Neurosis-mania på Roadburn. Les siste del av reiserapporten fra Rockens Riddere.

I helgen var Rockens Riddere på festivalen Roadburn i Nederland. De har gitt oss feiende flotte rapporter derfra de siste dagene. God underholdning! Kjør siste del.

Den siste dagen på Roadburn-festivalen var i bunn og grunn en annen festival – Beyond The Pale. Dette er festivalkonseptet til Neurosis og dette var deres første forsøk på å arrangere denne festivalen i Europa. Oppsettet av band denne dagen var helt utrolig – dronende støymusikk, drønnende metall og gotisk country doom er bare noen av de hjemmesnekrede sjangerlappene man kommer opp med for å beskrive denne dagen. Vi ble satt litt ut av vårt uanstregt tilbakelente humør når de ikke klarte å levere vår vante lunsj – burger og Heineken – og etter litt knurring fikk vi i oss noen sandwicher med kjøtt. Dog ble humøret satt lett på plass av det som skjedde inne på 013.

Grails var dagens første band ut for Rockens Riddere – det viste seg å være en knallende flott start på dagen. Bandet mikser alskens musikk i en salig røre som de har lagt frem på skivene sine. Det var herlig å høre at de også kan levere fra scenekanten – et hett tips for de av leserne som har mulighet til å komme seg til deres konsert på Garage i Oslo i neste uke – og de satte raskt en nerve i salen med sin transcendentale musikk. De har hva mange definerer som et “fett groove” og deres miks av røffe rockeriff og en åndelig visjon falt i god jord hos publikum denne lørdag ettermiddagen. Som mange av de andre bandene på denne festivalen brukte de ikke mye tid på mellomprat, men med et avslutningsspor som satte gåsehuden i rett hos flere av Rockens Riddere gjorde ikke det noe – drønnende, drivende og deilig! Rockens Riddere gir bandet 5.25 av 6.0 mulige.

Det gikk slag i slag denne dagen og vi tok oss raskt over til Green Room for å få god plass til en av høydepunktene denne dagen – A Storm Of Light. Det viste seg å bli en knallende god konsert – seig, mørkstemt primalrock møtte et visuelt show i den lille salen og alt sto i taket. Vel, rettere sagt i gulvet da de fleste av de tilstedeværende hadde en vuggende holdning med lukkede øyne – dette var nært sakralt. De spilte flere nye låter og tillegget med en kvinnelig vokalist satt som støpt; det er ikke til å komme utenom at dette bandet er i ferd med å meisle seg frem en viktig plass i det musikalske landskapet rundt Neurosis. Et samlet ridderkorps sto med kjevene i gulvet og det er ikke tvil: A Storm Of Light får 6.0 av 6.0 mulige!!!

Denne dagen skulle vi ta turen innom alle scenene og vi tok turen innom Bat Cave for å se Nadja. Dette ble en interessant opplevelse – Rockens Riddere delte seg i to leire under denne konserten. To av ridderne sto med lukkede øyne og nøt en konsert som de definerte som “en højdare!”, mens de to andre bare ønsket seg ut av lokalet av ren kjedsommelighet. Bandet spilte en eksperimentell og dronende støyrock med vokalen skjult bak dette lydteppet og ligger nok skjult i lydbildene bak Sunn 0))), Fennesz og My Bloody Valentine. Rockens Riddere gir en delt karakter til denne duoen: 3.25 av 6.0 mulige.

Deretter ble det middag, men heller ikke denne gangen ble det burger. To av ridderne tok tortillas, mens the founding rockers valgte seg biff. En av ridderne utbrøt indignert, “får vi ikke noen poteter!?” før det noen sekunder etter ble satt ned ca 400g fries ved siden av ham. Etter denne tunge middagen med tilhørende vodka/red bull og kaffe gikk turen til det aller helligste – Neurosis’ konsert i storsalen.

Vi tok plass i salen og ventet på det festivalen definerte som “one of the iconic bands of our time”. Noen av Rockens Riddere bevitnet bandets konsert i Kanonhallen i Oslo, men det som skulle slås ut over scenekanten skulle overgå alle forventninger. Bandet var tydelig preget av kveldens alvor – dette var deres dag, deres time. Bandet hadde som vanlig ikke annet lys på scenen enn det som ble levert av prosjektøren og dette ga en nesten trolsk stemning i salen. Bandet jobbet knallhardt og særlig gitaristene Von Till og Kelly skremte seg vei inn i hjertene til publikum. Det beinknusende høye volumet bidro til å sette fokus – undertegnede har aldri opplevd et band som på samme måte slår budskapet sitt inn i lytteren. Man føler seg rett og slett mørbanka etter en konsert med Neurosis Denne kvelden var alle her – aldri hadde det vært varmere på 013 og ette et ekstranummer med trommer, en nesten panisk Von Till og et ekstatisk publikum var det en heidundrandes fet opplevelse! Rockens Riddere gir fornøyd Neurosis 5.5 av 6.0 mulige!

I det vi setter kursen hjemover mot gamlelandet og ser den nederlandske landsbygda fare forbi oss er det med gode minner i bagasjen: utepils i Tilburgs solrike gater, gode burgere, fornøyde nederlendere og gode pilsner. Vi var glade for at vi ikke fikk med hos den trøtte retroromantikken til Saint Vitus eller Amon Düul II, men vi ble også frustrert over at vi ikke fikk sett mer enn smådypp av fantastiske Earth, dronende Six Organs Of Admittance eller massive Amenra. Men vi fikk dog med oss den viktigste grunnen til å dra til denne festivalen og vi kan ikke si annet enn en kommentar i festivalboka vi fikk utdelt ved ankomst, “the true headliner will always be there – Roadburn itself”!