Tidenes nest siste Pyro-sending ble Motörhead-tung. Og takk for det. Spilleliste her.

The Hellacopters – Carry Me Home
Backyard Babies – Thirteen
Crowbar – Symbolic Suicide
Spidergawd – Doktor Doktor
Kreator – Extreme Agression (live)
Lamb Of God – 512
High On Fire – Luminiferous
Hold Fast – Chapel And Breath
Einherjer-intervju
Einherjer – Hedensk Oppstandelse
Ghost – Cirice
Studfaust – Hell Is Full

Motörhead-spesial med Tore Bratseth som gjest:

Hawkwind – Motorhead
Overkill
Bomber
The Hammer
I Got Mine
Rock ‘N’ Roll
I’m So Bad (Baby I Don’t Care)
Sex And Death
Whorehouse Bluse
I Know How To Die
Thunder & Lightning

Vi feirer 40 år med Motörhead. Merk annen sendetid enn normalt. En time tidligere.

Nå i juni feirer Motörhead 40 år som band. 40 år med rivende bass, herlige riff, frontalangripende trommer og låter som går inn i evigheten. Vi rekker akkurat å lage en jubileumsspesial sammen med superfan Tore Bratseth. Det blir fint. Vi intervjuer også Frode fra Einherjer, vi kjører premiere på en Raga Rockers-cover som Spidergawd har gjort og vi smeller i vei nytt fra Lamb Of God, High On Fire og Backyard Babies.

Karmøygeddon har blitt en fast post på Pyros plan de seneste årene, og når festivalen i tillegg flyttet til nye lokaler var det bare å ta europaveien fatt fra Bergen til Kopervik. Alle bilder er velvillig lånt ut av fotograf Jørgen Freim. Vi takker og vi bukker.

Karmøygeddon har altså i år flyttet seg fra Byscenen i Haugesund til Kopervik på Karmøy. Omtrent 25 minutter med bil fra Haugesund sentrum. Det var dermed med spenning jeg entret den lille byen midt på Karmøy. Karmøygeddon har nemlig blitt en favoritt ikke bare fordi arrangørene alltid har noe godt på programmet, men også fordi festivalen alltid har fremstått som veldig hyggelig og lite anstrengt. Det skulle vise seg at det gjelder fremdeles.

Karmøygeddon arrangeres nå i et bygningskompleks der hovedscenen er lagt i en slags stor bakgård der det var festet et stort telt over hodet vårt i tilfelle regn. Heldigvis helt unødig siden solen skinte begge dagene jeg var der. I tillegg til hovedscenen, som nok lett kan ta imot over 2000 tilskuere, var det også satt opp et stort merch-område, godt med toaletter og barer i samme etasje. Knapt nok kø noen steder. God stemning. Ekstra plusspoeng må avgis for en egen liten bar med et godt utvalg øl som øl-kjennere liker, uteområde og god matservering.

Den mindre scenen er lagt en etasje opp, og var kanskje den som skuffet i år. Kanskje fordi den minste scenen på gamle Karmøygeddon alltid medførte et voldsomt og intimt liv blant publikum. Noe slikt så jeg ikke i år, men så glippet jeg også på både Backstreet Girls og Dynamite, så det kan hende at det likevel kokte foran scenen som minnet litt mer om en danskebåt-bar enn en metalfestival. Nuvel.

Også i år viste festivalen seg fra en svært hyggelig side både når det gjelder arrangører og vakthold. Aldri noe mas eller kroppsvisitering eller tull. Og publikum responderte med å oppføre seg. Slik det alltid er på Karmøygeddon.

Hva så med musikken? Er ikke dette en musikkside, for helvede? Jo. Men la meg bare ta et av de ytterst få ankepunktene mot festival i Kopervik først. Det finnes knapt overnattingsmuligheter der (selv om det var satt opp en båt der folk kunne kjøpe seg rom), og det medfører at folk må ta buss inn til Haugesund sentrum. Men sånn er det når man arrangerer på et lite sted. For meg førte det til at velvillige svigerforeldre kjørte meg til og fra festivalen, men siden jeg ville virke som en ok svigersønn droppet jeg konsertene som varte ut i natten…

Så til musikken. Endelig….

