolen i Liverpool, og de første årene vi holdt på hadde vi utvilsomt mest talent for å lage bråk i og med media. Men etter hvert begynte vi å forstå oss på musikk også, og da singlen “Pride Is Our Crime” solgte 5.000 eksemplarer gjennom et enmannsforetak av et plateselskap i Øst-Tyskland, skjønte vi at dette kunne bli til noe, sier Stangeland.

Kristian Kallevik driver platebutikken Tiger i Oslo, og har merket den økte interessen for Haggis.
– De første årene solgte de mest til en smal krets av pøbler og skinheads, men i takt med den bemerkelsesverdige kvalitetsøkningen på albumene selger Haggis jevnt til en stor gruppe av kunder hos oss.
Kallevik flirer skeivt av kontroversene som følger bandet.
– I sosialdemokratiske Norge er selv punkband stuereine. Haggis er et hederlig unntak, sier butikksjefen.

Suksessen til tross, Haggis ser ikke ut til å smile høflig på vei inn i varmen. I forkant av fjorårets USA-turné laget bandet filmmusikk for den ekstremt kontroversielle pornografen Max Hardcore (tips: ikke kjør Google-søk på han dersom du sitter på jobbmaskin), og nå planlegger siddisene å spille inn en pornofilm i Stavanger. Med låttitler som “Alle Damer Er Horer” og “Daterape Bonanza” i bakhånd er det neppe grunn til å tro at det blir en veldig romantisk film.

Stangeland er lite bekymret for hva folk skal synes om bandets aktiviteter av og på scenen.
– Vi får så masse reaksjoner, og folk skal alltid diskutere oss. Det ironiske er at vi startet ikke Haggis fordi vi ville få folk til å tenke og gruble så mye, heller tvert om. Vi er bare et rock’n’roll-band som liker å spre dårlig stemning, og det skal vi fortsette med.

Haggis “Four Black Eyes”:

Haggis-fakta
– Startet i 1994 av Ottar Stangeland, har siden da hatt over 20 medlemmer. Faste medlemmer i dag er Ottar B. Stangeland (aka The Fat Animal) på vokal, Håkon Hogganvik (aka Dee Dee Amin) på bass, Kjetil Gjermundrød (aka Mr. Mobassa) på trommer, Dan Stokes (aka Dan Taliban) på gitar.
– Haggis mener selv musikken er en blanding av Motörhead, Slayer, Ramones, Johnny Cash og The Exploited.
– Har gitt ut albumene “Stormtroopers Of Hate” (2002), “The Impeccable Glory Of Eternal War” (2006) og “The Beginning Of The End” (2008). Coverne på de tre platene er tegnet av tegneseriekunstnerne Christopher Nielsen, Steffen Kverneland og Sven Tveit.
– Har turnert China under parolen “The Ching Chong China Tour”, og drar senere i år til Mexico med mottoet “My Casa Is Not Your Casa” på plakaten.
– Skal spille inn musikkvideo til “Daterape Bonanza”, med skuespiller Jørgen Langhelle i hovedrollen.

Haggis-Ottar danser i Mexico:

The legendary Haggis is going on a full European tour thru August 2008 and we are now looking for venues, promotores and fans that would like to book this inferno!

Here is some details regarding the tour:

Fee:600-1000 euro depending on what day it is + 50% of the door after break even

Hotell/hostell/brothell for 5 people

2 hot meals pr person including a minimum of 3 drinks (beer/shots/soda etc)

3 crates of cold quality beer in glass bottles

1 bottle of Jim Beam

2 bottles of cheap red wine

1 bottle of your native-traditional beverage (so we can try out yer local crap)

1 crate of Coca Cola in glass bottles COLD!

1 crate of still water

4 big towels

Various chips, chocolate and sweets

Plenty of ice cubes, glasses etc

Local porn-mags (ex hairy women, pregnant-piss-sex, animal etc)

Notice that band will travel with fullbackline and local support acts are welcome. The more of their ownh backline they can bring, the better.

