Disse to menneskene plukket favorittlåter i halve kveldens Pyro. Til venstre Ronny, til høyre Stian, begge fra albumaktuelle Devil. Les hele spillelisten her.

Clutch-Mr. Freedom

The Blackout-We Live On

Blood Tsunami-The Butcher Of Rostov

Kvelertak-Evig Vandrar

Deftones-Diamond Eyes

Bring Me The Horizon-Sleepwalking

Heaven’s Basement-Welcome Home

Times Of Grace-Where The Spirit Leads Me

Jack Dalton intervju

Jack Dalton-Easy Outs

Iron Maiden-Sanctuary (live)

Rotting Christ-Iwa Voodoo

Soilwork-This Momentary Bliss

Devil-time:

Devil-Demons On Wheels

Nuclear Assault – Sin

Saint Vitus – Let Them Fall

Coroner – Masked Jackal

Voivod – Corps Etranger

Year of the Goat – I’ll Die For You

Pentagram – Forever My Queen

Pagan Altar – Satan’s Henchmen

Omen – Death Rider

To herrer fra dette bandet (som heter Devil) skal plukke låter i kveld, og vi byr i tillegg på flere ferskvarer.

Stian og Ronny fra albumaktuelle Devil er våre hovedgjester i kveld. Devil har nyss gitt ut sitt andre album Gather The Sinners, og i kveld blir det en time med to av medlemmenes andre favoritter fra både tiden i Devil og som arrangører av Metal Merchants-festivalen i Oslo. Det blir mye undergrunnsmetal og nye bekjentskaper. Anbefales.

Vi holde det litt norsk i resten av hovedingrediensene også, for kveldens intervju blir med Jack Dalton som har vært i USA med superprodusent for å spille inn ep nummer 2 i sin trilogi, og så skal vi jammen gi vekk t-skjorter og cder av Kvelertak også. Holder oss dog ikke helt unna det internasjonale, og lover nytt fra Bring Me The Horizon, Rotting Christ og Soilwork også.

Maciek og Vidar fra Kvelertak stod for ca. halvparten av underholdningen i kveldens sending. Les hva de og vi spilte her.

Stage Dolls-Ammunition

Vreid-Black Waves

Anthrax-Keep On Runnin’

Konk: Iron Maiden-The Evil That Men Do (live)

Rival Sons-Keep On Swinging

Chton-Scavenger Of A Dead World

Benea Reach-The Mountain

Devil intervju

Devil-Restless Wanderer

Clutch-Earth Rocker

Orchid-Wizard Of War

Kvelertak-time

Kvelertak-Kvelertak

Thin Lizzy-Got To Give It Up

Converge-Trespasses

Slayer-War Ensemble

Lucifer Was-The Meaning Of Life

The Darkness-Everybody Have A Good Time

The Wipers-Over The Edge

Guns N’ Roses-Get In The Ring

Purified In Blood-Mind Is Fire

Rory Gallagher-I Fall Apart

Clutch (bildet), Kvelertak, Bring Me The Horizon og Saxon er bare noen av de mange bandene som får dommen over nye utgivelser i denne utgaven av Pyro-stereoen.

Da har vi samlet sammen platebunken og skrevet noen ord om det aller meste som har kommet vår vei av utgivelser innen tungrocken i mars (og et par som kommer like over i april). Vær gjerne enig, uenig eller begge deler, og hør for all del på det du ikke har fått med deg. Omtalene er skrevet hulter til bulter av både overtegnede og Asbjørn Slettemark, men vi er som oftest enige….

Kvelertak – Meir

Jeg tror ikke det er nødvendig å si så mye mer enn det jeg gjorde i min anmeldelse av Meir for P3musikk. Oppfølgeren er hvertfall like bra som debuten, og dette blir nok et konge-år for Kvelertak. Månelyst-videoen under.

Clutch – Earth Rocker

Strange Cousins From The West var en god plate, for all del, men den føltes litt bakpå og uforløst. Ingen fare for det med Earth Rocker! Fra tittelsporet åpner til Cyborg Bette og The Wolfman Kindly Requests… er denne platen Clutch slik de er når vi tenker på dem som Verdens Beste Rockeband. Dette er blues og rock spilt med hardcore-angrep, og Neil Fallons skriver som vanlig de smarteste, morsomste, mest mystiske tekstene. Tittelkuttet under.

