Dokumentaren A Band Called Death forteller historien om de svarte rockerne som laget punk før punken. Denne ser da unektelig enormt bra ut?

Dødsmetal og sykdom

16. november 1988 kom Deaths andre album Leprosy. Et heidundrende album, for å si det mildt. Men i dag konsentrerer vi oss kun om albumcoveret. Det er jo ganske heidundrende det også. Første gang jeg kjøpte platen må ha vært på slutten av 80-tallet. Der stod jeg, på platebutikken Platon midt i Bergen, og lurte på hva jeg skulle bruke ukepengene på. Så kom plutselig selveste Demonaz fra Immortal og befalte meg å kjøpe en Death-plata. Nå het han gjerne ikke Demonaz akkurat da, og hadde en herlig frekk og pistrete fjortisbart, men en god befaling var det uansett.

Ikke minst fordi dette med spedalskhet hadde vært omtrent det eneste spennende med hele kristendomsundervisningen på skolen. Mennesker med store byller på kroppen og med deformerte lemmer, som ble forvist fra byene av redsel for at de skulle smitte andre. Metal!

Et godt kjøp var det. Ikke minst på grunn av det fantastiske coveret. Death-logoen er i en klasse for seg, med ljåen og opp-ned-korset som bærebjelker. Og tegningen med det spedalske mennesket med porøs hud er knallsterkt. Ikke minst det at kroppen forsøkes å skjules. Det var tross alt en sykdom man ikke ville at andre skulle vite at man hadde. Så mye bedre enn om vi hadde fått innblikk i alle de groteske detaljene. I og med at tegningen viser et øde område, går tankene rett tilbake til de utstøtte som måtte leve utenfor bygrensene med sykdommen sin. Verden. Historisk sett ikke et bra sted… Men det blir jo bra albumcover av det hele.

Spedalskhet finnes rundt i verden den dag i dag, og bare i India finnes det over tusen lepra-leirer for folk med sykdommen. Om man bor i Bergen, eller skal til Bergen en gang, anbefales en tur på Lepramuseet der du får hele historien om spedalskhet i Norge og Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen. Gory stuff, baby. Men høyst interessant.

31. januar hvert år markeres leprosy-day. Så da kan du sette på denne platen med god samvittighet…