Children Of Bodom vil ha det litt stille, men selv bråker de godt i Scream For Silence. Tekstvideo over.

I forrige uke slapp Children Of Bodom tekstvideo til låten Transference fra deres kommende album, og denne uken går de en bedre med en musikkvideo full av galskap og marerittlignende handling. Det mest normale er at finnene står i skogen mens det snør når de spiller. Resten får du se selv….

Children Of Bodom drar på med albumet Halo Of Blood 7. juni, og sparker i gang det hele med forsmaken Transference.

Alexi Laiho fra Children Of Bodom ligger på sykehus i Oslo med alvorlig infeksjon.

Per Syvertsen tipset oss om at Alexi Laiho fra Children Of Bodom plutselig fikk store magesmerter før det finske bandet skulle spille på Rockefeller i Oslo onsdag. Da postet Children Of Bodom følgende melding på sine nettsider:

Alexi was rushed to the Oslo hospital earlier this evening with extreme stomach pain. The doctors in the emergency unit checked him and while we are still waiting for a diagnosis, they made clear that he will not be able to perform within the next 48 hours.

Nå viser det seg at smertene skyldes en alvorlig infeksjon, og det er uvisst når Laiho er frisk nok til å bli skrevet ut. Følgende informasjon ble lagt ut på Children Of Bodoms nettsider i går:

This is not an easy letter for us to write. Alexi is suffering from a serious infection. He is still in hospital in Oslo under supervision of the doctors and we don’t know yet when they will release him.

Pyro ønsker Laiho god bedring. Han er en fin fyr og fronter et like fint band.

Children Of Bodom velger to uortodokse coverlåter på sin nye samler. Hør resultatet av den ene her…

Children Of Bodom summerer opp karrieren sin så langt med samleren Holiday At Lake Bodom (15 Years Of Wasted Youth) der bandet gir deg sine fineste øyeblikk. Vedlagt er også to cover-låter. Den ene er Shipping Up To Boston, som ble en hit for Dropkick Murphys etter at sangen ble brukt i filmen The Departed, og den andre er den gode gamle Rick Springfield-svisken Jessie’s Girl. Litt usikker på om jeg synes det var en god idè å covre Dropkick Murphys dog, etter at jeg hørte låten via Soundcloud. Gjør deg opp en egen mening ved å høre versjonen under. Samleren kommer mandag.

Relentless Reckless Forever heter den nye platen til finske Children Of Bodom. Den ga vi vekk på radioen her om dagen. Og noen har fått en ny skatt i samlingen sin.

Disse får hjem finsk metal i posten denne uken:

Siv Rasmussen, Oslo

Kim-Andre Bekkelund, Fluberg

Gisle Skage, Bergen

Kai Mauseth, Oslo

Norske legender er igjen plateaktuelle.

Witchhammer var sammen med Equinox og Artch de eneste norske bandene på slutten av 80-tallet som spilte skikkelig metal. Og dermed var de store helter hos en samlet Pyro-redaksjon, som storøyd så bandet flere ganger på små scener i Bergen. Debuten 1487 fra 1990 er en klassiker, og for et par år siden ble Witchhammer gjenforent. Og nå, over 20 år etter debuten, kommer nå Witchhammer med ny plate som har fått navnet In Serenity And Awe. Morten og Totto fra Sarpsborgs stolthet plukker favoritter i sistetimen i kveld. Vi skal også intervjue de svenske metal-mestrene i Grand Magus, og vi peiser på med Children Of Bodom-konkurranse.

Flotte pakker har funnet eiere.

Vi ga vekk en spesialutgave av Children Of Bodoms forrige plate Blooddrunk med tilhørende t-skjorte i forrige sending. Her er vinnerne:

Janne Elisabeth Birkelund

Siv Janne Haugsland

Per Henning Pettersen

Roy Skoglund Haugsland

Tore Westre

Det skal handle litt om byen i kveldens sending.

Byen er både skummel og tiltrekkende. Og konseptet by har inspirert mang en hardrocker til å skrive låter om emnet. Pyro har samlet et knippe av de beste by-låtene og vier en time til prat om byen med gode by-låter som soundtrack. Vi garanterer gode band.

