Ghost slipper nytt album i august, og vi er allerede betatt av første låt derfra som heter Cirice. Nå har den deilige låten også fått en god video.

Vi elsker det meste med Ghost, disse tegneseriesatanistene fra Sverige. Ikke bare er de herig underholdende der de Ghost lanserer ny pave., de lager killer album og leverer briljant live også. 21. august er de på plass med sitt tredje album, Meliora, og denne smakebiten lover meget bra. Det begynner litt Slayer-aktig med seig intro, før den melodiske Ghost-signaturen kommer smygende inn med Papa Emeritus IIIs melankolske stemme. Det tok et par runder før den satt skikkelig, men nå er den en favoritt i headsetet. Og litt av en bonus med Nattsvermeren-hyllest på coveret, det må sies. Du kan laste ned Cirice gratis her.

Gro Narvestad Lund feiret sitt nye metalshow Limbo sammen med oss, og vi spedte på med Ghost-intervju. Hele sendingen kan høres i reprise via Nrks radiospiller, og hele spillelisten kan du sjekke ut her.

Rise Against-Ready To Fall

Warp Riders-Astral Plane

Legion Of The Damned-Summon All Hate

Shevils-We Walk On Shattered Glass

Thin Lizzy-Thunder And Lightning

Silence The Sky-Ascendancy

Joe Lynn Turner med Come Taste The Band-Tied Down

Ninth Circle-Believers Of The Lie

Ghost-intervju

Ghost-If You Have Ghosts

Mastodon-Curl Of The Burl (live)

Leadsledge-Name This Sinking Ship

Nashville Pussy-Rub It To Death

Gro Narvestad Lund:

Orchid-Marching Dogs Of War

Autopsy-In The Grip Of Winter

Lamb Of God-Ghost Walking

Exploited-Fuck The USA

Carcass-Reek Of Putrefaction

Red Harvest-Dead Men Don’t Rape

Morbid Angel-Chapel Of Ghouls

Melvins-Lizzie

(foto: Martine Petra Hoel)

Før første gang sender Pyro fra klokken 22, og da inviterer vi like godt kjenningen Gro Narvestad Lund på besøk.

Det er nok mange der ute som husker Gro fra programmet Ambolt på Nrk P3. Der spilte hun den drøyeste metalen i mange år, helt til hun sluttet for seks år siden. Nå er Gro tilbake med metalshowet Limbo på den kommende digitale radiokanalen Nrk P13. Selve kanalen har premiere på tirsdag kveld om en uke, mens Gros program skal gå søndager fra 18 til 21. Tre timer tung metal hver uke! Gro kommer i kveld på besøk for å spille favoritter og forklare om Limbo.

Vi skal også gi deg del to av vårt intervju med Papa fra Ghost, vi skal spille klassiske stemmer som Phil Lynott og Joe Lynn Turner, og vi skal gi deg helt ny musikk fra blant andre Legion Of The Damned, Nashville Pussy, Ninth Circle og Warp Riders.

Jacoby fra Papa Roach som står fremme i bildet plukket låter i sistetimen, og vi koste oss ellers med Ghost-intervju og masse ny musikk. Hør hele sendingen i reprise via Nrks radiospiller og/eller sjekk ut spillelisten her.

Mastodon-Iron Tusk (live)

Shadowmind-Fighter

Grand Magus-Triumph And Power

Terror-Shot Of Reality

Avenged Sevenfold-Sheperd Of Fire

Iskald-Iskald

Iced Earth-Resistance

Ghost-intervju

Ghost-Body And Blood

Cinderella-Nobody’s Fool

Borknagar-Frostrite

Papa Roach-time

Papa Roach-Still Swingin’

Nine Inch Nails-The Hand That Feeds

Queens Of The Stoneage-No One Knows

Deftones-Swerve City

Bring Me The Horizon-Can You Feel My Heart

Slipknot-Wait And Bleed

In This Moment-Blood

Lamb Of God-Set To Fail

Soundgarden-Been Away For Too Long

Mötley Crüe-Wild Side

Sixx A.M.-Life Is Beautiful

Herren i midten skal intervjues i kveld. Skummelt? Neida.

