Karmøygeddon i Haugesund fikk en bra start med gårsdagens konserter, men det var først  når helgen kom publikum tok av.

Allerede da vi entret dørene på klubbscenen Jimmy Legs da første band Fear Theories ble gratulert av publikum for god innsats var det godt med folk i lokalet. Klokken var knapt passert 15, men Haugesund var tydelig klar for en lang dag med metalopplevelser. Og opplevelsesrikt ble det.

Alle bilder er tatt av Bård Heavy Nordvik. Les mer om torsdagens konserter her.

Sister Sin

Svenskene i Sister Sin tok stemningen opp i det lave taket på Jimmy Legs fra første sleazete tone. Ikke bare ser medlemmene ut som Mötley Crüe anno Girls, Girls, Girls, de høres også nøyaktig ut som samme bands debutalbum Too Fast For Love. Til tider så nært musikalsk at en kan synge gamle Mötley-låter (og noen Accept-låter…) oppå Sister Sins komposisjoner, men det gjør ingenting når Sister Sins Liv Jagrell på en effektiv måte planter et smil på oss alle. Taktfast støtte og et takknemlig band. God start på dagen.

Sahg

Bergenserne i Sahg kom direkte fra turné i utlandet sammen med Audrey Horne, og det preget nok Olavs stemme noe. Han slet noe voldsomt i låter som The Executioner Undead og Pyromancer, men reddet det hele inn med sin gode og etter hvert erfarne scenefremtoning. Resten av bandet leverte som alltid tradisjonell heavy metal av meget høy standard, og vi fikk også hørt den nye singelen Firechild pluss en tyvlyss på sangen Slip Of The Edge Of The Universe som begge dukker opp på ny plate i oktober. Jeg har sett Sahg mange ganger nå, men har aldri sett bandet få en slik tilbakemelding fra publikum. Stormende jubel og rørende symbiose mellom karene på scenen og alle som hadde løst billett. Og massiv banging foran scenen. Godt levert fra alle hold.

Grunnet Paradise Lost-intervju og behov for påfylling av mat hoppet jeg over Trollfest-konserten. Sikkert like greit siden blandingen av folk og metal aldri har vært min greie. Mer om det senere. Mye mer…

Djerv

Band og tilskuere hadde nå forflyttet seg til den langt større Byscenen, og det var ganske fullt da Djerv braste inn på scenen. Albumet Djerv ga ut for noen år siden kom seg aldri helt under huden min, men live er gruppen blant de bedre her i landet. Grunnen til det ligger kun i vokalist Agnetes alltid like severdige personlighet. Hun evner virkelig å få publikum på sin side med sine stadige bevegelser og positurer, og hun ser både skremmende og vakker ut med sitt kritthvite hår, ditto ansikt og tung svart sminke rundt øynene. Nå skal en ikke glemme at resten av Djerv backer henne på en god måte, men det er Agnete som er i fokus. Plusser jeg på at hun synger og skriker på en svært god måte er det ikke mer å trekke på konserten enn at Djerv trenger flere minneverdige låter som Headstone og Madman for at det skal bli skikkelig sving på sakene.

Grand Magus

Svenskene i Grand Magus har vært en Pyro-favoritt i mange år nå med sin tradisjonelle og supergode heavy metal. Her regjerer de gamle guder i Judas Priest og Manowar – pluss tordenguder og Odin – og det hele er så deilig at jeg blir stående hele konserten med hyttede never sammen med resten av den nesten fullsatte Byscenen. Grand Magus har blitt bedre for hver gang jeg har sett dem, og siden dette var tredje konsert jeg har bevitnet begynner de virkelig å imponere stort. Vokalist JB har grodd hår siden sist, og med fornyet prakt på topp svinger han seg gjennom moderne metalklassikere som Hammer Of The North, Sword Of The Ocean og Iron Will. Jeg gleder meg allerede til neste Grand Magus-konsert når de spiller på Bergenfest Loud i juni sammen med Immortal, Behemoth og Cult Of Luna.

Så langt en god rekke med kos. Og så….

Eluveitie

Folkmetal. Jeg har aldri skjønt det. Litt rart egentlig, siden jeg er stor fan av celtpunken som blander irsk folkemusikk og punk med Dropkick Murphys som det store bandet i sjangeren. Men metal + folk er et regnestykke jeg ikke har løst så langt. En løsning kom heller ikke i løpet av den timen Eluveitie fra Sveits fylte hele scenen med fløyter, gitarer, fele, bass, sekkepipe (med geitehodeskalle på!) og et instrument jeg ikke aner hva heter. En blanding av hard metal med små-growlete vokal og folkrock med vanlig vokal av en herre og en kvinne i front er det Eluveitie spiller, og den smekkfulle salen går fullstendig av hengslene. Folkefest og total galskap. Mens Pyros to utsendte sitter på galleriet med svære spørsmålstegn plantet i pannen. For uansett hvordan man snur og vender på den ser det idiotisk ut å bange med en fløyte. En suksessfull konsert, uten at jeg skjønner noe av musikken.

