Det er ikke så ofte Converge lager lange sanger, men tittelsporet på forrige album All We Love We Leave Behind bikker 6 minutter og har fått en flott video lenge etter albumslippet. Pyro approves.

Denne typen kaller seg Vortex og plukket favoritter i kveldens sending. Hele låtlisten har vi dandert til deg her.

Soundgarden-Been Away Too Long

The Good The Bad And The Zugly-One Kidney Man

Coheed And Cambria-2’s My Favourite 1

Buckcherry-Seven Ways To Die

Dropkick Murphys-My Hero

Audrey Horne-The King Is Dead

Pitch Black Mentality-Carpe Demon

Man The Machetes-Mageplask

Iron Maiden-Flash Of The Blade

Converge intervju

Converge-Sadness Comes Home

Foghat-Honey Hush

The Knut-Crossroads

Voivod-Kaleidos

Vortex plukker favoritter:

ICS Vortex-When Shuffled Off

Virus-Hustler

Katatonia-Passing Bird

Emperor-Inno A Satana

Kiss-Goin’ Blind

Carpathian Forest-Skjend Hans Lik

Enslaved As Fire Swept Clean The Earth

Borknagar-Frostrite

Simen Vortex er hovedgjest i kveld, og resten av tiden fyller vi med sterkhet på rekke og rad.

Simen Vortex spiller i kjære band som Borknagar og Arcturus, og har også laget sitt eget prosjekt ICS Vortex etter at han forsvant ut av Dimmu Borgir for noen år siden. ICS Vortex-platen Storm Seeker var en av fjorårets beste her i Norge, så det er på høy tid at Simen kommer på besøk for å spille favorittmusikken sin for deg.

Vi skal i tillegg til en liten time i Simens verden kjøre intervju med Kvelertak-produsent og Converge-sjef Kurt Ballou, vi skal gi deg muligheten til å vinne den nye platen til Dropkick Murphys på vinyl, og vi skal spille ny og givende musikk fra Coheed And Cambria, Buckcherry og Voivod.

Slottsfjell-festivalen har tradisjon for å booke en del gode metalband hvert år, og imponerer med å dra hjem Converge.

Converge har kanskje fått pittelitt ekstra oppmerksomhet her i Norge (og da mener jeg kanskje) siden Kurt Ballou har produsert både det forrige og det kommende Kvelertak-albumet, men bandet har også plukket opp flere og flere tilhengere med både gode utgivelser og ville konserter gjennom årene. Et sted mellom hardcore, punk og metal og med et hjerte av gull.

Forrige gang Converge spilte i Oslo boblet Twitter over av gode ord fra habile mennesker, og lysten på å reise til Tønsberg i sommer bør bli større av Slottsfjells nye programslipp. Slottsfjell arrangeres 18.-20. juli, og har så langt sluppet navn som Kaizers Orchestra, Razika, Black Debbath, Overthrow og nevnte Kvelertak.

Hardt tatoverte Jacob Bannon er vokalist i det stadig mer kjente hardcore-bandet Converge. Sjekk for all del denne nydelige kortfilmen/dokumentaren.

Converge snapper opp flere og flere fans for tiden. Kanskje fordi bandet har roet litt ned på det totalt krakilske i sin blanding av hardcore, metal og alskens annet de finner på. Converge har spilt i Norge flere ganger, og overbeviste virkelig med sin siste plate All We Love We Leave Behind. Noisey og Ian McFarland har laget denne veldig interessante og vakre kortfilmen om en av vår tids beste scenepersonligheter. Bannon er åpenhjertig om livet så langt og smart om egen musikk uten å ty til klisjeer, mens dokumentaren er filmatisk vakker og nydelig i sin enkelhet. Bare se den. Ok?

(Converge på Øya 2010, foto: Kim Erlandsen, NrkP3)

Galskapspunkerne i Converge er snart tilbake i Norge, og vi ga vekk billetter. Denne konkurransen er nå trukket.

Converge er tilbake med en fin plate som heter All We Love We Leave Behind, og skal gi oss en leksjon i aggresjon på Rockefeller torsdag 6. desember. Vi ga vekk billetter til noen av de som kunne svare oss på hvilket norsk band gitaristen i Converge har produsert hele to ganger. Svaret var Kvelertak, og vinnere har nå fått beskjed via epost. Takk for innsatsen til de mange som deltok!