Vi skal også intervjue Willie Adler fra Lamb Of God og gi deg sjansen til å vinne t-skjorter og plater av finske Children Of Bodom. Mye metal. Mye rock. Mye gode følelser når Pyro kommer din vei.

Vinnere av Children Of Bodoms cover-plate.

Vi spurte dere etter favoritt cover-låter, og fikk mange gode forslag som vi kan bruke i neste cover-spesial. Disse får Children Of Bodoms cover-plate Skeletons In The Closet rett hjem i postkassen:

Tor Anders Elfstedt, Ottestad

Karin Vågane, Kristiansand

Vidar Monsen Thune, Stavanger

Espen Folvik, Larvik

Øst-Europa og gode greier.

Vi kjørte spesial om østlige deler av Europa, ga deg intervju med Amon Amarth, og muligheten til å vinne den nye platen til Children Of Bodom. Her er listen:

Helix-Gimme Gimme Good Lovin’

Baroness-Jake Leg

Katatonia-Onward Into Battle

Children Of Bodom-Somebody Put Something In My Drink

Anthrax-Caught In A Mosh

U.D.O.-Dominator

Slayer-Unit 731

Sulphur-True Father Of Lies

Amon Amarth-Twilight Of The Thunder God

Def Leppard-Too Late For Love

Vreid-Heroes & Villains

Kiss-Hot And Cold

Gorky Park-Bang

Tormentor-Elisabeth Bathory

Behemoth-Ov Fire And The Void

Ektomorf-Rat War

Kruiz-Heaviest In Town

Kat-Killer

Riverside-Hyperactive

Vader-Rise Of The Undead

Masters Hammer-Pad Modly

Divilje Jagode-Motori

Østover, kamerater. Østover!

I kveldens andretime har Pyro kun ett eneste oppdrag. Vi skal finne ut om det finnes god og sterk hardrock i østlige deler av Europa. Mye har forandret seg fra den kalde krigen der Sovjet regjerte med stengte grenser og svært få metal-band. Nå dukker det opp stadig flere gode orkester fra øst, og Pyro gir deg mange av de beste i kveld. Både fra gamle dager og fra nye dager.

Vi skal befinne oss trygt plassert i Europa også når det gjelder intervju og konkurranse. Amon Amarth har stor suksess med sin blanding av dødsmetal og viking-tekster. Vi traff svenskene da de var i Norge nylig. Kveldens premie er den nye cover-platen til finske Children Of Bodom der de gjør sine versjoner av så forskjellige artister som Britney Spears, Billy Idol, Sepultura og Poison. Finsk galskap med andre ord. Du kan vinne platen Skeletons In The Closet i kveldens sending. Helt ny musikk fra Slayer, Katatonia og Baroness blir det også.

På mandag slipper Children Of Bodom sitt cover-album Skeletons In The Closet der de gjør sine versjoner av favoritter fra rockehistorien. Slett ikke ulikt slik Hatebreed nylig gjorde. Men er egentlig denne versjonen av legendariske Creedence Clearwater Revival så bra?

Alexi Laiho plukket låter, og Pyro ga deg blant annet nytt fra Megadeth. Sjekk listen her.

Shinedown-Sound Of Madness

Ripper Owens-Believe

Billy Talent-Devil On My Shoulder

Rancid-Damnation

Jaqueline-King’s Table

Propagandhi-Dear Coach’s Corner

Macalimb-Still Alive

Megadeth-Headcrusher

Ratt-Shame, Shame, Shame

Hatebreed-Escape

The Parlour Mob-Dead Wrong

Cauldron-Chained Up In Chains (Pyros sommerhit)

Tragedy-Call To Arms

Children Of Bodom-Blooddrunk

Guns N’ Roses-Nighttrain

Suicidal Tendencies-You Can’t Bring Me Down

Dimmu Borgir-Mourning Palace

Skid Row-Monkey Business

Lamb Of God-Redneck

In Flames-Cloud Connected

Poison-Fallen Angel

Children Of Bodom-Bodom Beach Terror

Finnene kommer. Hør etter.

Kveldens hovedgjest er ingen ringere enn Alexi Laiho, gitarist og vokalist i finske Children Of Bodom. Alexi får halvdelen av kveldens Pyro til rådighet for å plukke sine favoritter fra hardrock-historien. Det blir både mykt og amerikansk, og ikke minst norsk og kaldt. Sjekk ut Alexis favoritter, og selvsagt litt Bodom-rock, i kveldens andretime.