Paradise Lost

De mørke veteranene i Paradise Lost skulle få det vanskelig med å følge opp publikumsfrieriet til Eluveitie. Og der sveitserne var svært takknemlig for mottakelsen virket Paradise Lost-frontfigur Nick Holmes litt oppgitt og sur over responsen. Ikke at han hadde så stor grunn til det. Haugesund heiet på Paradise Lost, men den skikkelig gode stemningen kom ikke før mot slutten av et litt uinspirert sett. Da var det på tide å sette seg i taxien på vei mot en tidlig lørdag med en ny bunke gode artister på planen.

Flere bilder fra fredagens konserter finner du under. Heavy-Bård var frekt frempå med kameraet sitt hele veien!

Sister Sin:

Sahg:

Djerv:

Grand Magus:

Paradise Lost:

På sin kommende turné gjennom Europa skal Djerv innom både Wacken og Hellfest, og før de drar ut på tur leverer de også en helt fersk musikkvideo til låten Headstone. En veldig fin og animert sådan. Sin City-stil.

Du kunne vinne norsk kvalitetsmusikk. Tre stykker gjorde det også.

Djerv er frontet av Agnete Kjølsrud med sin fantastiske stemmeprakt, og slapp sitt debutalbum for noen uker siden. Vi spurte dere om hvem som er den aller beste kvinnelige vokalisten gjennom alle tider, og svarene som tikket inn inneholdt alt fra Agnete selv til Joan Jett, Patti Smith, Alannah Myles og Angela Gossow. Samt en haug med andre. Disse tre får hjem Djerv til odel og eie:

Anett (fra kommentarfeltet under her)

Astrid Hansen, Ørskog

Gunnar Blix, Bodø

Kyuss lever. Pyro feiret nettopp det med en times spesial i kveld. Men vi hadde også mye annet å by på.

Her kan du lese hele kveldens spilleliste:

Black Sabbath-Supernaut

Byfrost-Shadow Of Fear

Jasta-Something You Should Know

Djerv-Madman

Danko Jones-Code Of The Road

Primordial-No Grave Deep Enough

Bigmuff 68-Run You Out Of Town

Distillers-City Of Angels

Anthrax-Fight ‘Em Till’ You Can’t

Chimaira-Trigger Finger

Kyuss – Demon Cleaner

Queens Of The Stone Age – If Only

Mondo Generator – So High, So Low

Fu Manchu – Boogie Van

Brant Bjork & The Operators – Kiss Away

Slo Burn – Pilot The Dune

Unida – Black Woman

Hermano – Exam Room

Eagles Of Death Metal – Cherry Cola

Them Crooked Vultures – Gunman

Det blir blant annet fokus på legendariske Kyuss i kveld.

For noen uker siden spilte gjenforente Kyuss på Bukta-festivalen, og denne uken gjør de Øya i Oslo. Det gjør de under navnet Kyuss Lives, siden et av hovedmedlemmene Josh Homme ikke er med i denne utgaven. Vi feirer uansett at musikken til Kyuss får nytt liv med å vie en time til å gå gjennom hvilke fantastiske band medlemmene i Kyuss har vært innom siden det orginale Kyuss ble oppløst på midten av 90-tallet. For det er litt av en liste med krem-rock!

Vi skal i kveld også intervjue Chris Bartender som i år trommer på intet mindre enn fem plateutgivelser, vi skal gi vekk debutplaten til norske Djerv, og vi skal spille helt ny musikk fra Jamey Jasta, Anthrax og Byfrost. 4 Real.

Agnete og Stian fra Djerv plukket favoritter i en time, vi intervjuet Kvelertak, og vi spilte masse deilig hardrock og metal for deg. Full liste under.

Gary Moore – Thunder Rising

Fucked Up-The Recursive Girl

Shraphead-Nothingness

Wolves Like Us-My Enemy

Iron Maiden-Flight Of Icarus

Sepultura-Mask

Black Sabbath-Children Of The Grave

Rival Sons – White Noise

Kvelertak-Sultans Of Satan

Living Colour – Go Away

Unearth – Ruination Of The Lost

Djerv-Madman

AC/DC – What’s Next To The Moon

Immortal – Blashyrk (Mighty Ravendark)

Megadeth – Tornado Of Souls

Faith No More – Ashes To Ashes

Refused – New Noise

Sarke – Vorunah

Jane’s Addiction – Just Because

A Perfect Circle – Judith

Djerv har nettopp sluppet en feiende flott debut, og i kveld møter du kvinnen til venstre og herren til høyre når de plukker sine favorittlåter for deg.