Sjekk videoen til Aimless Arrow fra det nye Converge-albumet under.

Converge er på vei til Norge for å spille i Oslo i desember (se opp for konkurranse om billetter her på Pyro om en stund..), og har nettopp gitt ut sin nye plate All We Love We Leave Behind. I dette fine klippet fra noe som heter Altar TV får vokalist Jacob fortelle litt om tittelkuttet, og så spiller bandet live for deg etterpå. God start på uken.

På tide å hive oss inn i en gjennomgang av de siste platene som har dukket opp innen hardrock og heavy metal. Are you prepared to be rocked?

Da smalt vi plutselig inn i enden av måneden, og det er på tide å summere opp hva som har kommet av utgivelser i den delen av rocken som vi og dere elsker. Mye bra. Noe mindre bra. Band som Coheed And Cambria, Converge, Kiss, Manowar og Blood Command får pass påskrevet med blod. Asbjørn er herren bak teksten på de fem første, og så tar jeg over. Vi kjører på.

Stone Sour-House Of Gold And Bones Part 1

Stone Sour har nyss gitt ut en solid plate. House Of Gold And Bones Part 1 starter helt latterlig bra med Gone Sovereign og Absolute Zero, og Slipknot-vokkis Corey Taylor får nok en gang vist seg frem som verdens kanskje beste heavyvokalist på 2000-tallet. Variert, hardt, mykt, tidløst. Akkurat slik vi liker det, med andre ord. Gone Sovereign og Absolute Zero i tekst-video under. To i ett. Magi.

Overthrow-Adjust To Darkness

Endelig albumdebut fra Stavanger-gjengen, og Adjust To Darkness leverer det bandet lenge har lovet: hissig metal, thrashete riff, sint vokal og et enormt talent. Favorittlåter…tittelsporet og Sleeplessness Awaits. Få med Overthrow live når de kommer til din by, og vi forventer at de er i toppform etter høstens turné gjennom Europa. Tittelsporet under.

01 – Adjust To Darkness__44k – 16b 3

Parkway Drive – Atlas

Denne herlige surfegjengen fra Australia kommer til Oslo 20. november, og etter vårens besøk på John Dee er det dømt til å bli monstersuksess. Selv om det er på en kjip tirsdag. Atlas inneholder nemlig dødsfet, melodisk metalcore med allsang, breakdowns og riff feitere enn Trygdebeistet. For fans av in Flames, Killswitch, Bullet For My Valentine og slikt. Old Ghost/New Regrets under.

Lower Than Atlantis – Changing Tune

Jeg likte godt den første singelen fra Changing Tune, If The World Was To End, men skal innrømme at albumet ikke har kommet seg under huden min ennå. Jeg elsker jo dette bandet, så jeg håper det går seg til, men jeg synes det er litt ensformig og overfladisk foreløpig? Skal gi Mike Duce mange sjanser til, altså. Videoen til Love Someone Else under.

While She Sleeps – This Is The Six

While She Sleeps er de nye kjæledegene til Kerrang, og This Is The Six er platen som skal gjøre dem til stjerner. Og det kan fort skje. For her er det mange godbiter, sjekk for eksempel Satisfied In Suffering. Vi snakker metal ala Bring Me The Horizon møter streitere metalcore. Ungdomsvennlig og hardt. Husk å sjekke ut deres debut-EP også, med den herlige tittelen The North Stands For Nothing. Videoen til Seven Hills under.

The Sword – Apocryphon

The Sword fra Austin i Texas har gledet oss stort med sine foregående plater, og evner også denne gang å smøre smilet rundt kjeften på gamle lyttende herrer. Kanskje ikke like umiddelbar som Warp Riders fra 2010, men de tunge riffene og de seige låtene sitter pent og godt i minnet etter noen runder i spilleren. Jeg elsker The Sword. Gi litt av deg selv du også. Du vil ikke angre. 10 låter med pur heavy metal! Tittelkuttet hører du under ved hjelp av en såkalt tekst-video.