Papa i Ghost er så hyggelig atte. Så hyggelig og interessant er han at vi deler opp vårt intervju med vokalisten i to. Første del får du servert i kveld, og så lar vi andre del marinere seg en uke før vi serverer den. I kveld kan du høre mer om tanken bak konseptet Ghost og hva som er drømmen og målet med bandet. Bra greier. Vi skal også underholde deg sammen med Jacoby Shaddix fra Papa Roach som har fått oppdraget med å plukke favorittmusikk i en hel time, og vi kan love både harde og myke pakker. Ellers ser jeg på oversikten her at vi også skal spille nytt fra Iced Earth, Grand Magus og Iskald. Shit is real.

(Audrey Horne, foto: Per Ole Hagen/Nrk)

Vi har kranglet, kastet ting, diskutert, og blitt (nesten) enige. Dette er våre favorittalbum i tungrocken fra 2013.

Det var ikke enkelt dette. Helt til siste stund var band som Carcass, Extol, Sahg, Protest The Hero, Obliteration og The Bronx inne. Men her er den endelige listen. Uten noen rangering. Vær enig eller uenig. 10 gode plater er det uansett.

Audrey Horne – Youngblood

Vi har lenge heiet veldig på Audrey Horne som har blitt bedre for hvert album, men at de skulle diske opp med så mye herligheter som på Youngblood ante vi ikke at de var kapabel til. En reise i tid og rom der den klassiske rocken står i fokus. Utsøkt.

Clutch – Earth Rocker

Hjernene våre prøver fremdeles å strekke seg rundt Earth Rocker og alle de vidtrekkende referansene bandet gjemmer i låter og tekster. Fra Rocket 88 via go-go (ikke dansingen, musikksjangeren) til åpningslinjer hentet rett fra Shakespeare. Alt servert med Verdens Beste Band i bunn. Maryland sound attack!

Kylesa – Ultraviolet

Kylesa er ikke for alle, men for den lille flokken som har oppdaget bandet på skikkelig har amerikanerne virkelig blitt en stor favoritt de siste årene. Ultraviolet er hakket bedre enn bandets tidligere utgivelser, og det sier ikke lite. Laura Pleasants har fått mer plass med stemmen sin, og det hele er så fint atte…

Kvelertak – Meir

Akkurat som forrige platen, bare MEIR? Ja, på en måte, men Kvelertak i 2013 var også et band som utvidet universet sitt med lange instrumentalpartier, The Darkness-groove i “Kvelertak” og en selvtillit han der Zlatan-wannabe Northug bare kan drømme onde og kjipe fantasier om.

Revocation – Revocation

Thrash fra Boston med shred-geniet Dave Davidson på gitar og vokal. Superfengende låter, drøye riff, og en positiv aggresjon som kaller på moshing. En av årets mest heseblesende plater.

Årabrot – Årabrot

Årabrot ble plutselig tyngre og mindre spisse på fjorårets selvtitulerte mesterverk, og overgikk seg selv med god margin. Du får ikke styggere rock enn Årabrot, og helt samtidig er det noe vakkert over det hele. Et band som må få din oppmerksomhet med det samme.

Ghost – Infestissumam

Satan har aldri vært så jovial og underholdende som når Ghost synger om ham. Infesissumam er magien som oppstår når 70-tallsrock møter King Diamond-teater og en gjeng hipstersvensker som møysommelig bygger opp et rocketeater ala Kiss for 2010-tallet.

Motörhead – Aftershock

Det ble et litt nervepirrende år for Motörhead-fansen. Først havarerte Lemmy på scenen i sommer, så ble konserter avlyst, og dermed begynte ryktene om svært skrantende helse å surre. Det er ingen tvil om at et hardt liv i rocken begynner å påvirke Lemmys kropp, og da var det svært gledelig (og overraskende) at det plutselig dukket opp et supergodt album på høsten. Aftershock er Motörhead i storform, og er den beste platen derfra siden Inferno i 2004. Basta.

