Hamars eget villdyr Dunderbeist reiser gjennom Europa med de store metalbandene Fear Factory og Devin Townsend Project. Reisebrev nummer to inneholder tysk suksess, manuell flytting av bil og generell rockethet.

Vi gir ordet til Dunderbeist, og minner om at første del av dagboken kan leses her.

Dunderbeist
”The Epic Industrialist tour”
Turnedagbok del 2

Mandag 12. november – C-Club, Berlin

Hele reisefølget hadde gledet seg stort til en hel dag i Berlin by før konsertkvelden, men grunnet motortrøbbel på vei ut fra Danmark, og dermed forsinkelser som gjorde at vi havnet midt i verste rushtrafikk inn til Berlin, gikk jo hele den planen i das dass.

På denne turneen er jo Dunderbeist supportband, og det merkes, spesielt når det kommer til begrensninger av teknisk art fra de andre lydmennene. På grunn av at dette var veldig tilfellet for Berlin-konserten, så brukte vi mye av tiden i rushkø til å stresse og ringe rundt for å få leid inn en digitalmikser. Men når vi kom frem på spillestedet og Petter lydfar instant bonder med den lokale teknikeren (noe som gikk på dissing av skrivemaskintrommer) får vi goodwill og tildelt ekstra linjer på mikseren. Deilich!

Turnerutinene begynner nå å gå på skinner, og verdens mest effektive Dunderbeist rigger opp og ned og hit og dit, opplært under pisken til Dave (stage manager). Dave er et kapittel for seg, en liten rødhåret erkebritiskmann med fiskeøyne og veldig kort lunte (dette er inntrykket to dager før han skulle slutte å røyke for øvrig, to be continued…).
Et eller annet sted mellom 500 og 1000 sterotype metaltyskere fikk gleden av å se og høre oss denne kvelden, og vi storkoste oss på scena og leverte turnesettet bestående av disse låtene:

Fear and loathing
Through the peephole
Father serpent
Songs of the buried
La guerre du feu
Four of the seven
Shields Alligned

I Tyskland har vi også et veldig bra promoapparat som jobber for oss, og det var satt opp en rekke intervjuer som vi gjorde før og etter show, og vi hang ut med de fine promofolka våre fra Pirate Smile utover kvelden. Plutselig passerte klokka midnatt og Ronny hadde bursdag (ca. 19 årsdag red.anm), og etter en norsktysk bursdagssang og øl i trynet (hadde ikke kake) ble vi med på en meget kul rockepub som i følge tysk målestokk skulle ligge rett rundt hjørnet. Det vil si et kvarters spasertur, men det var det absolutt verdt. Billige drinker, topp stemning og moro for unga.

Kvelden ble avsluttet med currywürst og et hav av ketsjup og majo (tyskerne vet å sette pris på latterlige mengder av ketsjup og majo) og auf wiedersehen motherfuckers. Ellers gikk det stile og rolig for seg i Berlin, bortsett fra at Åsmund reiv ned en eller annen mur som delte byen på tvers, men det håper vi at vi slipper noe pes for i etterkant..

Tirsdag 13. november – Essigfabrik, Köln

Ny dag, nye muligheter, og fortsatt i gråe Tyskland. Essigfabrik var en knall venue, også beliggende på der Alnabru, som alle andre venues på turen virker det som, noe som gjør at planlagte shoppingturer i sentrum på dagtid ikke ble så enkelt som vi hadde trodd på forhånd. Men det finnes jo lokale kneiper med god würst og bayer overalt læll.

Siden vi dro fra Norge hadde vi grunnet plassmangel måtte klatre over en diger basstromme og diverse annet stash hver gang noen skulle på do i bussen. Men i Köln kom redningen i form av en tilhenger som vi fikk levert for resten av turneen, transportert av vår nå nye sjåfør – Dennis – verdens beste fyr, som tok over bussrattet herfra. Litt om Dennis: Tysk 28-åring med digre muskler og tatoveringer, glad i metal og etter første dag storfan av Dunderbeist, og ny turnekompis med en “ikkeno er stress og alt ordner seg”-holdning.