Kiss-Monster

Skuffet. Det er det eneste ordet som kan beskrive følelsen etter å ha hørt det nye Kiss-albumet mange ganger de siste ukene. Der Sonic Boom var en lang opptur er Monster en like lang nedtur. Lydbildet og mye av det musikalske er rettet mot 80-tallet og album som Animalize og Lick It Up. Godt mulig det er nettopp dette som får frem skeptikeren i meg. Men låter som Eat Your Heart Out, All For The Love Of Rock N’ Roll og Take Me Down Below er knapt andresortering fra Kiss. Misforstå ikke. Jeg elsker Kiss, og kommer alltid til å gjøre det, men denne gangen leverer ikke bandet i det hele tatt. Høydepunktet Hell Or Hallelujah under.

Converge-All We Love We Leave Behind

Nå skal jeg være ærlig her. Jeg har i mange år forsøkt å skjønne hva folk ser i Converges meget kaotiske låter. Jeg har vel ikke funnet svaret. Men at det er mange som elsker bandet er hevet over enhver tvil. Selv har jeg altså aldri klart å følge bandet der de knuser seg gjennom sangene sine i en vill fart med taktskifter og galskap hvert tiende sekund. Derfor er det kanskje urettferdig at jeg skriver noe som helst om Converges nye album, men siden bandet har roet ned tempoet litt gjør jeg det likevel. Fremdeles til tider kaotiske, fremdeles harde og fulle av raseri, men denne gangen med noen låter der galskapen ikke tar overhånd. Litt lettere for oss på utsiden å like Converge akkurat nå altså.

Blood Command-Funeral Beach

Det er vel bare å medgi at Blood Command har gjort det igjen. Bergenserne følger opp sin fine debut Ghost Clocks med et album som er enda bedre. På alle nivå. De myke pop-lignende sangene er bedre, og de punkete og støyende låtene er bedre. Om du kun har hørt P3-hiten High Five For Life – og har avskrevet Blood Command som en litt tøffere utgave av Paramore – har du mye å lære. For på Funeral Beach kjører Blood Command ganske knallhardt til tider. Cult Of The New Beat som du kan høre under er offisielt en av mine favorittlåter i år.

Blood Command – Cult Of The New Beat (Radio Edit)

Coheed And Cambria-The Afterman: Ascension

Poppete metal-prog er det Coheed And Cambria har gjort seg selv kjent med og for, og mye er det samme når bandet nå slipper første del av en dobbelutgivelse som heter The Afterman. Dette er da Ascension, og så kommer Descension neste år. Jeg har tidligere hatt stor sans for Coheed And Cambrias svært melodiøse og ikke så ekstremt vanskelige metal, og fascinasjonen blir ikke mindre av første del av The Afterman. Kanskje enklere og med mer melodi enn noensinne, men hos meg går slikt rett hjem. Nok en triumf fra et band som fortjener enda flere lyttere. Singelen Domino The Destitute har fått en flott video som du kan se under.

Okkultokrati-Snakereigns

Fra det innerste og mørkeste Oslo kommer Okkultokrati. Et band vi i Pyro i 2010 kåret til å være blant de mest lovende orkestrene i Norge. Det er fint å føle at man en sjelden gang har hatt rett. Okkultokrati gir oss nemlig et vrengt misfoster midt i fleisen med Snakereigns. Det er tungt, sludgy, punkete, stygt, og litt som nyere Darkthrone. Et konstant angrep på smak og hørsel. Dødsbra. Om du liker stygge ting da.

Grown Into Nothing-Endeavour

Grown Into Nothing er ett av mange band fra Trondheim som virkelig begynner å få dreis på sakene. Debutalbumet Endeavour er en gavepakke til folk som liker metalcore. Både tungt og spisst, både skrikende og halvmelodiøst. Ikke min sterkeste side sånn sjangermessig, men jeg er mer enn overbevist om at vi har et svært lovende band gående litt nordover. En meget overbevisende start. My Hands Are Violent fra albumet hører og ser du i videoform under.