Rotting Christ – Κατά τον δαίμονα εαυτού

Det er kinkig å beskrive denne platen, men jeg skal prøve likevel. Rotting Christ fra Hellas spiller ekstrem-metal, men trykker inn så mye galskap og sprø ideer inn i uttrykket sitt at det hele blir løftet til en eller annen høyde som ingen før har besteget. Er du åpen for total galskap blandet med knakende god metal er det bare å gi seg hen.

Queens Of The Stoneage

Like Clockwork handler om Josh Homme sin nesten-ulykke av en enkel operasjon, men inni her er det som vanlig rufeste rock, mørk kjærlighet, blødende begjør og de mest tilbakelente låtene noen har skrevet på lenge. Årets vokser.

Ghost spilte nylig i fire norske byer, og får også godt med stemmer i vår lytterkåring for året 2013. Om du glippet på konsertene kan du sjekke hvordan Ghost ser ut live i denne videoen av Year Zero tatt opp i New York. Om du så Ghost da de var i Norge kan du mimre deg tilbake.

2. De er morsomme å se på
— En gjeng svensker – inkludert en frontmann som på privaten ser ut som den velkledde markedssjefen i Carlings – kler seg opp i kapper og pavekostyme, sprayer røkelse over publikum og kler scenen som en katedral? Klart det er gøy! Akkurat som det er moro å se en ung jødisk forretningsmann kle seg opp som en demon og spytte blod og synge om tordenguden.

3. Setlisten er strålende
— Ghost begynner med åpningslåtene fra sine to album, før megabangeren Ritual er på plass som fjerdelåt. I løpet av 75 minutter leverer de det beste fra begge platene, pluss to coverlåter. Mer om det…

4. De spiller The Beatles!
— Coverversjonen av The Beatles-låten Here Comes The Sun er atmosfærisk og magisk i studioversjon, og live når den nye høyder. Både med allsang, rå riffing og mystikk. Du har ikke hørt band covre The Beatles før du har sunget med når Ghost gjør det.

5. Year Zero
— Denne singlen fra Infestissumam oppsummerer alt som er gøy med rock og metal. Tegneserieaktig flørting med Satan, et riff som er like enkelt å lære som Smoke On The Water og Iron Man, et refreng som skriker etter stadionfremføring og en tyngde og et driv som gjør at du bare MÅ ha øl eller noe annet digg å drikke på.

Ghost er i landet vårt. Vi føler det på kroppen. Asbjørn fikk selveste Papa i tale i går.

Siden Ghost gjør hele fire konserter i Norge denne langhelgen har vi litt fokus på det bandet her i Pyro akkurat nå. I går spilte Ghost foran et fullsatt Rockefeller, og rapportene som tikker inn melder om en sterk opplevelse i riktig kvalitetsmessig retning. Asbjørn gir terningkast seks via Twitter.

Samme Asbjørn fikk også audiens hos vokalist Papa Emeritus II. Intervjuet kommer på Pyro over nyttår, men vi tenkte at siden vi er i full Ghost-rus for øyeblikket så kan vi like gjerne gi deg noen smakebiter. Dermed to meget fine klipp under.

Om selve ideen Ghost:

Ghost ideen

Om musikalsk inspirasjon:

Ghost Inspirasjon

Ghost spiller i Stavanger i dag, i Bergen i morgen og i Trondheim på mandag. Det gledes.

Stavanger! Bergen! Oslo! Trondheim! Ghost kommer. Vi ga vekk billetter som nå har fått eiere.

Nå er det ikke lenge før landet vårt blir forvandlet til et satanisk inferno. Det gjelder dog bare fire byer, men likevel… Svenske Ghost kommer for å spille i fire norske byer.

28: november Rockefeller, Oslo

29: november Folken, Stavanger

30: november USF Verftet, Bergen

2: desember Byscenen, Trondheim

Klar for å bli svøpt inn i okkult lyd, lys og tekst? Klar for å synge med til Monstrance Clock og Ritual? Klar for å la øynene hvile på munkekledte mystikere? Sjølvsagt.

Vi ga vekk billetter til alle konsertene, og denne konkurransen er nå ferdig. Vinnere har fått beskjed via epost.