Agnete Kjølsrud og Stian Kårstad er nemlig hovedgjester i kveldens sending. Skulle bare mangle at ikke Djerv ble invitert etter den fine debuten de leverte for noen uker siden. Og begge har også en ganske lang karriære innen norsk hardrock og metal. To tredjedeler av Djerv møter du i Pyro i kveld når de plukker en time med favorittmusikken sin. Men vi begynner ikke der. Det er bare andretimen. Og i førstetimen i kveld får du blant annet intervju med Kvelertak, som har hatt et fantastisk år siden de slapp sin debut. Vi gir også vekk en annen norsk debut (mye debuter her gitt…) i kveld. En pen bunke av Wolves Like Us-platen Late Love skal ut til folket. Ny musikk fra Unearth, Sepultura og Rival Sons blir det også. Vi høres, du….

Djerv slapp nyss debutplaten sin til masse ros fra både kritikerne og publikum. Vi leverte de ti spørsmålene til vokalist Agnete, og fikk dem jammen i retur også. I morgen er Agnete og Stian fra Djerv hovedgjester i Pyro på radio. Ikke miss det.

1. Hvem er du og hva skjer?

Jeg heter Agnete og synger i et band som heter Djerv. Vi er aktuelle med debutplaten vår “Djerv”.
 
2. Den første platen du kjøpte?

Det tror jeg var “Petter og ulven” sammen med pappa…

3. Er det et band du elsker som alle vennene dine hater, eller som du ikke tør fortelle at du elsker? Hvisk det til oss.

Thihi…en skive i alle fall…Disney Greatest Lovesongs. Hysj…
 
4. Taco; lefse eller skjell?

Skjell! Nam. Hjemme hos oss kaller vi det nekrotaco. Da er det altså 80-talls lørdagstaco med alle ingrediensene i små skåler. Mais må med.
 
5. Hva er den rareste maten du har blitt servert backstage?

Det er helt vanlig at band som spiller en del ber om ordentlig mat og derfor ikke skal bli servert gryterett, pizza og annen junk. Likevel har det vært utrolig mye rart. Alt fra selvlysende dipp til tørre pølser uten noenting attåt. Det gjør meg gærn!

6. Black Sabbath eller Iron Maiden, og hvorfor?

Iron Maiden. Verdens mest jordnære og ydmyke rockestjerner. “Scream for me Oslooooooooo!”
 
7. Hvilke tre låter vil du ha i begravelsen din?

Det blir opp til de pårørende, men kanskje “Misery Is A Butterfly” med Blonde Redhead, “Aldri I Livet” med Finn Kalvik og “Time After Time” med Cindy Lauper.
 
8. Lær, spandex eller dongeri, og hvorfor?

Eh, lær kanskje…kommer jo litt an på, da. Nei, fader heller. Dongeri. Tidløst og “rock”!
 
9. Hvorfor spille musikk egentlig?

Jeg tror det er det jeg er best på av de tingene jeg kan. Det gir meg mye og jeg klarer liksom ikke helt å se for meg at jeg ikke skal drive med det.
 
10. Beskriv musikken din på en linje, og svar oss på hvorfor Pyro-leserne skal sjekke ut bandet ditt

Djerv er melodiøs, grooveorientert hardrock med et bakteppe av black metal. Jeg synes Pyro-lyttere skal sjekke ut Djerv fordi jeg tror de har peiling på musikk og vil sette pris på både soundet og låtene på skiva. Vi har i dette bandet utfordret oss selv til å gjøre nye ting som vi ikke har gjort tidligere i andre band, noe jeg synes er ganske kult. Uttrykket er nedstrippet, likefullt er det smådetaljer her som du kanskje ikke får med ved første gjennomlytting. Det vil si at skiva bør høres noen ganger. Håper musikken faller i smak og at vi sees på konsert! Gleder meg.

TRC, eller The Revolution Continues, er et herlig hardcore-basert band fra England, og de geleidet oss gjennom den nye engelske hardcore-scenen i kveldens andretime. Se hele sendingens spilleliste her.