Manowar-The Lord Of Steel

Over the top? Check. Sanger om sverd, stål og ære? Check. Masse deilig heavy metal? Check. Liker du Manowar når de roer ned på det symfoniske og konsenterer seg om heavyen kan du trygt nærme deg The Lord Of Steel med iver og forventning. Da vet du også hva du går til. For her er stort sett Manowar der jeg liker å ha dem. Full av mandighet, krigslyst og ekthet. De fire første låtene med tittelkuttet i front og påfølgende Manowarriors, Born In A Grave og Righteous Glory er en nytelse. Etter det går ting litt opp og ned i kvalitet, men Manowar leverer mer enn bra nok. True dat.

Pelagic-Nocturnia

Pelagic fra Trondheim stjeler litt fra grunge og litt fra stoner og spikrer sammen sin egen lyd som dessverre ikke er fiks ferdig når de nå slipper sitt debutalbum Nocturnia. Pelagic beveger seg i en sjanger der det finnes mange band, og låtene på debuten er ikke gode nok til å heve trønderne over den store sumpen av orkestre som  baserer seg på riff, riff og atter riff. Slett ikke dårlig, slett ikke uten elementer som hinter om bedre ting i enden av landeveien, men Nocturnia høres mer ut som en demo enn en fullverdig debut. Ikke minst mangler Pelagic de riffene som får deg til å tro at du aldri har hørt akkurat samme riff tidligere, som eksempelvis Orange Goblin fylte sin nye plate med. Sjekk Pelagic via Urørt, og lytt til låten The Ride under.

Pelagic – The Ride

Propagandhi-Failed States

Kanadiske Propagandhi har vært en stabil leverandør av proggete punk (ja, det går an..) med knallharde politiske tekster i mange år, og er et av de mest undervurderte bandene i hele rocken. Litt trist er det derfor at jeg ikke har fått helt taket på Propagandhis nye album så langt, men om du er på jakt etter noe nytt i livet ditt – noe viktig – er det bare å sjekke musikken til Propagandhi. Der gjemmer det seg skatt på skatt. Note To Self fra den nye platen kan du høre under.

Shadowmind – Aftermath EP

Shadowmind braste inn i livene våre i fjor, og viste at også nordmenn kunne spille melodiøs metal tuftet på det In Flames har perfeksjonert de siste årene. Nå følger Shadowmind opp debuten fra i vår med en firespors ep, og det kan virke som om bandet har bestemt seg for å gå i en litt hardere retning. Vel putter Shadowmind fremdeles inn diverse melodiøse aspekt i musikken sin, men alt er litt sintere denne gang. Slett ikke dumt det. Et band du bør sjekke ut om du fremdeles skal kalle deg metal-interessert. Changes fra ep-en ser du under med levende bilder og det hele.

Witchcraft – Legend

I likhet med The Sword fra Texas kjører Witchcraft fra Sverige retropakken for fulle mugger. Litt mer dvelende og litt mer lekende enn sine amerikanske kumpaner, men ikke alltid like bra. Ofte blir låtene litt for dvelende og nedpå. På sitt beste er Witchcraft blant de mest fantastiske bandene i den nye retro-scenen, men på Legend er det litt for mange låter som for mitt vedkommende ikke treffer. Litt for mye trall-rundt-bålet-stemning uten at det blir særlig okkult av den grunn. Ghost House fra platen hører du under. Meget bra låt.

Kvelertak er i Salem, Massachusetts i USA for å spille inn oppfølgeren sin sammen med Kurt Ballou fra Converge. Vi følger spent med via eksklusive studiorapporter i form av både bilder og video!

Kvelertak overbeviste en hel verden med debuten sin, og nå har arbeidet med andreplaten virkelig startet for fullt i USA. Bandet har valgt samme studio og samme produsent som sist, noe som betyr at Kvelertak akkurat nå befinner seg i Salem sammen med Kurt fra Converge. Så langt har fire av seks medlemmer ankommet, og Kvelertaks Maciek Ofstad (bilder) og Vidar Landa (video) har tatt oppgaven med å oppdatere oss her hjemme. Jeg gir ordet til Vidar;

Hei der!

Har ikke noe langt reisebrev siden det har vært lite å skrive hjem om. Har tracket trommer hele uken, og det som er interessant kommer med i videoen. Maciek har dessuten tatt en del bilder.