Monstrance Clock under og en P3 Elsker-artikkel til inspirasjon her.

Snart kommer Ghost for å spille i flere norske byer. Det blir ekstremt deilig. Over kan du nyte Ghost fra Webster Hall i New York i mai. Ikke kjøpt billett? Hva? Skjerpings.

Satans eget poporkester kommer til flere norske byer i november og desember. Jubel.

Svenske Ghost har gitt masker og metal et nytt ansikt med sin fortreffelige og svært melodiske tagning på retrorocken. Det startet med den meget gode Opus Eponymous i 2010, fortsatte med store spekulasjoner om hvem frontfiguren egentlig var, og har endt med hit-albumet Infestissumam med suksess over store deler av verden. Her i Norge har Ghost (som nå kaller seg Ghost B.C. i USA) blitt listet på P3, og jeg skrev like godt en P3: Elsker om bandet for noen måneder siden.

Ghost har tidligere gjestet både Oslo og Bergen, men på sin kommende store turné gjennom Skandinavia gjør de  fire norske byer. Det blir mer enn stas.

28: november Rockefeller, Oslo

29: november Folken, Stavanger

30: november USF Verftet, Bergen

2: desember Byscenen, Trondheim

Billetter er i salg via Billettservice fredag 20. september fra klokken 9.

Det blir laget en slags dokumentar om Ghost for tiden, og første del er ute nå. Det meste er, som hele bandet, bare tull og fjas, men enormt underholdende.

To av metalens ypperste slipper video samtidig! Nyt her.

Først ut er Ghost som virkelig har vokst kommersielt med sin Infestissumam-plate. Videoen til myke og okkulte Monstrance Clock viser litt av svenskenes suksess i Sverige, pluss klipp fra det herlige live-showet. Come together for Lucifer’s son!

Megadeth har fått mye tyn for sitt siste album Super Collider, men det finnes definitivt gode låter på platen. Tittelkuttet er nok ikke en av de beste. Videoen til låten er dog fin. Den handler om nerdens hevn og innehar Dave Mustaine som sint far. Sint thrash-far. Perfekt det.

Ghost er myke, sataniske og gode. Vi ga vekk bandets nye album. Vinnere her.

Svenske Ghost gjemmer seg bak masker og spankulerer rundt i munkekapper på scenen, og spiller samtidig noe av den friskeste rocken som har blitt laget på lenge. Bandets andre album Infestissumam har allerede blitt hyllet, blant annet av oss og av P3musikks Jørgen Hegstad som ga albumet en femmer.

Vi ga vekk albumet i cd-versjon til fire vinnere som snart selv kan nyte den magiske rocken som strømmer ut av høyttalerne.

Gratulerer til:

Anders Dalen, Klokkarvik

Anja Grymyr, Vallset

André Søgnen, Hørte

Lene F. Olsen, Arendal

Se videoen til Secular Haze fra Infestissumam under.

Det er på tide med en ny gjennomgang av månedens utgivelser innen hardrock og metal.

Hver måned ser vi tilbake på hva som har kommet av utgivelser innen sjangrene vi dekker i Pyro, og i april dukket det opp album fra band som Ghost, Volbeat, StoneSour, Terror, Cathedral, Whitesnake og Orchid, samt en haug med norske utgivelser. Les og lytt til alt sammen her.

Volbeat – Outlaw Gentlemen And Shady Ladies

Jeg har alltid hatt et litt anstrengt forhold til Volbeats blanding av rockabilly, metal og Hetfield-vokal, men det er umulig å ikke være imponert over måten de har vunnet over folk på her i Norge. Siste album Outlaw Gentlemen & Shady Ladies virker også hakket bedre enn mange av Volbeats tidligere utgivelser, og King Diamonds gjesteopptreden på Room 24 er verdt minst ti lytt. Snop for fansen, en mulig inngangsport til Volbeat for resten. En av de fineste videoene jeg har sett på lang tid er laget til låten Cape Of Our Hero som du bør se under.

