Heisann. Norske Circus Maximus har vært i Japan og spilt og har fått crowdfundet en hel konsertvideo. Lagt ut på nett og det hele. Stor stas. Et par ord fra Truls i Circus Maximum om opplegget: “Dette er spilt inn på den enorme Loud Park Festivalen i Tokyo i den gedigne Saitama Super Arena i Oktober 2012. Andre band som spilte den kvelden var blant andre In Flames, Dragonforce, Helloween og Slayer. Hvis ikke jeg husker helt feil så måtte Stone Sour avlyse og vi av alle band i verden ble spurt om vi ville stille i deres fravær. Trengte ikke lang betenkningstid der gitt… Den konserten inneholder også en dokumentar om reisen over og om hvor stoka vi var. Kommer ganske godt fram i intervjuene…

Dette klassiske albumet var en av ti representanter for glemte norske band i andre del av vår spesial i kveld. Intervju med Circus Maximus fikk du også. Om du glippet på det hele kan du høre sendingen i reprise via Nrks radiospiller. Hele spillelisten leser du her.

Danko Jones-Lovercall

Motörhead-Silence When You Speak To Me

Skeletonwitch-Burned From Bone

Sahg-Firechild

Anthrax-Only

Deseized-Blood And Oil

Soulfly-Ayatollah of Rock N Rolla

Circus Maximus-intervju

Circus Maximus-Namaste

Gojira-L’ ENfant Sauvage (live)

Death Angel-Left For Dead

The Answer-Baby Kill Me

Glemte norske band del 2:

Conception-And I Close My Eyes

Anal Babes-Shoot The Hostages

Artch-Metal Life

Cockroach Clan-Barbies On Drugs

Hedgehog-Heal

Stonegard-Arrows

Zyklon-The Prophetic Method

Flax-Pain In The Arse

Ved Buens Ende-It’s Magic

Silver-The Personal Decay

Circus Maximus har vært i USA på prog-safari, og da må de intervjues i Pyro. Du får også del 2 i vår spesialserie om glemte norske band.

I kveld drar vi på med andre og siste del av det vi har kalt for glemte norske band. Ti orkester som var med på å forme hardrock, punk og heavy metal for 10, 15, 20 eller 30 år siden. Felles for de alle var at de var viktige i sin samtid, men at de har blitt glemt i den moderne verden. Det skal vi gjøre noe med. En time med klassisk norsk musikk venter deg.

Vi skal også spille internasjonal metal for deg i form av nytt fra Motörhead, Skeletonwitch og The Answer, vi skal gi vekk den nye Sahg-platen og vi skal intervjue Circus Maximus som har spilt på ProgPower i USA og skal gjøre det samme i Oslo veldig snart.

Norske Circus Maximus ga ut det gode albumet Nine i fjor, og følger nå opp med en video til Namaste. Det handler om mordplaner. Poppete, proggete, pent.

Vinyl, cd-er, filer. Vi hører og hører for deg. Denne månedens gjennomgang av hardrock- og metalutgivelser ligger klar for din nytelse.

Det strømmer på med god rock, og dårlig rock. Pyro gjør det litt enklere for deg å finne ut hva du skal bruke tiden på, og hva du skal styre unna. Blant annet med nye album fra band som Rush, Sabaton, ZZ Top, Gojira, Grand Magus, Kreator og Nile. De tre øverste er signert Asbjørn, resten er fra meg. Velbekomme.

ZZ Top-Texicali EP (digital utgivelse)

Se her, Rick Rubin er på plass bak spakene når ZZ Top omsider spiller inn ny plate. Hvordan det låter? For å si det sånn, Sven Nordin kan bare drite i den der BBQ-en sin, Texas-sjefene er tilbake på jobb. I Gotsta Get Paid er en av årets beste låter så langt. Litt mer om ep-en kan du lese her.

Gojira-L’ Enfant Sauvage (Roadrunner)

Whoooaaaaa, saklig plate. Jeg har bare rukket å høre gjennom nye Gojira en gang, men førsteinntrykket kunne knapt vært bedre. Monstruøse riff, blytunge og smarte arrangementer, sjelfull vokal fra Joe Duplantier. Tittelsporet har gått noen runder siden det ble lagt ut på nett, og resten av albumet låter likedan. Kanskje ikke så statisk som forrige plate tidvis var, mer i tråd med From Mars To Sirius, men selvsagt med en progresjon ingen andre band kan vise til. Sommeren kan fort stå i Gojiras tegn. Videoen til tittelkuttet under.

Fear Factory-The industrialist (AFM)

Fear Factory overbeviste stort med Mechanize, og The Industrialist er skåret over samme lest. Det vil si: over samme lest som de har holdt på med i tyve år nå. Programmert som faen, aggressivt som sultne tigre, og Burton C. Bells dystopiske tekster om verdens undergang, roboter og at Gud er død og sånt. Jeg så at platen fikk 9 av 10 i Metal Hammer. Jeg er ikke så begeistret, men God Eater er en stor favoritt etter tre-fire gjennomlyttinger.