We demand a propper venue with a proper fucki’n stage and p.a. Playing on the floor with only backline will not do.

Important! We are not total cunts and everything is negotiable, if you’re interested in booking Haggis, i’m sure we’ll find a way.

Ottar/Haggis

Vi har lyttet på masse og funnet ut noe. Det ble en vanskelig avgjørelse, men noen måtte vinne.

Det kom langt flere demoer enn vi trodde på forhånd, så de siste dagene har gått med til intens lytting. Juryen har vært delt, og vi er fremdeles ikke enig, men følgende to band kom helt inn til finalen: Goldenboy fra Bergen og dOMi fra Oslo. Og support-muligheten går til dOMi. På målstreken.

For strengt tatt er begge disse bandene mer enn kapable nok til å varme for både Lagwagon og NOFX. Det er definitivt også band som Merlin og Fence, samt nesten alle andre som sendte inn musikk til oss. Vi takker for all musikken bandene har sendt inn, og lover at vi skal spille mange av disse bandene på Pyro før 2008 er omme.

Feiende flott og veldig fengende sommer-punk av de erfarne karene i Goldenboy finner du på Myspace.

Musikk i Goldfinger/Sum 41-gaten, også den meget bra og livsbejaende, fra dOMi finner du på Urørt og på Myspace. Vi føler at dOMi vil kunne begeistre fansen til Lagwagon og NOFX, og håper at alle dere der ute støtter bandet fredag 27. juni på selveste Sentrum Scene.

Nå blir det vel masse skriking og hyling fra folk der ute om avgjørelsen, men fuck it. Vi har kun latt musikken bestemme. Så får cred-punks, og supportere av andre band, gråte seg stille i søvn.

Kort omtale av alle de andre bandene som sendte inn musikk, takk til alle sammen, og lykke til videre:

Divine Intervention: Knallhard hardcore på norsk. Litt uggen lyd, men mange plusspoeng for generell villskap. Et band vi skal holde ørene åpne for fremover.

CT Prevail: Disse har vi spilt på Pyro, og de er mer enn god nok til å spille support for pønkerne. Men kanskje litt for hardt for akkurat denne supportjobben. Musikk finner du på Myspace.

Rank N’ File: Bråkepønk fra Stavanger. Også et band vi kommer til å følge videre. DIY-pønk med referanser til Casualties. Det liker vi. Sjekk musikken på Myspace eller på Urørt.

Forbidden Forest: God metal, men sender vi avgårde slik musikk blir vi steinet av pønkerne. Sjekk Forbidden Forest fra Drammen på Urørt eller på Myspace.

Wrist Rocket: Mer fra Stavanger, men denne gang mer i pønkegaten som Ignite beveger seg i. Rullende trommer og gode låter vi kan like. Nådde nesten helt opp, og skal få spilletid på Pyro. Sjekk Wrist Rocket på Urørt eller på Myspace.

Rabalder: God hardcore fra Tåsen som fort kunne blandet seg inn i teten. Mest sannsynlig et heseblesende liveband. Sjekk Rabalders musikk på Urørt eller Myspace.

Kambodsja: Et band vi har spilt på Pyro tidligere, men vi landet på at Kambodsja er litt for metal for NOFX-supporten, selv om de blander betydelige mengder hardcore i sin musikalske hovedrett. Bra band! Sjekk Kambodsja på Urørt eller på Myspace.

Strikebound: Myspace-siden til Strikebound sier at bandet har sluttet, men kanskje det ikke stemmer? Et av bandene som stilmessig passer perfekt, men låtene holdt ikke helt til seier. Ok poppete punk, og litt ska, som du kan sjekke på Myspace.

Pönkarna: Svensk tralle-punk fra Trondheim? Liten tvil om at det kunne vært moro å sett dette bandet som support for amerikanerne. Var med i konkurransen til siste slutt. Sjekk den flotte punken til Pönkarna på Myspace.