Kort oppsummert: Vi bor i Salem, rett ved siden av studioet i en liten leilighet. Kurt, Kjetil og Bjarte har vært i studio hver dag og tracket trommer. Jeg og Maciek har vært litt inn og ut av studio, og ellers vært rundt på sightseeing i Massachusetts med Nate fra Doomriders/Converge som bor i nabobyen. Begynner med gitarer nå i morgen (mandag). Marvin og Erlend kommer over til helgen.

Snakkes!

Sjekk videoen som Vidar har laget fra innspillingen, og nyt bilder tatt av Maciek under. Vi satser på å motta flere rapporter fra innspillingen underveis.

Kurt insiterer på at vi bruker en “Dogtar” og et “Catboard” på plata. Cool song guys. Kinda feels it need a “catboard”-solo though.

Drumtrackin’

<

Trans-fat breakfast for champs. Maciek prøvde være sunn med “oatmeal”, helt idiot, solgte ut på banana pancake sekunder etterpå.

Banjosolo?

Søker visdom og svar mellom studioøktene.

På stranden med Nate-O fra Converge/Doomriders. Hardt å være musiker….

So hard….

Doomriders roadtrip til Brooklyn! Turboneger/Doomriders show.

Litt senere på turen…

Doomriders soundcheck.

Akkurat nå er Kvelertak i studio sammen med Converges Kurt Ballou i USA. Men Kurt er også snart klar med nytt album sammen med sitt høyst bråkete og bejublede band. All We Love We Leave Behind kommer i oktober, og første video er allerede klar. Som forventet total galskap både i bilde og lyd.

Hva var høydepunktet på turneen?
– Høydepunktet var definitivt å spela i Polen, det bekrefta mistanken våras om at polakkar er galne. Me fekk vodka og eplejuice i bøtter og spann, publikum stagediva og mosha kontinuerligt, til slutt drog dei gitaristen vår Maciek ut i publikum på ein ufrivillig crowdsurf (etter konserten var ferdig vel og merka).

Hva var det døveste som skjedde?
– Innbrudd i bilen. I Malmö av alle plasser! Siste plassen på turneen me hadde forventa å få innbrudd, Zagreb og Paris må skjerpa seg! Det gjekk greit heldigvis, fekk to knuste ruter, men bilen var så tettpakka med utstyr at de kun klarte å få med seg ett par kofferter med pedaler og noken ledningar i. Hell i uhell!

Hvilke låter falt best i jord hos utlendingene?
– Hmm, det såg ut til å være “Blodtørst”,”Mjød” og “Ulvetid”. Må sei me er litt rørt over at det alltid var noken folk som kunne deler av tekstene! “Bleu-Turrsth”

Hvordan kom dere overens med de andre bandene? Få noen gode bromance-stories da!
– Alle bandene me var på tur med var drittkjekke, men me endte vel opp med å henge mest med Kylesa. Dei var litt mer party enn resten av gjengen. Laura drikke som ein mann og trommisane røyke gras som om det sku vore gras. Kjempegjeng!

Så dere forresten var nakne med Converge på scenen (se fin video under), fortell hva som skjedde?
– Det som skjedde var at me hadde vært og dusja, så hadde me glemt klærnå på scenen. Me kunne jo ikkje springa rundt nakne resten av kvelden, så då måtte me heilt enkelt og greit springa ut og henta dei.  Neida, me skulle bare tøysa med dei siden det var siste konserten. Me noia litt etterpå for Jacob virka som han blei drittforbanna, han skulte blant anna drittsurt på oss når han introduserte sangar som handla om karma og kalte oss for shitheads fra scenen. Etterpå va han drittglad, snodige greier, antar at han skulle holda den seriøse hardcore-fasaden oppe!

Og hva skjer med Kvelertak fremover?
– Nå har me litt sånn festivalting på gang, skal spille på Reading og Leeds nå i helgen og døgnvill og rått og råde uken etterpå. Så blir det Norges-turne med Purified In Blood i oktober, og ny Europa-turne med Coliseum og Bison B.C i November. Så får me vel begynna å tenka på nye låter så snart me får ro i kroppen igjen, det blir digg!

BONUS: Kvelertak rapporterer til Lydverket underveis.