Motörhead – In The Name Of Tragedy

Wolves Like Us-Sin After Sin

Rival Sons-Get Time

In Flames-Where The Dead Ships Dwell

66 Crusher-Recreated Reality

Djevel-Da Kvinnene Brant

Djerv-Abmuse

Bad Company – Live For The Music

The Black Dahlia Murder – Malenchanments Of The Necrosphere

Sepultura-Relentless

TRC-H.A.T.E.R.S.

Gallows-The Riverbed

Knuckledust-Dust To Dust

Lower Than Atlantis-Far Q

Feed The Rhino-Mr. Red Eye

Nine Bar-Read These Boks

Bring Me The Horizon-It Never Ends

Prowler-Everybody Soon Dead

Your Demise-Life Of Luxury

Dead Swans-Thinking Of You

Vi dykker ned i den nye engelske hardcore-bølgen med eksperthjelp fra et av bandene.

De siste årene har den engelske hardcore-scenen vokst seg opp fra undergrunnen, inn på de store rockemagasinenes sider, inn på de store festivalene og inn på salgslistene. Med band som Gallows og Bring Me The Horizon i front har britisk musikk inspirert av hardcore skapt en helt ny scene, og den scenen skal vi presentere for deg i kveldens sistetime. Eksperthjelp får vi av et av de beste bandene fra den engelske hardcore-bølgen, nemlig TRC. Lytt og lær i kveld.

Vi gir deg også intervju med fremadstormende Djerv, som både havnet på de norske salgslistene, og som fikk strålende kritikker da debutalbumet kom for noen uker siden. Du kan også vinne spesial-utgaver av den nye In Flames-platen, og du kan høre ny musikk fra band som Sepultura, Djevel og The Black Dahlia Murder. Harde kår.

Dag en på Norway Rock er unnagjort og blir oppsummert.

Pyro ankom et Kvinesdal badet i sol på Norway Rocks første dag, og selv om en lang biltur fra Bergen gjorde at vi misset et par band ble den første dagen likevel full av både gode og mindre gode opplevelser. Heldigvis var de førstnevnte i flertall. La oss ta det hele kronologisk. Alle bilder er tatt av Sindre Didriksen.

(Breed)

Breed er et band med medlemmer fra diverse steder i Norge, men de opererer ut fra Oslo med sin høyst innbydende metal. Med et stødig komp og en av dagens beste vokalister er Breed en gjemt skatt i den norske metalen. Med en fascinasjon for Pantera, et hjerte for grooven, og med tunge tatoveringer blir Breed festivalens første positive overraskelse, selv med lydtrøbbel og et sedat og fåtallig formiddagspublikum, og en oppfordring går herved ut til alle om å sjekke dette bandet nærmere. En dag du har tid til denslags.

(vokalisten i Breed, god på tingene sine)

Kvelertak har brukt omtrentlig ett år på å bli rocke-allemannseie i Norge, og har samtidig skapt seg et navn i utlandet. Bandet ble satt ugunstig tidlig på scenen på Norway Rocks første dag, men det betyr også at mange publikummere haler seg selv inn på sletten tidligere enn de ellers ville ha kommet.

(Kvelertaks Erlend i god positur)

På plate er Kvelertak et riff-monster med kremlyd, og det har de også en tendens til å være på klubb-konserter, men på den store NRF-scenen forsvant både bandet og lyden til en viss grad. Vokalist Erlend pisket i gang publikum, og fikk svært god respons, men det hele føltes litt halvveis likevel. Kanskje fordi forventningene bare på ett år har blitt ganske enorme til bandet. Slett ikke dårlig, men heller ikke så bra som de kan være.

(Djerv)

Norske Djerv har nettopp debutert med sin selvtitulerte plate, og selv om mange av de fremmøtte naturlig nok ikke er kjent med Djervs låter, klarer vokalist Agnete med sin stemmeprakt og sin attityde å få liv i folket foran scenen. Med tung svart sminke rundt øynene og et kritthvitt ansikt ser hun ganske spektakulær ut som en krysning mellom Karius, Baktus og et medlem av Dunderbeist, og publikumstekket er det lite å si på. Det er likevel vanskelig å få tak på låtmatrialet, og lyden var noe grumsete, men man kan definitivt se et potensiale som er i ferd med å blomstre.

(Djervs Agnete Kjølsrud)

Power-metal har aldri vært Pyros force, noe vi aldri har lagt skjul på, og Blind Guardian er et av bandene jeg ikke skjønner meg helt på. Voldsomt pompøst, veldig melodiøst og med innslag av både østlig og irsk folkemusikk. Forvirrende for de som ikke er dypt inne i det, men garantert stort for fansen som har stilt opp i hellingen mot scenen. Publikumsfrieriet og vitsene til vokalisten bestående av tysk humor og merkelig skryt til norsk rødvin gikk oss høyt over hodet, men det kan jo være vår feil. Jeg skjønner ikke Blind Guardian, og det lever Blind Guardian veldig godt med. For å sitere assosiert Pyro-medlem Heavy-Bård; “Det eneste de manglet på ekstranummeret var en flokk galopperende kameler”…. For å sitere meg selv; “Er det metal bare fordi man har to basstrommer?”…..

