Svenske Grand Magus er den moderne versjonen av klassisk heavy metal, og de låter alltid svært bra. Ikke minst på sitt 2014-album Triumph And Power. Ny video derfra ender året for våre svenske venner.

Pyro-favorittene i Grand Magus innleder 2014 med å gi ut album 31. januar. Svenskene leverer alltid, og tittelkuttet Triumph And Power fikk i kveld tekstvideo. Triumf. Kraft. Grand Magus.

JB fra Grand Magus lover mer episkhet og mer heavy metal, og ikke minst at det kommende albumet Triumph And Power er essensen av ekte metal. Jeg gleder meg alltid til nytt fra Grand Magus. Litt ekstra nå.

Smoke Mohawk med herlige Thomas Felberg i spissen var ett av ti band vi dro med i vår andre spesial om undervurderte orkester. Sjekk hele spillelisten her.

QOTSA-My God Is The Sun

Children Of Bodom-Transference

Årabrot-Blood On Bunny

Alice In Chains-Breath On A Window

Van Halen-You Really Got Me

Among Gods-Martyr

Megadeth-Kingmaker

Grand Magus intervju

Grand Magus-Iron Hand

Black Star Riders-Bound For Glory

Kylesa-We’re Taking This

Leprous-Foe

Undervurdert # 2:

Cinderella-The More Things Change

Scars On Broadway-They Say

Smoke Mohawk-VCR King

Shadows Fall-What Drives The Weak

Count Raven-In The Name Of Rock N’ Roll

Savatage- 24 Hours Ago

Thrice-Cold Cash Colder Hearts

Sahg-Soul Exile

Saviours-Into Abaddon

Metal Church-Metal Church

To av disse hyggelige herrene blir intervjuet i kveld.

Bandet på bildet er svenske Grand Magus som spilte på årets Karmøygeddon-festival, og som også snart gjør Bergenfest Loud sammen med Immortal, Cult Of Luna og Behemoth. Like før jeg så bandet i Haugesund tidlig i mai stakk jeg en mikrofon opp i ansiktet på JB og Fox og fyrte av noen mer eller mindre gjennomtenkte spørsmål. Resultatet hører du i kveldens førstetime, sammen med blant annet Alice In Chains-konkurranse og nytt fra Children Of Bodom, Årabrot, Leprous og Megadeth. Rundt klokken 22 durer vi i gang med en ny spesial om band vi synes er totalt undervurderte. Noen gamle band, noen nye band, utelukkende god stemning hele veien til klokken 23.

Karmøygeddon i Haugesund fikk en bra start med gårsdagens konserter, men det var først  når helgen kom publikum tok av.

Allerede da vi entret dørene på klubbscenen Jimmy Legs da første band Fear Theories ble gratulert av publikum for god innsats var det godt med folk i lokalet. Klokken var knapt passert 15, men Haugesund var tydelig klar for en lang dag med metalopplevelser. Og opplevelsesrikt ble det.

Alle bilder er tatt av Bård Heavy Nordvik. Les mer om torsdagens konserter her.

Sister Sin

Svenskene i Sister Sin tok stemningen opp i det lave taket på Jimmy Legs fra første sleazete tone. Ikke bare ser medlemmene ut som Mötley Crüe anno Girls, Girls, Girls, de høres også nøyaktig ut som samme bands debutalbum Too Fast For Love. Til tider så nært musikalsk at en kan synge gamle Mötley-låter (og noen Accept-låter…) oppå Sister Sins komposisjoner, men det gjør ingenting når Sister Sins Liv Jagrell på en effektiv måte planter et smil på oss alle. Taktfast støtte og et takknemlig band. God start på dagen.

Sahg

Bergenserne i Sahg kom direkte fra turné i utlandet sammen med Audrey Horne, og det preget nok Olavs stemme noe. Han slet noe voldsomt i låter som The Executioner Undead og Pyromancer, men reddet det hele inn med sin gode og etter hvert erfarne scenefremtoning. Resten av bandet leverte som alltid tradisjonell heavy metal av meget høy standard, og vi fikk også hørt den nye singelen Firechild pluss en tyvlyss på sangen Slip Of The Edge Of The Universe som begge dukker opp på ny plate i oktober. Jeg har sett Sahg mange ganger nå, men har aldri sett bandet få en slik tilbakemelding fra publikum. Stormende jubel og rørende symbiose mellom karene på scenen og alle som hadde løst billett. Og massiv banging foran scenen. Godt levert fra alle hold.

