Cavalera Conspiracy fikk litt diverse kritikker for albumet Pandemonium som kom i fjor. Noen iskalde, noen lunkne og noen varme. Jeg likte platen godt, og en av (etter min mening) mange gode låter har nå fått tekst-video. Not Losing The Edge.

Cavalera Conspiracy kommer med sitt tredje album Babylonian Pandemonium i starten av november. Et album som allerede er slaktet sønder og sammen i den norske utgaven av Metal Hammer. Selv har jeg ikke hørt platen, så jeg aner ikke hva som gjemmer seg der, men første låt ut er ganske så hard får en si.

Den nye platen til Cavalera Conspiracy heter Blunt Force Trauma. Seriemorder-messig. Vi kjørte konkurranse.

Vi elsker Cavalera-brødrene her i Pyro. Vi elsker musikken de lager hver for seg, men vi elsker enda mer når de to brasilianerne er sammen. Enten i legendariske opptak med Sepultura, eller som det helt nye Cavalera Conspiracy. Blunt Force Trauma er brødrenes andre plate, og du får nok en solid dose med perfekt metal rett i ansiktet. Akkurat slik du liker.

Vi spurte dere etter favoritt-seriemorder gjennom historien, og disse tre var blant mange som svarte. Plate i posten.

Kjetil Godokken, Skjetten

Ragnhild Iversen, Valevåg

Ove Wilhelmsen, Jevnaker

You wanted metalz, you gotz the metalz.

Accept-spesial og Entombed-intervju. Kan det bli bedre?

Gary Moore – Running From The Storm

Insense- Burn In Beautiful Fire

Pentagram-Treat Me Right

Cavalera Conspiracy-Burn Waco

AC/DC-Can I Sit Next To You Girl?

Helheim-Viten Og Mot (Bevissthet)

Judas Priest-Parental Guidance

Entombed-Amok

Iggy Pop & James Williamson – Kill City

Immortal-Norden On Fire

Blood Command-Summon The Arsonist

Accept-Lady Lou

Accept-I’m A Rebel

Accept-Son Of A Bitch

Accept-Fast As A Shark

Accept-Head Over Heels

Accept-Metal Heart

Accept-Chain Reaction

Accept-Objection Overruled

Accept-Beat The Bastards

Pyro lar seg ikke stoppe og leverer stemningsrapport fra tredje dag på Norway Rock Festival.

Pyro-redaksjonen er stadig i støtet i Kvinesdal, og bringer deg litt om det som skjedde på festivalens tredje dag. Vi er ikke slitne engang. Rocken er så sterk at vi blir renset hver time. Alle bilder er tatt av Sindre Didriksen. Kjør.

(noen foretrekker å være alene, hører han på Hearts hit Alone tro?)

Dagene starter tidlig i Kvinesdal. Rocken også. Allerede klokken 12 er første band på, og det når vi jo aldri. Men rapportene fra de som var der tyder på at svenske Crashdiet gjorde sin sleazerock ganske så bra.

Dagens store overraskelse kom med neste band. Audrey Horne har alltid vært et bra orkester, men det har skortet litt på de skikkelig gode låtene. Det fikset de på sin tredje plate som kom tidligere i år. Dermed var det med en viss spenning vi stilte opp, sammen med ganske så mange andre, for å bli overbevist. For Audrey Horne har det siste året blitt et voldsomt bra band også live. Med to av landets mest karismatiske gitarister i Thomas Tofthagen og Arve Isdal, et massivt komp, og en entertainer på mikrofonen regelrett spruter det av bandet for tiden.

Og de skuffer definitivt ikke på sør-vest-landet heller. Audrey Horne feier gjennom det meste av sin nye plate på en ekstremt overbevisende måte, og får publikum med på notene fra eh… første note. Vokalist Torkjell er mer nede blant publikum enn oppe på scenen, og låter som Bridges And Anchors, Pitch Black Mourning og monster-balladen Sail Away låter som det amerikanerne kaller a million dollars. God lyd, fint vær, salig stemning. Og sjokkerende bra.