(norsk rødvin?)

Jeg hadde gledet meg til å endelig få se Insense live etter det strålende albumet de ga ut for noen måneder siden, men dessverre fikk jeg bare med meg tre låter før jeg måtte løpe til intervjuer backstage. Ut fra de tre låtene (som jo ikke er nok til å mene noe som helst) kunne jeg dedusere at Insense er staselige live, men at de spilte for et altfor lite publikum. Synd. I november skal bandet ut sammen med svære In Flames og Trivium på Europa-tur, og da får vi håpe at både nordmenn og andre europeiske folkeslag får ørene opp for Oslo-bandet.

(Tommy Hjelm fra Insense)

Da Udo Dirkschneiders U.D.O. spilte drev jeg og intervjuet In Flames til kommende Pyro-sendinger, så dermed gir jeg ordet til tidligere nevnte Heavy-Bård som så hele seansen med den tyske metal-greven.

Vår lille og lett tykfalne favoritt-tysker gjorde en flott figur da han returnerte til NRF kun ett år etter forrige opptreden. Litt kjedelig å booke U.D.O. to år på rad kan man kanskje si, men faktum er at det var  tyskerne som stod for torsdagens eneste dose klassisk heavy metal. Låter som Dominator, Man and Machine og Thunderball svinger kraftig, men det er naturlig nok Accept-klassikere som Midnight Mover, Metal Heart og Balls to the Wall som får publikum til å veive med armene og hoie med. Litt stillestående, men vakkert likevel.

(U. to the D. to the O.)

Etter tyskernes grand old man var det siddis-heltene i Ingentings tur til å underholde et stadig større publikum. Slikt blir for mye for en stakkars bergenser, men fra vårt ståsted noen meter unna det helt fulle teltet der bandet spilte kunne vi observere en sinnsyk stemning. Den skal de ha. De har siddisene (og sikkert andre) i sin hule hånd, de der Ingenting. Men musikken er definitivt ikke min greie. Så ærlig må jeg være.

(In Flames, manifesterende)

Så til myggen og metal-manifestasjonen. For med myggen kom også kveldens hovedattraksjon In Flames. Og endelig kom også publikum. Om det kom nok publikum vil tallene i ettertid vise for Norway Rock Festival, men det var godt med fans som dukket opp og endelig skulle få se svenskene etter det nylige albumslippet av Sounds Of A Playground Fading.

(et evigvarende massivt lys- og pyroshow på In Flames-konserten)

Og In Flames viste for alvor at de er i metalens elitedivisjon med et formidabelt lys- og pyroshow som er blant det tøffeste jeg har sett på noen scene noensinne. Det var nesten så det ble for mye flammer, men det vet vi alle at ikke er mulig, så dermed får jeg karakterisere det hele som en opplevelse. Musikken til In Flames har gjennom årene beveget seg mot en stor og melodiøs stadion-lyd, og sammen med sceneshowet fikk både fans og andre halvannen time med pur underholdning, og både nye og eldre ekstremt fengende låter. Oppsiktsvekkende bra.

(elitedivisjons-metal)

Det hele endte med fyrverkeri som fargela himmelen som hadde blitt mørk og skytung. Noe som bærer bud om våte dager i vente. Våte dager med deilig rock. Norway Rock Festival 2011 er i gang. Vi er tilbake i morgen med ny rapport.

Litt flere bilder:

Erlend fra Kvelertak føler det….

Blind Guardian kom, spilte, og forvirret oss. Hyggelige typer dog. Intervjuet dem etter konserten.

Det er mange tatoveringer på NRF, men denne er nok den beste.

(Vi e Kvelertak, dåkke e publikum!)

(Djervs Agnete i svart og hvitt)

(Djervs Stian i evil-positur)

(Scream for me, Kvinesdal!)

(slapp stemning mellom slagene)

(Udo viser geipen)

(syng med oss)

Djerv ligger an til å bli en snakkis i metal-miljøet med sin kommende plate. Første radiosingel og video er av låten Madman. Med Agnete fra Animal Alpha på vokal med fin backing av folk fra Stonegard og Trelldom. Se Djerv på årets Norway Rock Festival og diverse andre steder, og sjekk debutalbumet som kommer 10. juni.