Grunnet Paradise Lost-intervju og behov for påfylling av mat hoppet jeg over Trollfest-konserten. Sikkert like greit siden blandingen av folk og metal aldri har vært min greie. Mer om det senere. Mye mer…

Djerv

Band og tilskuere hadde nå forflyttet seg til den langt større Byscenen, og det var ganske fullt da Djerv braste inn på scenen. Albumet Djerv ga ut for noen år siden kom seg aldri helt under huden min, men live er gruppen blant de bedre her i landet. Grunnen til det ligger kun i vokalist Agnetes alltid like severdige personlighet. Hun evner virkelig å få publikum på sin side med sine stadige bevegelser og positurer, og hun ser både skremmende og vakker ut med sitt kritthvite hår, ditto ansikt og tung svart sminke rundt øynene. Nå skal en ikke glemme at resten av Djerv backer henne på en god måte, men det er Agnete som er i fokus. Plusser jeg på at hun synger og skriker på en svært god måte er det ikke mer å trekke på konserten enn at Djerv trenger flere minneverdige låter som Headstone og Madman for at det skal bli skikkelig sving på sakene.

Grand Magus

Svenskene i Grand Magus har vært en Pyro-favoritt i mange år nå med sin tradisjonelle og supergode heavy metal. Her regjerer de gamle guder i Judas Priest og Manowar – pluss tordenguder og Odin – og det hele er så deilig at jeg blir stående hele konserten med hyttede never sammen med resten av den nesten fullsatte Byscenen. Grand Magus har blitt bedre for hver gang jeg har sett dem, og siden dette var tredje konsert jeg har bevitnet begynner de virkelig å imponere stort. Vokalist JB har grodd hår siden sist, og med fornyet prakt på topp svinger han seg gjennom moderne metalklassikere som Hammer Of The North, Sword Of The Ocean og Iron Will. Jeg gleder meg allerede til neste Grand Magus-konsert når de spiller på Bergenfest Loud i juni sammen med Immortal, Behemoth og Cult Of Luna.

Så langt en god rekke med kos. Og så….

Eluveitie

Folkmetal. Jeg har aldri skjønt det. Litt rart egentlig, siden jeg er stor fan av celtpunken som blander irsk folkemusikk og punk med Dropkick Murphys som det store bandet i sjangeren. Men metal + folk er et regnestykke jeg ikke har løst så langt. En løsning kom heller ikke i løpet av den timen Eluveitie fra Sveits fylte hele scenen med fløyter, gitarer, fele, bass, sekkepipe (med geitehodeskalle på!) og et instrument jeg ikke aner hva heter. En blanding av hard metal med små-growlete vokal og folkrock med vanlig vokal av en herre og en kvinne i front er det Eluveitie spiller, og den smekkfulle salen går fullstendig av hengslene. Folkefest og total galskap. Mens Pyros to utsendte sitter på galleriet med svære spørsmålstegn plantet i pannen. For uansett hvordan man snur og vender på den ser det idiotisk ut å bange med en fløyte. En suksessfull konsert, uten at jeg skjønner noe av musikken.

Paradise Lost

De mørke veteranene i Paradise Lost skulle få det vanskelig med å følge opp publikumsfrieriet til Eluveitie. Og der sveitserne var svært takknemlig for mottakelsen virket Paradise Lost-frontfigur Nick Holmes litt oppgitt og sur over responsen. Ikke at han hadde så stor grunn til det. Haugesund heiet på Paradise Lost, men den skikkelig gode stemningen kom ikke før mot slutten av et litt uinspirert sett. Da var det på tide å sette seg i taxien på vei mot en tidlig lørdag med en ny bunke gode artister på planen.

Flere bilder fra fredagens konserter finner du under. Heavy-Bård var frekt frempå med kameraet sitt hele veien!