Der Audrey Horne overrasket og gledet Pyros utsendte, der feilet vår gamle helt Tony Harnell totalt. Det er noe med ex. TNT-medlemmer og denne festivalen. For to år siden var det Ronnie Le Tekrø som klovnet det til med sin solo-konsert på Norway Rock Festival, og i år var det altså amerikanske Tony Harnells tur. Med et svensk band bak seg, som med fordel kunne øvet ganske mange ganger til sammen med Tony, tok han fatt på en time med solo-låter og TNT-klassikere. Noe som kunne blitt veldig bra, men som falt som en død måke til bakken. Utight og uinspirert foran et fåtallig publikum. Til og med 10.000 Lovers låt amatørmessig. Pyro elsker deg Tony, men denne konserten skar i ørene. Jeg siterer TNT-fan Heavy-Bård; “Tony Farvel?”.

(true viking-outfit, baby)

Så var det lytte-tid. For på samme måte som Megadeth, som jo spilte på festivalens første dag, så er Enslaved blitt et band man mer lytter til enn hopper takten til. For taktene er jo så vanskelige at hoppene i så fall ville sett noe usynkronisert ut. Enslaved har forvandlet seg til å bli et prog-metal band av rang, men musikken har etterhvert blitt så vanskelig å spille at jeg godt skjønner at bandmedlemmene står mye i ro. Skjønt, gitarist Arve Isdal står ikke i ro. Han poserer villig vekk.

Enslaved ga oss lange og monumentale låter fra sine tre siste plater, og også litt stand-up fra scenekanten. Som da Ivar Peersen og Grutle Kjellson sprengte bibel-beltet. En bibel festet med gaffa-tape rundt magen til gitarist Ivar, som jo ikke er den slankeste i bandet, Ivar slipper magen løs, og bibel-beltet sprenges. Viking-humor. God humor. Enslaveds konsert ble en time med skåling og lytting i solen. Ikke dumt det. Slett ikke dumt. Det nye platecoveret fikk vi også se via storskjermen. Moderne. Platen kommer i september. Det blir nok en Pyro-favoritt.

(cousin It?)

Neste band på nok en sterk line-up skulle vise seg å bli dagens andre overraskelse. Et band jeg ikke har fulgt så nøye gjennom deres lange karriære. Men et band som passet perfekt inn i festival-programmet. Simpelthen fordi Gamma Ray er en eneste lang hyllest til heavy metal. En heseblesende blanding av deilige riff, voldsomme gitar-soloer og munter stemning fra scenen gjør konserten til et eneste langt smil. Det er noe med disse power-metal-bandene. De er så glade. Så fornøyde med å stå på scenen. Det smitter. Og slutten med Helloween-klassikeren I Want Out fikk hele sletten til å synge med. Gamma Ray; lett å like, vanskelig å elske.

Under Cavalera Conspiracy måtte jeg løpe til intervju med Geoff Tate i Queensrÿche, så  da fikk Heavy-Bård den viktige oppgaven med å informere deg om hva som skjedde da brødrene Max og Iggor spilte.

Navnet Cavalera er for mange ensbetydende med Sepultura. Selv om Cavalera Conspiracy har noen gode låter fra Inflikted-skiven, som de også spiller, så er det på metal-klassikere som Roots bloody Roots, Refuse/Resist og Troops Of Doom at pulikum virkelig tar av. Det er ingen tvil om at brødrene Cavalera har funnet tilbake til kjemien, og de gjør en konsert i velkjent aggressiv stil. Iggor er fortsatt en av bransjens mest hardtslående trommiser, og Max viser at growle-vokalen er inntakt. Gitaristen gjorde også en strålende jobb både på soloer og riffing, spesielt siden Max sin rytmegitar tidvis forsvant i mixen (av og til fordi han rett og slett ikke spilte på den…). En flott time på sletten i Kvinesdal, som ga oss konspiratører enda mer tro og lyst på en Sepultura-gjenforening.

