VI ga bort et headset fra Skullcandy. Se om du vant.
Vi fikk over 50 fyldige svar på konkurransen, hvor spørsmålet var hvilken låt være kjære lyttere liker best på nye Metallica. Vinneren er han/henne som kaller seg HG under her. Kan du maile oss på pyro@nrk.no så raskt som mulig? Kan ikke bare skrive HG på en pakke og sende med posten, vettu.
Her er svaret fra vinneren HG:
Japp, det er jo så mange men skal det nevnes en, ville jeg valgt: All Nightmare Long. Den simple grunn, er den berømte “Hetfieldism” i sangen og hvor bra sangen bygger seg opp fra start til slutt. Sangen bygger seg fantastisk opp fra starten og utover en stund. Blir nesten litt skummelt, litt Enter Sandman aktig, når James kommer inn med “Luck. Runs. Out”. Etter det er det bare å lene seg tilbake, til den berømte “Hetfieldism” kommer inn. Luck.Runs.Out-AHHHH! skrikes ut over anlegget. Med dette setter han sitt preg, sitt velkjente preg sådan, over sangen som på utallige sanger tidligere. Gitarsoloene fra Kirk Hammett må jo nevnes da de har vært fantastiske på hele plata, og spesielt på All Nightmare Long. Man tror sangen er over da James kjører på med: Then you crawl back in. Into your obsession. Never to return. This is your confession. Da slapper man av, før man hører et velkjent pust inn i mikrofonen og James bare kjører på videre med sin jakt uten nåde, veldig heftig. Skal man “summe” opp sangen med et ord, må det være fantastisk. Et absolutt mesterverk av Metallica.

Mvh HG.

I går kveld spilte METALLICA et show for fanklubbmedlemmer i O2 Arena i London. bandet spilte en rekke nye låter, blant annet åpnet de med That Was Just Your Life og The End Of The Line, de to låtene som åpner albumet.

Underlig nok spilte de ikke All Nightmare Long, en låt mange av Pyro-lytterne har gitt uttrykk for er favorittlåt på platen. Legg også merke til at Enter Sandman er borte, det må være første gang siden 1991 at de ikke spiller den låten på en konsert?

Uansett; her er den den komplette setlisten til METALLICA fra gårsdagens gig:

01. That Was Just Your Life
02. The End Of The Line
03. The Thing That Should Not Be
04. Of Wolf And Man
05. One
06. Broken, Beat And Scarred
07. Cyanide
08. Frantic
09. Until It Sleeps
10. Wherever I May Roam
11. For Whom The Bell Tolls
12. The Day That Never Comes
13. Master Of Puppets
14. Blackened
– – – – – – – –
15. Stone Cold Crazy
16. Jump In The Fire
17. Seek and Destroy

Her kan du se nærmere på kampanje, og eventuelt signere oppropet

Du kan også sende sinna protestmail, da må du cut & paste fra denne teksten:

And send e-mails to the Warner executives:

boardofdirectors@wmg.com
info@qprime.com
TomWhalley@wbr.com
edgar.bronfman@wmg.com
Paul.robinson@wmg.com
Michael.nash@wmg.com
Michael.fleisher@wmg.com

Dear Board of Directors, and Q-Prime,

Hello! My name is XXXXXX, and as a long time fan of the group Metallica, I have been eagerly awaiting the release of the hotly anticipated album Death Magnetic for quite some time. I rarely purchase CDs, but Metallica CDs always have been, and always will be the exception. I pre-ordered Death Magnetic from XXXXX, and I was pleased to recieve my order on Friday September 12th, the official date for the world wide release of Death Magnetic.

Unfortunately however, having followed much of the release information, I was painfully aware that there was a good chance that the final product would be of poor audio quality. I’m sad to report that this is the case: the retail copy of Death Magnetic has been digitally compressed to such a point that it is in fact painful to listen to. The compression has introduced unpleasant distortions in the sound, which has effectively ruined my enjoyment of what is an otherwise fine album. The music is fine, but the engineering that went into the album has effectively ruined what is another great success by Metallica.