Bring Me The Horizon – Sempiternal

En kompis av meg ble rasende på Sempiternal da han hørte den, og mente det låt som de små drittungesøskenbarnene av Linkin Park som prøvde å spille metal. Og han elsker There Is A Hell-platen. Jeg må si jeg er veldig uenig med ham, for Sempiternal (sandpit turtle!) er mest av alt en variert, eksemperimenterende, knallhard og mystisk plate. Fra den rare beaten på Can You Feel My Heart? via superhissige The House Of Wolves og Marilyn Manson-hyllesten And The Snakes Start To Sing til Antivist og avslutningen Hospital For Souls er Sempiternal en plate som overrasker, sparker i ansiktet, rører og pirrer nysgjerrigheten. Gleder meg til den forhåndsbestilte vinylen kommer i hus. Sleepwalking fra albumet ser du her og nuh…

Killswitch Engage – Disarm The Descent

Killswitch Engage er tilbake med Jesse Leach i front, og gjett hvordan det låter? Joda, som en blanding av metalcore-mesterverket og Jesse-svanesangen Alive Or Just Breathing og Times Of Grace-comebacket til Adam D og Jesse. Altså beinhardt, melodisk, romantisk og storslagent. Sjekk powerballaden Always, Danzig-vokalen på åpningen The Hell In Me og generelt hele platen. Gleder meg vilt til konserten på Rockefeller i april. Monsterlåten In Due Time var første video ut.

Deez Nuts – Bout It

Dersom du føler at det er altfor få band som tar arven etter Suicidal Tendencies sin partyhardcore på alvor, da er Deez Nuts bandet for deg. Om du er en sånn kar eller dame som mener Your Demise får altfor lite oppmerksomhet, er også Deez Nuts verdt å sjekke ut. Eller dersom du bare har lyst å henge ut i basketshorts, singlet og Nike Air Max mens du chugger ned boks etter boks med øl mens du headbanger til frekk hardcore? Jepp, da er dette bandet for deg. Sommerens partyplate? Godt mulig. Deez Nuts i god stil under.

Bleed From Within – Uprising

Metal Hammer ga nylig Uprising 9 av 10 – som de også ga til Kvelertak og Clutch, for øvrig – og omtalte dem som et av de største bandene for 2013. Hvordan det låter? Som en litt teknisk versjon av In Flames, Killswitch Engage og den slags, altså reinspikka metalcore. Det ltåer fett nok på første gjennomkjøring, og jeg tipper Bleed Within låter ganske kickass live. Sjekk ut It Lives In Me under.

Saxon – Sacrifice

Våre gamle helter i Saxon gir seg aldri, og i det siste har det vært like greit. Saxon har nemlig funnet en ny formtopp de siste årene. På Sacrifice er de hardere enn på lenge, og overbeviser bra på vintage låtenede sanger som tittelkuttet, Warriors Of The Road og Guardians Of The Tomb. Litt smårusk her og der må en regne med, men det er saktens godt at Saxon leverer på et så høyt nivå etter så mange år i metalgamet. Nevnte tittelkutt kan sees under.

Soilwork – The Living Infinite

Svenske Soilwork er gode på sin pantenterte svenske melodiske metal, men så gode at de holder et dobbelalbum er de ikke. Det er altså mye bra på The Living Infinite, men det er også alt for mye av alt. Det er noe med lydbildet i Soilworks metal som ikke tåler så mange låter på rad. Til tider strålende på enkeltlåter, men masete som helhet. Sorry. Rise Above The Sentiment under.

Blood Tsunami – For Faen

Pete Evil og Faust er tilbake i stadig like undervurderte Blood Tsunami, og skuffer ikke med For Faen som har fått gode tilbakemeldinger der den har blitt hørt. Det handler fremdeles om beinhard thrash, og selv om tittelen er norsk går låtene via det engelske sprog. Tekstene er da også noe av Blood Tsunamis fordel i en ganske proppfull sjanger. Det er bloddryppende og ekkelt, men også poengtert i låter om japanske krigsforbrytelser i The Rape Of Nanking, om forrykt dop i Krokodil eller om den russiske seriemorderen Andrei Chikatilo i The Butcher Of Rostov. Sterke og gode saker fra Oslos skjulte skatt som bare venter på at du skal se lyset. Eller mørket. Black Fang under.

Devil – Gather The Sinners

Devil er et av få norske band som drar lasset i den store retrobølgen som har skylt over oss fra hele verden. Det handler om tunge riff og løs produksjon, og det låter som Black Sabbath og Uriah Heep blandet med litt 80-talls doom. Devil overbeviste bra med sin første ep og debutplaten Time To Repent, og forventningene til Gather The Sinners var derfor ganske store. Det er ikke så mye som har forandret seg i lydbildet til Devil siden debuten, og det er like greit. Det skal låte rufsete og gammeldags. Også denne gang blander Devil det ganske streite som i Southern Son med det tyngre, og sånn bortsett fra engelskuttalen til vokalisten er Gather The Sinners nok en god utgivelse fra gamle metalfantaster som også er musikere. Nevnte Southern Son under.

Philip H. Anselmo/Warbeast – War Of The Gargantuas EP

Vår gode gamle favoritt fra Pantera, Superjoint Ritual og Down har slått seg sammen med det amerikanske thrashbandet Warbeast på denne split ep-en, og det låter både staselig og knallhardt. Dette er vel aller første gang Anselmo har gitt ut solo-ting? Med som backing har han et band kalt The Illegals. De to Anselmo-låtene Conflict og Family “Friends And Associates er superharde og er midt mellom Panteras hardeste låter og speed metal. Deilig, der altså. Warbeast på sin side kjører et streitere thrash-løp og må naturlig nok finne seg i å komme litt i skyggen av Anselmo-låtene. Hør Anselmo kjøre på i Conflict under. Ep-en er forresten gitt ut av Anselmos eget Housecore Records.