The Cult-Choice Of Weapons (Black Lodge)

Det har gått litt upåaktet hen her i Norge at The Cult har sluppet nytt album. Nå har aldri The Cult vært så store her hjemme, men som gammel fan er det uansett fint å kunne fortelle at engelskmennene som høres amerikanske ut er tilbake i ganske god form. Ian Astbury virker engasjert, flere av låtene er det virkelig klasse over, og da får det være greit at det noen ganger går litt i bal for disse rockelegendene. Hadde jeg hatt Facebook hadde jeg trykket på like. For The Animals i videoformat under.

Deride-The Void (Massacre Records)

Norske Deride har en ganske lang og kronglete historie. Orginalt var de et ganske hardt band i metal-sjangeren, men etter diverse utgivelser og enda flere medlemsbytter kan gruppen karakteriseres som metal med inspirasjon fra både hardcore-band som Hatebreed og den hardere delen av nyere amerikansk metal. Uansett ganske unorsk, og meget stilfullt. Orginalmedlemmene Ole Walaunet og Kjetil Greve (Audrey Horne) er nå omringet av bassisten Tony Vetaas (Lost At Last og Sahg) og den nye vokalisten Per Helge Lande. Sistnevnte er nok den aller største forskjellen på Deride før og nå. Lande må være en av de aller beste “skrike”-vokalistene i Norge, og live tilfører han Deride mye ekstra kraft og vilje. The Void er en glede tvers gjennom, og bør høres av alle med en forkjærlighet for tung norsk musikk med internasjonalt snitt. Lytt til Soul Depart under.

Deride-Soul Depart

Nile-At The Gate Of Sethu (Nuclear Blast, ute 29. juni)

Så forvirrende…. Jeg vet at det er mange der ute som liker Nile, og det har jeg full respekt for, men dette bandet er rett og slett for intrikate for meg. Dødsmetal blandet med teknisk spilling på høyt virtous-nivå, taktskifter from hell og titler som Enduring The Eternal Molestation Of Flame og Natural Liberation Of Fear Through The Ritual Deception Of Death. Et eventyr for alle som liker ting vanskelig, et mysterium for oss litt mer enkle individer. Sjekk selv og finn ut hvilken kategori du tilhører…

Whitechapel-Whitechapel (Metal Blade)

Allright. La oss ta litt mer forvirrende metal når vi først er i siget. Whitechapel er enklere å forstå enn Nile, men det er jo også kvantefysikk. Whitechapel er fra USA, men har tatt navnet sitt (som jo er utrolig tøft) fra bydelen i London der Jack The Ripper herjet. Også Whitechapel kjører på med en slags blanding av djent og dødsmetal, med litt Slipknot som saus over,  og til tider låter det hele fortreffelig. Problemet er at en hel plate med slike voldsomme låter og vendinger blir i meste laget. Nytes i små doser. Min favorittdose er (Cult)uralist, som du kan høre under.

Whitechapel – Whitechapel – 03 – 03_(Cult)uralist

Ihsahn-Eremita (Candlelight)

Ahhh. La oss roe det hele litt ned. Som mange kanskje vet er Ihsahn tidligere vokalist i Emperor, men som solo-artist leverer han musikk i en langt mer progget sjanger. Fremdeles med elementer fra ekstrem-metal, men langt mer over i landskapet der blant andre Enslaved opererer for tiden. Blandingen mellom prog og metal er i stadig utvikling, og Ihsahn har vært en av de beste leverandørene der de siste årene. På sin fjerde utgivelse gir Ihsahn oss både harde og pumpende låter, og mer svevende og vakre stykker musikk. Til tider utfordrende, og en plate man må bruke tid på, men også noe som kan berike livet ditt om du gir den sjansen. En liten trailer for platen i videoform er vedlagt.

Turbonegro-Sexual Harassment (Volcom)

Turbo er tilbake der jeg liker best at de er. Med beina godt plantet i punken. Tony Sylvester er strålende som ny vokalist, og jeg ga platen nesten full pott da jeg anmeldte den hos Lydverket. Angrer ikke et sekund på det. Sjekk You Give Me Worms-videoen under.

Circus Maximus-Nine (Frontiers)

Det var da som…. Nok en sjanger jeg ikke er så stødig i. Men siden Circus Maximus er norske, er hyggelige karer, og gir ut nytt album, så må de få sin velfortjente plass her på sidene. Circus Maximus spiller en blanding av prog-metal, melodiøs rock og power metal, og i mine ører, som da ikke er ekspert-ører i sjangeren, låter det hele svært bra. Nine er farlig fengende, og av og til på randen av å bli litt vel myk, men alltid med beina såvidt plantet i metalen gjennom riffingen. Vokalen og noen av låtene er svært nær det Europe gjorde rundt Final Countdown, bare litt hardere. Og det er et kompliment. Jeg elsker Europe. Sjekk dem da vel. Support the troops…. Og sjekk trailer for platen under.

