Det handlet om selvtitulerte sanger og vi intervjuet mystiske Djevel (bildet). Spilleliste her og program i reprise via Nrk P13 på mandag fra 17 og når som helst på Nrks radiospiller.

Tankard – Iron Maiden
Raven – Fight
Tribulation – Holy Libations
Stoneghost – Raynardine
Imperial State Electric – All Over My Head
Unleashed – Where Is Your God Now
Oberst – Salem
Nashville Pussy – Hate And Whiskey
Djevel-intervju
Djevel – De Som Hadde Onde Øyne
Van Halen – Running With The Devil (live)
Deez Nuts – Yesterday
Anti-Lam Front – Movember Regn

Selvtitulerte låter:

Anthrax – Anthrax
Blitzkrieg – Blitzkrieg
Kvelertak – Kvelertak
Skambankt – Skambankt
Rammstein – Rammstein
Bad Company – Bad Company
Bad Religion – Bad Religion
Exodus – Exodus
Amon Amarth – Amon Amarth
Hammerfall – Hammerfall

Ramm! Stein! Ramm! Stein! En udødelig start på karrieren ble det da Rammstein ga ut sin selvtitulerte låt, og det er slikt det skal handle om i kveldens spesial.

Selvtitulerte sanger, altså låter som heter det samme som bandet, har blitt en kunstform i rocken. De mest kjente innehar nok Black Sabbath og Iron Maiden, og de skal vi la ligge i kveld når vi kjører en ny spesial om selvtitulerte låter. Men kvaliteten hos andre band er også skyhøy når de lager selve sangen som skal betegne dem. Vi gleder oss til å spille både glemte skatter og nye forsøk i kveld. I tillegg blir det intervju med det mystiske norske black metal-bandet Djevel som har Erlend fra Kvelertak på vokal og vi spiller nytt fra Raven, Tribulation, Imperial State Electric, Unleashed og Deez Nuts. Pluss et par norske godsaker.

Karmøygeddon har blitt en fast post på Pyros plan de seneste årene, og når festivalen i tillegg flyttet til nye lokaler var det bare å ta europaveien fatt fra Bergen til Kopervik. Alle bilder er velvillig lånt ut av fotograf Jørgen Freim. Vi takker og vi bukker.

Karmøygeddon har altså i år flyttet seg fra Byscenen i Haugesund til Kopervik på Karmøy. Omtrent 25 minutter med bil fra Haugesund sentrum. Det var dermed med spenning jeg entret den lille byen midt på Karmøy. Karmøygeddon har nemlig blitt en favoritt ikke bare fordi arrangørene alltid har noe godt på programmet, men også fordi festivalen alltid har fremstått som veldig hyggelig og lite anstrengt. Det skulle vise seg at det gjelder fremdeles.

Karmøygeddon arrangeres nå i et bygningskompleks der hovedscenen er lagt i en slags stor bakgård der det var festet et stort telt over hodet vårt i tilfelle regn. Heldigvis helt unødig siden solen skinte begge dagene jeg var der. I tillegg til hovedscenen, som nok lett kan ta imot over 2000 tilskuere, var det også satt opp et stort merch-område, godt med toaletter og barer i samme etasje. Knapt nok kø noen steder. God stemning. Ekstra plusspoeng må avgis for en egen liten bar med et godt utvalg øl som øl-kjennere liker, uteområde og god matservering.

Den mindre scenen er lagt en etasje opp, og var kanskje den som skuffet i år. Kanskje fordi den minste scenen på gamle Karmøygeddon alltid medførte et voldsomt og intimt liv blant publikum. Noe slikt så jeg ikke i år, men så glippet jeg også på både Backstreet Girls og Dynamite, så det kan hende at det likevel kokte foran scenen som minnet litt mer om en danskebåt-bar enn en metalfestival. Nuvel.

Også i år viste festivalen seg fra en svært hyggelig side både når det gjelder arrangører og vakthold. Aldri noe mas eller kroppsvisitering eller tull. Og publikum responderte med å oppføre seg. Slik det alltid er på Karmøygeddon.

