Deathbed Reunion har fått god medvind nesten helt fra starten som band, og er nå i Reading i England for å spille inn debuten sin. Rapport følger.

Hei Pyro og innbyggere av kongeriket Norge. Her kommer en oppdatering fra vårt til nå korte opphold i studio.

Vi befinner oss for øyeblikket i Outhouse Studios i Reading, England, hvor vi er skikkelig godt i gang med trommetrackingen til det som skal bli vårt debutalbum. Studioet, som forøvrig ligger i hagen til innehaver John Mitchell, er et lite uthus hvor best mulig hardware og plug-ins er prioritert fremfor isolasjon og varmeovner. Enormt kule og dyktige folk. Prosjektmessig har vi jobbet en stund for å få dette til å skje, og etter alt for lang tid i skrivemodus er det bokstavelig talt en lettelse å få sette seg på et fly til verdens navle (Reading) for å få spille inn album.

I og med at vi skulle ta med halve øvingslokalet til England gjorde vi et par triks for å unngå kjipe situasjoner på flyplassen. Turen gikk fint helt til vi ankom Heathrow. Her måtte vi hyre en detektiv for å i det hele tatt finne cargo-sentralen. Videre måtte vi ha en taxi-sjåfør på standby i 1 time mens vi var inne for å overbevise resepsjonen om at vi ikke skal selge forsterkerene våre med profitt. Det hele endte med at vi måtte gi opp, og få forsterkertoppen og cymbalene tilsendt studio dagen etterpå. Vi lærte også at ingen vil hjelpe med mindre de får sine £15. Det hele ble en dyr affære. FUCK CARGO 4 LYFE.

Denne plata er stort sett det vi har jobbet mot det siste halve året, og blir altså meget viktig for oss. Først og fremst for å kunne presentere et bredere uttrykk med sanger i både øst og vest. Det skal bli godt å steppe opp fra ep-formatet. Flesteparten av sangene er helt klare for opptak, men vi har latt et par ligge på skissestadiet for å ferdigstille dem i studio. Det er ofte greit å ta de store avgjørelsene når alle er tilstede og fokuserte.

Selv om vi nå spiller inn i Reading kommer vi garantert til å stikke inn til London flere ganger. Heights spiller om noen dager, så det gleder vi oss til å sjekke ut. Det kuleste blir allikevel å henge oss på fotballhooligans gjennom en dag til helga når Reading spiller mot Birmingham…

Sjekk også ut den oppsummerende filmen fra trommetrackingen til nå.

Vi intervjuet Sandnes-bandet Deathbed Reunion i gårsdagens sending. Hør intervjuet her.

Det er en god stund siden vi ble oppmerksomme på Deathbed Reunion, men siden har bandet overbevist både på scene og på debutep-en Obviously Late. Det var dermed på høy tid at vi smalt til med intervju med gjengen. Sjekk Deathbed Reunions musikk via Urørt, og hør intervjuet under.

Deathbed Reunion intervju

Denne herren geleidet oss gjennom sitt bands karriere så langt. Han heter Joey Tempest og spiller i Europe. Men vi spilte litt hardere ting gjennom sendingen også. Hele listen her.

Alice Cooper-Reflected

Enforcer-Mesmerized By Fire

Your Demise-Karma

Audrey Horne-Youngblood

Metallica-Trapped Under Ice

Killwitch Engage-In Due Time

Bullet For My Valentine-Riot

Helloween-World Of War

Deathbed Reunion intervju

Deathbed Reunion-Half Past Years

Thin Lizzy-Bad Reputation

Hatebreed-Dead Man Breathing

Heaven’s Basement-Nothing Left To Lose

Europe-spesial med Joey Tempest:

Seven Doors Hotel

Open Your Heart

Love Chaser

Superstitious

Prisoners In Paradise

Hero

Last Look At Eden

Demon Head

Det skal handle en del om disse herrene i Europe i kveldens sending. Men vi har da en hel del mer å fortelle deg.

La oss ta dette med Europe først. Europe er gjerne litt myke for noen der ute, men her i Pyro-redaksjonen har vi elsket bandet siden midt på 80-tallet. Og drit og dra med den der Final Countdown-låten. Europe-katalogen inneholder masse gull for alle som liker hardrock. I kveld er det ingen ringere enn vokalist Joey Tempest som skal dra oss kronologisk gjennom Europes karriere i løpet av en spesialtime. Vi gleder oss.