50 Shots: Også et band som passer bra i stilen, men som mangler det lille ekstra som skulle til for å vinne. Sjekk 50 Shots på Urørt.

Algorythms: Litt som 50 Shots. Har noe på gang, men låtene sitter ikke bastant i hjernebarken vår. Virker som om bandet ikke helt kan bestemme seg for om de skal spille rock, punk eller sleaze-lignende saker. Men et bra band. Sjekk Algorythms på Urørt.

Haggis: Ekstremt politisk ukorrekt band fra Stavanger som hisser på seg de fleste bare ved å vise seg. Moro det. Men kanskje ikke det lureste å sette sammen med NOFX. Uansett blir Haggis å høre på Pyro fremover ettersom Asbjørn er fan. Ny plate kalt The Beginning Of The End er i butikkene nå. Sjekk Haggis på Myspace eller Urørt.

Just A Fling: Trivelig pop-punk fra Sandvika. Men akkurat litt for myke og rolige til å komme helt opp. Live er bandet visstnok iført hotpants og rosa knestrømper. Debutalbumet Cheat Happens kommer i slutten av august. Sjekk Just A Fling på Urørt eller på Myspace.

Groundless: Fra Porsgrunn med kofferten full av deilig rock. Passer perfekt til å varme for Queens Of The Stone Age, og har definitivt noe bra på gang. Men support for NOFX blir det ikke. Vi tar vare på låtene, og spiller Groundless på Pyro snart. Sjekk bandet på Myspace og Urørt.

Offender: Sjarmerende politisk punk fra Larvik som nok trenger et par år til på baken. Pyro skal følge nøye med på utviklingen. Sjekk musikken Urørt eller på Myspace.

The Barrels: Motörhead-inspirert bøllerock med allsang-refreng. Det liker vi godt i Pyro. Nesten så godt at vi sendte The Barrels til Oslo. Men bare nesten. Skal dog spille bandet på radioen om litt. Sjekk The Barrels på Myspace.

Offpist: Oslo-rock med smak både av punk og av vokalen til salige Wall Of Voodoo. Pyro liker det vi hører, men akkurat ikke godt nok. Får nok spilletid på Pyro fremover. Mer av Offpist finner du på Urørt eller Myspace.

Sarpedon: Her snakker vi metal. Sarpedon fra Oslo passer nok ikke til å spille support for amerikanske pop-punks, men innehar likefullt kvaliteter som vi i Pyro setter pris på. Tunge riff, pompøs hyling og rivende låter. True metal er bra det også. Sjekk Sarpedon på Myspace.

Blue Monday: Rølperock fra Oslo som passer perfekt i en kjeller full av øl. Skulle ønske jeg hadde en slik kjeller akkurat nå. Ikke noe vi vil sende som support for NOFX, men neste gang Lemmy er i byen bør kanskje disse på scenen. Sjekk Blue Monday på Myspace eller Urørt.

Hall Of Shame: Oslo-band som har mer til felles med ustelte menn som TAD og Crowbar enn pene og pyntelige pop-punks. Låten Fight skal definitivt spilles på Pyro. Bra band som vi skal følge fremover. Sjekk Hall Of Shame på Urørt.

Monica Rennan Hjelle: Et lite øyeblikk var vi redd for at en singer/songwriter hadde sendt inn bidrag, men Monica rocker mer enn bra. Et lite innslag av Queen Adreena, sterk stemme, og gode riff får oss til å vugge med kroppen. Spennende artist som skal spilles på Pyro i sommer. Sjekk Monica på Myspace.

Pulverhund: To bodøværinger og en trommis fra Brasil lager rock av det gode, men relativt streite, slaget. Ikke noe galt i det. Men kanskje heller ikke det beste å sette før Fat Mike og kompani. Utvilsomt et band med potensiale. Mer av Pulverhund finner du på Urørt.