Terror – Live By The Code

På forrige plate fortalte L.A.-crewet Terror oss at de er Keepers of the Faith, og nå sier de klart fra at de Live by the Code. For her er koden street core, bandannas, moshpit og klar-ferdig-gå. Metal møter hardcore i superhissig, pit-vennlig påkledning. Favorittlåter? Tittelsporet, Shot of Reality og Hard Lessons. For fans av Hatebreed og Madball og Suicidal Tendencies. The Most High har fått fin hardcore-hyllende video som du kan se under.

Ghost – Infestissumam

Denne platen er den ekte Melodifestivalen, for her får man lyst å synge med på allsangvennlige refrenger som “Come together, for Lucifer’s son!” og “Hail Satan! Archangelo! Hail Satan! Welcome year zero”. Ghosts andreplate er retrorock med to føtter tungt plantet i 70-tallet, med Blue Öyster Cült og Abba (!) som naturlige referanser. Noen synes det er soft, jeg synes det er magisk, fengende, ekte, mørkt og deilig. Husk å sjekke den lekre vinyen, som vi skrev om på bloggen her om dagen. Secular Haze fra albumet i videoformat under.

Stone Sour – House Of Gold And Bones Part 2

Corey Taylor er en melodiøs metalvokalist av de helt sjeldne, og på House of Gold & Bones nummer 2 gjør han alt han kan for å vise frem den myke siden av fløyelsstemmen sin. Av og til blir det litt for forutsigbart med myk start til heavy vers eller refreng, men låter som ’82, Peckinpah og ZZ Top-pastisjen Black John er fremtidige konsertklassikere. Do Me A Favor har fått video som du ser under.

Cables – Beat Sweat Heat

Oslobandet Cables har gjenoppstått med noen nye medlemmer, og selv om de var ganske gode fra før hever de sin egen standard mange hakk med andreplaten. Alt er bedre og alt er tøffere. Så tøft er det at Cables plutselig er et av de desidert kuleste bandene her til lands. Gode låter, perfekt vokal, gedigen punkrock. Jeg elsker alt med Cables, og skrev en sak om det for P3.no/musikk nylig. Sjekk disse snarest. Gjerne gjennom videoen til You Said It Was Me.

Shining – One One One

Fra jazz til jazzmetal til rein og skjær metal med bittelitt saksofon her og der. Shining seiler opp som en vaskekte Pyro-favoritt med One One One. Fra åpningssporet I Won’t Forget, som både Rob Zombie og Trent Reznor ville solgt en av farmene sine for å ha skrevet via konsertanthemet Blackjazz Rebels til den superhissige abvslutningen med Paint The Sky Black, er dette en nær perfekt utblåsning av moderne industrimetal, produsert så lekkert at man får lyst å bli en maskin og danse robotdansen til The One Inside. I Won’t Forget har fått video og greier.

Cathedral – The Last Spire

Så var det over. The Last Spire er avskjedsalbumet til Cathedral. Et band som har bidratt til mye fin doom gjennom årene, men som aldri ble veldig store kommersielt. Dermed er det litt vemodig å høre et nytt album for siste gang, men samtidig høres Cathedral ganske slitne ut på The Last Spire, så da er det gjerne like greit at dette er enden på de lange visene. En del av låtene fungerer bra, mens andre blir for lange og for pregløse. Som vanlig med Cathedral altså. Siste video fra Cathedral noensinne kan du se under.

Haraball – Sleep Tall

Denne er litt kinkig, for egentlig liker jeg det Haraball holder på med. På Sleep Tall følger de opp sine ep-er, og serverer knallhard punk med krydder fra hardcore. I små doser, som på en ep eller en kaotisk konsert, fungerer Haraball meget godt. Litt verre er det på en hel plate, der de også har presset inn alle åtte låter fra ep-ene som bonus-spor. Da ender de opp med 23 korte låter på rundt 40 minutter. Det blir for mye selv for en som liker bandet. Låtene farer forbi uten å sette seg. Oppsummert: bra band, gode låter, mange låter, utmattende. Sjekk isbadevideo under.