Det skjer som alltid mer enn en ting i Pyros sendinger, og siden Europe er store og brede smeller vi til med litt undergrunn i kveldens intervju. Vi skal til Sandnes og til svært lovende Deathbed Reunion som prøver så godt de kan å svare på mine mer eller mindre velfunderte spørsmål. Pluss på Audrey Horne-konkurranse og nytt fra Enforcer, Killswitch Engage og Heaven’s Basement så håper jeg inderlig vi har en avtale i kveld.

Vi tok en pause fra stereoen i desember siden det ikke kom så mye plater den måneden, men nå er vi enormt tilbake i støtet med nytt fra Audrey Horne, Bad Religion, Black Debbath, Hatebreed, Dropkick Myrphys, Voivod og mange flere. Med musikalske meninger og smakebiter.

Januar betyr nye album, og mange fine navn byr på ny musikk samtidig. Pyro geleider deg gjennom jungelen. De to første er signert Asbjørn mens jeg har skriblet ned resten. Velbekomme.

Hatebreed – The Divinity Of Purpose

Jamey Jasta og hans Hatebreed er på sitt sjette studioalbum, men det er heldigvis minimalt som har forandret seg med årene. The Divinity Of Purpose er lastet til randen med metalmarinerte hardcoreriff og allsangvennlige slagord av typen “Standing for something you believe in, means sometime standing alone”. Med andre ord er en aldeles nydelig Hatebreed-plate, med høydepunkter i Own Your World (sjekk teksten: “Fists up! Head high! We own the fucking world tonight!”) og den herlige Slayer-hyllesten Dead Man Breathing. Perfekt oppladning til Hatebreed-konsert på Trondheim Metal Festival i mars. En av årets beste låter kom tidlig (faktisk sent i fjor) med Put It To The Torch. Sjekk den herlige videoen under.

Black Veil Brides – Wretched And Divine: The Story Of The Wild Ones

Oioioi, konseptalbum fra bandet som får Mötley Crüe til å se ut som usminkede soccermoms! Black Veil Brides har gått under radaren til de fleste her hjemme, men i England har de blitt omfavnet av såvel kids som Kerrang for sin blanding av posering, semigoth og fengende refrenger. Musikalsk låter det som en blanding av Coheed & Cambria på sitt mest rocka, Nickelback på sitt mest metalinspirerte og de radiovennlige melodiene til Shinedown. Av og til fungerer det ganske bra, som på fengende I Am Bulletproof, men Andy Biersack (han heter det!) og hans besminkede trupp klarer aldri å nå helt opp til sine ledestjerner. Gleder meg uansett til å se dem live for å sjekke hvorfor de er blitt så populære. In The End fra albumet ser du i videoformat under.

Black Debbath – Nå Får Det Faen Meg Være Rock! Akademisk Stoner-rock!

Black Debbath har vært vekke en god stund, og det er godt å bli minnet på at humor og rock fremdeles kan blandes til gull. Det som alltid har vært Debbaths fortrinn er at de ikke bare er morsomme, men at de også lager enormt gode låter og riff. Bytt Kjøkkenklut Oftere går The Sword en høy gang på riffing og kvalitet. Det aller meste på sisteplaten bør kunne gå rett hjem hos alle som liker tradisjonell tungrock, selv om det også finnes et par steder der ting går litt i stå. Og tekstene er som alltid morsomme. Både en og to og tre og fire ganger. Minst. Bør også sees live… Den herlige videoen til Nei Til Runkesti På Ekeberg ser du under.

Voivod – Target Earth

Kanadiske Voivod må være et av metalens mest undervurderte og oversette band. Voivod er litt sånn som Mastodon, bare uten suksessen. Ekstremt nyskapende i sin tid, meget gode instrumentalister, og inspirasjonskilde for veldig mange musikere. Voivod laget noen ekstremt gode album på 80-tallet, og lager fremdeles den alternative metalen sin selv om hovedkomponist Piggy døde for noen år siden. Nå er ikke Voivod like nyskapende musikalsk i 2013 som de var for 25 år siden, men fremdeles lager bandet metal godt utenfor allfarvei, og de er fremdeles et meget spennende og inspirerende orkester. Mechanical Mind fra albumet kan du høre under.

