I god Pyro-tradisjon oppsummerer vi alle inntrykkene usystematisk og punktvis:

— Audrey Horne leverte som supportband. Litt ullsokk på lyden i åpningen, men litt uti låt nummer to låt det mye bedre. De spilte bra, Toschie rocket mikken med stor selvtillit, og Down Like Suicide, Blaze Of Ashes og de andre låtene kledde stadionformatet.

— AC/DC var kraftig forsinket, visstnok fordi flyet kollapset i Berlin og de måtte chartre et nytt fly. (Les alt om den saken her) AC/DC begynte ca 21.45, nesten halvannen time etter Audrey Horne.

— Før Audrey Horne blastet høyttalerne snacks som Pantera og Rage Against The Machine, men i ventetiden fram mot AC/DC gikk det i bakpå blues. Fint nok i et røykfylt barlokale på Notodden, men ikke som oppvarming for et supertent publikum. Snakk om partykiller.

— AC/DC baserte seg på samme settet som på Valle Hovin i fjor, men hadde byttet ut Dog Eat Dog og Anything Goes med High Voltage.

— Dette settet ble likevel vingeklippet, siden kommunen forbyr musikk etter kl 23. Dermed forsvant først Shot Down In Flames, War Machine og Black Ice i hovedsettet.

— Jeg så 3 stk Backstreet Girls blant publikum. Alltid stor stas å treffe Petter Baarli på konsert.

— Emil fra Serena Maneesh ruslet også rundt, kanskje det borger for ny musikalsk retning for shoegazerne?

— Det er fremdeles ingen låter fra Powerage i settet. Jeg vet at det er litt døvt av meg å mase om dette absolutt hele tiden, men jeg har fått litt hangup på å finne ut hvorfor et av bandets beste – og definitivt mest undervurderte – album blir kategorisk oversett.

— Phil Rudd vinglet som en blind mann i en tønne full av pupper i åpningen på Rock ’n Roll Train, og det ble bare verre utover låten. Vi snakker tromming som får Lars Ulrich til å framstå som en menneskelig metronom. Underlig, men han strammet seg opp utover.

— Jeg er enig med Morten Ståle Nilsen i VG at det var først fra låt nummer fire, Dirty Deeds Done Dirt Cheap, at rocketoget for alvor rullet over skinnene. Back in Black og Hell Ain’t A Bad Place To Be var fine, men også litt rustne og uengasjert framført.

— Lyden ble også god etter hvert, slik det pleier være på AC/DC-konsert. Og sinnssykt høyt, om man skal tro tvitringen fra naboene.

— ”Nykommeren” High Voltage var et av de virkelige høydepunktene på konserten. Kanskje litt fordi den var en forfriskende nyhet i en satt setliste?

— Har jeg rett om jeg sier at storskjermene hang lavere i år enn i fjor sommer? Det virket slik.

— Utover i showet kuttet AC/DC også ned på de vanlig langstrukne mellompartiene. Både strippingen til Angus og gitarsoloen på Let There Be Rock var kortere enn vanlig, men det gjorde absolutt ingenting. Synes spesielt gitarsoloen pleier være kjedelig.

— Highway To Hell ble eneste ekstranummer, og dermed ble kanonene til For Those About To Rock (We Salute You) stående ubrukt. I følge Setlist.fm er det første gang på Black Ice-turneen det skjer, og det kan faktisk være at det er første gang siden 1981 at det har skjedd. Noen som har peil?

— Ellers virket publikum mellomfornøyd. Ventetiden med kjedelig musikk og null informasjon gjorde nok sitt til at det under deler av konserten var tam stemning, men det var ikke samme elektriske vibb i luften som før fjorårets konsert. Føltes i hvert fall ikke slik.

— Nå har AC/DC spilt for over 100.000 publikummere i Norge etter Black Ice ble sluppet. Var det siste gang vi fikk se bandet live in action i Norge? Hva tror dere?

Sjekk også Pyros konsertrapport fra Valle Hovin i fjor…

…eller gjennomgangen av konserten i Telenor Arena…

…og selvsagt historien om da Pyro dro til Amerika for å se eksklusiv gig med AC/DC.