Fortunately for me, I am not alone, as many others have expressed similar concerns. In fact, so many people are upset about this that as of the time of this writing, 1969 people have signed an online petition to get Death Magnetic remastered or remixed, which you can view here: http://www.gopetition.com/petitions/re-mix-or-remaster-death-magnetic.html.

Therefore, I’m writing you to inform you that the version of Death Magnetic which I pre-ordered is unacceptable. I respectfully request that you immediately arrange to have the digital compression reversed. I realize that it may not be possible to somehow undo what exists on the physical CD, but waveform analysis of the promo, retail release, and Guitar Hero 3 versions of Death Magnetic conclusively demonstrate that the original waveforms were NOT compressed, and were added sometime after the recording of the album.

I would be happy to exchange the two copies of the inferior sounding albums which I bought, for two more copies which were mastered and/or mixed properly.

Furthermore, I have suggested that others who are displeased with the quality of your product also write you in this fashion.

I sincerely hope that we can all come to a mutually acceptable solution on this issue.

Thank you for your consideration.

Sincerely,
XXXXXXX
XXXXXXX
XXXXXXX

Sjekk den ut her, mye kul info om salget av DEATH MAGNETIC.

Pyro-kompis Torgrim Øyre anmeldte DEATH MAGNETIC over to sider i Dagbladet på lørdag, og som vanlig skrev han en grundig og kunnskapsrik anmeldelse. Vi er litt uenige med han her og der, men slik skal det jo være.

Uansett; etter den feiende flotte, saklige og konstruktive debatten som var her på Pyro-bloggen, er det ganske bisart og underholdende å lese alle de påståelige innleggene som kommer opp fra folk og fe.

En av debattantene mener sågar at man skal passe på å styre unna denne Øyre, for metal kan han INGENTING om. Hahahahaha! Av og til er internett som å sitte i et rom med tusen skråsikre taxisjåfører som skal si sin mening om alt. Og vi elsker det.

Les Torgrim sin anmeldelse og den påfølgende debatten her.

Det er mange av oss som har reagert på lyden på DEATH MAGNETIC. Nå har METALLICA sluppet en ny versjon med veldig spesiell lyd.

Det er rett og slett ikke lyd på Death In A Coffin-utgaven som er sluppet i UK. Sjekk denne artikkelen fra Underworld:

Metallica Box Misses One Small Thing, THE CD

by Paul Cashmere – September 13 2008
photo by Ros O’Gorman

Fans who purchase the UK pressed box set edition of Metallica’s ‘Death Magnetic’ album may discover that there is no sound. That is because they forgot to put in the CD.

This premium package of the album is priced at $124.99.

Not only is the CD missing from many of the boxes, so is the limited edition lithograph.

The box was meant to include a vinyl version of Death Magnetic, a CD and digital version and the lithograph.

The vinyl version is a 5-LP set.

A note from the distributor to those who purchased online reads “if you open up the box set you may notice it is missing the lithograph and is also missing the CD”.

Opps. How very spinal tap of them.

Metallica is released through the Warner imprint Elektra in the United States. It is only the Universal pressings out of the UK for the rest of the world that are effected.

The Metallica album was released worldwide yesterday (September 12).

Albumet kommer i butikk i morgen, men gjennom litt aktiv postordre fikk vi takk i denne for noen dager siden. Boksen består av fem vinyler – en låt på hver side – i hver sitt innercover, og alle innercoverne har forskjellige varianter over dette kistetemaet. Veldig fancy-pants-reklamebyrå-stil, men det får vi overleve.

Selve boksen har kisten i hvitt og disse magnetlynene i sølv, mens tekstene er trykket på et tynt ark uten bilder eller annen moro.

Vi er litt skuffet over helheten, spesielt siden vidunderet satte oss tilbake med over 550 kroner. Lyden er riktignok noe bedre enn både Universal Music sine lydfiler og de filene som ligger på P2P-nettverk, men det er fremdeles overstyrt og fælt.

Anyways, den ser lekker ut i hyllen, og det føles alltid spesielt å ha en ny Metallica-plate i hendene. Spesielt deilig, that is.