Dropkick Murphys – Signed And Sealed In Blood

Greit at Dropkick Murphys er en favoritt hos meg, og at alle der ute gjerne ikke er like entusiastisk, men Bostons fineste leverer virkelig varene på sitt nye album Signed And Sealed In Blood. Akkurat passe dose med tradisjonell irsk folkinspirasjon, og akkurat passe dosert med punkrock. Jeg skrev en full anmeldelse av albumet hos p3.no/musikk, og er fremdeles enig med meg selv. Dropkick er tilbake i storform. Sjekk den rolige og vakre Rose Tattoo under.

Audrey Horne – Youngblood

Audrey Horne har gått fra å være et habilt rockeband til å være landets beste hardrockere. Nå er det ikke så mange band i Norge som spiller klassisk hardrock da, men likevel… Den store forløsningen kom via forrige album da Audrey Horne virkelig begynte å skue tilbake i rockehistorien, uten at musikken derav låt datert. Også på Youngblood er det arven etter Deep Purple, Thin Lizzy og Iron Maiden som bærer både riff og gitarsoloer, mens vokalen og resten av ingrediensene får musikken til å låte moderne tross retro-inspirasjonen. Som på forrige album har Audrey Horne også denne gangen laget noen virkelige crowdpleasere i Redemption Blues, Straight Into Your Grave og tittelkuttet. Stabilt imponerende. Hør selv i Redemption Blues.

01 Redemption Blues

Helloween-Straight Out Of Hell

Jeg hadde egentlig gitt opp de høyst legendariske tyske metalheltene i Helloween for lenge siden, men så lot jeg meg begeistre vilt av bandets forrige plate 7 Sinners som kom for noen år siden. Dermed var det med spenning og forventning jeg håpet at Straight Out Of Hell kunne videreføre den følelsen. Slik gikk det ikke. Det finnes en del enkeltspor på Helloweens nye som både er kraftige og som gir meg god følelse, men omtrent halvparten av låtene blir rett og slett litt tøvete. Asshole innehar en av de aller dårligste tekstene på lenge, og singelen Nabataea blir for voldsom i all sin power-glory. Godt mulig fansen vil elske dette. Jeg forsøkte, men klarte det bare av og til. Sjekk hva du synes selv med en av de nevnte låtene som video under.

Chickenfoot – LV

Chickenfoot er et av disse mange superbandene som etter min mening ikke helt får ut potensialet sitt. På den ene siden er det forfriskende at de tar seg selv veldig lite alvorlig, på den andre siden fremstår prosjektet kanskje litt vel lekent. Til tider treffer Chickenfoot blink, men albumene har en tendens til å inneholde litt mye fyllstoff. Siste utgivelse er en live-samler der halvparten av låtene er tatt opp gjennom 2012-turneen Different Devil Tour, mens andre halvdelen er b-sider og eldre livekutt. Samlet blir det, som studioalbumene, helt greit.

Kylesa – From The Vaults Vol. 1

Kylesa gir oss månedens tøffeste albumcover, men leverer bare til middels karakter med musikken. Grunnen til det er, som tittelen indikerer, at From The Vaults Vol. 1 er en samling av låter som ikke har passet inn på platene deres. Noe av matrialet er gull, spesielt låtene Laura Pleasants synger på, mens annet bare er tull (trommejam på et album, skjerpings…). Er du Kylesa-fan bør du få med deg denne, og er du glad i god tungrock bør du også sjekke denne samlingen for å finne et par favoritter. Coverversjonen av Pink Floyds Set The Controls For The Heart Of The Sun er verdt sjekke-bryderiet alene.

Hadens – Damnation EP

Det ferske bandet Hadens fra Bergen har hentet mye fra hjembyens metalhistorie når de debuterer med 3-spors (pluss en intro) ep-en Damnation. Bandnavnet ligner svært mye på Hades, og musikalsk ser Hadens mye mot Immortal. Det handler altså om relativt melodiøs black metal. Ikke noe galt i å trå varsomt i opptråkkede spor på debutplaten, og Hadens går stødig bortover stien. En lovende start på noe som kan bli veldig interessant å følge videre. Tittelsporet under.