Jorn-Bring Heavy Rock To The Land (Frontiers)

Respekten for Jørn Lande blir bare større og større. Han elsker heavy like mye som vi i Pyro gjør, og han serverer den ene herlige platen etter den andre. Uten å få noen som helst respekt i andre norske medier. Vel, andre norske medier kan dra åt skogen. Vi elsker Jorn. Tenk å kalle en plate for Bring Heavy Rock To The Land… Lande burde fått fortjeneste-medalje for et langt liv i heavyen. Siste album inneholder en hel del supersterke låter som tittelsporet, Chains Around You, Ride To The Guns og I Came To Rock (han kom for å rocke!), og da bryr vi oss ikke i det hele tatt om at det er et par fillers her også. Jorn. Medalje. Nå. Video under.

Sabaton-Carolus Rex (Nuclear Blast)

Svenske Sabaton har alltid balansert hårfint mellom det å være et superfengende metalband og det å bli for tullete. Sabatons plater har lenge handlet utelukkende om krigføring, og nå har de tatt skrittet helt ut med Carolus Rex. Hele platen handler om det svenske kongedømmet langt tilbake i tid. Mye krig, mye power metal, mye koring. Tulle-skrittet tok nok Sabaton da de også laget Carolus Rex med svenske tekster og vokal. Men faen heller. Sabaton er så ekstremt fengende, og så deilig koko, at jeg elsker det. Fremdeles. A Lifetime Of War på engelsk under.

Grand Magus-The Hunt (Nuclear Blast)

Flere svensker med metal i blodet. JB og hans lille gjeng med metal-krigere har virkelig laget noe av den bedre musikken som har kommet ut i Skandinavia de siste årene. De firer heller ikke så mye på kvaliteten med The Hunt. Låter som Valhalla Rising, tittelkuttet og Sword Of The Ocean er perfekt for herrer og frøkner som elsker klassisk metal som Judas Preist og Manowar. Litt usikker på et par av de mer rolige låtene, men innen tradisjonell heavy er det få som slår Grand Magus for tiden. The Hunt hører du under. Vanskelig å mislike.

Kreator-Phantom Antichrist (Nuclear Blast)

Krrrrrrrreeeeeatoooor! Legender innen europeisk thrash. Og etter litt vrøvl tilbake på 90-tallet har Kreator de siste årene levert metal av høy kvalitet. Hardt, snerrende og pittelitt brutalt, men også med klare melodier og nynnbare låter. Mille er fremdeles illsint, og tyskerthrashen regjerer fremdeles. God, sterk, og edel plate. Enorm respekt. Video til tittelkuttet under. Mycket bra.

Millencolin-The Melancholy Connection (Epitaph)

Millencolin er en gammel favoritt her i huset, og i sammenheng med sitt 20-års jubileum slipper bandet en samling av b-sider, et par nye låter og en dvd. Noe på denne samleren er strålende, annet er helt passe. Høydepunktene er når Millencolin synger på svensk i E20 Norr og sommerlåten The Downhill Walk. For fans. Og de burde det vært flere av. En liten trailer for platen under.

Rush-Clockwork Angels (Roadrunner)

Jeg har aldri vært noen stor Rush-fan, men synes at de er gode når de spiller relativt enkel rock. Når ting ikke blir for vanskelige. Og den nye Rush-platen er nettopp slik. Første låt fra platen Headlong Flight bar bud om at Rush skulle bli mer rocka denne gangen, og det ble de også. Fremdeles med nok avansert spilling til at prog-fansen får sitt, men denne gang også med låter som den jevne rockefan trygt kan lytte til. Hurra.

Suicide Bombers-Criminal Record (egen utgivelse)

Let’s rock n’ roll!, melder Suicide Bombers direkte etter en overpompøs engelsk intro på albumet. Og det er rock det handler om. Sleazy rock. Suicide Bombers går i fotsporene til Faster Pussycat og Hanoi Rocks, men blander mer punk inn i sin tagning. Bandet er frontet av Chris Damien Doll som tidligere spilte i Trashcan Darlings, og det er ikke helt feil å sammenligne de to bandene. Litt mer rocka her kanskje. Og en hel del mindre sminke. Liker du sleaze er det store sjanser for at du liker Suicide Bombers også. Hater du sleaze har du fått et nytt band å mislike. Alle vinner. Hør nevnte sang Let’s Rock N’ Roll under.