Ferdig med intervju. Totto er tilbake.

Nest siste band i går var legendariske Queensrÿche. Bandet som fikk proggete metal ut til folket på 80-tallet med fantastiske plater som Operation Mindcrime og Empire. Et band som faktisk fremdeles til tider slipper konsept-album. Siste plate fra Seattle-bandet heter American Soldier og er et resultat av hundrevis av intervjuer som vokalist Geoff Tate har gjort med personer som har vært i forskjellige kriger. Tunge ting.

Nå skal det sies at Queensrÿche har glidd litt av radaren de siste årene. Hvertfall av Pyro-radaren. Så en del av låtene bandet spilte hørte vi for første gang i går. Men også disse låt bra. For er det noe Queensrÿche kan, så er det å spille. Svært gode instrumentalister over hele scenen. Vokalist Geoff Tate dukker opp med en saksofon, som knapt høres i lydbildet, og det var vel det eneste merkverdige med denne konserten. For resten ble en kosestund. Også Queensrÿche er noe innadvendt live, men med låter som Empire, The Thin Line, Jet City Woman og den hårreisende vakre balladen Silent Lucidity har vi ingenting å klage på. INGENTING!

På en annen festival kunne Gary Moore vært en vel voksen booking. Men her på Norway Rock Festival passer den gamle helten perfekt inn. Ikke minst fordi mister Moore på den pågående turneen har lagt vekk den traurige bluesen til fordel for sine gamle rocke-klassikere. Gary Moore var tross alt en stor rockeartist på 80-tallet, før Still Got The Blues ødela alt. Den låten er en av få blues-sanger som leveres i dag, for her handler det meste om bastant keltisk rock. Out In The Fields, Military Man, Over The Hills And Far Away, godsakene strømmet ut av gitaren, og da Gary Moore spilte den ekstremt sterke balladen Empty Rooms var det ikke rom for annet enn kjærlighet i hjertene våre. Kjærlighet og varme. Hadde ikke bakken vært full av øl, så hadde vi lagt oss i fosterstilling og bare følt.

Kvelden ble avsluttet med et knippe låter fra Cumshots på den lille telt-scenen, og de leverer alltid på et høyt nivå. Med gitarist Ole-Petter på hjemmebane er stemningen i salen på kokepunktet, og selv om strømmen går hist og pist, så klinker Cumshots til med en perfekt avslutning på en lang, lang festivaldag. I Still Drink Alone er et anthem av dimensjoner, og Pyro slentrer av gårde ut i natten. Med vissheten om at det fremdeles er en dag igjen, og med en svært god følelse i kropp og sjel.

Norway Rock dag 3. Still got the rock. Her er flere bilder sim du kan titte litt på:

(Torkjell i Audrey Horne forteller eventyr, peking nummer 1)

(Max Cavalera burner til med peking nummer 2)

(Peking sier dere? Jeg er med)

(gitargud Arve i Enslaved, skinn og baris, ingen tid til peking)

(Heavy-Bård driver journalistisk arbeid sammen med Herbrand i Enslaved og Nrks egen Øyvor Bakke)

I slutten av mai kommer Soulfly med ny plate som skal hete Omen. Pyro har hørt på verket, og kan melde om nok en solid utgivelse fra Max Cavalera. Som jo også snart er ferdig med nytt Cavalera Conspiracy-album, som han skal spille med på Norway Rock Festival. Her er den nye videoen Rise Of The Fallen hentet fra Rocktube.

Første slipp av band klart.

Den aller beste festivalen her til lands for heavy metal har vist seg å bli Norway Rock Festival i Kvinesdal. Programmet for neste års festival har allerede begynt å ta form i og med første programslipp i går kveld. For å ta de norske først, så har festivalen plukket fra øverste hylle med Enslaved, Backstreet Girls, Cumshots og Chrome Division. Fire band med god fartstid, og ikke minst over gjennomsnittet bra live-rykte (for å si det mildt).