Diskuter DEATH MAGNETIC her!

PS: Hvilken utgave av Metallica-albumet har dere lyttere planer om å kjøpe? Enkel CD, digipack, vinylboks, CD i kiste med T-skjorte og DVD…?

01 That Was Just Your Life        7:08
– Et stille hjertebank går over i en majestetisk intro, som igjen går over i et drivende deilig Kirk Hammett-riff. Hetfield synger slik han pleier, hvor LIFE blir til LAAAAAIIIF-AAH. Det føles nesten som å vøre hjemme hos mor, så velkjent og minnerikt er det. Ulrich henger sånn passe med på markeringer og synkoper, og den lille danske er bandets svakeste punkt. Med for eksempel Lamb Of God-trommisen bak batteriet hadde dette hørtes ut som lyden av Satan som tramper i takt med hvesende flammer og piskende kjettinger, nå er ikke trommingen så bra som man forventer av et metalband i 2008. Men uansett om Ulrich er litt bakpå, ”That Was Just For Your Life” er en flott og hard åpning.

02 The End of the Line        7:52
– Hhhhmmmm, for et gnistrende groovy riff som sklir inn i øregangene i åpningen her. Det er ikke helt likt Devil´s Dance fra ReLoad, men jeg får litt av den samme følelsen. Metallica på sitt mest rocka, men det går snart over i et vers som kunne hatt en naturlig plass på både Justice og Black Album. Albumets første rolige tema kommer også. ”The slave becomes the master”, messer James, og tankene går tilbake til Primordials magiske ”Sing to the slaves”-seanse på Hole In The Sky. Bra låt dette også, feite riff og god dynamikk.

03 Broken, Beat & Scarred        6:26
– Hoho, riffet på verset minner meg faktisk litt om Extreme. Funky gitarer med synging mellom tennene er en frekk måte å få seg damer på når du rusler vestover på Sunset Strip, men det kler ikke Metallica. Dødskjedelig låt.

04 The Day That Never Comes    7:56
– Jeg var positiv til denne låten de første gangene jeg hørte den på P3, men her om dagen spilte jeg den vegg til vegg med Welcome Home og Fade To Black, og da blir det litt for mye en follower not leader. Åpningen er forsåvidt lekker, og deler av thrashingen på slutten er rå, men mest framstår det som en kopi av tidligere balladsuksesser fra Metallica. Som Happy-Tom sa det i en mail til Pyro: ”dette er da mer Pastor Of Muppets enn Master Of Puppets”. True dat.

05 All Nightmare Long        7:58
– Med Enter Sandmans underholdende tekst om mareritt og denslags, blir forventningene automatisk høye til en låt som heter ”All Nightmare Long”. Etter en mystisk østensk intro er det rett over på thrashbrekk før et herlig old school-riff sparker inn. Frekt. Mer hissig gitarspilling følger, og Hetfield tryller fram et aldeles herlig refreng med punchlinen ”we hunt you down without mercy/we hunt you down all nightmare long”. Her blir det liv, OI OI.
Ankepunkt: Litt for lang låt, selv om det er mange flotte elementer å ta tak i. Det virker som Metallica på Death Magnetic – i likhet med på St Anger – bevisst skriver lange låter for å bevise et eller annet. Kanskje de tror de er mindre kommersielle og mer ”ekte” med lange låter? At de må kompensere for poplåtene på Load og alle coverlåtene på siste Garage Days? Unødvendig er det i hvert fall, for det er ikke så ofte band har solide varer å fylle 7-8 minutter med. Metallica kunne det selv med Master Of Puppets og Harvester Of Sorrow, men det er over 20 år siden.

06 Cyanide                6:40
– Wah-Wah-åpningen går rett over i en basslinje like tung som buldringen på Running With The Devil. Kjedelig pumpevers og anonymt refreng, i hvert fall etter bare et par lyttinger. ”Suicide/I won´t let it die”, sier James. Javel. Nå fikk jeg lyst å skifte CD og slenge på kommende Gojira i stedet.