Jack Dalton – Part 2: Last Breath Before The Dive EP

Jack Dalton fra Trondheim (og diverse andre steder) er et band jeg har hatt sansen for i lang tid. De startet ut som et bra hardcore-aktig band, men har etter hvert utviklet seg til å bli vanskeligere å kategorisere. Jack Dalton er nå midt i en ep-trilogi der de skal spille inn tre ep-er i tre forskjellige studio. Den første ble spilt inn i Oslo, og nå kommer nummer to som er spilt inn hos Matt Bayles i Seattle. Bayles har tidligere skrudd for band som Mastodon, The Sword og Pearl Jam, så Jack Dalton var i gode hender. Ep nummer 2 inneholder fem gode låter fra et band som du bør sjekke ut om du tåler en blanding av hardcore, post-hardcore og rock. Til tider ikke helt ulikt det Jr. Ewing gjorde mot slutten. Inherit Repetition under.

Okular – Sexforce

I 2011 kåret vi Okular til å være blant landets mest lovende band, og nå slipper de sin andre plate Sexforce. Den fikk jeg tilsendt helt fra Thailand, så det er godt mulig at hovedperson Andreas Aubert plutselig bor i et helt annet land. Hva vet jeg? Musikken på Sexforce viser at Okular fremdeles er stødige i sin meget tekniske death metal, men som vanlig er i den formen for musikk flyter låtene etter hvert litt inn i hverandre. For fans og kjennere av sjangeren bør Okular være et band å få med seg. På Sexforce gjester forresten Athera og Vintersorg. Førstnevnte på svært mange av låtene. Ikke dårlig.

Benea Reach – Possession

Oslo-bandet Benea Reach får mye større oppmerksomhet i diverse andre land enn her hjemme. Selv om bandet ble nominert til Spelemann for noen år siden er de fremdeles et relativt ukjent band her i Norge. Det er ikke sikkert at Possession vil forandre så mye på det, men albumet føyer seg inn i rekken av gode utgivelser fra Benea Reach. På den ene siden teknisk og hardt, på den andre siden stemningsfullt og innbydende. Som en blanding av Meshuggah og Katatonia, for å dra inn noen svenske eksempler. Gode greier. En av platens beste låter er The Mountain som Benea Reach også har laget video til.

Jishin – Jishin

Jishin er fem karer fra Oslo som sier at de spiller mørk, hardtslående, fengende, melodisk og atmosfærisk metal. Og da tok jeg bare med halvparten av beskrivelsene de selv har med i presseskrivet sitt. Men de treffer jo med ordene. Jishin debuterer med smått skrikende metal som definitivt også har sine melodiske kvaliteter. Et sted mellom Tools tunge riffing og hardcorens og metalcorens skrikevokal, og samtidig med en slags industriell feel på det hele. Av og til litt anonymt, men på sitt beste som i åpningskuttet Chains meget lovende.

Jishin-Chains

In Vain – Ænigma

Kristiansands In Vain gleder stort med nesten en times voldsom metal på Ænigma. Bandet veksler mellom rivende ekstrem-metal og vakre harmoniske refreng, blander engelsk med norsk, og hiver inn litt dikt bare for å briljere. Ofte er jeg motstander av lange låter, men i dette tilfellet fungerer sanger på 7 og 8 minutter perfekt. Episk er et oppbrukt ord, men er vanskelig å komme unna. Hymne Til Havet må være en av årets fineste låter. Så mye følelser… Lytt til åpningssporet Against The Grain under.

Moss – Moss’s Horrible Night

Moss er ikke fra Moss, men fra Southampton i England, og musikken deres er tyngre enn Titanic. En blanding av doom og sludge som subber bunnen av det soniske spekteret. For fans av ekstremt lange låter (10 minutter pluss) og vuggende metal er dette snop, for oss som liker ting litt kjappere er det litt vel mye… Artig nok har ikke Moss bass i bandet, selv om det høres ut som om det er tusen bassister når det kommer til tyngden i det hele….

Wellfear – Illusions Unveiled

Ut fra intet dukket Wellfear opp nylig. Faktum er nok at vi har vært litt lite på alerten, for Illusions Unveiled er visstnok det andre albumet fra dette Oslo-bandet, men en kan ikke få med seg alt… Wellfear kan sammenlignes litt med Shadowmind som er et annet norsk band vi ble veldig glade i for en stund siden. Begge bandene har relativt harde partier, men sentrerer musikken sin rundt svært melodiøse refreng. Ikke ulikt det In Flames har bygget en solid karriere på. Det finnes mye bra på Wellfears nye album som anbefales alle som tåler melodi. Videoen til Knight And Day finner du under.

To av disse medlemmene i Kvelertak spiller sin favorittmusikk i kveldens sending.