Sister Sin:

Sahg:

Djerv:

Grand Magus:

Paradise Lost:

Du kan se Immortal, Behemoth, Grand Magus og Cult Of Luna i Bergen i juni. Vi ga vekk billetter og denne konkurransen er nå trukket.

Bergenfest arrangeres i år midt i juni, og som i fjor presenterer de en hel kveld for den hardere delen av musikken. I år skjer det hele lørdag 15. juni på flotte om nylig restaurerte USF Verftet, og bandlisten fenger hvertfall oss i Pyro.

Det er lenge siden Immortal gjorde konsert i Bergen (aller siste Hole In The Sky, eller husker jeg feil?), og det er alltid stas å se black metalens tøffeste på hjemmebane. På ondskaps-fronten får Immortal hard kamp mot polske Behemoth som lykkelig nok er på beina igjen etter Nergals livstruende sykdom. På toppen av det hele skal kunstmetal-typene i Cult Of Luna underholde med sine voldsomme lydlandskap og herlige Grand Magus skal spille deilig heavy metal for oss. Jeg gleder meg.

Vi ga vekk billetter til disse konsertene, og denne konkurransen er nå trukket og vinnere har fått beskjed via epost. Vi takker alle som deltok!

Merk at det er 18-års aldersgrense på USF Verftet, og sjekk den solide videoen til Immortal All Shall Fall under.

Grand Magus er pur og klassisk heavy metal levert i år 2012. Umulig å mislike. Ekstremt lett å elske. Du kunne vinne album.

Jeg kan ikke få rost Grand Magus nok. Svenskene står for alt jeg elsker med heavy metal. Alle de siste fire utgivelsene til bandet anbefales, og i forrige uke kunne du stikke av med utgaver av sisteplaten The Hunt via Pyro.Vi spurte relativt enkelt om hva vokalisten kaller seg, og mange klarte å finne ut av at det er JB. Album på vei i posten til:

Astrid Helen-Holm, Mysen

Erling Sletten, Sunde

Ellen Kristiansen, Kongsberg

Per Norendal, Oslo

Sjekk for all del tittelkuttet under. He-vi-me-tal.

Vi fyrte opp med sommerlige rockelåter i en hel time, og vi intervjuet i tillegg Autopsy. Er det rart det ble god stemning? Hele spillelisten her.

Metallica-Stone Cold Crazy

Gallows-Last June

Rush-Seven Cities Of God

Grand Magus-Sword Of The Ocean

Slash-Apocalyptic Love

Tombstones-Sabbathian

Blood Command-Cult Of The New Beat

Kreator-United In Hate

Autopsy intervju

Autopsy-Macabre Eternal

Scorpions-In Your Park

Deride-Fallen

Ihsahn-Something Out There

Vi plukket våre sommerfavoritter:

Billy Talent-Viking Death March

Dragonforce – Cry Thunder

Millencolin-The Downhill Walk

Pure Love-Bury My Bones

Gojira-L’Enfant Sauvage

Butch Walker & The Black Widows-Summer Of ’89 (sommerhiten på Pyro 2012)

UFO – Pack It Up (And Go)

Cancer Bats-Road Sick

You Me At Six-Loverboy

Turbonegro-Hello Darkness

Shinedown-Bully

Pyro feirer sommeren. Og rocken. Og livet.

Det går mot slappe sommerdager for mange, og noen er kanskje på ferie allerede. Pyro tar sats fra stupebrettet og gir deg en time med våre nye favorittlåter i varmen. For det lages fremdeles rock som passer perfekt til sol og sommer. Bli inspirert i kveld. Vi skal også avsløre hvilken låt som blir årets sommerhit på Pyro, vi skal bringe litt mørke inn i sendingen med Autopsy-intervju, vi skal gi vekk den nye platen til Grand Magus, og vi skal spille helt ny musikk fra Gallows, Rush og Blood Command. Bli med da…

Vinyl, cd-er, filer. Vi hører og hører for deg. Denne månedens gjennomgang av hardrock- og metalutgivelser ligger klar for din nytelse.