Så over til de utenlandske gjestene som til nå er klare. NRF smeller til med heltene i Queensrÿche, som selv om de langt fra er like gode som i hine hårde dager lett kan lage magisk stemning på sørvest-landet i sommer. Og det stopper ikke der. Cavalera Conspiracy gjorde en fortreffelig konsert på Hove for halvannet år siden, og returnerer til Norge i juli. Det blir garantert hardt og godt. NRF fyller så på med de populære power-typene i Gamma Ray, halvnorske Tony Harnell, helsvenske Sabaton og den tyske generalen U.D.O. Og til sist har de også booket Sybreed fra Sveits, som jeg ikke har peiling på.

En bra start fra NRF, så er vi spent på fortsettelsen. Er det lov å ønske seg Heaven & Hell, Katatonia og Baroness?

(foto: Nrk, Kim Erlandsen)

Dette spilte vi i kveldens sending.

Brødrene Max og Iggor Cavalera plukket låter i en hel time, vi lot Heavy-Bård bløte seg i badekaret og vi ga vekk Lamb Of God dvd. Disse sangene ble spilt:

Kiss-Shout It Out Loud (live fra Bergen)

Metallica-My Apocalypse

Black Stone Cherry-Things My Father Said

Lamb Of God-Foot To The Throat

Iron Maiden-Tailgunner

Gallows-Wratchild

Journey-Where Did I Lose Your Love

AC/DC-Sink The Pink

Torch-Drums Of War

Extreme-Comfortably Dumb

Volbeat-Guitar Gangsters & Cadillac Blood

Cavalera Conspiracy-Black Ark

S.O.D.-Kill Yourself

Motörhead/Girlschool-Please Don’t Touch

D.R.I.-Violent Pacification

Black Sabbath-Cornucopia

Suicidal Tendencies-Trip At The Brain

Bathory-Sacrifice

Dead Kennedys-Police Truck

Killing Joke-The Death And Resurrection Show

Soulfly-Warmageddon

The brothers are back in town…

Det er så deilig at brødrene Cavalera har funnet tilbake til familieidyllen. Det skar seg veldig mellom Igor (eller Iggor som han nå kaller seg) og Max da Sepultura splittet på 90-tallet, og det tok drøyt mange år før de spilte i samme band igjen. Men en av de gledeligste utgivelsene i år er Cavalera Conspiracys plate Inflikted. Vi besøkte Max og Iggor i bandbussen backstage på årets Hove-festival, og fikk brødrene til å plukke sine favorittlåter innen rocken. Det blir hardt, det blir viktig og det blir bra.

Vi slipper deg også inn i Heavy-Bårds innerste følelser der han ligger naken i badekaret og forteller om de kåteste sangene i rocken. Vi gir vekk den nye dvd-en til Lamb Of God. Og vi gir deg den nyeste musikken fra hardrockens ville verden. Denne uken vil det si litt Metallica, litt Black Stone Cherry og muligens litt Extreme. Intet mindre.

(Cavalera Conspiracy på Hove av Tor-Erik Schrøder/promo)

Stikkord: Black Tide, Cavalera Conspiracy og Slipknot. Dette spilte vi i kveldens sending.

Black Stone Cherry-Blind Man

Motörhead-Runaround Man

AC/DC-Rock N’ Roll Train

Slipknot-Gehenna

Alice Cooper-I’m Eighteen

Scars On Broadway-Funny

Cavalera Conspiracy-Sanctuary

Clutch-The Elephant Riders

Yuppie Pricks-Fuck You, I’m Rich

Volbeat-We

Destruction-Devolution

Black Tide-Shockwave

Pantera-Cemetery Gates

Faith No More-Epic

Led Zeppelin-Fool In The Rain

Megadeth-Holy Wars… The Punishment Due

Stone Temple Pilots-Sex Type Thing

Metallica-Dyers Eve

Skid Row-Youth Gone Wild

Black Tide-Hit The Lights

Teenage kicks på Pyro i kveld. Men også eldre maskekledte herrer og brødre fra Brasil.

