På førstkommende lørdag, 3. november, er det staselig metalbesøk i hovedstaden, da spiller August Burns Red fra Pennsylvania og The Devil Wears Prada fra Ohio på Fabrikken i Oslo. Deilig metalcore og flinke folk på scenen der, altså. Garantert moshpit, wall of death og alt sånt. Og i den anledning kan du og en venninne/kompis vinne billetter og om dere har lyst: møte de to bandene!

Svar oss i kommentarfeltet på hva som er så fett med August Burns Red, og du er med i konkurransen. Man må være 18 år for å være med, og husk å logge inn med Twitter eller Facebook eller noe annet som gjør at vi kan få gitt deg beskjed. Alternativt legge epost-adressen din i svaret.

Som oppvarming til konserten tok vi en prat med JB Brubaker, shredmaster og leadgitarist i August Burns Red. Han forteller  om hva du har i vente før konserten på Fabrikken.

Hey dudes,
last time I saw you Norway, I think it was at Sentrum Scene with Lamb
Of God, was brilliant. What has happened with August Burns Red in the two plus years since that show?



– Since that tour we put out our best most successful album to date, Leveler, and toured the world like crazy. We made our first visits to
places like South America, Russia, Greece, Taiwan, Thailand, Indonesia, Malaysia, Alaska, Hawaii, etc as well as many repeat trips across North America and Europe.  We also just released a full length Christmas album titled Sleddin’ Hill, A Holiday Album. We’ve been very busy and the past two years have been the biggest years of our career.

I saw you guys at Graspop in Belgium this summer, where you managed to get a whole tent of european metal dudes to dance like John Travolta. How nervous are you before asking festival crowds to dance with you?

– That’s a better question for our singer Jake because he’s the one in the center of the stage shaking his money maker. I am just standing
off to the side strumming my guitar. Haha! Jake is a wild one on stage and I don’t think that nerves or being embarrassed are things that he thinks about at all. He says and does whatever he is feeling at that
moment and then just goes with it. I like that aspect of our show. I think it’s fun and keeps things interactive.

What’s the craziest crowd you’ve had?

– This past May we played a 600 capacity club in Honolulu, Hawaii. It was our first time playing in Hawaii and the show was sold out. During our first song, “Empire”, the crowd pushed forward and crashed into the stage moving the entire stage backwards and off its supports.
The stage buckled and collapsed and our gear went tumbling off the
back of it.  We obviously had to stop playing and it took a good half hour before we were able to start playing again. That was the first
 (and hopefully the last) time the stage has collapsed while we were playing.

And any stories from touring where people don’t get you at all?

– We haven’t played many shows in recent years where the crowd is
confused as to what’s going on.  At this point we book shows/festivals that suit our types of fans. When we were first starting out,
however, we used to play some events that we had no business being at
such as church gatherings and things of that nature. We would play wherever we could so if it was offered to us we’d play. I can remember playing some really small church picnic type things where people are just sort of standing around confused as to what is going
 on. “Why all the screaming and noise?” . It makes for a very 
uncomfortable set. Nothing like banging your head as hard as you can while a bunch of moms stand there with their hands over their ears.

You’re celebrating 10 years as a band next year, what are the plans for the great anniversary?

– 10 years is a milestone I don’t want to make a big deal of. 25 years,
that’s one to celebrate. Our 10th year will be business as normal. We
will be putting out a new record and touring our butts off. No big party, no hooplah. Just more rocking.

And finally, what are the most important item to bring to an August Burns Red show?

– I assume you mean from a fan perspective. I would say comfortable shoes because standing around for hours watching music can be tiring. Also bring an extra shirt or some money to buy one at the merchandise tables because people are probably going to be sweating on you and you’ll want something dry and clean to put on afterwards.

Er du enig? Er du uenig? Hva mangler? Del dine meninger og vær med i trekningen om forundringspakke.

I kveldens sending tok vi for oss 11 av de platene vi mener er sterkest så langt i år. Helt ferske ting som Killswitch Engage, Dream Theater, Clutch og Billy Talent kom ikke med av den enkle grunn at vi ikke har hørt nok på platene ennå. Disse kommer nok sterkere tilbake når hele 2009 skal summeres opp til nyttår. Band som Kylesa og Jaqueline var de som nesten kom med, men som av plassmangel i sendingen ble ofret.