Deseized: Meget bra band som vi har frontet litt på Pyro tidligere. Tar jeg ikke helt feil, så sendte de en mail om at de ville være med i konkurransen. Men musikken passer nok ikke helt sammen med Lagwagon og NOFX. Meget bra metal, dog. Og vel verdt å høre via Myspace eller Urørt.

Punch: Hardrock fra Florø med medlemmer fra 14 til 18 år. I så måte er det bandet presterer på demoen gode greier. Passer ikke helt til punke-support, men blir et band å følge for oss i Pyro fremover. Punch finner du på Urørt.

Di Kjipe: Herlig øl-pønk fra Bergen. Farlig nær en finale-plass med sine kjappe kontringer og lyrikk om storbyparanoia. Spilles på Pyro fremover. En ny favoritt! Hør frekke låter på Myspace.

Fork: God og teknisk punk/hardcore fra Østfold. Også disse var nær ved å gå til finalen, og er et band vi håper kommer med en sterk plate til høsten. Fork finner du på Urørt og Myspace.

Enfilade: Ok blanding av slackerpunk og streit rock av fire 18-åringer fra Trondheim. Enfilade sjekker du mer av på Urørt.

Armatage Shanks: Riktig stil og relativt fengende låter gjorde at Armatage Shanks var blant bandene som var nær ved finaleplass. Slått på målstreken dog. Fin Myspace-side har de også, og musikk finner du på Urørt.

The Brat Pack: Powerpop fra Oslo oppkalt etter flotte skuespillere fra 80-tallet. Breakfast Club er kanskje tidenes beste college-film, men The Brat Pack blir litt for myke til å varme NOFX. Slett ikke dårlige, så langtfra, faktisk er de veldig bra, men litt for myke for akkurat denne konkurransen. The Brat Pack finner du på Myspace og på Urørt.

Høygir: Et av få band i denne konkurransen som skuler til den engelske punken på 70-tallet. Høygir blander Pistols-snerken med litt skapunk og sleaze-riffing, og resultatet er virkelig bra. Veldig nær en finaleplass. Musikken til Høygir finner du på Urørt og Myspace.

Apocalypse Dudes: En blanding av deathpunk og glam fra Drammen som det er litt vanskelig å få kontroll på. Lovende band som kanskje mangler en og annen killer-låt til nå, men det er tydelig at Dudsene er på vei mot noe. Her finner du bandet på Urørt. 

Ørtæv: Våre venner i Ørtæv er flotte, men også de litt for harde. Men vi liker den rå nerven som Steinkjers fineste Ørtæv fyller ørene våre med på Myspace og Urørt. På sistnevnte side finner du også den flotte sangen Pyro som handler om radioprogrammet vårt. Vakkert. Meget vakkert.

Fence: Meget bra punk (blandet med litt ska) fra Oslo. Fengende og riktig. Og voldsomt nært en finaleplass. Du gjør lurt i å droppe innom bandet på Myspace eller på Urørt. Definitivt noe du får høre på Pyro når Fence får ut sitt nye album.

Premium Cow: Hard rock er noe vi liker i Pyro. Ikke minst med kvinnelig vokal. Premium Cow er en god representant for rocken, men passer nok ikke helt til å varme for gamle punks. Gode låter og sterk vokal av Premium Cow finner du på Urørt. Pluss for Ace Frehley-lignende soloer også.

Merlin: Siste påmelding som kom inn til konkurransen var Merlin. Og takk for det, for dette går unna! En blanding av Queens Of The Stoneage og Dillinger Escape Plan? Eller noe helt annet. Vanskelig å finne ut av, men strålende låter som nesten tok Merlin til finalen. Et band som allerede har blitt ukas Urørt og som dukker opp på både Norwegian Wood og Øya. Du hører nok mer fra dem på Pyro fremover… Men akkurat nå kan du sjekke bandet på Urørt eller på Myspace.