Hadens-02 Damnation

Deathbed Reunion – Obviously Late Ep

For halvannet år siden var Deathbed Reunion fra Rogaland et av de nye norske bandene vi hadde mest tro på, og siden har de jobbet seg fremover via konsertscenen og via studio. Ep-en Obviously Late kom mot slutten av fjoråret, og inneholder fire låter som ganske pent beskriver akkurat hvordan Deathbed Reunion låter. En god sørpe av hardcore, punk og rock. Ganske forvirrende lydbilde til tider (som sjangeren krever), men alltid med en god melodi ett eller annet sted i bunn om du leter godt. Jeg liker Deathbed Reunion enda bedre etter denne ep-en, men musikken de lager er ikke for alle. Mer Deathbed Reunion via Urørt, og sjekk for all del gode Half Past Years under. Se opp for intervju med bandet i Pyro i februar.

01 Half Past Years

Pitch Black Mentality – The Pitch Black Reality

Pitch Black Mentality kommer så vidt jeg vet fra Askøy utenfor Bergen, og debuten The Pitch Black Reality er spilt inn både på Askøy, i Bergen og i Chile der trommisen befinner seg… Uansett hva som er spilt inn hvor har albumet blitt en hyggelig overraskelse. I en proppfull sjanger der gammel thrash-inspirasjon blandes med moderne metal stikker Pitch Black Mentality hodet frem med en hel del ok låter. Tidligere nevnte blanding mellom det gamle og nye har en tendens til å bli for striglet og for sterilt produsert, og Pitch Black Mentality går nok litt i den fellen, men samtidig innehar bandet (eller prosjektet?) definitive kvaliteter når det gjelder musikalitet og låtskriving. Kjenner at jeg liker dette. Litt Testament, litt Soilwork, gammelt og nytt blandet. Du kan høre et par låter av Pitch Black Mentality via Urørt, eventuelt kan du sjekke musikk i videoen under.

Requionox – Through The Eyes Of The Dead

Oslo-baserte Requinox (som ikke må blandes med thrash-legendene Equinox) spiller heavy metal og er stolt av det. Som man jo bør være. Debuten Through The Eyes Of The Dead har mange mangler, og det skorter litt på låtmatrialet, men spillegleden og entusiasmen er det lite å si på. Det spriker veldig mellom det svake og det godkjente her, men låter som Dance Of The Dragon vitner om at bandet har evne til å skrive god tungrock. Bare de leter lenge nok inni seg selv. Satser på at det blir flere slike låter neste gang. Sjekk Requinox på Urørt og hør nevnte låt under.

Requinox-Dance Of The Dragon

Messerschmitt-Messerschmitt

Bråkete og olm doom og stoner fra innerste Halden er det som befinner seg på debuten fra Messerschmitt. Tung, tung upolitisk rock spilt for og av fans av tung, tung upolitisk rock. Utgitt i 500 eksemplarer på vinyl. Til tider meget bra, til tider litt uferdig, men med både lyd og innstilling stilt inn riktig. Spennende debut fra et band som har vært spennende en stund nå. All The Little Children kan høres under, og den og en annen låt kan også lastes ned fra Messerschmitts Urørt-sider.

Messerschmitt – All The Little Children

Bad Religion-True North

Jeg har vært fan av Bad Religion i enormt mange år, men til og med jeg må medgi at alle platene til Bad Religion de siste femten årene låter veldig likt. Det er den samme malen hver gang; korte og poppete punklåter med krasse politiske tekster (uten at jeg har noe tekstark på denne nye platen). Bandet treffer blink et par ganger på hvert album, men roter seg også ofte vekk med litt sviskete mid-tempo-låter og daffhet. Jeg kommer alltid til å ha en stor plass i hjertet mitt for disse punk-legendene, men solide album hele veien gjennom er det lenge siden de har levert. Helt ok altså. Denne gangen også. Låten med den poengterte tittelen Fuck You under.

Leadsledge – Epilog Part II

Leadsledge fra Bergen blir stadig bedre. Siste ep fra den kanten heter Epilog Part II, og på utgivelsens fire låter trykket bandet ut en god blanding av hardcore og metal. Leadsledges medlemmer spiller (eller har spilt) i andre band som In Confesso, Clown, Hellish Outcast og Blood Command, og hever på den siste ep-en sin egen standard ganske mye. Både på egenhånd i låtene Dead End og Martial Art, og ikke minst med hjelp fra gjestevokalistene Silje Tombre (Blood Command) på Revival og Toschie (Audrey Horne) på Resonance. Hør Siljes vakre skrik under og sjekk Leadsledge på Urørt.