Johnny Angelund og Karmøygeddon hadde i år booket inn en hel del band jeg ikke har et veldig stort forhold til, og andelen melodisk death med hint av folk var litt vel høy for meg. Men her gjaldt det å være åpen.

Det første jeg fikk med meg var svenske In Mourning som ikke gjorde noe særlig inntrykk. Mulig jeg var for opptatt med å sjekke området og utvalget i ølbaren. Britiske Age Of Tarurus fulgte, og de ble en av festivalens store overraskelser. Tung og herlig heavy metal i god retro-stil.

Taake er alltid en opplevelse, og selv om deres knallharde black metal til tider låt litt for snilt ut i salen leverte Hoest og kompaniet mer enn godt nok til at smil bredte seg rundt i salen. Pittelitt banjo, en hel del bannskap og masse helsvart metal.

Den melodiske death metalen som skulle bli en vane på Karmøygeddon startet for min del med Swallow The Sun fra Finland som gjorde sine saker bra uten at de fikk en ny fan i meg. Sister Sin måtte jeg droppe for å få intervjuet forfatter Harald Fossberg, og dermed var det duket for selveste Udo Dirkschneider.

Den gamle stemmen fra Accept har holdt det gående stødig og lenge med sitt U.D.O., men det er ikke alltid han er i storform på scenen. Det var kanskje ikke Udo på Karmøygeddon heller. Han beveger seg knapt på scenen, men med hjelp av et meget spillesugent band med Udos sønn bak trommene ble dette en av de beste U.D.O.-konsertene jeg har sett. Og det har blitt en del gjennom årene.

Neste band på den minste scenen var Djevel som er et mystisk liksminket og delvis kappekledt orkester fra Stavanger som presser ut god gammel black metal. Frontet av Erlend fra Kvelertak, med Dirge Rep på trommer og med Trånn Ciekals som åndelig leder ble det hele en god og mørk opplevelse på en trang og dunkel scene. De tre albumene de har laget er like mørke. Minst.

Så ble det en dundrende hjemmeseier for Einherjer som hadde blåst hele hyren på ekstra lys og som virkelig overbeviste med sin melodiøse norrøne metal. Stort, monumentalt, vakkert og medrivende. Heiet frem av sine egne, med vikinghistorie så langt karmøyet kunne se, må det har vært en stor kveld for Einherjer som også imponerte godt med sin nyeste plate.

Grunnet tidligere nevnte transport-problemer fikk jeg bare sett litt av Wintersun før det bar mot Haugesund. Dermed fikk jeg heller ikke med meg Kvelertak eller Triospheres hyllest av W.A.S.P.

Solen skinte på Rogaland også lørdag, men solen skinte ikke på flaksen min da et intervju med Hammerfall ble lagt akkurat samtidig med Backstreet Girls. Det hørtes ut som en god konsert, men jeg fikk det altså ikke med meg. Det ble derfor norske Viper Solfa som startet min lørdag. Viper Solfa blander det melodiøse med det industrielle, og dermed mistet de meg på veien. De skal ha for god innsats dog.

Like norske Triosphere har jeg forsøkt å like på plate mange ganger, men jeg har ikke klart det. Selv om det er lite å si på fremførelsen mangler bandet de virkelig gode låtene. Men i levende live skjønte jeg litt mer. Spesielt Ida Haukland på bass og vokal gjør sitt ytterste for å få opp stemningen, og klarer definitivt å løse opp i publikum. En langt bedre opplevelse live enn jeg hadde trodd.

Så fulgte to band jeg hadde minimalt med kjennskap til på forhånd. Begge kan vel plasseres i den melodiøse death metalen. Kalmah fra Finland ble tatt godt imot av publikum, men rotet seg litt vekk i dårlig humor og stillestående fremføring. Equilibrium fra Tyskland fikk jeg bare sett litt av grunnet intervju med Einherjer, men folk-andelen i det bandet er nok litt vel stor for meg…

Så til kveldens store positive overraskelse. Jørn Lande og Trond Holter har slått seg sammen for å lage albumet Dracula, som på plate til tider blir litt vel mye musikal. Men live fungerte det perfekt. Landes stemme er jo helt unik i Norge, og den entusiasmen som bandet skapte sammen med et stadig større publikum var virkelig en opplevelse. God pur hard rock. Og kanskje et bevis på at Karmøygeddon bør har mer slikt? Jeg hinter herved om Audrey Horne til neste år.