Kvelertak er nå endelig ute med Meir som jeg og mange andre allerede har lagt sin elsk på. I kveldens sending lar vi to av gitaristene velge noen av sine favorittlåter. Maciek Ofstad og Vidar Landa tok oppgaven seriøst da de spankulerte inn i Asbjørns ringe bolig, og resultatet får du høre i kveld. Forvent både klassikere og obskuriteter. Samt god stemning. Selvsagt.

Vi gir deg også intervju med Ronny og Stian fra like norske Devil som nå slipper sitt andre album Gather The Sinners, vi braser frem og tilbake i tid med Maiden England ’88-konkurranse, og vi spiller helt nytt fra band som Benea Reach, Anthrax og Clutch.

Pure! Rock! Fury!

Devil lager god heavy. Vi serverer de 10 spørsmålene til Stian fra nettopp Devil. Plateaktuelle og det hele.

Devil overbeviste stort med sin doomete heavy på debuten, og fredag kom oppfølgeren Gather The Sinners. Hva mer skal jeg skrive enn at det gjør meg glad? Kanskje at Stian velvillig svarte på spørsmålene vi sendte til hans digitale postkasse, og at det blir intervju med Devil i morgen kveld på radioversjonen av Pyro.

1. Hvem er du og hva skjer?

Hallois. Stian Fossum, gitarist i Devil om natta, ansatt i Bring om dagen. Hyperaktuell med ny Devil-plate. Utover det er jeg i Haugesund på jobbreise. Haugesund funker både til hverdag og fest. Det vet alle som har vært på Karmøygeddon.

2. Låten eller artisten som dro deg etter håret inn i den tunge rocken?

Som de fleste som trådde cherroxa sine på 70-tallet, så var det KISS som var inngangporten. Nærmere bestemt Unmasked. Så gikk det slag i slag med Twisted, Sabbath, Saxon, Venom, Metallica, Bathory, Candlemass, etc. Om jeg skal begrense det til ei låt, så fikk Two Sides of The Coin helt sinnssykt mange runder. Men å spille sjøl var det kanskje Metallica som trigga. Er det meningen man skal skrive en hel avhandling på «ti kjappe»? Runder av der….

3. Ville du smakt på menneskekjøtt om du fikk det servert dandert med alskens tilbehør?

Det er faktisk et spørsmål jeg har stilt meg selv mange ganger. Viljen er der, men jeg vet ikke om jeg hadde klart når det kom til (kjøtt)stykket. Skinkene skal være gode (I følge Albert Fish…).

4. Hvem er den kuleste rockestjernen du har møtt?

Har vel egentlig ikke møtt så veldig mange, men Mikael Åkerfeldt er helt usannsynlig trivelig ut fra det lille jeg har snakket med ham. Chris Holmes var kul, men nesten like full som i Decline of the Western Civilisation. Teller Grutle? Han er en jeg alltid gleder meg til å tilbringe tid med (litt bromance-takter der…). Katon i Hirax er helt suveren, samme med Terry og Alan Jones i Pagan Altar. For mange til å nevne alle.

5. Hvem er den kjipeste rockestjernen du har møtt?

Kan man ikke si noe pent om folk, så holder man kjeft eller får trynet slått inn, har jeg hørt. Men jeg har faktisk ikke møtt noen kjipe. Dan Beehler ga et kjipt førsteinntrykk, men han unnskyldte seg etterpå og var veldig kul han også.

6. Kiss eller Metallica, og hvorfor?

Faen for et makabert spørsmål. Om du ser lenger oppe, så er det klin umulig å velge en. Men jeg synes Metallica har gitt ut de beste platene, om en absolutt må velge, med de tre første.

7. Hvilke tre låter vil du ha i begravelsen din?

Poison – Unskinny Bop

Warrant – Cherry Pie

Extreme – More than Words

Hvis jeg er dau, skal faen ikke de andre ha det noe moro heller.

8. Hvor irriterende er det at folk har sluttet å kjøpe plater?

Ikke i det hele tatt. Tidene forandrer seg. Så lenge musikken er bra, er det absolutt viktigst. For ti år siden hadde jeg slått meg selv for å skrive noe slikt, men jeg har blitt spirituell på mine gamle dager, og bryr meg ikke så mye om materialistiske goder lenger.

9. Hva er din våteste drøm som rockemusikant?

Å bli namedroppa av Ozzy, kanskje. Iommi er jo mer «viktig», men om du har fått Ozzy til å oppfatte deg i det hele tatt må det jo være unikt. På et mer realistisk(?) plan; Å kunne leve av musikken.

10. Beskriv musikken din på en linje, og svar oss på hvorfor Pyro-leserne skal sjekke ut bandet ditt?

Heavyrock for folk med en fot i grava og en på dansegulvet. Pyro-leserne skal sjekke det ut fordi jeg sier det.

Vi pøser på med månedens podkast. Det handler blant annet om Slayer og to stykk Devil er gjester. Hør podkasten her.

– Så lenge de selger øl i butikken skal vi klare å spille rock.

Stian og Ronny fra bandet Devil er våre gjester i Pyros ferske podkast. 