Leadsledge-Revival (feat.Silje Tombre)

Gaia’s Revenge – Reborn

Gaia’s Revenge fra Ski datt inn i radaren vår i fjor, og vi kåret dem like greit til å være blant landets mest lovende band. Nå kommer debuten i form av Reborn, og Gaia’s Revenge imponerer fortsatt. Tungt, hardt og ganske moderne uten å miste synet av melodiene. Tenk In Flames, bare litt hardere. Fremdeles svært lovende, og definitivt på vei opp og frem. Til deg. Gaia’s Revenge finner du via Urørt eller så hører du bandet via klippet til Emotional Breakdown under.

The Knut – The Knut EP

Joda. Navnet er ganske forferdelig, men la ikke det skremme deg fra å besøke The Knut på Urørt. Der kan du laste ned låtene som befinner seg på Møre-gjengens debut-ep som er gitt ut i 500 eksemplarer nylig. Sjangeren er hardrock med mer melodi enn tyngde, og det er ett eller annet i de to første låtene Crossroads (som du kan se i videoform under) og spesielt i Mojo Delivery Man som får meg til å smile. Resten av ep-en er ikke like bra, men som debut kan The Knut skryte av å ha truffet ett eller annet hvertfall hos en som liker rock. Så langt fra nyskapende som det går an å komme, og det kler The Knut bra.

Mammüth – Gone With The Wolves

Mammüth må ikke forveksles med det fiffige og tunge (rent vektmessig) bandet Mammoth fra 80-tallet. Norske Mammüth kommer nemlig fra Drammen, og består av noen av folkene bak metalfestivalen Music Of Mass Destruction. Mammüth flesker like greit til med 12-minutteren Blood From Water som første låt, og selv om resten av låtene ikke er like lange fatter ikke drammenserne seg i korthet. Men det gjør man heller ikke i sjangeren Mammüth inspireres av. Her kan en høre glimt av Neurosis, Crowbar og diverse sludgeband, og det er en sjanger som ikke har så veldig mange utøvere i Norge. Dermed blir Mammüth er tungt pust inn i den norske metalscenen. Noen av låtene trekkes nok litt ut i langdrag uten at musikken skriker etter mer pusterom, men en del av kuttene her er riktig så hyggelige. Inspirerende start på en forhåpentlig fin fremtid. Assault To Prevail under.

Mammüth-Assault To Prevail

Man The Machetes – Idiokrati

Så har arven etter Kvelertak allerede dukket opp hos norske band. Først ut er Man The Machetes. Det er muligens litt urettferdig å plassere dem i Kvelertak-båsen, for de innehar utvilsomt egne kvaliteter, men den markante blandingen av skrikevokal og store og polerte riff ble perfeksjonert på Kvelertaks debut. Og perfeksjoneres nok ytterligere på Kvelertaks neste plate. Låter som Mageplask og Slagen står fint på egne bein, og synes du at det er stas med hard musikk med norske tekster kan nok dette være et band for deg. Men tankene dine går sikkert også til Kvelertak ganske kjapt under lyttingen.

The Good The Bad And The Zugly – Anti World Music

Der Man The Machetes åpenbart er inspirert av Kvelertaks musikk drar The Good The Bad And The Zugly inspirasjon fra et annet norsk band i sin musikk. For det er helt umulig å høre på Anti World Music uten å tenke på Turbonegers album på siste halvdel av 90-tallet. The Good The Bad And The Zugly høres helt identisk ut som Turbo gjorde på Ass Cobra og Apocalypse Dudes. Ikke noe galt i det, men nå vet du hvertfall hvor vi er rent musikalsk. Punkrock, fete skingrende gitarer, gjengvokal, negativitet og deilighet. De er gjerne kopier, men de spiller deathpunk av høy kvalitet. En ny favoritt. Anti World Music indeed. One Kidney Man under. Nyt!

The Good The Bad And The Zugly-One Kidney Man

Virus – Oblivion Clock

Virus har lenge vært et band som i likhet med tidligere nevnte Voivod har vært et musikernes band. I likhet med Voivod leker stadig Virus med metalen som sjanger, og blander inn elementer fra jazz, alternativ rock, lydeffekter og alskens rart i musikken sin. Til tider engasjerende, men til tider også litt vel forvirrende. Er du allerede inne i Virus sin musikalske verden skuffer de nok ikke denne gangen heller, og er du klar for å bli overrasket er det bare å hive seg over katalogen til dette norske bandet. Oblivion Clock er en ep som også inneholder gjenutgivelse av spor som har vært ute i lite opplag tidligere. Blant annet en fin og poppete coverlåt av Walker Brothers. Virus gjør akkurat som de vil.

