1. Satelite 15… The Final Frontier
Underlig åpning til Maiden å være. Folk har nevnt Pink Floyd etter å ha hørt Satelite 15, men selv synes jeg det minner mer om fremtidsdystopien Queensrÿche manet fram på Operation: Mindcrime. Teksten handler om en ensom astronaut som virrer rundt i rommet. David Bowie og Space Oddity, anyone? Og tittelen er jo hentet fra en Star Trek-film. Når selve låten kommer i gang for alvor er det klassisk Maiden, kanskje bortsett fra kassegitaren som ligger utenpå riffene. Kanonåpning.

2. El Dorado
Denne har de fleste av oss hørt mange ganger nå. El Dorado kan faktisk bety gullmakrell (også kjent som mahi-mahi), men jeg antar at Maiden snakker om byen av gull kjent som Eldorado. Låten fungerte bra live både i Stockholm og Bergen, og som en typisk Iron Maiden-låt passer den bedre i albumsammenheng enn isolert som single.

3. Mother Of Mercy
Messende Dickinson-intro over et gitartema som bygger seg oppover. Låten eksploderer av episkhet når Bruce Bruce synger “I´m a soldier of war”, og trommemarkeringene slår inn. Fete gitardetaljer over markeringene, før vi ender i et storslagent stadionrefreng. Teksten handler om hvor kjipt og døvt krig er, altså slik vi husker Maiden gjorde det på The Trooper og store deler av A Matter Of Life And Death-albumet. Elsker denne låten med hele mitt pumpende Maiden-hjerte.

4. Coming Home
Aiaiai, dette blir jo bare bedre. Den rolige delen av verset er supermelodisk Revelations-aktig, aldeles fantastisk. Man kan sikkert tolke teksten om hjemreise på mange måter, men jeg ser på det som en enkel låt om å turnere, for så å ta flyet til Dickinson hjem. Det begynner med “When I stand before you shining/in the early morning sun/when I feel the engines roar/and I think of what we´ve done” og eskalerer på refrenget med “To Albion´s land/coming home when I see the runway lights”. Tematisk ikke ulikt Wasted Years, når jeg tenker meg om. Velarrangert, vanvittig fengende,, lekkert produsert og generelt en killer låt.

5. The Alchemist
Typisk Maiden-låt om den underlige alkymisten og magikeren Edvard Kelly, en mann som var kjent for å være nesten forelsket i krystallkulen sin. Sitter ikke på de første gjennomkjøringene, blir litt for anonym sammen med de store, lange monsterlåtene. Kan være den vokser.

6. Isle Of Avalon
Her snakker vi Seventh Son Of A Seventh Son-action! Lang intro som domineres av fingerferdighetene til Steve Harris, mens mystiske gitarmelodier og buldrende markeringer sniker seg inn i låten. Teksten handler forresten om det mytiske stedet Avalon, som etter sigende skulle være en øy for hekser og den slags trolldom. Noen mener dette i dag er området som kalles Glastonbury. Der hvor de har festival, vet du. En av de beste og mest umiddelbare låtene på The Final Frontier.

7. Starblind
En ting som irriterte meg på den ellers så smellperfekte A Matter Of Life And Death, var alle de unødvendige introene og outroene. Har Steve Harris ikke et eneste nei-menneske rundt seg? Tydeligvis ikke. Det er for mye av det også på The Final Frontier, og Starblind er typisk eksempel på det. Hvorfor ikke begynne rett på det fete gitarriffet og sparke i gang umiddelbart? Liker låten veldig godt, men synes Dickinson stresser litt på pre-refrenget. Han har sunget sinnssykt bra på de seneste turneene, så ingen grunn til at han skal slite.

8. Talisman
Igjen lang intro, men her bidrar den mer til oppbyggingen av låten. Gers har vært med på låtskrivingen. Låten har ikke helt sunket inn ennå, men det er mange som regner dette som en favorittlåt.