Devil er et flott norsk band som spiller en blanding av god gammel heavy (tenk Uriah Heep og Black Sabbath) og doom. Vi tok tidlig tak i bandet da de slapp sin første ep, og de skuffet heller ikke med debuten Time To Repent i 2011. Nå er oppfølgeren klar, og den har fått navnet Gather The Sinners. Devil blir både intervjuet og får en time med favorittmusikk til rådighet på radioutgaven vår fremover, men aller først er Stian Fossum (gitar) og Ronny Østli (trommer) gjester på vår nye podkast.

Det ble god stemning da vi satte i gang praten om tre tema innen tungrocken, og denne gang handler det om Slayer anno 2013, om den store bølgen av retroband som har dukket opp de siste årene, og om hvordan i huleste man skal måle suksess for tiden. Hør hele greien under eller last ned podkasten til der du måtte ønske via disse lenkene:

Her kan du abonnere på Podkasten, og her finner du podkasten i Itunes.

Eller så bare klikker du på spilleren under og hører alt her og nå:

Pyro podkast mars

P.S. Det blir nevnt i podkasten at svenske Ghost skal spille på årets Infernofestival, men i går kveld avlyste de hele konserten. Sånn er det når vi taper ting…

Norske Devil overbeviste med sin deilige doomete rock på debutalbumet for noen år siden, og 22. mars kommer oppfølgeren Gather The Sinners. Det gleder vi oss til. Vi har selvsagt invitert bandet til Pyro, så forhåpentlig blir det både intervju og låtplukk med Devil i løpet av måneden. Men først; ny låt kalt Southern Son.

Devil fra Norge kom med et seigt brak i fjor, og ga oss deilig doom i form av debuten Time To Repent. Nå fokuserer Devil på å lage oppfølgeren, men som en liten forsmak har de postet video av den nye låten They Pale på nettet. Filmet på Roadburn-festivalen. Ekte.

(Audrey Horne på South By Southwest tidligere i år, foto: Per Ole Hagen)

Karmøygeddon i Haugesund presenterer et sterkt program i år. Meget fristende.

Karmøygeddon har lenge vært en festival som har booket bra band, og som har vaket i innsjøen nedenfor Hole In The Sky og Inferno. I år er det ekstra fristende å hive seg i bilen for å besøke hyggelige Haugesund og for å se kvalitetsmetal. Karmøygeddon har nemlig i år artister som Evile, Purified In Blood, Doro, Vader, Audrey Horne, Devil og Hypocrisy på menyen. Det er bare å ta en bit. Sjekk hele bandlisten og mer om festivalen her. Festivalen arrangeres 19. til 21. april.

Vi lar musikere og journalister summere opp 2011 for deg. Både som et hint til at du må hive deg med i lytterkåringen, og som et lite nikk til noen av de musikerene som har gjort året bedre. I dag en av herrene bak et av årets beste nye band.

Stian Fossum (til høyre på bildet) spiller nemlig i DEVIL som virkelig har begeistret oss gjennom 2011. Først med en knakende god ep, så med albumet Time To Repent, og så med fin konsert under Hole In The Sky-festivalen.  Det er nesten som man tilgir Stian for å plukke sitt eget band som årets beste norske orkester. Man må jo ha tro på seg selv… Her er Stians valg for 2011.

Årets album:

In Solitude – The World.The Flesh.The Devil.

Årets låt:

Arkham Witch – Viking Pirates of Doom

Årets beste konsert i Norge:

Graveyard på The Crossroad Club i Oslo, Nuclear Assault på Metal Merchants Festival og Black Magic på Til Dovre Faller.

Årets norske band:

Devil

En hel del ny norsk metal venter på deg. Pyro har igjen forsøkt å kåre de aller beste nye bandene her hjemme.

En gang i året ser vi tilbake på de helt nye norske bandene vi har blitt mest begeistret for gjennom de siste elleve månedene, og så gir vi deg en enkel og grei oversikt over det hele. Som vanlig har vi sikkert glemt noen band, mens andre artister helt har glemt å sende oss demoer eller album.

Sjekk fjorårets kåring her og 2009 her.

Her er listen for i år, og den er endelig. Here goes:

Djevel:

Har vel blitt et Oslo-band, men innehar også medlemmer fra Stavanger (Erlend fra Kvelertak). Uansett har Djevel laget et av årets norske album med Dødssanger. Bekmørk black metal med akkurat nok melodi til at det både blir kaldt, men også styggvakkert. Djevel er vel mer av et studio-prosjekt enn et turnerende band, men debuten viser vei mot noe som kan bli stort på den mørke siden av spandex-grensen. Du kan lese et intervju med Djevel hos MetalNorge, og så kan du lytte intenst til Påkallelsen under.

Djevel-Påkallelsen

Devil

Gamlekarene i Devil kom som en overraskelse i vår med ep-en Magister Mundi XUM, og ga like greit ut albumet Time To Repent på sensommeren. Sjanger? Norsk doom, eller vintage metal om du vil, fra Akershus. Devil har allerede fått bra med oppmerksomhet ute i verden, og er virkelig en skatt du bør rote litt rundt i når du har tid og lyst. Sjekk mer om Devil her, og hør monster-låten Time To Repent under.