Killtek-The Noise Of Rage/Silence Of Self Destruct

Vi har sagt det mang en gang på radioprogrammet, men det skjer altså veldig mye bra i Trondheim for tiden. Det dukker opp nye band hele tiden, og Trondheim Metal Fest som arrangeres i mars imponerer med et strålende program. Killtek skal faktisk spille på festivalen, og debuterte nylig på plate. Killtek består av musikere som også spiller i Torch og Grown Into Nothing som er to andre gode trønderband, og ep-en er skrudd av Marc Görtz fra tyske Caliban. Nå har jeg aldri vært en fan av den mer industrielle delen av metalen, og det er i det landskapet Killtek opererer. Musikken er hard og full av gitar og trommer, men det hele er også delvis elektronisk. Til tider engasjerende, men i lengden noe masete. Men som sagt er ikke industriell metal helt min greie, så jeg oppfordrer til å sjekke ut ep-en helt på egenhånd. Game Changer hører du under.

The Resistance-Rise From Treason EP

Svenske The Resistance er et slags superprosjekt med medlemmer som tidligere har spilt i svært gode svenske band. Jesper Strömblad og Glenn Ljungström har vært med i In Flames, Marco Åro spilte i The Haunted, mens Chris Barkensjö er fra mer ukjente Kaamos. Sammen er de altså The Resistance, og på debuten går det fort i svingene. Tenk deg en hybrid av Hatebreed og In Flames, så er du på sporet. Hybriden høres bra ut den, selv om det er vanskelig å felle noen dom etter fire låter. Anbefales trygt, spesielt om du liker Hatebreed. Og hvem liker vel ikke Hatebreed? Galninger.

The Promdates-Coffee’s Hot, We’re Not

Jeg tror The Promdates kommer fra Ålesund, men jeg vet at de spiller herlig pop-punk. For det har de gjort i stereoen min de siste minuttene. Og det føles fint. Jeg vet at mange lyttere og lesere av Pyro avskyr pop-punken, men personlig elsker jeg enkelheten i sjangeren. The Promdates er ganske så myke til og med for å være pop-punk, men har noen herlige låter på platen sin. Det skorter litt på tighthet og engelskuttale, men alle som sporter en t-skjorte av Chixdiggit i innercoveret sitt er gode i min bok. Sjekk The Promdates på Urørt og lytt til låten I Feel Alright under.

Samme uke som Stavanger skal sole seg i glansen over Overthrows solide debut (slippes fredag) dundrer en annen siddis-utfordrer inn med musikkvideo. Deathbed Reunion, som vi har gitt mye skryt tidligere, skal slippe ep-en Obviously Late 2. november. Musikkvideoen er til låten Half Past Years. Snurr i gang.

Et av de norske bandene vi har mest tro på i år er Deathbed Reunion. Til sommeren eller til høsten kommer ny musikk derfra, spilt inn i Reading i England, og her er andre studioteaser fra innspillingen.

Deathbed Reunion fra Sandnes fenget meg umiddelbart da jeg oppdaget dem i fjor, og nå har bandet vært i Reading i England for å spille inn en ny ep. En pitteliten teaser fra innspillingen kan sees over. Sjekk Deathbed Reunion på Urørt, og heng med når det dukker opp ny musikk.

En hel del ny norsk metal venter på deg. Pyro har igjen forsøkt å kåre de aller beste nye bandene her hjemme.

En gang i året ser vi tilbake på de helt nye norske bandene vi har blitt mest begeistret for gjennom de siste elleve månedene, og så gir vi deg en enkel og grei oversikt over det hele. Som vanlig har vi sikkert glemt noen band, mens andre artister helt har glemt å sende oss demoer eller album.

Sjekk fjorårets kåring her og 2009 her.

Her er listen for i år, og den er endelig. Here goes:

Djevel:

Har vel blitt et Oslo-band, men innehar også medlemmer fra Stavanger (Erlend fra Kvelertak). Uansett har Djevel laget et av årets norske album med Dødssanger. Bekmørk black metal med akkurat nok melodi til at det både blir kaldt, men også styggvakkert. Djevel er vel mer av et studio-prosjekt enn et turnerende band, men debuten viser vei mot noe som kan bli stort på den mørke siden av spandex-grensen. Du kan lese et intervju med Djevel hos MetalNorge, og så kan du lytte intenst til Påkallelsen under.