Den myke og melodiøse stemningen i kroppen ble raskt torpedert av Throne Of Katarsis som fra den lille scenen ga oss en innføring i god gammeldags black metal. Levende lys, liksminke, ondskap, diskant… Stilig og vondt for kropp og sjel. Slik det bør være.

Så nok en positiv overraskelse. Hammerfall har alltid vært der, men har alltid vært et band jeg har hoppet forbi. Litt vel myke for min smak. Men live var de regelrett strålende foran et høylytt publikum. Jovial heavy metal for fans i alle aldre.

Og dermed var Karmøygeddon over for min del. Jeg hoppet over Arch Enemy for å komme meg i seng, og registrerer dagen derpå at det hele ble en suksess for Karmøygeddon. Ny rekord i antall solgte billetter, konserter som startet når de skulle, fravær av tekniske problemer, et entusiastisk publikum. Rett og slett overraskende lite rot for å være første gang på nytt sted.

Jeg kommer definitivt tilbake neste år. Om ikke Johnny og kompani går helt bananas og booker enda flere melodiøse folk-death-metal-band.

(foto: Steinar Sortland/Indie)

Einherjer endelig tilbake!

Frode Glesnes har gjort seg ferdig med Twilight Of The Gods for denne gang, og er nå på gang med et nytt album fra hovedbandet sitt Einherjer. Av Oss, For Oss dukker opp ett eller annet sted nær deg i slutten av måneden, og vi har gleden av å gi deg en forhånds-smak i form av videoen til den groovy godbiten Nord Og Ned der du får både band-film og viking-aktig sidefortelling.

Haugesunderne i Einherjer har det vært stille fra en stund. Sikkert fordi hovedmann Frode har vært opptatt med blant annet Twilight Of The Gods. Men nå er Einherjer her plutselig her igjen med en helt ny singelutgivelse. Hør den rockete Nidstong over.

Vi intervjuet Einherjer i gårsdagens Pyro-sending på P3. Om du gikk glipp av det kan du klikke deg inn her og høre reprise.

Einherjer ga ut en av de beste metalplatene fra Norge med sin Norrøn i fjor. Etter en liten svipptur innom thrash med bandet Battered er nå medlemmene i Einherjer på full gang med hovedbandet sitt igjen. Jeg intervjuet Frode Glesnes fra Einherjer da bandet spilte på Hulen i Bergen sammen med Vreid og Kampfar for noen måneder siden. Litt av det vi pratet om er mikset sammen under.

Einherjer intervju

Vi intervjuet Einherjer i kveldens sending, og Skeletonwitch plukket favorittlåter i en time. Les spillelisten her.

Van Halen-Tattoo

Napalm Death-Errors In The Signals

Ribozyme-Lending A Fever

Volbeat-Guitar Gangsters & Cadillac Blood

El Caco-Skeleton

Orange Goblin-Acid Trial

Bulk-Guardian

Einherjer intervju

Einherjer-Varden Brenne

Kiss-Makin’ Love

Ninth Circle-Judecca

Corrosion Of Conformity-Your Tomorrow

Skeletonwitch låtplukk:

Skeletonwitch-The Infernal Resurrection

Pantera-Cowboys From Hell

Mercyful Fate-The Oath

Immortal-One By One

Queensrÿche-The Mission

Amon Amarth-Bleed For Ancient Gods

Hellacopters-Crimson Ballroom

Scorpions-In Trance

Witchery-The Reaper

Skeletonwitch er hovedgjester i kveldens sending, men vi byr også på flere godsaker.

