(foto: Scanpix/NTB)

Green Day gikk bananas med tre album på svært kort tid. Vi ga vekk den beste av de platene pluss dokumentar om innspillingen av trilogien. Vant du? Sjekk her.

Green Day har hatt både opp og nedturer de siste månedene. Det startet med planene om å gi ut tre album på kort tid, men endte med at Billie Joe Armstrong hadde meltdown på scenen, innleggelse på avrusing og utsettelse av verdensturneen. Men nå virker det som om ting fungerer i Green Day igjen, og rapporter fra konsertene tyder på at orkesteret er i storform.

De tre albumene kom også ut, og selv om utgivelsesrekken ikke ble en formidabel kommersiell suksess, så inneholdt alle platene gode låter. Min favoritt var sisteplaten ¡Tré! som jeg ga en god anmeldelse til for P3musikk. Når har den platen kommet ut på nytt under navnet ¡Quatro!, og grunnen til endring av navn er at du får med en dvd med dokumentaren om innspillingen av de tre platene kalt ¡Quatro!. Som en slags avslutning på det hele.

Vi ga vekk eksemplarer av denne utgivelsen gjennom forrige uke, og vinnere ble:

Anne Birgit Kalvik, Oslo

Christer Nilsen, Bergen

Krister Stabenfeldt, Stavanger

En trailer for dokumentaren ser du under.

Green Day kjørte en konkurranse der fansen kunne lage bandets nye video, og vinnerverket ser du tonesatt av Nuclear Family over.

Pyro og figurene våre har lyttet til den nye musikken. Mye norsk denne gangen. Gledelig det.

På tide med en liten gjennomgang av den siste månedens nye rockeplater. Litt lite store navn i september, men desto flere gode nye norske band. Denne gang var Asbjørn så travelt opptatt med tv at jeg skrev hele Pyro-stereoen på egenhånd. Jeg håper du finner noe du liker.
 

Enslaved-Riitiir

 
Enslaved har blitt irriterende gode. Tilsynelatende kan de ikke gjøre feil. Etter at bandet skiftet kurs for omlag ti år siden har musikken vokst seg enormt stor og god, og bandet skuffer heller ikke på tolvte forsøk. Tungt og mykt, vakkert og stygt, rolig og vilt. Riitiir har alt som skal til for at Enslaved fortsatt skal ha en stor plass i hjertet ditt. Veilburner fra albumet hører du under her.

Danko Jones-Rock And Roll Is Black And Blue

 
Vår mann Danko fra dypeste Canada er en av rockens travleste og en av rockens hyggeligste. Fint er det også at han og bandet stadig lager streit og ultrafengende hardrock som passer perfekt til festen og hyggen. Ikke den beste platen i Danko-katalogen, men mer enn god nok til at vi gledelig anbefaler.
 

Green Day-Uno

 
Jeg har hatt et godt forhold til Green Day siden Dookie i 1994, men på første album i den planlagte trilogien feiler Green Day relativt stygt. Pop-punkerne prøver å gå tilbake til røttene, men klarer det ikke. Les min fulle anmeldelse av platen via p3.no/musikk. Videoen til Nuclear Family kan du se her.

 

Krakow-Diin

 
Dette må være en av årets store overraskelser. Jeg hadde egentlig gitt opp Krakow, og avfeiet dem som et sånn helt ok stoner-band. Men så skifter bandet helt stil på sin nye plate, og plutselig er de en favoritt her i Pyro. Stoner-elementene er fremdeles tilstede, men Krakow har blitt til noe mye større og mer intenst denne gangen. Atmosfærisk, stort og proggete, samtidig som bergenserne klarer å levere korte og konsiste låter i tillegg. Anbefales. Virkelig. Albumteaser under.

 

Posthum-Lights Out

 
Et nytt bekjentskap, og en ny god følgesvenn? Norske Posthum opererer i black metalen, men blander inn elementer fra svevende indie (også kalt shoegaze på indiesproget) og lager musikk som passer meg utmerket. Ikke for snilt, men heller ikke for drøyt og svart. En gledelig nyvinning. Red fra Posthums plate kan du nyte under.