Djevel-Påkallelsen

Devil

Gamlekarene i Devil kom som en overraskelse i vår med ep-en Magister Mundi XUM, og ga like greit ut albumet Time To Repent på sensommeren. Sjanger? Norsk doom, eller vintage metal om du vil, fra Akershus. Devil har allerede fått bra med oppmerksomhet ute i verden, og er virkelig en skatt du bør rote litt rundt i når du har tid og lyst. Sjekk mer om Devil her, og hør monster-låten Time To Repent under.

Devil-Time To Repent

Disruin

Ung og svært krakilsk metal fra Sørum. Med inspirasjon moderne metal som Purified In Blood og Lamb Of God renser Disruin øregangene for voks med sin bastante musikk. Vi oppdaget bandet gjennom Urørt-siden deres, og siden har Continental Plague vært en favoritt. Sjekk låten under.

Disruin-Continental Plague

Bulk

Bulk er kanskje et litt rart bandnavn, men det er uansett et navn vi har hørt snakk om ganske lenge. Bulk har nemlig holdt på siden 2004, men først i år kom debutplaten Guardian. Men den som venter lenge, og så videre. Bulk spiller stoner-rock og metal blandet i en smørje av energi (selv kaller de det bulldoser-rock), og har med tittelkuttet laget en av årets bedre låter. Sjekk sangen under, og besøk Bulk via den litt utdaterte Urørt-siden deres.

Bulk-Guardian

(foto: Ole Ekker)

Scornful

Snasen metal fra Namsos, nå Trondheim, som nettopp slapp debut-epen Waiting. De nevner Converge, Gojira og Insense som inspirasjon via sine sider på Urørt, og det harmonerer fint med musikken de presenterer. Lovende? Javisst. Hør låten Basic under eller se videoen til Black Clouds under der igjen.

Scornful-Basic

Maladronia Institute

Det er mye spennende som skjer i Trondheim for tiden, men et av bandene som det ikke blir snakket nok om er Maladronia Institute. Ikke så harde og brutale som mange av de andre bandene på denne listen, men desto mer følelsesladet. Vi kaller det proggifisert hardrock mens vi vugger med til den svært gode låten You Don’t See The Woman som du kan høre under. Mini-albumet Somewhere Else kom i februar, og fenger oss fremdeles. Sjekk Maladronia Institutes sider på Urørt.

Maladronia Institute-You Don’t See The Woman

No Dawn

Vi holder oss i midten av Norge, og beginner oss akkurat nå i Steinkjer. Der finner vi bandet No Dawn som ikke sparer på riffene eller angrepene. Her er det både frontal-angrep og bakholds-angrep når det kommer til pur hardhet. No Dawn har egne sider på det store internettet, og du kan også både høre låten Death In Solitude og se video av bandet under her.  Alt vi finner for deg.

No Dawn-Death In Solitude

Corsair

So heavy… Pyro elsker band med inspirasjon fra stoner-rocken, og Corsair ligger definitivt akkurat der. Med landets største gitarer kjører de over deg med en firehjulstrekker på veien fra Hedmarken til Oslo der de holder til nå. Corsair ga ut den meget pene ep-en No Dawn Of Man i vår, og inntar en helt naturlig plass på listen vår i år. Sjekk den deilige rocken via Urørt eller hør tittelsporet under her.

Corsair-No Dawn Of Man

Springskalle

Tøft navn. Og ganske så tøff rock i krysningen mellom metal og grunge. Lokalisert i Fredrikstad/Råde, men ikke så lett å finne informasjon om siden jeg ikke kommer inn på Myspace for tiden, og jeg heller ikke er på Facebook. Nuvel. Gi låten Adam And Evil en fair sjanse under.

Springskalle-Adam And Evil

Okular

Rett og slett litt usikker på hvor Okular kommer fra i landet vårt, men det kan være det samme, for bandets tekniske dødsmetal er virkelig noe å få med seg. Jeg antar at albumet Probiotic er debuten, og herfra bør det bare gå strake veien oppover på karriærestigen. Hør låten Flowers Uncared For under, og vi antar at du blir imponert.