Amerikanske Skeletonwitch er som amerikanere flest, meget imøtekommende. Derfor var det intet problem å få hele bandet i tale da de nylig gjestet Norge på andre del av Fire Walk With Me-turneen. I kveld kan du høre hele Skeletonwitch plukke favorittlåter fra metalhistorien, og vi kan allerede nå love mange skandinaviske grom-låter.

Vi skal i kveldens sending også intervjue Frode fra Einherjer (som faktisk spilte på Fire Walk With Me-turneens første del), vi skal gi vekk fine Volbeat t-skjorter, og vi skal spille ny musikk fra Napalm Death, Orange Goblin og Corrosion Of Conformity.

Vi feiret Rogaland forrige tirsdag, og vi ga deg også sjansen til å vinne meget flott viking-metal fra fylket.

I Rogaland finner man som kjent Haugesund, og et av byens aller beste band heter Einherjer. De skal snart ut på turne sammen med Vreid og Kampfar rundt i Norge, og for noen måneder siden slapp Einherjer den meget gode platen Norrøn. Et album som er fullstappet med viking-metal av beste sort. Vi spurte dere etter det beste med Rogaland, og fikk mange gode svar. Disse får hjem Einherjers nye musikk i sin norrøne postkasse veldig snart:

Linda Mikkelsen, Åkrahamn

Knut-Asbjørn Antonsen, Vormedal

Alesya Liebich, Stavanger

Lytt til litt edel musikk fra Einherjer under, låten heter Varden Brenne:

Einherjer-Varden Brenne

Einherjer har gitt ut et strålende album nylig med Norrøn, og de to neste ukene skal de spille sammen med Kampfar og Vreid rundt i Norge. En passende anledning til å servere våre faste ti spørsmål.

1. Hvem er du og hva skjer?

Frode Glesnes, gitarist og vokalist i Einherjer. Reiser ut på Norgesturne med Vreid og Kampfar om få timer!

2. Den første platen du kjøpte?

Det må ha vært Status Quo – Just Supposin’ på kassett. Sjekk ut ”Over The Edge”, stort fetere boogie-rock finner du ikke. Første vinylen tror jeg var Kiss – Creatures of the Night.

3. Er det et band du elsker som alle vennene dine hater, eller som du ikke tør fortelle at du elsker? Hvisk det til oss.

Vel, jeg bryr meg fint lite om hva andre mener om min musikksmak, og de fleste jeg henger med har også en musikkinteresse som favner brett. Ikke helt guilty pleasure, men det er sjelden jeg får bekreftende nikk når jeg sier at Status Quo – Rock n’roll er en fantastisk låt!

4. Taco; lefse eller skjell?

Lefse! Skjell blir bare søl!

5. Hva er den rareste maten du har blitt servert backstage?

Tja, har blitt servert mye uspiselig opp gjennom årene, men en ting som vekker dårlige minner er en tur i Øst-Tyskland der de hadde rigget opp et slags suppekjøkken på dass. Aner ikke hvordan det smakte for jeg takket høflig nei, men settingen var i beste fall spesiell.

6. Black Sabbath eller Iron Maiden, og hvorfor?

Iron Maiden. Har vært fan så lenge at de er nærmest som familie å regne.

7. Hvilke tre låter vil du ha i begravelsen din?

Bathory – Hammerheart, Rainbow – Stargazer, Einherjer – Balladen om Bifrost med kun kor.

8. Lær, spandex eller dongeri, og hvorfor?

Dongri, no doubt! Lær er jeg ferdig med og spandex er kulest på platecover pre 1986.

9. Hvorfor spille musikk egentlig?

Har glemt ut hvorfor jeg startet, men nå greier jeg ikke å slutte.

10. Beskriv musikken din på en linje, og svar oss på hvorfor Pyro-leserne skal sjekke ut bandet ditt?

Einherjer er old-school viking metall! Hvis noen tror vi låter som den pelskledde, plastikksverd-fektende gjengen fra kontinentet så er vel en lytt gjennom Norrøn på sin plass.

Sjekk konsertsteder for den meget flotte turneen til Einherjer, Vreid og Kampfar under.

Pyro går Rogaland. Og litt til.

