Van Halen gir ut nytt album med David Lee Roth på vokal neste uke. Stort for oss eldre rockefans. Stort for deg også?

Van Halen var virkelig et av de store bandene da Pyro-redaksjonen vokste opp i vestlandets byer og bygder. Med et voldsomt trøkk, noen enorme rockehits, og en stor porsjon humor ble amerikanerne helter for enhver rocker på tidlig 80-tall. For etter at Kiss-bassist Gene Simmons i 1976 oppdaget bandet, og produserte en demo med dem før han droppet å jobbe med dem mer, gikk det bratt oppover.

Allerede med sin første plate i 1978 traff Van Halen blink. Blandingen av catchy rock, en tung rytmeduo, et unikum av en gitarist og entertaineren Diamond Dave på vokal blåste inn på hitlistene, og korte Eruption jaget gamle trauste gitarister inn i øvingslokalet igjen. Den nye gutten i gaten hadde tatt over kommandoen.

Som så mange andre i sin samtid pøste Van Halen ut album de neste årene. Fem plater på fem år forteller sitt. Fem år som bygget Van Halen til å bli et av de store bandene innen hardrocken. Men det var først med popmetal-klassikeren 1984 at de virkelig traff blink kommersielt. Med Jump, Panama, Hot For Teacher og en perlerad av fengende rock fikk de ikke minst kvinnene på sitt lag, og slikt blir det suksess av.

Innad i bandet var dog alt en forferdelse der forholdet mellom gitarist Eddie Van Halen og David Lee Roth var på bristepunktet. Til tross for den enorme suksessen med 1984 gikk Van Halen og Roth hver sin vei. Van Halen hanket inn Sammy Hagar på vokal, med stort hell, mens Diamond Dave gikk solo og gjorde et par gode plater på egenhånd utover 80-tallet.

I 1996 ble så orginalbandet gjenforent for to låter på en samleplate, og så gikk det elleve år før herrene igjen kunngjorde comeback sammen på scenen. Med Eddie Van Halens sønn Wolfgang på bass, og ikke orginalbassist Michael Anthony. Til tross for sterke personligheter, og Eddie Van Halens stadige problemer med avhengighet, har bandet klart å både turnere og å spille inn en helt ny plate.

A Different Kind Of Truth kommer i neste uke. Endelig får vi som er gamle fans høre en hel serie nye låter med David Lee Roth på vokal igjen. Det ryktes at mange av sangene er nyinnspillinger av gamle låter, men det gjør meg bare enda mer spent. Første singel ut var Tattoo, og det fungerte som en perfekt liten forrett. Jeg er klar for mer. Men kan fort ende opp ekstremt skuffet. Det er så mye historie som ligger i lyden av Van Halen at det er vanskelig for bandet å overgå gamledager.

Hvilke forventninger har du? Er du klar for et nytt kapittel med David Lee Roth på plate? Håper du at noen booker bandet til en festival i nærheten i sommer? Eller kunne du ikke brydd deg mindre om slik mykhet i rocken?

Jeg sier takk for meg med et av mange fine sitat fra ord-maskinen Diamond Dave. Spyttet ut for noen år siden da Sammy Hagar var vokalist. Velkommen tilbake i rockens elitedivisjon, Dave!

Classic Van Halen made you want to drink, dance and fuck. Current Van Halen encourages us to drink milk, drive a Nissan and have a relationship.