Okular-Flowers Uncared For

Aristillus

Mykere enn hardcore, men med inspirasjon derfra. Hardere enn indie, men med nikk til sjangeren. Hva blir det? Indiehardcore selvsagt. Men la ikke slike merkelapper skremme deg fra å sjekke ut Aristillus, som like gjerne kunne vært på denne listen i fjor. For de var like lovende da, men i år har de endelig fått ut debutplaten sin Devoured Trees & Crystal Skies, og det er på høy tid vi premierer dem med en høyst fortjent plass blant de mest lovende bandene i Norge i 2011. Sjekk Aristillus på Urørt, og hør den meget stilfulle låten Circles under.

Aristillus-Circles

Andre svært lovende band som ikke kom med i radiosendingen, men som absolutt bør nevnes her:

Livstid

Oppviglersk crust-grind-punk (eller bare finn på noe selv) fra Bergen city. Kaotisk og deilig og forvirrende og kritisk. Klarer ikke å forklare. Du må høre selv. Livstid finnes på Urørt, og så peiser vi ut låten Ei Jævla Tragedie under her.

Livstid-Ei Jævla Tragedie

The Good The Bad And The Zugly

The Good The Bad And The Zugly er Oslo-punks av den gamle 90-talls-skolen, og inneholder medlemmer som har slitt skoene sine i band som Mensen, Hellride, Datsuns, Abusers og Wonderfools. Jeg aner ikke hvor seriøst bandet er, men debut singelen som nyss kom på vinyl er høyst sjarmerende. Hør låtene deres via Urørt, eller sjekk ut Sitter Fast I Hælvete fra singelen under.

The Good The Bad And The Zugly-Sitter Fast I Hælvete

Blodspor

Fra Oslo og delvis Hammerfest finner du noe av det mest hardtslående fra Norge i år. Debuten til Blodspor heter Laughing Through The Violence og er en samling av låter i krysningen mellom hardcore og metal som kan knuse de tykkeste benene i kroppen din. Ser du blodspor i snøen så sjekk om ørene dine blør. Blodspor finner du på Urørt, og så hører du Mental Hibernation under.

Blodspor-Mental Hibernation

Rogaland represent:

Vi kjørte for to uker siden en Rogaland-spesial på radioen, og noen av bandene vi var innom der skal selvsagt også med på denne listen. Meeeeget lovende takter fra alle disse rogalendingene i løpet av året:

The Konsortium

Maskerte og mystiske herrer som visstnok er ganske meritterte innen metal-gamet. Uansett har de laget et av årets beste norske metal-album med debuten sin som også heter Konsortium. Fengende black metal som ikke mister noe av sin mystikk selv om man kan trampe takten og nesten synge med… Hør Under The Black Flag under.

The Konsortium-Under The Black Flag

Jagged Vision

Ut av intet (eller egentlig Hommesåk/Stavanger) kom plutselig Jagged Vision med debut-ep. Flasket opp på Kvelertak og Purified In Blood, inspirert av stoner-rock og 90-talls hardcore, og med en ungdommelig villskap som vi elsker. Sjekk ep-en som heter Jagged Vision, og besøk bandet via deres sider på Urørt, og gi låten Thrasher en lytt under.

Jagged Vision-Thrasher

Deathbed Reunion

Frisk hardcore fra Sandnes/Stavanger med nok melodiøse elementer til at mange kan bli glade i dette svært lovende orkesteret. Ikke for hardt, ikke for mykt. Perfekt for Øya-festivalen. Perfekt for deg. Sjekk Deathbed Reunion via Urørt-sidene deres, og se og hør for all del fine Part IV The Serious Part under. Video og greier.

Shadowmind

Deathbed Reunion er ikke de eneste som har video. Det har også Shadowmind. Som er akkurat like lovende og akkurat like mye rogalendinger. Shadowmind spiller dog metal. Tung og flott metal. Shadowmind jobber akkurat nå med sin første plate, og de låtene vi har hørt så langt lover så bra at det kribler. Du kan sjekke mye mer fra Shadowmind på , og så kan du se den fine videoen de har laget til låten Rebirth under.

Purified In Blood viste vei, Kvelertak tok det videre, og Overthrow med flere setter Rogaland bastant på kartet. Siste band ut derfra som virkelig fenger Pyros ører er Deathbed Reunion fra Sandnes. En gjeng med 17-18-åringer som spiller en kanonbra form for punk/hardcore som bare krever at du må høre på. Gjør det. Sjekk Deathbed Reunion på Urørt om du liker det like bra som oss.