Konserten gikk knallbra, og vi omvendte mang en tyskertøs. Torgrim passer på å rope ut at vi heter Dunderbeist 8 ganger mellom hver låt, så det så de også ut til å få med seg, og under siste låt ”Shields Alligned” står hele salen på ca. 1000 folk og gynger og skåler og koser seg! Folk kommer bort og prater og tar bilder, og kjøper skiver og t-skjorter i merchboden vår, og Espen merchman flørter uhemmet med alle tyske Rigmor-er i nærheten, om de har type eller ikke.
Resten av kvelden går med på sysler som å spise deilig middag, se litt Devin Townsend og Fear Factory, pakke og loade bussen, dra en tur på den lokale strippeklubben, drikke øl og alt er som normalt.

Onsdag 14. november – Substage, Karlsruhe

Karlsruhe. Sør-Tyskland, men fortsatt ikke helt i syden. Grå industrismåby, men finfint spillested, også beliggende på Der Alnabru. Kaffemaskina på bussen var tom for kaffebønner og all grunn til panikk. Men det første som møtte oss da vi åpnet bussdøra var en syklende cafè! Jup. En smørblid tysker som sykla rundt på det mobile kaffebrenneriet sitt og solgte både kaffe og kaffebønner og redda dagen.

Noen hadde også greid å parkere bilen sin rett bak hengeren på bussen vår så vi ikke fikk loada ut utstyret. Men det var jo heller ikke noe problem, for vi løfta bilen og bærte den 10 meter bort, sterke Hedmarks-morons som vi er! Synd ingen fikk med seg ansiktsutrykket på bileieren når han returnerte.. Vi ble også møtt av langtveisfarende fans som hadde tatt tog i 4 timer for å se Dunderbeist, samt en kamo-kledd erketysker og blodfan som hadde venta på oss i 5 år. Sånne ting varmer hjertet (og forer egoet)!

Konsertene blir bedre for hver kveld, og Substage-gigen denne kvelden var høydepunktet så langt på turen. Deilig når settet begynner å sitte balletight og alt går på skinner, og når publikum koser seg nesten like mye som oss. Etter nedrigg, mingling med fans, litt cava og middag og dusj så var det plutselig Fredrik sin tur til å ha bursdag. Huzzaaa! Så vi ble da geleidet til en rockepub ”rett rundt hjørnet” som da var 20 minutters gange. Ikke spilte de rock heller. Men de hadde en å-se-så-hardt-jeg-kan-slå-maskin, som selvfølgelig Kristian og John umiddelbart la sin elsk på. Kristian er herved kåret til Hedmarks sterkeste mann.

Ferdig med Tyskland for denne gang, og på tide å fortsette jakten på Syden.

Auf wiedersehen, motherfuckers!

Neste episode i turnedagboken: Le Frankrike og El Spania!

Yours truly
Der Beist

Sjekk video nummer to fra turen der alt blir forvirring når det gjelder å huske hva som skjedde hvor.

Foto: Henrik Moberg Jessen.

Norske Dunderbeist satser stort og har reist ut på tur i Europa som oppvarmingsband til de godt kjente metalbandene Fear Factory og Devin Townsend Project. Underveis sender de reisebrev hjem til gamlelandet. Første brev dukket opp i postkassen i dag, og jammen lå det med en video i pakken.

Dunderbeist

”the Epic Industrialist tour”

Turnedagbok – del 1

Introduksjon:

DUNDERBEIST har holdt det gående i noen år. Hvor lenge er helt umulig å si. Det kan være snakk om så mange år som helst. Men la oss si sånn ca 6. I løpet av disse årene har beistet spilt inn og sluppet en god knippe utgivelser i Norge, og dermed også konsentrert sin konsertvirksomhet i nettopp kjære Norge. Noen av oss har hatt noen krumspring og turneerfaring utenfor landegrensene, men sånn totalt sett er denne turneen i november 2012 en helt ny opplevelse for oss, og vi skal nå inn i det forholdsvis ukjente i to og en halv uke og prøve ut hva Europa har å by på for en gjeng skjeggete Hedmarkinger med smaken for metal, rock, alkohol og feit mat. Vi er enkle folk med enkle behov og i tilegg er vi ekstremt enkle folk å forholde seg til.

Starring:

Torgrim ( vokal )

Åsmund ( også vokal)

Ronny ( gitar)

Fredrik ( gitar)

Kristian ( bass)

John ( trommer)

Katrine ( lystekniker)

Petter ( lydtekniker)

Espen ( merchandise dude)

Fredag 9.november: Plateslipp på nye skiva, releaseparty i hjembyen Hamar og et ladd band med turnetørste beist!