Hva så med musikken? Er ikke dette en musikkside, for helvede? Jo. Men la meg bare ta et av de ytterst få ankepunktene mot festival i Kopervik først. Det finnes knapt overnattingsmuligheter der (selv om det var satt opp en båt der folk kunne kjøpe seg rom), og det medfører at folk må ta buss inn til Haugesund sentrum. Men sånn er det når man arrangerer på et lite sted. For meg førte det til at velvillige svigerforeldre kjørte meg til og fra festivalen, men siden jeg ville virke som en ok svigersønn droppet jeg konsertene som varte ut i natten…

Så til musikken. Endelig….

Johnny Angelund og Karmøygeddon hadde i år booket inn en hel del band jeg ikke har et veldig stort forhold til, og andelen melodisk death med hint av folk var litt vel høy for meg. Men her gjaldt det å være åpen.

Det første jeg fikk med meg var svenske In Mourning som ikke gjorde noe særlig inntrykk. Mulig jeg var for opptatt med å sjekke området og utvalget i ølbaren. Britiske Age Of Tarurus fulgte, og de ble en av festivalens store overraskelser. Tung og herlig heavy metal i god retro-stil.

Taake er alltid en opplevelse, og selv om deres knallharde black metal til tider låt litt for snilt ut i salen leverte Hoest og kompaniet mer enn godt nok til at smil bredte seg rundt i salen. Pittelitt banjo, en hel del bannskap og masse helsvart metal.

Den melodiske death metalen som skulle bli en vane på Karmøygeddon startet for min del med Swallow The Sun fra Finland som gjorde sine saker bra uten at de fikk en ny fan i meg. Sister Sin måtte jeg droppe for å få intervjuet forfatter Harald Fossberg, og dermed var det duket for selveste Udo Dirkschneider.

Den gamle stemmen fra Accept har holdt det gående stødig og lenge med sitt U.D.O., men det er ikke alltid han er i storform på scenen. Det var kanskje ikke Udo på Karmøygeddon heller. Han beveger seg knapt på scenen, men med hjelp av et meget spillesugent band med Udos sønn bak trommene ble dette en av de beste U.D.O.-konsertene jeg har sett. Og det har blitt en del gjennom årene.

Neste band på den minste scenen var Djevel som er et mystisk liksminket og delvis kappekledt orkester fra Stavanger som presser ut god gammel black metal. Frontet av Erlend fra Kvelertak, med Dirge Rep på trommer og med Trånn Ciekals som åndelig leder ble det hele en god og mørk opplevelse på en trang og dunkel scene. De tre albumene de har laget er like mørke. Minst.

Så ble det en dundrende hjemmeseier for Einherjer som hadde blåst hele hyren på ekstra lys og som virkelig overbeviste med sin melodiøse norrøne metal. Stort, monumentalt, vakkert og medrivende. Heiet frem av sine egne, med vikinghistorie så langt karmøyet kunne se, må det har vært en stor kveld for Einherjer som også imponerte godt med sin nyeste plate.

Grunnet tidligere nevnte transport-problemer fikk jeg bare sett litt av Wintersun før det bar mot Haugesund. Dermed fikk jeg heller ikke med meg Kvelertak eller Triospheres hyllest av W.A.S.P.

Solen skinte på Rogaland også lørdag, men solen skinte ikke på flaksen min da et intervju med Hammerfall ble lagt akkurat samtidig med Backstreet Girls. Det hørtes ut som en god konsert, men jeg fikk det altså ikke med meg. Det ble derfor norske Viper Solfa som startet min lørdag. Viper Solfa blander det melodiøse med det industrielle, og dermed mistet de meg på veien. De skal ha for god innsats dog.

Like norske Triosphere har jeg forsøkt å like på plate mange ganger, men jeg har ikke klart det. Selv om det er lite å si på fremførelsen mangler bandet de virkelig gode låtene. Men i levende live skjønte jeg litt mer. Spesielt Ida Haukland på bass og vokal gjør sitt ytterste for å få opp stemningen, og klarer definitivt å løse opp i publikum. En langt bedre opplevelse live enn jeg hadde trodd.