Men hva med deg der ute? Er du enig i vårt lille utvalg? Er det plater som mangler her som definitivt burde vært med? Har 2009 vært et bra eller dårlig år for rocken så langt? Post gjerne dine synspunkter i kommentarfeltet i løpet av sommeren. En pen liten pakke med premier kan komme din vei om du deler dine meninger med resten av oss.

Pyros utvalgte album i helt vilkårlig rekkefølge (plateselskap i parantes):

Architects-Hollow Crown (Century Media)

Asbjørn: Som om engelsk hardcore skulle blitt spilt av Meshuggahs sønner.  Deilig kaotisk, men streng hardcore fra unge briter. Det er en skandale at jeg gikk glipp av dette bandet på Hove, men satser på at de dukker opp igjen i Norge til høsten.

Mastodon-Crack The Skye (Reprise/Warner)

Asbjørn: Mastodon altså. For en herlig gjeng. Hva er det denne Atlanta-kvartetten ikke får til? Crack The Skye er episk, progressiv metal som treffer både mellomgulvet og knollen. Favorittlåten ”Oblivion” sender Mastodon opp med Tool i klassen for pioneerband.

Rancid-Let The Dominoes Fall (Hellcat)

Totto: Tim Armstrongs bande er tilbake etter en meget drøy pause. Men etter stillhet kommer helt tydelig pur kvalitet. Rancid serverer pop-punk-perler på en snor, og leverer sommerens fest-plate. Rett på døren.

The Devil Wears Prada-With Roots Above And Branches Below (Ferret)

Asbjørn: Hvordan kan man ikke like et band som kaller en låt Assistant To The Regional Manager? Dette seneste albumet til Devil Wears Prada skiller seg lite fra den velprøvde metalcoreformelen som har etablert seg de siste årene, men de fyller rammeverket med kanonlåter.

Thin Lizzy-Still Dangerous (VH1)

Totto: Slett ikke et nytt opptak, men konserten fra Philadelphia i 1977 har ikke blitt gitt ut før nå. Og da må platen med på denne oversikten. For Thin Lizzy live er bedre enn lammekoteletter på glødende kull. Men aller best i kombinasjon med nevnte koteletter. Selvsagt.

Gallows-Grey Britain (Warner)

Asbjørn: Årets album, uten tvil. Gallows har laget en grumsete fortelling om tilstanden i det gustne britiske riket. Her kan du lese min gjennomgang av platen tidligere i år.
http://www.nrk.no/pyro/gallows-%E2%80%93-grey-britain-lat-for-lat/

El Caco-Heat (Black Balloon)

Totto: Første norske band på listen. Men ikke det siste. El Caco kom tilbake med ny trommis og enda mer krutt en tidligere. Et band som bare blir bedre med årene, og som tidlig i år ga ut sitt til nå beste album. Ærlig og knallgod rock. Et must. Vi bøyer oss i støv.

Wolf-Ravenous (Century Media)

Totto: “Ekte” heavy metal er på full fart tilbake. Om stilen noen gang har vært vekke. Men det er hvertfall en rekke nye band som gjør klassisk metal på en fremragende måte for tiden. Vi har spilt mange av disse på Pyro. Grand Magus, Hysterica og Cauldron er et par eksempel. Men det aller beste er svenske Wolf. Total metal. Örebro-style. En favoritt.

Lamb Of God-Wrath (Roadrunner)

Asbjørn: Der Sacrament var groovy, litt glattprodusert metal for radio, er Wrath brutal, primitiv og rett-i-ansiktet. Jeg vet at en del er skuffet over denne platen, men her i huset vokser den fremdeles.

Årabrot-The Brother Seed (VME)

Totto: Kanskje en overraskelse, men Årabrot leverte et gigantisk album i februar. Produsert av ingen ringere enn Steve Albini ga Årabrot endelig ut en plate som kombinerte bandets ville støy med gode låter. En anbefaling til alle som er klar for en lydopplevelse. Et sterkt undervurdert band, og en meget bra plate.

Heaven & Hell-The Devil You Know (Roadrunner)

Totto: Black Sabbath under annet navn. Med selveste Ronnie James på vokal. Det måtte bli bra. Og det ble det. Enormt bra.