Kvelertak rocker Mjød i Gøteborg:

På hjemmebesøk hos franskmenn, Sjøhyenar:

Naked City:

Naken lunch:

Pyro kan ikke annet enn å gratulere Kvelertak med turneen de har fått klørne i.

Siddisene skal bruke deler av sommeren til å turnere med monsterbandet Kylesa og verdens råeste hardcoreband: Converge. Turen går gjennom UK, Tyskland, Italia, Sverige, Danmark og en haug andre europeiske land, og du kan lese deg opp på alle datoene her. Vi antar at Converge-gitarist Kurt Ballou, som har spilt inn det kommende debutalbumet til Kvelertak, kan ha noe med turné-lineupen å gjøre, men det er uansett tungt imponerende at Kvelertak nå drar ut på tur med noen av klodens råeste band.

Ellers kan du følge Kvelertak på Twitter, eller du kan kose deg med denne deilige filmen fra Kvelertak sin Roskilde-tur.

Og joda, Kvelertak har sendt reisebrev fra innspillingen av nyplaten:

Lydverket melder at Kvelertak skal spille inn debuten sin hos selveste Kurt Ballou fra Converge i januar. Det blir mer enn spennende. Les hele saken hos Lydverket.

Det er mange som liker Converge der ute, og så er det en hel del som ikke skjønner bæret. Jeg er midt mellom fraksjonene, merker jeg. Ny plate fra Converge kommer 20. oktober, og her er uansett første video.

Fokus på Hellacopters, med innblanding fra blant andre Converge.

Dette spilte vi i kveld:

Blue Öyster Cult-Burnin’ For You

Pro-Pain-Iraqnam

Nude Pube Banglers-Suburban Kicks

AC/DC-Rock N’ Roll Train

Bullet For My Valentine-Hearts Burst Into Fire

Enslaved-New Dawn

Faith Circus-Back On Love

Converge-Lonewolves

Aerosmith-Jaded

Metallica-All Nightmare Long

The Hellacopters-By The Grace Of God

The Hellacopters-Gotta Get Some Action, Now!

The Hellacopters-Where The Action Is

The Hellacopters-The Devil Stole The Beat From The Lord

Backyard Babies-Zoe Is A Weirdo

The Hellacopters-Toys & Flavors

The Hellacopters-Carry Me Home

The Hellacopters-Put Out The Fire

The Hellacopters-In The Sign Of The Octopus

The Hellacopters-I Got A Right

The Hellacopters-16 With A Bullet

All hail the Hellacopters.

I kveldens Pyro skal vi ta farvel med et av de beste bandene som noensinne har kommet fra Sverige. Etter mangt et besøk i Norge, og en liten haug med album, er det veldig snart helt slutt for The Hellacopters. Nicke og bandet hans avslutter på topp med en utsolgt konsert på Rockefeller 16. oktober. Før den tid skal vi i Pyro gi deg en siste fest med Nicke. Frontfiguren og bandlederen hjelper oss nemlig med å se tilbake på hele Hellacopters-karriæren i kveld. En time med mimring og kjære låter. En time med gode følelser. En time med hard rock.

Men det skal ikke bare handle om The Hellacopters i kveld. Vi skal også gi vekk den nyutgitte AC/DC-dvden No Bull som i ny drakt har fått bedre lyd og flere låter, vi skal intervjue den skrikende frontfiguren i knallharde Converge, og vi skal spille all den nye og klassiske harde rocken som du trenger for å kalle deg et fungerende menneske.

Onsdag skulle vise seg å bli en dag med både opp- og nedturer. Norske Animal Alpha beviste hvorfor vi aldri spiller dem i Pyro, men Flogging Molly gjorde hele Amfi-scenen om til en herlig blanding av fyllefest, låvedans og forbrødring i punkrockens tegn. Metalkids, gothere, streite vestkantbabes og voksne nysgjerrige danset og sang sammen under en time med strålende underholdning fra Flogging Molly.

Bad Religion skuffet tilsvarende med dårlig lyd, slapp spilling og minimalt med karisma. Festivalens store nedtur? Punkrocklegendene var ikke i nærheten av å bevise hvorfor de fremdeles bør kalles legender.