 

Billy Talent-Dead Silence

 
Liker du Billy Talent fra før kommer du til å elske kanadiernes nye album. Proppfullt av selvtillit og knakende gode låter. Liker du ikke Billy Talent fra før misser du ut på noe vidunderlig. Jeg skrev en full anmeldelse av Dead Silence for p3.no/musikk for noen uker siden. Sjekk den da vel. Sjekk også herlige Viking Death March under.

 

Smoke Mohawk-Viva El Heavy Man (slippes midt i oktober)

 
De innrøykte karene i Smoke Mohawk har rundt hundre år som Oslo-rockere bak seg. Med erfaring fra band som We og Gluecifer vet Smoke Mohawk hvordan rock skal låte, og da er det jo en enkel sak å lage et fint andrealbum. Hvis rocken er død, så har jeg kommet til himmelen. Ekstra skryt for tittelen. Perfekt. Videoen til Osmonds-coveren Crazy Horses under.

 

Zerozonic-Aftersane

 
Zerozonic fra Kristiansand er et av mange band som bygger store deler av sin eksistens på at Pantera skapte groove-metal akkurat da 90-tallet startet. Til tider svært stilig, til tider litt mye groove og skrik. I sum sånn helt passe. En liten albumteaser ser du under.

 

The Hex-Bringing Guns To A Knife Fight

 
Det strømmer på med nye norske band som vil vise seg fra sin beste side, og The Hex fra Oslo er et av de bedre. Musikalsk en blanding av hardcore, prog og metal, med Mars Volta-lignende vokal på topp. Et meget spennende band. Video til den beste låten Machete ser du rett under denne skriften.

 

Between The Buried And Me-The Parallax II: Future Sequence

 
Amerikanske Between The Buried And Me er for gode for sitt eget beste. Eller så er jeg litt for lite opptatt av intrikate taktskifter og noteonani. Albumet er delt inn i en hel del svært lange låter ispedd noen korte musikalske pauser, og er litt vel forvirrende for min smak. Prog-metal overload. Jeg kan ta feil. Det innser jeg. Videoen til Astral Body under.

Dyst-Judges And Butchers

 
Tidligere spilte Dyst fra Sotra utenfor Bergen hardcore, men på debutplaten sin har bandet definitivt gått mer i retning av metal. Litt vanskelig å få taket på i starten, men med litt innlevelse og arbeid ble dette raskt en favoritt. Hissig og hysterisk hardcore-metal. Jeg trykker liker. Sjekk det kanonbra tittelkuttet under.

 

What Came From The Sea-What Came From The Sea

 
Nok et nytt band fra Bergen. Denne gang i hardrock-land. Med medlemmer fra Syrach og Underachievers debuterer What Came From The Sea nå med en 10″-vinylplate. Musikken er god, og kan til tider minne om like bergenske Audrey Horne. Spesielt på hovedlåten Into The Desert som du kan høre under.

What Came From The Sea-Into The Desert

Vi spurte etter fine minner fra konserter, og fikk inn masse gode historier. Tre vinnere tar hjem Green Day-plater.

Disse tre kan snart gå i posten og finne fine ting:

Mathilde Knippen, Andebu

Halvor Sætre, Jar

Oddurn Hellebakken, Blaker

Dave Ellefson spiller snart i Norge med Megadeth. Før den tid gjester han Pyro.

Dave Ellefson er virkelig en legende innen metalen. Mest som bassist i Megadeth, der han nå er tilbake etter lang tids fravær. I helgen skal Megadeth ryste Oslo sammen med Slayer, og som en oppvarming kan alle som en høre en time der Dave Ellefson plukker sine favorittlåter for deg. Vi skal også intervjue det norske metal-bandet Claymords som akkurat nå er på en liten tur i Norge, vi skal gi vekk lekre live-plater av Green Day, og vi skal spille helt ny musikk fra Funeral For A Friend, Sylosis og Dropkick Murphys. Hey ho, let’s go!

Awesome As F**k blir Green Days andre livealbum, er tatt opp på forskjellige konserter fra forrige turnè, og skal dukke opp i mars sammen med en bonus-dvd fra Japan.

En stor og fin Green Day-boks var forrige ukes premie.

And the winner is:

Ida Helle, Auli.

Grattis.

Kiss er på vei til Norge. Vi kjører selvsagt spesial.