Orchid – Mouths Of Madness

Jeg oppdaget Orchid fra San Francisco på bandets forrige album (og debut) Capricorn. Bandet føyet seg fint inn i den store retrobølgen med hang til Sabbath-gitarer og lune nikk med hodet. Oppfølgeren er også fin, men kommer kanskje på et tidspunkt der litt av piffen har gått ut av bølgen. Muligen er også låtene pittelitt svakere denne gang. Jeg klarer hvertfall ikke helt å bli like fascinert som forrige gang, selv om jeg virkelig har forsøkt. Wizard Of War hører du her.

Off With Their Heads – Home

En av platene jeg har spilt flest ganger den siste måneden er Off With Their Heads fra Minneapolis som faktisk har holdt på siden 2002 uten at jeg har fått med meg deres fine blanding av punk og rock. En fin miks av Gaslight Anthem og The Loved Ones, om det sier noen noe. Allsang og god stemning. Kanongod plate for alle som liker punken sin melodiøs og rockete. Sjekk om du liker greiene ved å se videoen til Start Walking under.

Aeternus – …And The Seventh His Soul Detesteth

Jeg har registrert at comebacket til Aeternus har fått noen solide anmeldelser i norsk metalmedia, og det av folk som har mye mer peiling på dødsmetal og ekstrem-metal enn meg. Tungt, kjapt og brutalt er det uansett når Aeternus drar oss gjennom et konseptalbum om de syv dødssyndene. I tillegg til det sedvanlige angrepet på sansene lar også Aeternus deg puste litt med lekre instrumentale sidesprang i låtene. Voldsomt og bra.

Among Gods – Among Gods

Among Gods er et nytt norsk band fra Bergen som inneholder medlemmer fra doom-flinkisene i Syrach, og Among Gods er ikke så fryktelig langt vekke fra nettopp Syrach stilmessig. Seig metal og tunge toner kan altså forventes. Begge deler utført til ståkarakter. Debuten Among Gods kom digitalt i fjor, og er nå ute på vinyl. Among Gods kan sjekkes videre via Urørt, og så kan du høre låten Martyr under.

AMONG GODS – Martyr

Gama Bomb – The Terror Tapes

Gama Bomb er som de fleste andre nye thrashband som høres ut som gamle thrashband. De har en herlig ungdommelig iver, de har morsomme tekster, og de ligner på speedmetal-gjengen fra USA på 80-tallet (og litt på Municipal Waste). Det som gjør Gama Bomb annerledes er at de er fra Nord-Irland som ikke akkurat er kjent for sine mange thrashband. The Terror Tapes er akkurat det du forventer om du har lyttet til Gama Bomb tidligere. Øs pøs thrash og låter med titler som Backwards Bible, Beverly Hills Robocop og Smoke The Blow With Willem Defoe. Moro hele veien. Den herlige videoen til Terroscope ser du under.

Toxic Holocaust – From The Ashes Of Nuclear Destruction

Joel Grind og hans Toxic Holocaust fikk seg noen nye norske venner da de spilte support for Kvelertak rundt i Norge for noen år siden, og nå samler de en rekke låter fra split-singler og annet knask på samleren From The Ashes Of Nuclear Destruction. For fans av Toxic Holocausts litt skitne thrash er det mye å hente her, selv om det nok blir vel mye med 22 korte thrashlåter av blandet kvalitet for alle andre. Agony Of The Damned under.

Whitesnake – Made In Japan (live)

Jeg har vanskelig for å si noe negativt om Whitesnake. Nå har de siste platene derfra vært ganske bra, og live klarer Sir Coverdale seg fremdeles sånn passe bra, men stemmen er ikke den samme som for tjuefem år siden. Dette er et helt streit livealbum for fansen, og inneholder både gamle og nye favoritter, men blir aldri en viktig utgivelse i Whitesnake-katalogen. Fool For Your Loving fra dvd-versjonen ser du under.