Så fulgte to band jeg hadde minimalt med kjennskap til på forhånd. Begge kan vel plasseres i den melodiøse death metalen. Kalmah fra Finland ble tatt godt imot av publikum, men rotet seg litt vekk i dårlig humor og stillestående fremføring. Equilibrium fra Tyskland fikk jeg bare sett litt av grunnet intervju med Einherjer, men folk-andelen i det bandet er nok litt vel stor for meg…

Så til kveldens store positive overraskelse. Jørn Lande og Trond Holter har slått seg sammen for å lage albumet Dracula, som på plate til tider blir litt vel mye musikal. Men live fungerte det perfekt. Landes stemme er jo helt unik i Norge, og den entusiasmen som bandet skapte sammen med et stadig større publikum var virkelig en opplevelse. God pur hard rock. Og kanskje et bevis på at Karmøygeddon bør har mer slikt? Jeg hinter herved om Audrey Horne til neste år.

Den myke og melodiøse stemningen i kroppen ble raskt torpedert av Throne Of Katarsis som fra den lille scenen ga oss en innføring i god gammeldags black metal. Levende lys, liksminke, ondskap, diskant… Stilig og vondt for kropp og sjel. Slik det bør være.

Så nok en positiv overraskelse. Hammerfall har alltid vært der, men har alltid vært et band jeg har hoppet forbi. Litt vel myke for min smak. Men live var de regelrett strålende foran et høylytt publikum. Jovial heavy metal for fans i alle aldre.

Og dermed var Karmøygeddon over for min del. Jeg hoppet over Arch Enemy for å komme meg i seng, og registrerer dagen derpå at det hele ble en suksess for Karmøygeddon. Ny rekord i antall solgte billetter, konserter som startet når de skulle, fravær av tekniske problemer, et entusiastisk publikum. Rett og slett overraskende lite rot for å være første gang på nytt sted.

Jeg kommer definitivt tilbake neste år. Om ikke Johnny og kompani går helt bananas og booker enda flere melodiøse folk-death-metal-band.

Djevel fra Stavanger er tilbake og gir i slutten av april ut sin tredje plate med supersvart metal. Ciekals, Erlend fra Kvelertak og black metal-supertrommis Dirge Rep holder det fremdeles ekte, skal vi dømme av første låt som er sluppet fra albumet.

Blackmetal-bandet Djevel, som av og til huser Erlend fra Kvelertak på vokal, har postet nok en låt fra sitt kommende album Besatt Av Maane Og Natt på nett. Platen kommer i slutten av mai, og høres fortreffelig ut så langt. Aapne Graver Og Tomme Kister over.

Norske Djevel leverte god og iskald black metal for noen år siden, og er nå snart tilbake med albumet Besatt Av Maane Og Natt som har fått slippedato 31. mai. En flunkende ny sang dukket opp i går, og den har fått navnet Stjernesluker. Har jeg rett når jeg påstår at Erlend fra Kvelertak nok en gang gjester på vokal?

En hel del ny norsk metal venter på deg. Pyro har igjen forsøkt å kåre de aller beste nye bandene her hjemme.

En gang i året ser vi tilbake på de helt nye norske bandene vi har blitt mest begeistret for gjennom de siste elleve månedene, og så gir vi deg en enkel og grei oversikt over det hele. Som vanlig har vi sikkert glemt noen band, mens andre artister helt har glemt å sende oss demoer eller album.

Sjekk fjorårets kåring her og 2009 her.

Her er listen for i år, og den er endelig. Here goes:

Djevel:

Har vel blitt et Oslo-band, men innehar også medlemmer fra Stavanger (Erlend fra Kvelertak). Uansett har Djevel laget et av årets norske album med Dødssanger. Bekmørk black metal med akkurat nok melodi til at det både blir kaldt, men også styggvakkert. Djevel er vel mer av et studio-prosjekt enn et turnerende band, men debuten viser vei mot noe som kan bli stort på den mørke siden av spandex-grensen. Du kan lese et intervju med Djevel hos MetalNorge, og så kan du lytte intenst til Påkallelsen under.