I førstetimen slipper vi nok en gang Heavy-Bård til. Direkte fra nedkjøling i badekaret gir han deg en ny kåt låt fra sitt rikholdige kåtskaps-arkiv. Du får også helt ny metal og gammel rock i en salig blanding, samt sjansen til å vinne den ferske platen til pønke-legendene i Rancid.

T-skjorte og album til utvalgte vinnere.

Disse fire heldige Pyro-lytterne får en eksklusiv t-skjorte/album-pakke av Children Of Bodom hjem i posten snart. Det lønner seg å høre på rockeprogrammet!

Anders Lillemo, Vallset

Knut Åge Strand, Mo I Rana

Sigbjørn Løkse, Sjøvegan

Thomas Aubell, Oslo

Dette ga vi deg i dag.

Soilwork-Stabbing The Drama

Alkaline Trio-We’ve Had Enough

Gallows-Death Voices

Children Of Bodom-Hellhounds On My Trail

The Used-Hospital

Syrach-The River’s Rage

Wolf-Curse You Salem

Backyard Babies-Minus Celsius

Gwen Stacy-I Was Born With Two First Names

Immortal-Demonium

Obituary-List Of Dead

Ribozyme-Scapegoat Chronicles

Faith No More-Land Of Sunshine

Red Hot Chilipeppers-Knock Me Down

Mordred-Every Day’s A Holiday

Fishbone-Bonin’ In The Boneyard

Infectious Grooves-Stop Funkin’ With My Head

Extreme-Get The Funk Out

Primus-Mr. Knowitall

Ignorance-Sean

Urban Dance Squad-Demagogue

Living Colour-Middle Man

Rage Against The Machine-Bullet In The Head

What the funk?

Eller get the funk out? Uansett blir det en time med mimring tilbake til 80- og 90-tallet. Den gangen funk og metal plutselig ble bestevenner med band som Red Hot Chilipeppers og Extreme i front. Alt selvsagt plassert bare dager før Faith No More lander med sin gjenforeningsturnè på årets Hove-festival. Du skal få både kjente og ukjente band som fusjonerte rock med funk, og vi lover at det blir god stemning.

Men alt skal selvsagt ikke bli like funky. Vi skal i løpet av kveldens sending også intervjue Gwen Stacy, vi skal gi vekk frekk merch av Children Of Bodom, vi skal gi vekk nye festivalpass til årets Norway Rock Festival, og vi skal spille helt nye ting fra Syrach, Obituary og Gallows.

Pyro har vært på konsert. Vi gir ni tomler opp til Slipknot, og bøyer oss i støvet for publikummet som ga konserten perfekte rammer.

Etter at Slipknot avlyste sin første konsert i Oslo – på Rockefeller i 1999 eller 2000 – har bandet nesten blitt norgesvenner. Pyro har sett dem på Quart-festivalen, på Rockefeller og i Oslo Spektrum tidligere, ikke verst for et av verdens største og beste metalband.

I går var det duket for konsert i Oslo Spektrum, og det ble en heseblesende dag i den nikantede stjernens tegn. Først traff vi Chris Fehn, han karen med dildo i trynet, og han ga oss et kort, sympatisk og underholdende intervju. Hyggelig type. Intervjuet kommer på Pyro utpå vinteren en gang.

Så var det ut og hente billetter, og inn i Spektrum for å se de siste to-tre låtene av Children Of Bodom. Finnenes dødsfete riff drukner litt i møte med cheesy synthsoloer, men en grei start på dagen. Alexis ripper bra, i det minste.

Så er det Robb Flynn og Machine Head. De spiller et 50 minutters sett basert på sine to siste plater pluss Burn My Eyes, og det er sjelden et supportband har rocket Oslo Spektrum så hardt. Circlepits, headbanging og til og med en liten zorba-danselenke ble observert fra våre trygge sitteplasser. Det er for øvrig veldig komisk når Flynn gang på gang hyller det norske publikummet for at de er ”so fucking drunk, motherfuckers”, og skriker ”skål, motherfuckers, skål” ved enhver anledning. Den ivrige frontmannen har nemlig ikke blitt fortalt at det er null alkoholsalg og ganske så edruelig stemning i Spektrum denne mandags kvelden.