Lengre anmeldelser av Animal Alpha, Flogging Molly og Bad Religion.

Da mørket hadde senket seg, gjorde Behemoth en killerkonsert med sin deilige polske metal, og avslutningen med I Got Erection var både morsom og fengende. Primordial fulgte med kampmetal så pompøs at vi fikk mest av alt lyst å hente hesten og sverdet og dra ut i krig, og vi gleder oss voldsomt til å se dem på Hole In The Sky i august. “We are Primordial from the Republic of Ireland, and we hail you, brothers and sisters”. Sterkt.

Avslutningsvis onsdag fant Dimmu Borgir fram peiskos-DVD-en, og leverte et bra, men tidvis ganske komisk show. Det holder ikke å slenge noen bilder i dårlig oppløsning på en storskjerm, og fylle på med litt tekstutdrag i karaokefonter. Men bandet spilte bra, Simen sang gnistrende på cleanvokalen, og publium koste seg.

Dessverre fikk jeg ikke med meg Job For A Cowboy tidlig torsdag, og rakk bare de siste låtene til Bullet For My Valentine. Waliserne låt tett og fint, og jeg håper de kommer og spiller på John Dee, Rockefeller eller lignende til høsten.

Killswitch Engage har på sin side allerede vært på Rockefeller, og etter Oslo-konserten var forventningene skyhøye til Hove-konserten. Og gjett om de ble innfridd. Howard Jones sang som om den blå himmelen over oss var neste stopp, og Adam D vekslet mellom å briljere på gitar, smådanse over scenen og fortelle grisevitser. Eventuelt gjøre alt samtidig. This Is Absolution, The End Of Heartache og Fixation On The Darkness er noen av de herlige låtene som rulles ut før den obligatoriske avslutningen med Holy Diver. Perfekt konsert. Dessverre måtte jeg sitte og jobbe da Cavalera Conspiracy spilte, men de fleste rapportene – bortsett Fra Hole In The Sky/Dagbladets Torgrim Øyre – var positive.

De fleste var også positive til Hellacopters, som skapte godstemning med sin joviale actionrock. Bandet kommer sannsynligvis tilbake i høst for sin aller siste konsert i Norge, der finner du garantert Pyro.

Lengre anmeldelser av Killswitch Engage og Hellacopters.

Fredage begynte superdøvt med kaldt, rått vær og surt regn, men solen tok heldigvis ansvar en times tid før Purified In Blood skulle spille sin første konsert på halvannet år.
Det var unektelig ganske rart at de seks siddisene skulle spille sin aggressive vestkystthrash på hovedscenen som tar 15.000 pers, men når noen tusen fans og nysgjerrige dukker opp kl 16.45 blir det finfin stemning rundt scenen. Bandet åpner med Imprisoned Freedom, og spiller gjennom store deler av Reaper Of Souls-albumet i løpet av 45 minutter. Sterk tilbakekomst fra PiB, og den nye låten de spilte vitner om at de fremdeles har kontroll på kvaliteten. Vi gleder oss til fortsettelsen.

Jacob Bannon og hans Converge spiller sin kaotiske hardcore for et lydhørt publikum, og det er stas å høre Lonewolves, No Heroes og Eagles Become Vultures fra en norsk festivalscene.

Satyricon steppet inn for syke Opeth, og spilte et publikumsvennlig sett av rockete black metal-klassikere som Fuel For Hatred og K.I.N.G., og fylte på med fanfavoritter som Forhekset og Mother North.

Lengre anmeldelser av Purified In Blood og Satyricon.

Svenske In Flames har åpenbart veldig masse fans i Norge, og etter Jay-Z var de bandet som trakk mest publikum til Hovedscenen. Nærmere 10.000 Hove-deltakere danset og sang sammen med svenskene, som hadde brukt hundretusenvis av kroner på raketter, flammer og granater. The Mirror´s Truth, Alias, I Am The Highway, Delights And Anger representerer den nye platen, mens Take This Life og Come Clarity får kongelig mottakelse. På avslutningen My Sweet Shadow avsluttes Hovefestivalen på beste vis med fyrverkeri, flammer og konfetti som vi aldri har sett det før, og In Flames beviste at de er et av verdens største metalband i 2008.