Djevel-Påkallelsen

Devil

Gamlekarene i Devil kom som en overraskelse i vår med ep-en Magister Mundi XUM, og ga like greit ut albumet Time To Repent på sensommeren. Sjanger? Norsk doom, eller vintage metal om du vil, fra Akershus. Devil har allerede fått bra med oppmerksomhet ute i verden, og er virkelig en skatt du bør rote litt rundt i når du har tid og lyst. Sjekk mer om Devil her, og hør monster-låten Time To Repent under.

Devil-Time To Repent

Disruin

Ung og svært krakilsk metal fra Sørum. Med inspirasjon moderne metal som Purified In Blood og Lamb Of God renser Disruin øregangene for voks med sin bastante musikk. Vi oppdaget bandet gjennom Urørt-siden deres, og siden har Continental Plague vært en favoritt. Sjekk låten under.

Disruin-Continental Plague

Bulk

Bulk er kanskje et litt rart bandnavn, men det er uansett et navn vi har hørt snakk om ganske lenge. Bulk har nemlig holdt på siden 2004, men først i år kom debutplaten Guardian. Men den som venter lenge, og så videre. Bulk spiller stoner-rock og metal blandet i en smørje av energi (selv kaller de det bulldoser-rock), og har med tittelkuttet laget en av årets bedre låter. Sjekk sangen under, og besøk Bulk via den litt utdaterte Urørt-siden deres.

Bulk-Guardian

(foto: Ole Ekker)

Scornful

Snasen metal fra Namsos, nå Trondheim, som nettopp slapp debut-epen Waiting. De nevner Converge, Gojira og Insense som inspirasjon via sine sider på Urørt, og det harmonerer fint med musikken de presenterer. Lovende? Javisst. Hør låten Basic under eller se videoen til Black Clouds under der igjen.

Scornful-Basic

Maladronia Institute

Det er mye spennende som skjer i Trondheim for tiden, men et av bandene som det ikke blir snakket nok om er Maladronia Institute. Ikke så harde og brutale som mange av de andre bandene på denne listen, men desto mer følelsesladet. Vi kaller det proggifisert hardrock mens vi vugger med til den svært gode låten You Don’t See The Woman som du kan høre under. Mini-albumet Somewhere Else kom i februar, og fenger oss fremdeles. Sjekk Maladronia Institutes sider på Urørt.

Maladronia Institute-You Don’t See The Woman

No Dawn

Vi holder oss i midten av Norge, og beginner oss akkurat nå i Steinkjer. Der finner vi bandet No Dawn som ikke sparer på riffene eller angrepene. Her er det både frontal-angrep og bakholds-angrep når det kommer til pur hardhet. No Dawn har egne sider på det store internettet, og du kan også både høre låten Death In Solitude og se video av bandet under her.  Alt vi finner for deg.

No Dawn-Death In Solitude

Corsair

So heavy… Pyro elsker band med inspirasjon fra stoner-rocken, og Corsair ligger definitivt akkurat der. Med landets største gitarer kjører de over deg med en firehjulstrekker på veien fra Hedmarken til Oslo der de holder til nå. Corsair ga ut den meget pene ep-en No Dawn Of Man i vår, og inntar en helt naturlig plass på listen vår i år. Sjekk den deilige rocken via Urørt eller hør tittelsporet under her.

Corsair-No Dawn Of Man

Springskalle

Tøft navn. Og ganske så tøff rock i krysningen mellom metal og grunge. Lokalisert i Fredrikstad/Råde, men ikke så lett å finne informasjon om siden jeg ikke kommer inn på Myspace for tiden, og jeg heller ikke er på Facebook. Nuvel. Gi låten Adam And Evil en fair sjanse under.

Springskalle-Adam And Evil

Okular

Rett og slett litt usikker på hvor Okular kommer fra i landet vårt, men det kan være det samme, for bandets tekniske dødsmetal er virkelig noe å få med seg. Jeg antar at albumet Probiotic er debuten, og herfra bør det bare gå strake veien oppover på karriærestigen. Hør låten Flowers Uncared For under, og vi antar at du blir imponert.