9. The Man Who Would Be King
Da jeg var bittebitteliten, så jeg en film som het The Man Who Would Be King. Det handlet om to karer (Sean Connery og Michael Caine) som ble konger og etter hvert utnevnt til guder av det eksotiske landet Kafiristan. Filmen gjorde et voldsomt inntrykk, og jeg har sett den jevnlig opp gjennom årene. Synes egentlig det var på høy tid at Maiden tok tak i tittelen og skrev en låt med samme navn. Supernerdebonus-for-Maiden-fans: I filmen blir Sean Connerys figur forsøkt drept med en dolk, men en medaljong med Sikander på stopper dolken. Sikander er det urdiske navnet for… Alexander The Great! Hvordan det låter? Dødsbra.

10. When The Wild Wind Blows
Stopp meg sakte og vekk meg tilbake til livet, for et monster av en låt! Dickinson åpner forsiktig med et småcheesy, men enormt fett vers som er så fengende at det kunne vært en barnesang, og så smeller Maiden i gang med det ene monsterriffet etter det andre galopphøydepunktet, påfulgt av klassiske gitardueller og gud-vet-hva. Saaaaaklig låt. Den er for øvrig basert på en historie om et par som tror verden skal gå under, faktisk en slags bildebok fra 1986 av samme navn. For en gangs skyld fungerer det maksimalt med både intro og outtro. Om Maiden spiller denne live, noe de garantert gjør, så blir det allsang og dans til morgengry.

Oppsummert: jeg var litt skeptisk til albumet, spesielt siden de jeg kjenner som hadde vært på forhåndslytting mente det var en nedtur etter A Matter of Life And Death (samtlige av dem har sagt at albumet har vokst seg inn i himmelen etter det). Albumet er langt og massivt og vanskelig å fordøye, men det tar ikke lang tid å innse at Maiden har levert nok et klassisk album. Nå gleder jeg meg bare til å høre på The Final Frontier flere ganger hver dag fram til jul.

Singer Bruce Dickinson explains ‘El Dorado is a preview of the forthcoming studio album. As we will be including it in the set of our Final Frontier World Tour we thought it would be great to thank all our fans and get them into The Final Frontier mood by giving them this song up front of the tour and album release’

The band reunited with long-time Maiden producer Kevin “Caveman” Shirley in early 2010 at Compass Point Studios, Nassau to record the album and then moved to LA to finish the recording and do the mixing. Compass Point Studio is very familiar to the band, it was where they recorded the Piece Of Mind (’83), Powerslave (’84) and Somewhere In Time (’86) albums.

Bonus fra NRK midt i pressemeldingen: Flight 666 del 1 / del 2

Bruce comments “The studio had the same vibe and  it was EXACTLY as it had been in 1983, NOTHING had changed! Even down to the broken shutter in the corner…same carpet….everything… It was really quite spooky. But we felt very relaxed in such a familiar and well-trodden environment and I think this shows in the playing and the atmosphere of the album”

Thirty years on from their eponymous debut album in April 1980, The Final Frontier will be Maiden’s 15th studio album, making a remarkable average of a new album every two years for 30 years and totalling over 80 million album sales during this period.

The full tracklisting for the album (total running time 76:35) is:

THE FINAL FRONTIER

Slik forteller altså Maiden selv om albumet, og slik ser albumcoveret ut:

Her i Pyro har vi brukt morgenkvisten til å høre gjennom låten fem-seks ganger, og den begynner å sitte brukbart. Åpningen med ridderbassing, den grove produksjonen til Kevin Skirley, Dickinson som både skal “tell you a story” og presser stemmen utover i sangen, joda dette er Maiden slik vi kjenner dem.

Så gjenstår det å se om Iron Maiden klarer å matche mesterverket A Matter Of Life And Death, som i min bok står igjen som et av deres beste album i karrieren.

Men nå: hva synes DU om El Dorado?
Bra eller anus?
Kvalitet eller katastrofe?
Fantastisk eller forgjengelig?
Kommenter i vei, folkens. La oss fylle opp NRK-serverne med Maiden-prat!