Flynn blir også skikkelig tegneseriefigur når han på det blytunge avslutningsriffet på Davidian ikke klarer å dy seg, og sier i takt med musikken: ”So… fucking… HEAVY”. Haha, karen må ikke bare spille de tyngste riffene i klassen, han må også stille seg opp på pulten og fortelle sine medelever at han spiller det tyngste…fuckings…riffet…i…VERDEN.

Men hey, moro er det. Høydepunktene er Aesthetics Of Hate, som for en gangs skyld ikke tilegnes Dimebag Darrell, gigantiske Halo, og ikke minst Old fra Burn My Eyes. Hovedriffet på Old er et av verdens fem beste riff, tror jeg. Jesus WEPT!

Så er det niergjengen som skal på banen. De ni musketerer. De ni uovervinnelige. Slipknot. Bandet som de siste ti årene mer enn noen har dratt ekstrem musikk ut til et streit rockepublikum. Blastbeats, hatefulle tekster, death metal-riffing og et dramatisk sceneshow verdig en Wagner-oppsetting går hånd i hånd med fengende refrenger og riff så feite at de måtte kjøpt tre flyseter.

Etter en intro med AC/DC-klassikeren For Those About To Rock – fin referanse til Metallica, som alltid åpner med It’s A Long Way To The Top If You Wanna Rock And Roll – på tape, ruller sceneteppet til sides, og en lekker scene av lysstolper og ni Slipknot-logoer danner bakteppe for hovedpersonene. Det går rett inn i Surfacing, og publikum er med på notene fra første klovneslag på trommetønne. Klovnen og han med dildoen står strategisk helt framme på hver sin side av scenen, og veksler mellom å hisse opp publikum og knuse av gårde på trommene, og allerede på låt nummer to har de fått på seg buekorpstrommene. Da er det klart for The Blister Exists, dette monsteret som åpner Vol 3-albumet med det desperate “I am the damaged one”-mantraet.

Kveldens første store høydepunkt blir Before I Forget, som får hele Oslo Spektrum til å reise seg mot taket i ekstase. Vokalist Corey Taylor er en av de beste og mest erfarne frontmennene i bransjen, men til og med han blir litt overrasket når 5.000 kids reiser hendene i været da han spør hvem som er på Slipknot-konsert på første gang. Det er lenge siden vi har sett så unge og så gærne konsertgjengere i Spektrum.

Men om brorparten av publikum sin første Slipknot-konsert, så vet de hva som skal skje når Spit It Out tas ned mot slutten, og alle får beskjed om å sette seg på gulvet. På JUMP THE FUCK UP! eksploderer hele betongklossen Spektrum i tusenvis av fillebiter, og Slipknot har gjort jobben, og vel så det.

The Heretic Anthem, Disasterpiece, Duality og People = Shit er storslagne som aldri før, men vi har en ting å utsette på konserten. Midtveis kommer Dead Memories og Psychosocial fra All Hope Is Gone-albumet, mend et er da også det eneste vi får derfra. Slipknot har nylig gitt ut et suksessrikt album, og det er åpenbart på de to sporene at publikum kan hver eneste tekststrofe, og da er det veldig rart at de ikke spiller mer låter derfra. Vi synes de burde inkludert åpningssporet Gematria, balladen Snuff og monsteret av et tittelspor, All Hope Is Gone. Da hadde kvelden vært helt perfekt.

Men uansett: Slipknot kom, så og vant, og det var rett og slett vakkert å se at et så ungt publikum kan være så engasjert, dedikert og klin kokos. Det lover bra for framtiden. Terning 5 til Slipknot, terning 6 til publikum.

Dette er en Slipknot-setliste fra tidligere i år, jeg tror de spilte omtrent det samme i Oslo Spektrum. Dersom noen av dere var i Spektrum og mener dere ser noe feil der, si fra.

Intro
Surfacing
The Blister Exists
Get This
Before I Forget Video
Liberate
Disasterpiece
Dead Memories
Psychosocial
The Heretic Anthem
Prosthetics
Spit It Out
Duality
Only One
—
People=Shit
(sic)