Okular-Flowers Uncared For

Aristillus

Mykere enn hardcore, men med inspirasjon derfra. Hardere enn indie, men med nikk til sjangeren. Hva blir det? Indiehardcore selvsagt. Men la ikke slike merkelapper skremme deg fra å sjekke ut Aristillus, som like gjerne kunne vært på denne listen i fjor. For de var like lovende da, men i år har de endelig fått ut debutplaten sin Devoured Trees & Crystal Skies, og det er på høy tid vi premierer dem med en høyst fortjent plass blant de mest lovende bandene i Norge i 2011. Sjekk Aristillus på Urørt, og hør den meget stilfulle låten Circles under.

Aristillus-Circles

Andre svært lovende band som ikke kom med i radiosendingen, men som absolutt bør nevnes her:

Livstid

Oppviglersk crust-grind-punk (eller bare finn på noe selv) fra Bergen city. Kaotisk og deilig og forvirrende og kritisk. Klarer ikke å forklare. Du må høre selv. Livstid finnes på Urørt, og så peiser vi ut låten Ei Jævla Tragedie under her.

Livstid-Ei Jævla Tragedie

The Good The Bad And The Zugly

The Good The Bad And The Zugly er Oslo-punks av den gamle 90-talls-skolen, og inneholder medlemmer som har slitt skoene sine i band som Mensen, Hellride, Datsuns, Abusers og Wonderfools. Jeg aner ikke hvor seriøst bandet er, men debut singelen som nyss kom på vinyl er høyst sjarmerende. Hør låtene deres via Urørt, eller sjekk ut Sitter Fast I Hælvete fra singelen under.

The Good The Bad And The Zugly-Sitter Fast I Hælvete

Blodspor

Fra Oslo og delvis Hammerfest finner du noe av det mest hardtslående fra Norge i år. Debuten til Blodspor heter Laughing Through The Violence og er en samling av låter i krysningen mellom hardcore og metal som kan knuse de tykkeste benene i kroppen din. Ser du blodspor i snøen så sjekk om ørene dine blør. Blodspor finner du på Urørt, og så hører du Mental Hibernation under.

Blodspor-Mental Hibernation

Rogaland represent:

Vi kjørte for to uker siden en Rogaland-spesial på radioen, og noen av bandene vi var innom der skal selvsagt også med på denne listen. Meeeeget lovende takter fra alle disse rogalendingene i løpet av året:

The Konsortium

Maskerte og mystiske herrer som visstnok er ganske meritterte innen metal-gamet. Uansett har de laget et av årets beste norske metal-album med debuten sin som også heter Konsortium. Fengende black metal som ikke mister noe av sin mystikk selv om man kan trampe takten og nesten synge med… Hør Under The Black Flag under.

The Konsortium-Under The Black Flag

Jagged Vision

Ut av intet (eller egentlig Hommesåk/Stavanger) kom plutselig Jagged Vision med debut-ep. Flasket opp på Kvelertak og Purified In Blood, inspirert av stoner-rock og 90-talls hardcore, og med en ungdommelig villskap som vi elsker. Sjekk ep-en som heter Jagged Vision, og besøk bandet via deres sider på Urørt, og gi låten Thrasher en lytt under.

Jagged Vision-Thrasher

Deathbed Reunion

Frisk hardcore fra Sandnes/Stavanger med nok melodiøse elementer til at mange kan bli glade i dette svært lovende orkesteret. Ikke for hardt, ikke for mykt. Perfekt for Øya-festivalen. Perfekt for deg. Sjekk Deathbed Reunion via Urørt-sidene deres, og se og hør for all del fine Part IV The Serious Part under. Video og greier.

Shadowmind

Deathbed Reunion er ikke de eneste som har video. Det har også Shadowmind. Som er akkurat like lovende og akkurat like mye rogalendinger. Shadowmind spiller dog metal. Tung og flott metal. Shadowmind jobber akkurat nå med sin første plate, og de låtene vi har hørt så langt lover så bra at det kribler. Du kan sjekke mye mer fra Shadowmind på , og så kan du se den fine videoen de har laget til låten Rebirth under.