Det strømmer på med god rock, og dårlig rock. Pyro gjør det litt enklere for deg å finne ut hva du skal bruke tiden på, og hva du skal styre unna. Blant annet med nye album fra band som Rush, Sabaton, ZZ Top, Gojira, Grand Magus, Kreator og Nile. De tre øverste er signert Asbjørn, resten er fra meg. Velbekomme.

ZZ Top-Texicali EP (digital utgivelse)

Se her, Rick Rubin er på plass bak spakene når ZZ Top omsider spiller inn ny plate. Hvordan det låter? For å si det sånn, Sven Nordin kan bare drite i den der BBQ-en sin, Texas-sjefene er tilbake på jobb. I Gotsta Get Paid er en av årets beste låter så langt. Litt mer om ep-en kan du lese her.

Gojira-L’ Enfant Sauvage (Roadrunner)

Whoooaaaaa, saklig plate. Jeg har bare rukket å høre gjennom nye Gojira en gang, men førsteinntrykket kunne knapt vært bedre. Monstruøse riff, blytunge og smarte arrangementer, sjelfull vokal fra Joe Duplantier. Tittelsporet har gått noen runder siden det ble lagt ut på nett, og resten av albumet låter likedan. Kanskje ikke så statisk som forrige plate tidvis var, mer i tråd med From Mars To Sirius, men selvsagt med en progresjon ingen andre band kan vise til. Sommeren kan fort stå i Gojiras tegn. Videoen til tittelkuttet under.

Fear Factory-The industrialist (AFM)

Fear Factory overbeviste stort med Mechanize, og The Industrialist er skåret over samme lest. Det vil si: over samme lest som de har holdt på med i tyve år nå. Programmert som faen, aggressivt som sultne tigre, og Burton C. Bells dystopiske tekster om verdens undergang, roboter og at Gud er død og sånt. Jeg så at platen fikk 9 av 10 i Metal Hammer. Jeg er ikke så begeistret, men God Eater er en stor favoritt etter tre-fire gjennomlyttinger.

The Cult-Choice Of Weapons (Black Lodge)

Det har gått litt upåaktet hen her i Norge at The Cult har sluppet nytt album. Nå har aldri The Cult vært så store her hjemme, men som gammel fan er det uansett fint å kunne fortelle at engelskmennene som høres amerikanske ut er tilbake i ganske god form. Ian Astbury virker engasjert, flere av låtene er det virkelig klasse over, og da får det være greit at det noen ganger går litt i bal for disse rockelegendene. Hadde jeg hatt Facebook hadde jeg trykket på like. For The Animals i videoformat under.

Deride-The Void (Massacre Records)

Norske Deride har en ganske lang og kronglete historie. Orginalt var de et ganske hardt band i metal-sjangeren, men etter diverse utgivelser og enda flere medlemsbytter kan gruppen karakteriseres som metal med inspirasjon fra både hardcore-band som Hatebreed og den hardere delen av nyere amerikansk metal. Uansett ganske unorsk, og meget stilfullt. Orginalmedlemmene Ole Walaunet og Kjetil Greve (Audrey Horne) er nå omringet av bassisten Tony Vetaas (Lost At Last og Sahg) og den nye vokalisten Per Helge Lande. Sistnevnte er nok den aller største forskjellen på Deride før og nå. Lande må være en av de aller beste “skrike”-vokalistene i Norge, og live tilfører han Deride mye ekstra kraft og vilje. The Void er en glede tvers gjennom, og bør høres av alle med en forkjærlighet for tung norsk musikk med internasjonalt snitt. Lytt til Soul Depart under.

