(Overkill, foto: Jørgen Freim)

Det braker og det buldrer i Haugesund denne helgen når metalfestivalen Karmøygeddon feirer 10 år. Pyro er på plass.

Karmøygeddon har gjennom de ti årene festivalen har eksistert på Karmøy og i Haugesund sakte og sikkert bygget seg opp et godt rykte og stor respekt i metalmiljøet. Sjef Johnny Angelund og hans kumpaner får gode skussmål fra bandene som har spilt på festivalen, og har med ro og sikkerhet bygget opp festivalen til å bli en av landets beste innen sjangeren. Det var på høy tid at Pyro tok buss i tre timer for å sjekke årets program. Alle bilder (utenom det rett under her) er tatt av Karmøygeddons hyggelige husfotograf Jørgen Frem. Vi takker og vi bukker.

(kompanjonger på bussen fra Bergen til Haugesund, flott tur)

Karmøygeddon er en innendørsfestival (heldigvis for det, når jeg ser ut vinduet nå…) og arrangeres i det lille konsertlokalet Jimmy Legs og den langt større Byscenen. På festivalens første kveld spilte alle utenom hovedattraksjon Overkill på Jimmy Legs, noe som ble en intim og fin opplevelse.

Aeternus

Grunnet lang busstur fra Bergen fikk jeg ikke sett noe av settet til Orkan, men nådde akkurat like bergenske Aeternus. Det har gått svært lenge siden Aeternus sist ga ut plate med sin mørke metal, men årets …And The Seventh His Soul Detesteth seiler opp til å bli en av ekstremsjangerens beste album i Norge i 2013. Blandingen av ekstrem dødsmetal og ganske mange melodiøse partier fenger en som ikke er dypt nede i dødsmetalens mørke irrganger. De vel 100 som hadde møtt opp tidlig fikk se et Aeternus som måtte slite i starten grunnet vassen lyd og en trommis som var litt ute på seiltur, men etter noen låter spilte bandet seg fortreffelig inn i sjelen.

Med et helt nytt band i ryggen var det vokalist Ares som spilte hovedrollen. Vokalen var så gryntete og surklete og dødsmetal at han må dra innholdet helt nede fra pungen, og det pressende blikket hans fikk meg til å undre om han enten skulle torturere meg eller legge en bæsj på hodet mitt. Perfekt, der altså. Med sko og latex-bukse som ville gjort Immortal stolt stod Ares også for dagens metaloutfit. Ekstra poeng også til den ferske bassisten Frode fra Krakow som med sitt lange skjegg og mystiske sminke ser ut som om han har levd i skogen med ulver i ti år mens han har blitt fullstendig gal. Aeternus pumpet ut litt gammelt og litt nytt til en litt for avmålt stemning fra publikum. Mulig det hele ble hakket for ekstremt for mange.

(Overkill)

Gormathon

Det er godt mulig jeg fikk se mye av Karmøygeddons sjel da det svenske og relativt ukjente bandet Gormathon dro i gang sin streite og tradisjonelle (intet galt med det, altså) heavy metal. Gruppen som aldri har spilt utenfor Sverige før fikk en enorm mottakelse, og det kan virke som om den tradisjonelle metalen står sterkt på festivalen. Med en vokalist som lignet på Mirakulix og låter som lånte fra klassiske band som Iron Maiden, Helloween og Judas Priest laget Gormathon et voldsomt liv på et fullt Jimmy Legs. All ære til band og publikum for god innsats, men musikalsk var det hele litt vel standard for min smak.

Insense

Insense er et av landets mest undervurderte band. Punk.Tum. Jeg vil tro litt av grunnen ligger i at Oslo-bråkmakerne er vanskelig å beskrive. En dæsj vanlig metal, litt matte-metal, noen saftige doser hardcore, og små fedd av alskens mystisk. Til sammen blir det strålende musikk, og en svært god live-fremføring. Lyden var nok ikke helt på lag med Insense, men jeg var. Litt mer sedat stemning blant publikum enn på Gormathon, men mange smil å spore over svarte klær.

(Overkill)

Overkill

Kveldens definitive trekkplaster var Overkill fra New York/New Jersey. På 80-tallet var de sammen med Anthrax, Exodus, Metallica og en håndfull andre en del av den første thrash-bølgen som skyllet inn over hitlistene og MTV. I motsetning til noen av de andre bandene ble aldri Overkill et stadionband, noe som i ettertid synes noe rart, men som muligens skyldes den lyse og distinkte vokalen til Bobby Ellsworth. En utrolig hyggelig kar som jeg hadde den store gleden av å intervjue før konserten. Det ble et av de beste intervjuene jeg har gjort, helt til resten av bandet bestemte seg for å teste lyd like over oss. Forhåpentlig kan det meste av opptaket brukes likevel.

Overkill har vært en favoritt hos meg helt siden jeg så videoer av bandet på kveldstids-MTV på slutten av 80-tallet, og amerikanerne var hovedgrunnen til at jeg befinner meg i Haugesund nå. Selv om de orginale bandmedlemmene DD Verni og Bobby Blitz begynner å dra på årene leverte Overkill et thrash-show på øverste hylle. Tyngde, attack, humor og glede. Det er umulig å se låter som Save Yourself, Elimination, Wrecking Crew, Here’s To The Old School og In Union We Stand bli fremført uten å bevege på hode og kropp. Herlig nok var også nye sanger som Ironbound og Electric Rattlesnake blant personlige høydepunkt. Noe som beviser at Overkill stadig lager god thrash som du bør gi en sjanse.

Med gode følelser etter å ha sett et av thrashens orginale band levere på høyt nivå spankulerte jeg ti meter ned gaten for å spise en bakt potet. Humøret var på topp. Helt til Pyro-venn og levemann Heavy-Bård tekstet meg følgende melding: “Ta en øl for Jeff”. Jeff? Kjenner jeg noen Jeff? Jeff Hanneman? Rett på nett for å få vite at Slayer-legenden var død. En enormt trist avslutning på en fin dag.