Suicide Bombers-Let’s Rock N’ Roll

Circus Maximus skal feire utgivelse av ny plate på Parkteateret lørdag. Vi ga vekk billetter, og vinnere har fått beskjed via epost. Grattis eller bedre lykke neste gang.

Circus Maximus feirer akkurat nå sitt nye album Nine, har slippefest på Parkteateret i Oslo lørdag 23. juni, og da passer det bra at en av dem svarer på ti spørsmål hos oss.

Circus Maximus blander det myke, det storslåtte og det proggete på sin fine nye plate Nine. Trommis Truls fikk ti spørsmål levert i innboksen, og svarte kjappere enn de fleste andre. Stødig.

1. Hvem er du og hva skjer?

Mitt navn er Truls Haugen. Jeg spiller trommer, og er aktuell med ny skive fra  heavyorkesteret Circus Maximus. Vi er et band fra Oslo som har holdt på siden rundt år 2000. Bandet består av brodern min, Mats Haugen på gitar, Michael Eriksen på vokal, Lasse Finbråten på tangenter, Glen Møllen på bass og undertegnede på trommer. Vi har gitt ut to skiver fra før, The 1st chapter i 2005 og Isolate i 2007. Nye skiva har fått tittelen Nine.

2. Den første platen du kjøpte?

Første skiva jeg kjøpte for egne penger var Testaments, Practice what you preach. Kjøpte den på Innova på Karl Johan. Der hvor Vinnys Kebab er nå. På samme handleturen var jeg ogsåinnom gamle Råkk og Rålls hvor jeg kjøpte Yngwie Malmsteens Trilogy, på vinyl. Herregud så fett å skyte flammer ut av Fendern mot drager mens man sitter i spagaten i spandexbusker. Usikker på hvem av de jeg kjøpte først egentlig…..

3. Er det et band du elsker som alle vennene dine hater, eller som du ikke tør fortelle at du elsker? Hvisk det til oss.

Må nesten dele det opp i Circus Maximus-leiren og Insense-Leiren (da jeg trommer i begge band). For Circusgutta er det Strapping young lad og for Insensegutta er det Donkeyboy. Strapping er for brutalt og bråkete for Circusgutta, og Donkeyboy er for pusete for Insensegutta. Jeg er ikke flau av å være fan av noen av de. Jeg er kanskje litt flau over å synes at hard 90talls-techno er ganske kult. Tror det er få som vet det….

4. Taco; lefse eller skjell?

Tubs. Står stødig og plass til altfor mye stæsj oppi.

5. Hva er den rareste maten du har blitt servert backstage?

For å være helt ærlig så har jeg sluppet unna den verste og rareste maten. Har stort sett vært fornøyd. Insense var på en 6-ukers runde rundt i Europa en gang, men da var jeg ikke med pga at jeg ikke fikk fri fra dagjobben, så jeg måtte ha vikar i bandet. Ble fortalt at de fikk servert mye drit på den turen.

6. Black Sabbath eller Iron Maiden, og hvorfor?

Iron Maiden. Jeg er ikke gammal nok til å like Black Sabbath mer enn Maiden. Og hvordan kan man ikke digge en fyr som er en av verdens mest innflytelsesrike vokalister, er pilot og kan fly passasjerfly, har vært en av Englands beste fektere, samler på tanks og tog hvor han og forøvrig dukket opp på Discovery Channel med ekspertuttalelser om akkkurat tanks og tog. Fantastisk fyr!

7. Hvilke tre låter vil du ha i begravelsen din?
Samuel Barber  – Adagio for strings opus 11
Testament – Return to Serenity
Juba, Juba – Knutsen og Ludvigsen.

8. Lær, spandex eller dongeri, og hvorfor?

Dongeri. Blir så sinnsykt klam og svett av lær. Jepp, har brukt skinnbukser en gang ja…hehe.  Spandex derimot har jeg aldri prøvd. Med kroppsfasongen min ville ikke det vært så flott heller.

9. Hvorfor spille musikk egentlig?

Det er det jeg kan. Alt annet i oppveksten var uinteressant. Det er jo mye fetere å holde på med musikk enn å ha en kjip dagjobb man hater.

10. Beskriv musikken din på en linje, og svar oss på hvorfor Pyro-leserne skal sjekke ut bandet ditt?

Circus Maximus er helt vannvittig fengende, melodisk og småprogga metal som ikke er for nerdete for antiprogfolka. Sjekk ut nye skiva «Nine» for den er så mye fetere enn alt annet som blir gitt ut i år. Synes hvertfall jeg…hehe.

Pomp-proggerne (er det et ord tro) i Circus Maximus slipper sitt nye album Nine 1. juni gjennom det svært myke italienske plateselskapet Frontiers. Alt godt. Sjekk intervju og lydklipp fra den kommende platen over.