Deride-Soul Depart

Nile-At The Gate Of Sethu (Nuclear Blast, ute 29. juni)

Så forvirrende…. Jeg vet at det er mange der ute som liker Nile, og det har jeg full respekt for, men dette bandet er rett og slett for intrikate for meg. Dødsmetal blandet med teknisk spilling på høyt virtous-nivå, taktskifter from hell og titler som Enduring The Eternal Molestation Of Flame og Natural Liberation Of Fear Through The Ritual Deception Of Death. Et eventyr for alle som liker ting vanskelig, et mysterium for oss litt mer enkle individer. Sjekk selv og finn ut hvilken kategori du tilhører…

Whitechapel-Whitechapel (Metal Blade)

Allright. La oss ta litt mer forvirrende metal når vi først er i siget. Whitechapel er enklere å forstå enn Nile, men det er jo også kvantefysikk. Whitechapel er fra USA, men har tatt navnet sitt (som jo er utrolig tøft) fra bydelen i London der Jack The Ripper herjet. Også Whitechapel kjører på med en slags blanding av djent og dødsmetal, med litt Slipknot som saus over,  og til tider låter det hele fortreffelig. Problemet er at en hel plate med slike voldsomme låter og vendinger blir i meste laget. Nytes i små doser. Min favorittdose er (Cult)uralist, som du kan høre under.

Whitechapel – Whitechapel – 03 – 03_(Cult)uralist

Ihsahn-Eremita (Candlelight)

Ahhh. La oss roe det hele litt ned. Som mange kanskje vet er Ihsahn tidligere vokalist i Emperor, men som solo-artist leverer han musikk i en langt mer progget sjanger. Fremdeles med elementer fra ekstrem-metal, men langt mer over i landskapet der blant andre Enslaved opererer for tiden. Blandingen mellom prog og metal er i stadig utvikling, og Ihsahn har vært en av de beste leverandørene der de siste årene. På sin fjerde utgivelse gir Ihsahn oss både harde og pumpende låter, og mer svevende og vakre stykker musikk. Til tider utfordrende, og en plate man må bruke tid på, men også noe som kan berike livet ditt om du gir den sjansen. En liten trailer for platen i videoform er vedlagt.

Turbonegro-Sexual Harassment (Volcom)

Turbo er tilbake der jeg liker best at de er. Med beina godt plantet i punken. Tony Sylvester er strålende som ny vokalist, og jeg ga platen nesten full pott da jeg anmeldte den hos Lydverket. Angrer ikke et sekund på det. Sjekk You Give Me Worms-videoen under.

Circus Maximus-Nine (Frontiers)

Det var da som…. Nok en sjanger jeg ikke er så stødig i. Men siden Circus Maximus er norske, er hyggelige karer, og gir ut nytt album, så må de få sin velfortjente plass her på sidene. Circus Maximus spiller en blanding av prog-metal, melodiøs rock og power metal, og i mine ører, som da ikke er ekspert-ører i sjangeren, låter det hele svært bra. Nine er farlig fengende, og av og til på randen av å bli litt vel myk, men alltid med beina såvidt plantet i metalen gjennom riffingen. Vokalen og noen av låtene er svært nær det Europe gjorde rundt Final Countdown, bare litt hardere. Og det er et kompliment. Jeg elsker Europe. Sjekk dem da vel. Support the troops…. Og sjekk trailer for platen under.

Jorn-Bring Heavy Rock To The Land (Frontiers)

Respekten for Jørn Lande blir bare større og større. Han elsker heavy like mye som vi i Pyro gjør, og han serverer den ene herlige platen etter den andre. Uten å få noen som helst respekt i andre norske medier. Vel, andre norske medier kan dra åt skogen. Vi elsker Jorn. Tenk å kalle en plate for Bring Heavy Rock To The Land… Lande burde fått fortjeneste-medalje for et langt liv i heavyen. Siste album inneholder en hel del supersterke låter som tittelsporet, Chains Around You, Ride To The Guns og I Came To Rock (han kom for å rocke!), og da bryr vi oss ikke i det hele tatt om at det er et par fillers her også. Jorn. Medalje. Nå. Video under.

Sabaton-Carolus Rex (Nuclear Blast)

Svenske Sabaton har alltid balansert hårfint mellom det å være et superfengende metalband og det å bli for tullete. Sabatons plater har lenge handlet utelukkende om krigføring, og nå har de tatt skrittet helt ut med Carolus Rex. Hele platen handler om det svenske kongedømmet langt tilbake i tid. Mye krig, mye power metal, mye koring. Tulle-skrittet tok nok Sabaton da de også laget Carolus Rex med svenske tekster og vokal. Men faen heller. Sabaton er så ekstremt fengende, og så deilig koko, at jeg elsker det. Fremdeles. A Lifetime Of War på engelsk under.