Devil-Time To Repent

Disruin

Ung og svært krakilsk metal fra Sørum. Med inspirasjon moderne metal som Purified In Blood og Lamb Of God renser Disruin øregangene for voks med sin bastante musikk. Vi oppdaget bandet gjennom Urørt-siden deres, og siden har Continental Plague vært en favoritt. Sjekk låten under.

Disruin-Continental Plague

Bulk

Bulk er kanskje et litt rart bandnavn, men det er uansett et navn vi har hørt snakk om ganske lenge. Bulk har nemlig holdt på siden 2004, men først i år kom debutplaten Guardian. Men den som venter lenge, og så videre. Bulk spiller stoner-rock og metal blandet i en smørje av energi (selv kaller de det bulldoser-rock), og har med tittelkuttet laget en av årets bedre låter. Sjekk sangen under, og besøk Bulk via den litt utdaterte Urørt-siden deres.

Bulk-Guardian

(foto: Ole Ekker)

Scornful

Snasen metal fra Namsos, nå Trondheim, som nettopp slapp debut-epen Waiting. De nevner Converge, Gojira og Insense som inspirasjon via sine sider på Urørt, og det harmonerer fint med musikken de presenterer. Lovende? Javisst. Hør låten Basic under eller se videoen til Black Clouds under der igjen.

Scornful-Basic

Maladronia Institute

Det er mye spennende som skjer i Trondheim for tiden, men et av bandene som det ikke blir snakket nok om er Maladronia Institute. Ikke så harde og brutale som mange av de andre bandene på denne listen, men desto mer følelsesladet. Vi kaller det proggifisert hardrock mens vi vugger med til den svært gode låten You Don’t See The Woman som du kan høre under. Mini-albumet Somewhere Else kom i februar, og fenger oss fremdeles. Sjekk Maladronia Institutes sider på Urørt.

Maladronia Institute-You Don’t See The Woman

No Dawn

Vi holder oss i midten av Norge, og beginner oss akkurat nå i Steinkjer. Der finner vi bandet No Dawn som ikke sparer på riffene eller angrepene. Her er det både frontal-angrep og bakholds-angrep når det kommer til pur hardhet. No Dawn har egne sider på det store internettet, og du kan også både høre låten Death In Solitude og se video av bandet under her.  Alt vi finner for deg.

No Dawn-Death In Solitude

Corsair

So heavy… Pyro elsker band med inspirasjon fra stoner-rocken, og Corsair ligger definitivt akkurat der. Med landets største gitarer kjører de over deg med en firehjulstrekker på veien fra Hedmarken til Oslo der de holder til nå. Corsair ga ut den meget pene ep-en No Dawn Of Man i vår, og inntar en helt naturlig plass på listen vår i år. Sjekk den deilige rocken via Urørt eller hør tittelsporet under her.

Corsair-No Dawn Of Man

Springskalle

Tøft navn. Og ganske så tøff rock i krysningen mellom metal og grunge. Lokalisert i Fredrikstad/Råde, men ikke så lett å finne informasjon om siden jeg ikke kommer inn på Myspace for tiden, og jeg heller ikke er på Facebook. Nuvel. Gi låten Adam And Evil en fair sjanse under.

Springskalle-Adam And Evil

Okular

Rett og slett litt usikker på hvor Okular kommer fra i landet vårt, men det kan være det samme, for bandets tekniske dødsmetal er virkelig noe å få med seg. Jeg antar at albumet Probiotic er debuten, og herfra bør det bare gå strake veien oppover på karriærestigen. Hør låten Flowers Uncared For under, og vi antar at du blir imponert.

Okular-Flowers Uncared For

Aristillus

Mykere enn hardcore, men med inspirasjon derfra. Hardere enn indie, men med nikk til sjangeren. Hva blir det? Indiehardcore selvsagt. Men la ikke slike merkelapper skremme deg fra å sjekke ut Aristillus, som like gjerne kunne vært på denne listen i fjor. For de var like lovende da, men i år har de endelig fått ut debutplaten sin Devoured Trees & Crystal Skies, og det er på høy tid vi premierer dem med en høyst fortjent plass blant de mest lovende bandene i Norge i 2011. Sjekk Aristillus på Urørt, og hør den meget stilfulle låten Circles under.

Aristillus-Circles

Andre svært lovende band som ikke kom med i radiosendingen, men som absolutt bør nevnes her:

Livstid

Oppviglersk crust-grind-punk (eller bare finn på noe selv) fra Bergen city. Kaotisk og deilig og forvirrende og kritisk. Klarer ikke å forklare. Du må høre selv. Livstid finnes på Urørt, og så peiser vi ut låten Ei Jævla Tragedie under her.