Vi kjørte spesial om all den herlige metalen fra Rogaland som har dukket opp de siste årene, men vi ga deg også internasjonal klasse i førstetimen. Check it.

Rival Sons-Pressure & Time

Cyco Miko-All The Way

Steel Panther-17 Girls In A Row

Einherjer-Varden Brenne

Slayer-Jihad

Megadeth-Whose Life Is It Anyway?

Oholics-Suzy Banyoun Blues

Black Tide-Ashes

Silence The Sky-Gamechanger

Graveyard intervju

Graveyard-Ain’t Fit To Live Here

Clutch-50.000 Unstoppable Watts

Iced Earth-Equilibrium

Danko Jones-The Kids Don’t Want To Rock

Stavanger/Rogaland spesial:

Gehenna-Angelwings And Ravenclaws

Årabrot-Madonna Was A Whore

Purified In Blood-Beneath The Pyre

K(Nine)-Fraction Of Time

Kvelertak-Fossegrim (BBC Session)

Overthrow-Woolgatherer

Deathbed Reunion-Part IV The Serious Part

The Konsortium-Under The Black Flag

Shadowmind-Infected

Jagged Vision-Thrasher

Rogaland. So metal.

I kveld skal vi gi en solid honnør til fylket Rogaland, som de siste årene har gitt oss band som Årabrot, Purified In Blood og Kvelertak, og som i 2011 virkelig har eksplodert når det kommer til nye og kvalitets-tunge metalband. Vi gir deg en time med den aller beste musikken fra Rogaland de siste årene, og du kommer til å bli overrasket over mengden og tyngden.

Vi skal også fokusere litt på Rogaland i kveldens konkurranse, for premien er den nye platen til viking-krigerne i Einherjer fra Haugesund. Og så får du intervju med de svenske kometene i Graveyard, og helt prikkfri ny musikk fra band som Megadeth, Steel Panther og Iced Earth. Herliga London!

Kom og spaser med ilden. Pyro serverer et par spørsmål til Jarle fra Vreid foran den forestående turen sammen med Einherjer og Kampfar.

-Fire Walk With Me, hva er konseptet og hvorfor er navnet hentet fra Twin Peaks, blir det like crazy og skummelt?

Dette er eit konsept frå oss på Amber Booking der me vil sette opp turnepakkar med feite metal- eller mørke rockeband, og spre dette utover landet vårt. Kvar pakke vil bestå av 3-4 band og kvar runde blir på 4-8 konsertar. «Fire walk with me» er jo eit slagord som mange kjenner til, og er ganske treffande for dei fleste band i denne sjangeren. Crazy & skummelt? I aller høgste grad, som ein fusion av Nadine & «log»-lady.

-Det er tre herlige band som skal ut på tur, er det du som selv har plukket de andre bandene?

Ja, det er eg som har plukka banda. Alle tre banda er nye signeringar på Amber, og då tykkte med det var greit å presentere desse i Vol 1. Det er band med lang fartstid, og som i dag står fram meir vitale enn nokon gang. Alle tre banda har sleppt nye album i 2011, og «V», «Norrøn» og «Mare» har alle fått strålade omtalar. Dette er band med ein sterk identitet og som kler kvarande godt. Blir nok ein heidundrande kveld på lokalet detta, så det er berre å grave seg ut av sofaen i haustmørket.

-Siden dette da er volume 1, betyr det at vi kan forvente oss flere slike turer?

Absolutt. Me jobbar i desse dagar med vol 2 og 3, som me håpar begge vil ta stad i første halvdel av 2012. Me er i kontakt med ei rekkje band, og det er stor interesse både frå band og arrangørar til konseptet. Me håpar å kunne annonsere «Fire walk with me vol 2» ganske snart.

-Hva skjer ellers i Vreid-leiren for tiden?

Det har vore bånn gass gjennom heile 2011. Det starta med sleppet av «V», etterfylgt av headliner-turnear i Noreg, Europa og Nord-Amerika, pluss ei rekkje festivalar. No har me faktisk ein 2 måneders «pause» der me set nye ungar til verda, jobbar med nytt materiale, og øver inn eit heilt nytt sett til «Fire walk with me» blant annet med låtar me ikkje har spela før, eller er lenge sia me har spelt. Rett etter turneen så reiser me til Russland for vår første konsert der saman med Einherjer.