Grand Magus-The Hunt (Nuclear Blast)

Flere svensker med metal i blodet. JB og hans lille gjeng med metal-krigere har virkelig laget noe av den bedre musikken som har kommet ut i Skandinavia de siste årene. De firer heller ikke så mye på kvaliteten med The Hunt. Låter som Valhalla Rising, tittelkuttet og Sword Of The Ocean er perfekt for herrer og frøkner som elsker klassisk metal som Judas Preist og Manowar. Litt usikker på et par av de mer rolige låtene, men innen tradisjonell heavy er det få som slår Grand Magus for tiden. The Hunt hører du under. Vanskelig å mislike.

Kreator-Phantom Antichrist (Nuclear Blast)

Krrrrrrrreeeeeatoooor! Legender innen europeisk thrash. Og etter litt vrøvl tilbake på 90-tallet har Kreator de siste årene levert metal av høy kvalitet. Hardt, snerrende og pittelitt brutalt, men også med klare melodier og nynnbare låter. Mille er fremdeles illsint, og tyskerthrashen regjerer fremdeles. God, sterk, og edel plate. Enorm respekt. Video til tittelkuttet under. Mycket bra.

Millencolin-The Melancholy Connection (Epitaph)

Millencolin er en gammel favoritt her i huset, og i sammenheng med sitt 20-års jubileum slipper bandet en samling av b-sider, et par nye låter og en dvd. Noe på denne samleren er strålende, annet er helt passe. Høydepunktene er når Millencolin synger på svensk i E20 Norr og sommerlåten The Downhill Walk. For fans. Og de burde det vært flere av. En liten trailer for platen under.

Rush-Clockwork Angels (Roadrunner)

Jeg har aldri vært noen stor Rush-fan, men synes at de er gode når de spiller relativt enkel rock. Når ting ikke blir for vanskelige. Og den nye Rush-platen er nettopp slik. Første låt fra platen Headlong Flight bar bud om at Rush skulle bli mer rocka denne gangen, og det ble de også. Fremdeles med nok avansert spilling til at prog-fansen får sitt, men denne gang også med låter som den jevne rockefan trygt kan lytte til. Hurra.

Suicide Bombers-Criminal Record (egen utgivelse)

Let’s rock n’ roll!, melder Suicide Bombers direkte etter en overpompøs engelsk intro på albumet. Og det er rock det handler om. Sleazy rock. Suicide Bombers går i fotsporene til Faster Pussycat og Hanoi Rocks, men blander mer punk inn i sin tagning. Bandet er frontet av Chris Damien Doll som tidligere spilte i Trashcan Darlings, og det er ikke helt feil å sammenligne de to bandene. Litt mer rocka her kanskje. Og en hel del mindre sminke. Liker du sleaze er det store sjanser for at du liker Suicide Bombers også. Hater du sleaze har du fått et nytt band å mislike. Alle vinner. Hør nevnte sang Let’s Rock N’ Roll under.

Suicide Bombers-Let’s Rock N’ Roll

Grand Magus fra Sverige har vært et av de beste metal-bandene de siste årene, med flere gode utgivelser på cv-en. I slutten av mai kommer det nytt album derfra. The Hunt skal den platen hete. Tittelkuttet kan høres over. Bra greier.

Karen til høyre plukket favoritter, vi intervjuet Quireboys, og vi spilte en god bunke med kvalitetsrock. Tro oss. Eller les listen her.

Iron Maiden – Sun And Steel

Jane’s Addiction-Underground

Saviours-Fire Of Old

Machine Head-I Am Hell

Tsjuder-The Daemon Throne

Led Zeppelin-Misty Mountain Hop

Rundown-Refuse To Lose

Sebastian Bach-Dance On Your Grave

Quireboys-There She Goes Again

Entombed – Demon

Rise To Remain – Power Through Fear

Deathstars-Metal

Grand Magus-I, The Jury

Rainbow-Lady Of The Lake

Manowar-Each Dawn I Die

Darkthrone-Quintessence

Judas Priest-Jawbreaker

Unleashed-The Longships Are Coming

Bathory-Through Blood By Thunder

Venom-In League With Satan

Accept-Ahead Of The Pack

Mannen i midten er kveldens hovedgjest. Han er proppfull av metal.