Livstid-Ei Jævla Tragedie

The Good The Bad And The Zugly

The Good The Bad And The Zugly er Oslo-punks av den gamle 90-talls-skolen, og inneholder medlemmer som har slitt skoene sine i band som Mensen, Hellride, Datsuns, Abusers og Wonderfools. Jeg aner ikke hvor seriøst bandet er, men debut singelen som nyss kom på vinyl er høyst sjarmerende. Hør låtene deres via Urørt, eller sjekk ut Sitter Fast I Hælvete fra singelen under.

The Good The Bad And The Zugly-Sitter Fast I Hælvete

Blodspor

Fra Oslo og delvis Hammerfest finner du noe av det mest hardtslående fra Norge i år. Debuten til Blodspor heter Laughing Through The Violence og er en samling av låter i krysningen mellom hardcore og metal som kan knuse de tykkeste benene i kroppen din. Ser du blodspor i snøen så sjekk om ørene dine blør. Blodspor finner du på Urørt, og så hører du Mental Hibernation under.

Blodspor-Mental Hibernation

Rogaland represent:

Vi kjørte for to uker siden en Rogaland-spesial på radioen, og noen av bandene vi var innom der skal selvsagt også med på denne listen. Meeeeget lovende takter fra alle disse rogalendingene i løpet av året:

The Konsortium

Maskerte og mystiske herrer som visstnok er ganske meritterte innen metal-gamet. Uansett har de laget et av årets beste norske metal-album med debuten sin som også heter Konsortium. Fengende black metal som ikke mister noe av sin mystikk selv om man kan trampe takten og nesten synge med… Hør Under The Black Flag under.

The Konsortium-Under The Black Flag

Jagged Vision

Ut av intet (eller egentlig Hommesåk/Stavanger) kom plutselig Jagged Vision med debut-ep. Flasket opp på Kvelertak og Purified In Blood, inspirert av stoner-rock og 90-talls hardcore, og med en ungdommelig villskap som vi elsker. Sjekk ep-en som heter Jagged Vision, og besøk bandet via deres sider på Urørt, og gi låten Thrasher en lytt under.

Jagged Vision-Thrasher

Deathbed Reunion

Frisk hardcore fra Sandnes/Stavanger med nok melodiøse elementer til at mange kan bli glade i dette svært lovende orkesteret. Ikke for hardt, ikke for mykt. Perfekt for Øya-festivalen. Perfekt for deg. Sjekk Deathbed Reunion via Urørt-sidene deres, og se og hør for all del fine Part IV The Serious Part under. Video og greier.

Shadowmind

Deathbed Reunion er ikke de eneste som har video. Det har også Shadowmind. Som er akkurat like lovende og akkurat like mye rogalendinger. Shadowmind spiller dog metal. Tung og flott metal. Shadowmind jobber akkurat nå med sin første plate, og de låtene vi har hørt så langt lover så bra at det kribler. Du kan sjekke mye mer fra Shadowmind på , og så kan du se den fine videoen de har laget til låten Rebirth under.

Oli Sykes og Jona Weinhofen fra Bring Me The Horizon plukker favorittlåter og vi intervjuet Devil. Og så spilte vi så mye deilig rock at vi nesten besvimte.

Sabaton-Primo Victoria (live)

Evile-Cult

Alice Cooper-Caffeine

Rise To Remain-Bridges Will Burn

Djerv-Abmuse

Deathbed Reunion-Part IV The Serious Part

Guns N’ Roses-Yesterdays

Årabrot-Madonna Was A Whore

Devil-At The Blacksmiths

Kiss-Do You Love Me?

Glamour Of The Kill-If Only She Knew

Trivium-A Skyline’s Severance

 Bring Me The Horizon-Visions

Soilwork-Let This River Flow

Cancer Bats-Lucifer’s Rocking Chair

Deez Nuts-I Hustle Every Day

While She Sleeps-Crows

In Flames-Deliver Us

Arctic Monkeys-Library Pictures

Dimmu Borgir-Progenies Of The Great Apocalypse

Led Zeppelin-Immigrant Song

Decapitated-Spheres Of Madness

Jonah og Oli fra Bring Me The Horizon er hovedgjester i kveld.

Bring Me The Horizon har vokst fra å være utskjelte drittunger til å få halve metal-pressen på sin side med sin forfriskende deathcore. Uansett om du liker dem eller hater dem bør du få med deg når Johan og Oli fra Bring Me The Horizon i kveld plukker sine favorittlåter for tiden, for det blir store mengder flott musikk. Både old-school og nu-school…

Vi skal også gi deg intervju med det flotte og nye norske doom-bandet Devil, vi skal gi vekk debuten til Rise To Remain (sammen med billetter til konserten de gjør sammen med In Flames og Trivium i Oslo) og vi skal spille helt ny musikk fra Evile, Årabrot og nettopp Trivium.

Devil albumdebuterer denne uken, og spiller også på Hole In The Sky-festivalen i Bergen på torsdag. En passende anledning til å fyre av de ti spørsmålene til Stian i bandet.

1. Hvem er du og hva skjer? 
 
Morn du! Jeg er Stian Fossum, gitarist i DEVIL, og jeg har nettopp sett Spurs vinne 5-0 borte mens jeg venter på at HITS skal starte.
 