For 2012 har me nå dag annonsert eit heilt nytt prosjekt. Den indiske koreografen og klassiske dansaren Rukmini Chatterjee set opp stykket «Questionings», som er ein forestilling basert på musikken og tekstane til Vreid, indisk klassisk dans & musikk, og ny teknologi med dei franske artistane Idun. «Questionings» har verdspremiere i Kamani auditorium i Delhi 26 mars 2012, vidare skal me gjere fleire forestillingar i India og Norge, der me avsluttar med 2 forestillingar på Operaen i Oslo 8 & 9 Juni 2012.

Masse godsaker på vei for heavy-fansen.

August var litt trist for alle som er glad i den harde musikken. Hole In The Sky tok et verdig farvel, og Norway Rock Festival ble også nedlagt (ok, akkurat det skjedde helt tidlig i september…). Men vi må se fremover, og da er det perfekt at denne måneden gir oss et lass med ny og spennende musikk fra Pyro-favoritter på rekke og rad.

Anthrax ga allerede fredag ut sin comeback-plate med Joey Belladonna, som du kan lese masse om her, mens Alice Cooper i dag slipper sin Welcome 2 My Nightmare. Det er da oppfølgeren til klassikeren Welcome To My Nightmare fra midten av 70-tallet, og det vi har hørt av platen så langt er både strålende og forferdelig helt samtidig. La oss håpe at det blir mest av det første… Dream Theater slapp også nylig sin første plate uten trommis Mike Portnoy, og med låter som tikker inn i gjennomsnitt på en 9 minutter skulle prog-fansen være fornøyd. Enda mer prog-metal får vi på fredag når Opeth slipper sin Heritage, der de etter rapportene har tatt steget helt vekk fra metalen og helt inn i prog-landskapet. Sjekk vår metal-lagkamerat Torgrim Øyres anmeldelse av platen i Dagbladet. Neste uke dukker også retro-rockerne i White Wizzard opp med ny tilbakeskuende plate med masse nikk til Iron Maiden, og ikke minst gjør Primus comeback på riller (om du handler riller) med sin Green Naugahyde. Jeg lover at du kommer til å elske Primus-albumet om du elsker Primus fra før. Og det bør du gjøre. Legg til at både Einherjer og Årabrot også gir ut fine plater akkurat nå, så blir den norske metalscenen boostet litt også.

Og så. 23. september. Da blir det eksplosjon. For da kommer alles favoritter i Mastodon med sitt The Hunter-album. De tre låtene som så langt er sluppet løs derfra vitner om et band som ikke har mistet noe av trøkket sitt, men som har kortet sangene sine ned et par hakk i lengde. Samme dag som Mastodon slipper også horror-punkerne i Misfits ny plate, og vår egen Hoest braser inn i livene våre med sin nye Taake-plate Norges Vaapen som inneholder gjestevokal fra både Nocturno Culto og Demonaz, samt både banjo og mandolin, og ikke minst en drøss med knallharde black metal-låter. Gled deg. Gode gamle Sebastian Bach gir også ut plate den dagen. Kicking And Screaming. Vi gleder oss til den. Og gruer oss litt også. Og som ikke det var nok, og det er nok egentlig, så gir selveste Machine Head ut sin Unto The Locust SAMME DAG! Beklager det skjeve skriket, men har du hørt på maken. Det er bare å begynne å spare, om du fremdeles kjøper plater. Vi gjør.

Tre dager etter kommer det en ny bunke med svært interessant musikk. Prog-helten Steven Wilson fra Porcupine Tree gir ut dobbelt-albumet Grace For Drowning,  supergruppen Chickenfoot leverer sin tredje plate III, og Pyro-favorittene og ny-thrash-mesterne i engelske Evile slipper Five Serpent’s Teeth. Sistnevnte så full av kjappe og klassiske thrash-riff at den kommer til å koke hjernecellene dine.

September? Dyr, men spennende.