I helgen var Pyro på Download-festivalen i England. Rundt 100.000 mennesker var samlet ved ved Donington Race Track for å se alt fra iron Maiden, Rammstein og Slipknot til Kvelertak, Uncle Acid & The Deadbeats og Architects.

Og for en helg det ble. På den ene siden har man gjørme, ølkø og frityrdrap av mat, men målt opp mot metal, vennskap og total freedom tenker man ikke så mye på at England av og til føles som et U-land.

Her er 10 høydepunkter fra årets festival.

1. Da Iron Maiden fikk et Spitfire-krigsfly, kjent fra Aces High-coveret til å fly over scenen rett før introen til Moonchild. Gåsehudbarometeret ble sprengt i fillebiter.

2. Da Kvalertak ble utsatt noen minutter, og folk bare fortsatte å skrike på de norske gladguttene. Jeg har sett Erlend & co live i utlandet en del ganger nå, og de lever opp til forventningene hver eneste gang. På Download var de i fyr og flamme, og publikum – fin blanding av norske festivalgjengere og fans fra England og rundtom, gikk bananas.

3. Humøret til Josh Homme. Alle som har sett Queens Of The Stone Age live, vet at det kan gå i alle retninger. Homme kan være syk (Norwegian Wood), sint (også Norwegian Wood), drita (Sentrum Scene) eller som nå på Download: blid som en lerke og klar for å kose seg. Med frekke, nye låter fra …Like Clockwork i bagasjen ble det en funky, atmosfærisk og magisk time i QOTSAs selskap tidlig lørdagskvelden. Høydepunkter? No One Knows som ble introdusert som en låt å “get laid to” og I Appear Missing fra nye platen.

4. Da Alice In Chains dro Stone fra The Devil Put Dinosaurs Here. Jeg simpelthen elsker når Jerry Cantrell drar ut sine mest sjøsyke riff (tenk Check My Brain), og da de dro Stone beviste de hvor fantastisk den nye platen er. Highfive til nyvokalist Duvall, som bare fortsetter å imponere.

5. Alt Ghost gjorde. Jeg så at noen kritiserte Ghost-vokkis Papa Emeritus II for den komiske italienske aksenten han kjører på det joviale mellompratet sitt, men jeg synes det bare understreker det tegneserieaktige svenskene presenterer. Med rød backdropp, svaret munkekapper, et par hvite gitarer og helt strippet scene kunne ikke Ghost sett bedre ut i dagslys. Og Monstrous Clock som avslutning? Allsangvennlig og satanisk på samme tid.

6. Grooven til Uncle Acid & The Deadbeats. Denne gjengen skal ut på turné med gudfedrene Black Sabbath i år, og da bør du få dem med deg om du skal sjekke Birminghams største sønner. Tung, deilig 70-tallsdriv, poppsykedeliske låter, langt hår og slengbukser. Bak det litt dølle bandnavnet skjuler et av årets kuleste gjennombrudd seg.

7. Bury Tomorrows hjemmebanetriumf. De engelske metalcore-heltene (de er hvert fall helter i Pyro-redaksjonen) samlet smekkfullt Pepsi Max-telt (2-3000 pers), og leverte et kickass sett fra starten med Lionheart og hele veien ut. Jeg blir ikke overrasket om Bury Tomorrow går i fotsporene til Bullet For My Valentine og ender opp på Main Stage om noen år.

8. Reaksjonen da Blood Command spilte High Five For Life. Bergensbandet har begynt å få en viss profil i England, og samlet noen hundre pers i Red Bull-teltet (jeg vet, gjennomsponset festival) tidlig torsdag ettermiddag. High Five For Live ble tatt imot som en megahit, og viste hvilket potensial det er i Silje Tombre og resten av Blood Command.

9. Rammsteins forhold til pyro. Det begynner å bli noen år siden jeg så Rammstein, tror det var Quart-festivalen for lenge siden, og det de holder på med nå gjør ingen band etter dem. Bomber granater, flammer, monsterlåter og komplett galskap på scenen i 90 minutter. PS: Jeg mistenker dem for å ha fryktelig mye musikk på tape, lyden var for stereoanlegg.

10. Bekreftelse på at P.O.D. låter kanonfett live. Det kristne numetal-bandet fra Sør-California er gjerne en rar gjeng med douchebags, men live sparker låter som Alive, Youth Of The Nation og Here Comes The Boom beinhardt også i 2013. Det meste er konsentrert rundt Satelite-albumet, men det får så være. Minus for at de spilte alt for høyt, det bør de roe seg ned med.

Download oppsummert? Festivalen er litt for stor min personlige smak, 100.000 personer som skal flyttes og organisere seg til enhver tid fører til at ting går tregt og det blir store avstander, men det virker som organisatorene hadde rimelig god gang på ting. Lineup-en er uslåelig i moderne metalsammenheng, solen skinte akkurat passe og folk flest oppførte seg fint. Bonus for stort sett god lyd, og et stort pluss er at det er lett å se bra på alle scener.