JB spiller nemlig gitar og synger i et av de beste bandene fra Sverige de siste årene. Pyro har backet Grand Magus gjennom flere år, og det er med en tilfredstilt mine vi endelig kan gi deg en time der et av medlemmene plukker sine favorittlåter. Og da var det helt naturlig at valget falt på sjefen sjøl. En time med ekte heavy metal kommer din vei i kveldens andre bolk.

Vi skal også minne deg på at livet er verdt å leve med Machine Head-konkurranse, intervju med herlige Spike fra like herlige Quireboys, og ny musikk fra blant andre Jane’s Addiction, Saviours og Sebastian Bach. Pyro serverer rock som ikke kan klokkes inn på speedometer. Sjekk Grand Magus med sin herlige Hammer Of The North under.

Svenske Grand Magus ga med albumet “Hammer of the North” ut en av fjorårets beste plater. Nå kan de oppleves på HITS i august. Klare er også svenske, Mercyful Fate-inspirerte In Solitude og britiske Pagan Alter – seig og satanisk doom.

Smått legendariske og igjen albumaktuelle Witchhammer fra Sarpsborg var kveldens hovedgjester.

Kveldens spilleliste:

Black Spiders-What Good´s A Rock Without A Roll

Amon Amarth-Destroyer Of The Universe

Cavalera Conspiracy-Warlord

Children Of Bodom-Roundtrip To Hell And Back

UFO-Doctor, Doctor

The Haunted-Disappear

Grand Magus-The Shadow Knows

Anthrax – Black Dahlia

Crowbar – As I Become One

Whitesnake-Love And Treat Me Right

Witchhammer-Enola Gay

Megadeth-Peace Sells

Equinox-Auf Wiedersehen

Mercyful Fate-Melissa

Metallica-Battery

Slayer-Raining Blood

Testament-Disciples Of The Watch

Dimmu Borgir-Sorgens Kammer

Witchhammer-In Serenity And Awe

Norske legender er igjen plateaktuelle.

Witchhammer var sammen med Equinox og Artch de eneste norske bandene på slutten av 80-tallet som spilte skikkelig metal. Og dermed var de store helter hos en samlet Pyro-redaksjon, som storøyd så bandet flere ganger på små scener i Bergen. Debuten 1487 fra 1990 er en klassiker, og for et par år siden ble Witchhammer gjenforent. Og nå, over 20 år etter debuten, kommer nå Witchhammer med ny plate som har fått navnet In Serenity And Awe. Morten og Totto fra Sarpsborgs stolthet plukker favoritter i sistetimen i kveld. Vi skal også intervjue de svenske metal-mestrene i Grand Magus, og vi peiser på med Children Of Bodom-konkurranse.

Konkurransen er avsluttet.

Det er kort tid til denne konserten, og vi trekker ikke vinnere før dagen før, så denne konkurransen passer nok best for folk som oppholder seg på østlandet på onsdag. Da spiller gjenforente Accept (med ny og svært god vokalist) på Rockefeller. Og med seg har de også svenske Grand Magus som support. Dobbel lykke altså. Forvent å se en samlet Pyro-redaksjon i svært godt humør i lokalet…

Vil du vinne to billetter til denne konserten mailer du oss navnet på den nye vokalisten i Accept. Mannen som har tatt over Udos jobb med bravur. Mail til pyro@nrk.no, og forvent ikke å få svar før midnatt tirsdag….

P.S. 18 års aldersgrense.

Svenske Grand Magus gjør tradisjonell heavy metal i moderne drakt, og er et av de mest spennende nye bandene der ute. Nye burde stått i hermetegn, for Grand Magus har holdt på i en del år, men det er først med sine siste plater de virkelig har fått fortjent oppmerksomhet. Denne låten er hentet fra bandets nyeste plate Hammer Of The North.