Hamar er jo alltid fett, det er der vi ble født (de fleste av oss i hvert fall), det er der Dunderbeist ble født, og det er der vi har hatt våre illeluktende hovedkvarterer fra dag 1. Så som alltid ble det releaseparty på ny skive – ”Songs Of The Buried” på Gregers. Hva skal man si? Topp stemning, allsang, høy glassføring og brede glis. Masse folk og en feit kveld, og en feit første dag på en 18 dagers Europaturne, som lokalavisa dagen derpå roste opp i skyene under overskriften ”våre maskerte helter”. Dunderbeist<3 Hamar. Kudos til lokale Autokarma som supporta oss for anledningen.

Lørdag 10.november: Tigerstadens storstue for rockebefolkningen – gode gamle Rockefeller – sammen med joviale labelmates og langtids kjentfolk i El Caco.

Rockefeller er jo uten tvil den feteste venuen i Norge, og denne kvelden var intet unntak. Folka, lyden, opplegget og alt det andre var der det skulle være. Et godt fylt gulv av fine Oslofolk hjalp oss gjennom et Dunderbeidst-sett bestående av både nye og gamle monsterhits (!?). De nye låtene ble presentert for første gang for Oslofolket, og kvelden tilsier at Oslofolket liker/digger/eter Dunderbeist anno seint 2012. Dritmoro, sånn det skal være, og det ble feiret godt utover kvelden, helt til El Caco var ferdig med sin solide konsertleveranse, og vi hooka up med nightlineren som skulle frakte oss videre på veien nedover Europa.

Band og crew var fryktelig klare for denne idiotiske bussturen som vi hadde ladet oss opp til i ukevis, og etter avreise fra hovedstaden greide vi vel å bryte samtlige tyske bussregler i bussen før vi hadde passert Svinesund.  Som punktum greide vi å kjøre fra Åsmund på grensa, måtte snu bussen og plukke opp stakkaren som sto som et spørsmålstegn utenfor grensedassen med stresstørka pomp. Topp stemning og arrivederci noruego!

Søndag 11.november – København, baby!

Danmark er nydelig, rett og slett. Dansker, det danske språket og hele kulturen der (og da spesielt Køben) er jo drømmen for fattige norske rockeslasker. Amager Bio var the place to be for dagen og kvelden, og der joina vi turnelaget for resten av turen – Fear factory og the Devin Townsend Project – en lett blanding av både veldig trivelige og smått grinete karer, men med en hovedvekt på førstnevnte.

Spillestedet kan vel sies å være som et slags Rockefeller i størrelse og standard, og det var også med veldig god feeling vi gikk på scene på vår første dag på Europadelen av turneen. Vi hadde fått tildelt et kort sett for kvelden (som også er gjeldende for hele turneen), men greide å koke ned høydepunkter fra de to siste utgivelsene våre til et intenst og knakanes halvtimes sett. Danskene tok oss veldig godt i mot, og de rødsprengte Tuborgdrikkende og pølsespisende erkedanskene var storfornøyde med konserten, som vi selv også rangerte som vår beste så langt på turen. Sjov!

Vi menget oss med de lokale raringene, drakk ”gullfisse”, og så våre første konserter med hovedbanda på turen. Trenger for øvrig ikke å gå så veldig inn på hovedbanda, men kort fortalt så er det sykt dyktige musikere som er veldig glad i trommelyd som høres ut som gamle skrivemaskiner, samt ekstreme mengder backingtracks på bånd. Savner noe ekte spilleglede hos begge band, men en del av de, deriblant selveste Devin Townsend, er jo en utrolig jovial fin fyr og showman! Etter gigene var det nedrigg, pakke buss og gett the fuck out retning Tyskland uber alles!

Mer om dette i turnedagbok del 2 med tyskhælvete i Berlin, Køln og Karlsruhe om et par dager!

Danke Schøn!

Mvh Beista på tur.

The Epic Industrialist Tour part #1 from Dunderbeist on Vimeo.

Fotografen Ross Halfin er levende legende.

Det er bare å se sjekke coverne på platene i samlingen din, så finner du Ross Halfin-navnet på både Metallica- og Iron Maiden-klassikere og masse annet. Mannen er også en underholdende ufordragelig engelskmann, noe man fort finner ut på dagboken hans. Sjekk for eksempel rapporten hans fra Quart-festivalen. I klippet under er det Metallica og diverse som får gjennomgå.

Oppdatering: her kan du se masse klipp fra selve gigen og alt som skjedde rundt. Alt ble filmet for DVD-utgivelse. Tror jommen meg både Rammstein og Dire Straits har filmet DVD-er her før.