Verdens herligste band (jada, jeg vet at alle ikke er enig) er på vei til Norge. Kiss spiller på Lerkendal i Trondheim 8. juni og i Valhall i Oslo 14. juni. Derfor har vi invitert Kiss-fan og levemann Thomas Tofthagen fra Audrey Horne og Sahg til en liten times Kiss-debatt på Pyro. Kiss i en time, og det blir saktens ikke bare de kjente låtene.

Vi skal også gi deg annen musikk enn dampende hardrock fra New Yorks fineste. Fra Trøndelagen kommer jo Keep Of Kalessin, som nylig ga ut sin nye plate Reptilian. Den platen er strålende, og vi intervjuer Arnt fra Keep Of Kalessin i kveld. Og så gir vi vekk et formidabelt boks-sett fra Green Day. Og spiller ny musikk fra band som Mantric, Sabaton og Soulfly. Pyro. Alltid parat.

Da Green Day annonserte at American Idiot skulle bli musikal, var det mange som rynket på nesen. Pyro-redaksjonen var blant rynkerne. Men som de gravende, blodseriøse journalistene vi er, så måtte vi gi syngeriet en sjanse. Så i den anledning har vi fått vårt første kvinnelige redaksjonsmedlem. Anne-Gunn Halvorsen skriver om popkultur og slikt i blant annet Dagbladet, og hennes glødende engasjement for folk som danse og synger samtidig har gitt henne midlertidig ansettelse som musikalkorrespondent for Pyro-bloggen.

Nylig var Anne Gunn på to ukers tur til New York, og da gikk turen til Broadway og American Idiot. Kjør intervjuanmeldelse:

Jøss, så lenge du var i New York. Askefast eller?
– Askefast? You can call me Askepott. Flyet vart kansellert, amerikabåten gjekk ikkje og det einaste ein kunne gjere var å henge i New York ei veke ekstra og lese om alle idiotane som tok buss frå Egypt og sånn. Lol.

Og da fikk du med deg Green Day-musikal?
– Ja, sjølvsagt. Det var ikkje som ein konsekvens av forlenga ferie. Dette var det satt av tid til i det opprinnelige programmet.

Hva handler egentlig musikalen om, bortsett fra amerikanske idioter?
– Det er same konsept som Mamma Mia!, berre med Green Day. Musikalen ER jo plata American Idiot med alle platas karakterar: Whatsername, Extraordinary Girl etc. Tre gutar i småbyen kjeder seg og blir difor henholdvis far, soldat og narkoman, heile tida mens dei kommuniserer gjennom songar frå American Idiot og litt frå 21st Century Breakdown.
Dei hoppar og dansar rundt, men det er meir jazzknyttnever enn jazzhands. Og mange sure, tjukke skodespelarar. Det er kjempehøg lyd, mykje brøling og jenter som kjem ned frå taket i skateshorts.

Var det masse gråtende amerikanske emojenter fra New Jersey i publikum?
– Nei, men dette var før premieren. Det såg ut som dei fleste hadde gått feil. Mannen som sat på sida av meg holdt seg for øyrene heile tida. Fleire gjekk undervegs. Då teppet hadde gått ned, klappa folk kjemperaskt og gjekk ut. Ensemblet, stakkars, hadde jo tenkt å bli klappa ut igjen så teppet gikk opp endå ein gong. Der stod alle med kvar sin kassegitar, klar til å framføre Good Riddance. Det var ganske vondt, både sosialt og musikalsk.
Trur nok ikkje denne kjem til å gå lenge i New York, men det hadde jo vore fett om Folketeatret kunne satt det opp. Då med John Olav Nilsen, ikkje Heine Totland, i hovedrollen.

Gråt du en skvett selv?
– Nesten! Det var ganske sterkt då dei dansa til When September Ends for dei hadde liksom koreografert 9-11. Ja. Det var det. Musikalentuiastar vil forstå.