Sodom – Epitome Of Torture

De gode og gamle tyskerthrasherne kverner stadig ut ny musikk, og det er intet mindre enn gledelig. Jeg vet hva jeg får, og jeg liker det de leverer. Sodom lager standard thrash med litt slayersk inspirasjon her og der, og låter som My Final Bullett og S.O.D.O.M. åpner platen med et brak. Utover blir muligens låtene litt like, og du vet at sangtittelen ender opp i refrenget, men det er vanskelig å ikke like karer som Sodom. Jeg vil påstå nesten umulig. Om du har et hjerte for ze metal da.

Purson – The Circle And The Blue Door

Purson er blant de mest omtalte bandene innen den nye bølgen av psykedelisk rock som er i ferd med å få fotfeste, og Purson gjør definitivt sine saker bra. Mitt problem er at det blir litt vel mykt og hippie-ish på mesteparten av debuten. Når Purson rocker på låter det strålende, når de kjører full Fairport Convention-stil blir det fort litt kjedelig på min stereo. Dermed ender bandet opp som helt halvveis for meg, men er du en av de som liker de roligste låtene på Led Zeppelin 4 best har du mye godt i vente. En av de mest rocka låtene heter Leaning On A Bear og har fått video.

Uncle Acid And The Deadbeats – Mind Control

Mer psykedelia fra England, og der Purson blir for myke for den jevne Pyro-leser bør Uncle Acid And The Deadbeats ha sjansen til å glede flere av dere. Ikke så ute som Hawkwind, ikke så myke som Pink Floyd, men rocka og fin og jevn over hele albumet. Definitivt retro, men også svært sjarmerende. Pluss i margen for noen svært gode riff også. Anbefales for den interesserte herre og kvinne der ute. Poison Apple hører du under.

Kal-El – Dark Moon Voyage

Kal-El er ikke bare Spermanns egentlige navn, det er også et ganske nytt band fra Rogaland som er satt sammen av folk fra Desspo, Six Eyes Lost og Theatre Of Tragedy. Musikken er definitivt inspirert av stonersjangeren, og de seige rockerne fungerer ganske så bra. Spesielt låten Spaceman rocker bra i ørene med sin supertunge Soundgarden-anno-Badmotorfinger-groove. Mest sannsynlig bedre live enn på denne første ep-en, men vel verdt en sjekk på Urørt.

(foto: Jenny Hols)

Judo Kick – Bye, Bye Planet Earth

Det er lett å høre hvor Judo Kick henter inspirasjonen sin fra. Gjenklangen etter Ramones, The Queers og tusen andre pop-punkband ligger tjukt utenpå og inni Bye, Bye Planet Earth. Ikke noe galt i det. Dette er andre album fra Hønefoss-trioen, og til tider produserer Judo Kick sjarmerende og melodiøs punk, men som album og band skorter det på de helt store låtene. Mye å gå på, men skryt for å lage musikk i en sjanger som få andre gjør bra ting i her til lands. Hør mer av Judo Kick via Urørt.

Tre nye låter. Clutch, Ghost og Dillinger Escape Plan. Nyt.

Herlighet. Dette ble mye på en dag. Tre av Pyros favorittband slipper pirrende teasere på kommende album.

La oss ta Ghost først. De okkulte og melodiske maskekledte svenskene har allerede levert Secular Haze som en teaser på det kommende albumet Infestissumam som kommer 9. april. Nå dukker Year Zero opp. En låt som er enda bedre og som minner om det Ghost ga oss på den enormt gode debuten sin.

Så til Clutch som gir ut sin Earth Rocker akkurat nå. Clutch er gode uansett hva de gjør, men aller best er bandet når de bare peiser på med groovy rock. Det gjør Neil Fallon og resten på Crucial Velocity. Herre, for et band!

Siste godbit som dukket opp i dag er bråkebøttene i Dillinger Escape Plan. I mai kommer platen One Of Us Is The Killer, og Prancer korter ned ventetiden. Men bare litt.

Vi har skrytt mye av de svenske liksom-satanistene i Ghost (som vel nå heter Ghost B.C., hvertfall i USA..), og jeg lar meg lett forføre både av låten Secular Haze og ikke minst videoen der Ghost ser ut som om de spiller på et tv-show fra 70-tallet. Gleder meg enormt til platen kommer til våren en gang.