07 The Unforgiven III            7:47
– Dette er som Gudfaren III. Laget for sent, oppblåst, langtekkelig og helt unødvendig. Al Pacino dauer på slutten, mens James Hetfield gråter: ”Forgive me. Not.” Vet du hva, James? Det er ikke noe problem å holde tilbake på tilgivelsen. Vi er ikke på nattverd her, så klapp igjen.

08 The Judas Kiss            8:01
– Gladgutten Judas har sørget for mye god hardrock, la nå det være helt sikkert. Dette er ikke helt der oppe med mesterverket Judas Rising, men heller ikke noen krise av en låt. Bandet spiller tett og kompakt, og de mange markeringene og temposkiftene gir låten et organisk preg. Hetfield synger veldig bra, faktisk høres han ut som han gjorde på Justice. Og det er bra.

09 Suicide & Redemption        9:58
– Lang instrumental. Hammett får flottet seg mye. Ellers er det vanskelig å si mye om denne låten, den trenger rett og slett mange flere gjennomlyttinger.

10 My Apocalypse            5:01
– En av de to låtene som er tilgjengelig på iTunes Store, og også den desidert korteste låten. Når My Apocalypse dukker opp på slutten med sine 5 minutter, blir det enda tydeligere hvor langstrakte de andre låtene er. For My Apocalypse er kanskje den mest velarrangerte og fengende thrashlåten på Death Magnetic. For øvrig er dette en kjapp låt, en referanse til tidligere avsluttere som Damage Inc og Dyers Eve.

Jeppsi peppsi, der var det overstått. Jeg vil forresten understreke at dette ikke er noen definitiv anmeldelse av Death Magnetic, mer en guide over hva som slo en gammel Metallica-fan på de to første gjennomkjøringene av et album vi har ventet på.

Vi fikk albumet på mail fra en lytter, og jeg regner med at mange kommer til å laste det ned i dagene fram mot slipp 12. september. Det er ikke akkurat noen hemmelighet at det er tilgjengelig på fildeling. I den anledning vil jeg på det sterkeste oppfordre alle som liker platen til å kjøpe den 12. september. Metalfolket har fremdeles godt rykte på seg for å være flink til å betale for seg, la det fortsette slik.

PS: Det har vært mye snakk om lyden på Death Magnetic. Og det er bare å bekrefte: det overstyrer som faen, og de ansvarlige (som sikkert har fått millioner av dollar) har ikke gjort noen god jobb. Det forstyrrer mange av låtene, og kommer til å bli et tema for evinnelige diskusjoner.

Oppdatert rapport fra Metallica i studio. Her ruller de inn i Sound City Studio i Van Nuys, California. Dette er i følge Blabbermouth den offisielle tracklisten for Metallicas kommende album:

01. That Was Just Your Life
02. The End Of The Line
03. Broken, Beat & Scarred
04. The Day That Never Comes
05. All Nightmare Long
06. Cyanide
07. The Unforgiven III
08. The Judas Kiss
09. Suicide & Redemption
10. My Apocalypse

Låter og cover klart. Si din mening, om du har en.

De fleste har kanskje fått med seg at både coveret og tracklisten til det neste Metallica-albumet ble offentliggjort her om dagen. Death Magnetic er som kjent navnet på den kommende platen, og det har vært en del synsing om hvordan coveret skulle se ut. Fasiten ser du over. Navn på låter og rekkefølgen på albumet er også klart. Konserten i Bergen viste et Metallica i storform, som slett ikke var redd for å fyre av gammelt matriale. Det er på tide bandet lager en gigantisk plate igjen, og jeg tror de kan klare det. Hva tror du? Og hva synes du om coveret og låt-titlene? The Unforgiven III for eksempel? Holder det ikke med to…?

1. That Was Just Your Life

2. The End Of The Line

3. Broken, Beat & Scarred

4. The Day That Never Comes

5. All Nightmare Long

6. Cyanide

7. The Unforgiven III

8. The Judas Kiss

9. Suicide & Redemption

10. My Apocalypse