(The Konsortium, mystiske)

Rogaland fiser ut det ene strålende metalbandet etter det andre. Vi tok en prat med en av gamlegutta for å få vite hvorfor.

Først debuterte norske Djevel like før sommeren, og nå debuterer like norske Devil også.

Men der Djevel fra Stavanger fyrer løs med mørk og magisk black metal gir Devil fra Akershus oss fengende doom som høres ut som den er laget for tredve år siden på sin debutplate Time To Repent. En ep som kom for noen måneder siden lovet godt, og Devil leverer også når albumet kommer i salg neste uke. Mystisk musikk med hekseri og galskap som noen av ingrediensene. Doom-scenen i Norge er ikke stor, men det har etter hvert kommet flere svært gode band ut av den. Syrach, Valhall og nå Devil. Anbefales. Devil spiller på årets Hole In The Sky-festival i neste uke, og Pyro kommer nok tilbake med intervju med bandet på radio om ikke lenge.

Sjekk tittelkuttet under her. Frekke saker.

Devil-Time To Repent

10 spørsmål er her igjen. Denne gang med Ciekals fra Djevel.

Djevel er et av Pyros nye favorittband, og gir akkurat nå ut debutplaten sin Dødssanger.

1. Hvem er du og hva skjer?

Trånn Ciekals, spiller i black metal bandet Djevel som slipper første plate Dødssanger i dag.  Bandet består av meg, Erlend  Hjelvik (Kvelertak) og Lloyd Hektoen (Koldbrann/Urgehal). Gammel norsk black metal, NOT plastic!
 
2. Den første platen du kjøpte?

A-ha-Hunting High And Low (om man ser bort fra lydkassetten til Georgs Magiske medisin av Roal Dahl)…

3. Er det et band du elsker som alle vennene dine hater, eller som du ikke tør fortelle at du elsker? Hvisk det til oss.

Eivind Rattiti Løberg. “Det går en vei over fjellet” ruler. En liten gutt på 7 år som synger som om han har mer livserfaring og mot i brystet enn Max Manus og Petter Northug tilsammen.

4. Taco; lefse eller skjell?

Lefse, skjell er som troll, de sprekker.

5. Hva er den rareste maten du har blitt servert backstage?
 
Frityrstekte epler, tømt for næring og brennende varmt. Akkurat som en nedbrent kirke.

6. Black Sabbath eller Iron Maiden, og hvorfor?

Iron maiden akkompagnerte mye øldrikking i skolegården på ungdomsskolen og har dessuten flere jenter i crowden.

7. Hvilke tre låter vil du ha i begravelsen din?

Bathory: Raise the dead
Burzum: Naa Himmelen Klarner
Mikael Wiehe: Basin Street Blues

8. Lær, spandex eller dongeri, og hvorfor?
Dongeri, enklere å sy på ryggmerker og tåler øl-søl.
 
9. Hvorfor spille musikk egentlig?

Fordi det er gøy og man blir kul av det. Dessuten er det naturlig å formidle Djevelen gjennom musikk, det er mer påvirkelig enn bøker.

10. Beskriv musikken din på en linje, og svar oss på hvorfor Pyro-leserne skal sjekke ut bandet ditt?

Norsk melodiøs nekro black metal med feeling. Beste norske og dermed verdens beste black metal skiva på mange år.

Nytt og superspennende band med folk fra Kvelertak, Ljå og Urgehal bryter snart vannskorpen.

20. juni gir nemlig bandet Djevel ut sin debutplate Dødssanger. Djevel (eller DJEVEL som de skriver det) består av Erlend fra Kvelertak, Ciekals (ex-Ljå), Mannevond (Koldbrann/Urgehal) og på session trommer, Anders fra Purified In Blood! Pyro har fått høre på platen og kan melde om at flere mørke og sterke skyer er på vei fra Stavanger. En blanding av black metal og rock som er hakket drøyere enn Kvelertak, og som vil få blodet til å pumpe blant metal-fans over hele Norge. Et lite forhåndstips der altså…. 20. juni kommer DJEVELEN. Sjekk musikk her.