Og til slutt: var det BRA, eller?
– JA! Eg hadde frykta at ein skulle bli litt sånn gjøglete Moulin Rouge-Nirvana-greier, for det ER jo ganske lett å ta danse fjollete lyrisk til songen American Idiot. Heldigvis, og utruleg nok, var sjela (om Green Day post 2000 har sjel er ein annan diskusjon) ivaretatt, det var dårlig med synkronisert dans og overraskande skarpt i kantane lydmessig.
For å være litt scenekunstanmelder kan ein jo stille spørsmål med POENGET i ein slik adapsjon, dei ansvarlige her har jo berre gjort det som står i booklet’en til dei to siste Green Day-platene. Men drit i det, det er lenge sidan Hair, og dersom folk er kulare enn eg trur kan jo denne musikalen gå inn i historia. Og for dei som skulle tru noko anna: Det er fleire replikkar og mas på ein vanleg Green Day-konsert.

Takk til Anne Gunn! Her er et nyhetsinnslag om musikalen:

Pyros musikalkorrespondent Anne Gunn Halvorsen forbereder seg til musikal.

Green Day leverer nok en video fra 21st Century Breakdown.

Green Day er gode. Basta. Og den til nå siste video fra nyeste platen er Last Of The American Girls. Her hentet fra MTV.

Dokumentaren One Nine Nine Four som fokuserer på punk-eksplosjonen på 90-tallet skal etter planen komme senere i år. Intervjuer med band som Pennywise, Green Day, Blink 182 og en haug med andre er hovedingrediensen. Sjekk første klippet her.

Tittelsporet fra 21st Century Breakdown har nå nådd nettet. Fisefint.

Fin live-opptreden.

Jada. Vi vet at det er mange der ute i Pyro-land som hater Green Day, men vi liker bandet. Vi liker dem svært godt. Og denne live-videoen fra nylig avholdte MTV Music Awards i New York er feiende flott. Jammen drar de ikke Dropkick Murphys (og andres) triks med å ta publikum opp på scenen også.

Sjekk vinnere av denne Pyro-konkurransen her.

Vi ga vekk en eksklusiv 10-tommers vinyl-plate med Green Day, og pøste på med et par vanlige plater som trøstepremier. Vi spurte dere hvilken ukedag som er den aller beste. Og det kan ikke være tvil om at lørdag ruler der ute. Men også tirsdagen får props siden det er Pyro på radioen. Gledelig. Disse får premier hjem i posten:

Vinyl:

Hanne Kamilla Kveim, Oslo

Cd:

Per-Helge Engbråten, Porsgrunn

Trond Sundstøl, Nodeland

Arnfinn Berland, Kleppestø

Green Day var dagens premie, og vi kjørte doom-spesial. Sjekk hele listen her.

Ozzy Osbourne-Demon Alcohol

Sarke-Vorunah

Trigger The Bloodshed-The Great Depression

Green Day-Static Age

Rainbow-Stargazer

King Kobra-Ready To Strike

Dead Man’s Hand-Capaci Bomb

Voivod-Dognation

Killer Dwarfs-Dirty Weapons

Alice In Chains-Check My Brain

White Wizzard-Celestina

Syrach-The Rivers Rage

Witchfinder General-Witchfinder General

Pentagram-Relentless

Paradise Lost-Deadly Inner Sense

Candlemass-Samaritan

Wall Of Sleep-On Pain Of Birth

Serpentcult-Rainbow Demon

Reverend Bizarre-Doom Over The World

Doom over Pyro i kveld.

Norske Syrach har nyss gitt ut den strålende doom-platen A Dark Burial, og vi har invitert to av medlemmene i bandet til å fortelle mer om sjangeren og plukke sine doom-favoritter i kveld. En times doom spesial der altså. Det blir seigt og hardt og forhåpentlig lærerikt.

Vi skal i kveldens sending også gi vekk eksemplarer av den nye platen til Green Day, og et av disse eksemplarene er en vidunderlig og eksklusiv vinyl-utgave. Følg med. Intervju på Torgrim Øyre fra Hole In The Sky-festivalen blir det også. Den festivalen er jo slett ikke langt unna. Og så blir det den sedvanlige suppen av klassikere og ny rock og metal som du elsker.

Pyro har mye til overs for Green Day, og snart kommer 21st Century Breakdown i butikkene. Første singel er Know Your Enemy, og den ser du her.

I april kommer det ny single fra Green Day, og i mai slippes albumet 21st Century Breakdown. Her er en liten oppsummering og teaser bandets plateselskap sendte ut i dag. Vi kjenner kroppen begynner å glede seg til en ny dose digg poppunk.

Les mer om albumet hos Billboard.