2. Den første platen du kjøpte?
 
Hvis du med plate mener vinyl, så var det to stk. samtidig. Tankards Zombie Attack og Venoms Welcome to Hell. Begge kjøpt for IOU-lapper vunnet i kortspill. Tidlig synder. Hvis vi går tilbake til tape-tida, så var det Twisted Sisters Stay Hungry eller At War With Satan av nevnte Venom.
 
3. Er det et band du elsker som alle vennene dine hater, eller som du ikke tør fortelle at du elsker? Hvisk det til oss.
 
Oi. Jeg er fortsatt ikke lei av Volbeat, i motsetning til mange andre undergrunnsfolk.
 
4. Taco; lefse eller skjell?
 
Her blir sirkelen fullendt! Jeg er tacofan på min hals, og spiste taco i dag, inspirert av Torgrim Øyres svar i denne spalten. Normalt er jeg en lefsemann, men gikk for en sjelden tub-pakke i dag. Så lefse blir det generelle svaret.
 
5. Hva er den rareste maten du har blitt servert backstage?
 
Hjemmelaget sodd! Ikke at det er så rart, men det var jo litt egent, og satte en ekstra hjemmekoselig spiss på fjorårets “Til Dovre Faller” festival.
 
6. Black Sabbath eller Iron Maiden, og hvorfor?
 
Black Sabbath ti av ti ganger! De seks første, samt 80% av Mob Rules og Heaven and Hell er rent gull! De hadde også en tilnærming til musikken som er fabelaktig. Lag et jævlig fett riff, og bygg hva du vil rundt det. Bruk kassegitar, ekko, kakkerlakker eller mixmastere, det ender allikevel opp som Sabbath. Sabbath definerte sin egen musikk. Der har Maiden svikta de siste åra. De har en formel på musikken som definerer Maiden i stedet, og har kjørt seg fast, selv om de fire første er legendariske. Men jeg har ikke noe i mot Maiden heller, bare så det er sagt.
 
7. Hvilke tre låter vil du ha i begravelsen din?
 
At the Gallows End, Under The Sun og My Way. Pr. nå.
 
8. Lær, spandex eller dongeri, og hvorfor?
 
Dongeri. For det første er jeg ikke bygd for hverken spandex eller lær på bentøyet, og for det andre er jeg rett og slett en olabukse/olajakke-kar.
 
9. Hvorfor spille musikk egentlig?
 
Det finnes så utrolig mange grunner for det, men det aller viktigste er å komme seg rundt, møte folk, se andre band, gjøre publikum glade og drikke seg full. På en god andreplass kommer drømmen om å faktisk etterlate seg en arv. Men å drikke seg full er mye mer rock ‘n’ roll, haha.
 
10. Beskriv musikken din på en linje, og svar oss på hvorfor Pyro-leserne skal sjekke ut bandet ditt?
 
Musikken er en slags hybrid av 1972 og 1982. Black Sabbath møter Witchfinder General. Er du dritt lei av band som ordner det i miksen, høres ut som en operasjonssal og har dynamikk som en symaskin, så kan du lene deg tilbake og la DEVIL ta deg med til da heavy rock faktisk VAR heavy rock.

Til Dovre Faller må kalles et spenstig navn. I år arrangeres den pittelille festivalen for andre gang, med Devil som en av hovedattraksjonene.

Til Dovre Faller arrangeres i år helgen 30/9-1/10 på Dombås Hotell og kan skilte med fremadstormende norske band som Devil, Koldbrann og Lobotomized. Arrangementet har kun plass til 100 personer, så dette kan bli eksklusivt og tungt. Sjekk hele bandlisten på Til Dovre Fallers nettside. De får besøk fra England og Sverige også. Vi ønsker lykke til.

Først debuterte norske Djevel like før sommeren, og nå debuterer like norske Devil også.

Men der Djevel fra Stavanger fyrer løs med mørk og magisk black metal gir Devil fra Akershus oss fengende doom som høres ut som den er laget for tredve år siden på sin debutplate Time To Repent. En ep som kom for noen måneder siden lovet godt, og Devil leverer også når albumet kommer i salg neste uke. Mystisk musikk med hekseri og galskap som noen av ingrediensene. Doom-scenen i Norge er ikke stor, men det har etter hvert kommet flere svært gode band ut av den. Syrach, Valhall og nå Devil. Anbefales. Devil spiller på årets Hole In The Sky-festival i neste uke, og Pyro kommer nok tilbake med intervju med bandet på radio om ikke lenge.

Sjekk tittelkuttet under her. Frekke saker.

Devil-Time To Repent

Tungt, seigt og djevelsk.

Doom-legendene Saint Vitus med Scott “Wino” Weinrich i spissen er klare for HITS. Bandet ble gjenforent i 2009 og headlinet Roadburn-festivalen i Nederland samme år. Bandet har ikke gitt ut noe siden 1995, men har syv album i sin blytunge katalog.  Klare er også norsk Devil. Deilig doom i beste tradisjon. Sjekk ut den relativt ferske EP’en “Mundi Xum” her.