Det blir mange celebre navn i Pyro i kveld. Hovedgjester er de amerikanske guttene i Black Tide, som nylig tok hjem en Kerrang-pris for årets internasjonale nykommer. Zachary Sandler og Steven Spence fra Black Tide plukker sine favorittlåter i kveldens andretime.

Men vi sparer ikke på en eneste kruttlapp i førstetimen. For hva sies om konkurranse der du kan vinne den nye platen til Slipknot? Eller intervju med brødrene i Cavalera Conspiracy? Eller endelig ny AC/DC-singel? Eller ny musikk fra Volbeat og Funeral For A Friend? It’s all good.

Onsdag skulle vise seg å bli en dag med både opp- og nedturer. Norske Animal Alpha beviste hvorfor vi aldri spiller dem i Pyro, men Flogging Molly gjorde hele Amfi-scenen om til en herlig blanding av fyllefest, låvedans og forbrødring i punkrockens tegn. Metalkids, gothere, streite vestkantbabes og voksne nysgjerrige danset og sang sammen under en time med strålende underholdning fra Flogging Molly.

Bad Religion skuffet tilsvarende med dårlig lyd, slapp spilling og minimalt med karisma. Festivalens store nedtur? Punkrocklegendene var ikke i nærheten av å bevise hvorfor de fremdeles bør kalles legender.

Lengre anmeldelser av Animal Alpha, Flogging Molly og Bad Religion.

Da mørket hadde senket seg, gjorde Behemoth en killerkonsert med sin deilige polske metal, og avslutningen med I Got Erection var både morsom og fengende. Primordial fulgte med kampmetal så pompøs at vi fikk mest av alt lyst å hente hesten og sverdet og dra ut i krig, og vi gleder oss voldsomt til å se dem på Hole In The Sky i august. “We are Primordial from the Republic of Ireland, and we hail you, brothers and sisters”. Sterkt.

Avslutningsvis onsdag fant Dimmu Borgir fram peiskos-DVD-en, og leverte et bra, men tidvis ganske komisk show. Det holder ikke å slenge noen bilder i dårlig oppløsning på en storskjerm, og fylle på med litt tekstutdrag i karaokefonter. Men bandet spilte bra, Simen sang gnistrende på cleanvokalen, og publium koste seg.

Dessverre fikk jeg ikke med meg Job For A Cowboy tidlig torsdag, og rakk bare de siste låtene til Bullet For My Valentine. Waliserne låt tett og fint, og jeg håper de kommer og spiller på John Dee, Rockefeller eller lignende til høsten.

Killswitch Engage har på sin side allerede vært på Rockefeller, og etter Oslo-konserten var forventningene skyhøye til Hove-konserten. Og gjett om de ble innfridd. Howard Jones sang som om den blå himmelen over oss var neste stopp, og Adam D vekslet mellom å briljere på gitar, smådanse over scenen og fortelle grisevitser. Eventuelt gjøre alt samtidig. This Is Absolution, The End Of Heartache og Fixation On The Darkness er noen av de herlige låtene som rulles ut før den obligatoriske avslutningen med Holy Diver. Perfekt konsert. Dessverre måtte jeg sitte og jobbe da Cavalera Conspiracy spilte, men de fleste rapportene – bortsett Fra Hole In The Sky/Dagbladets Torgrim Øyre – var positive.

De fleste var også positive til Hellacopters, som skapte godstemning med sin joviale actionrock. Bandet kommer sannsynligvis tilbake i høst for sin aller siste konsert i Norge, der finner du garantert Pyro.

Lengre anmeldelser av Killswitch Engage og Hellacopters.

Fredage begynte superdøvt med kaldt, rått vær og surt regn, men solen tok heldigvis ansvar en times tid før Purified In Blood skulle spille sin første konsert på halvannet år.
Det var unektelig ganske rart at de seks siddisene skulle spille sin aggressive vestkystthrash på hovedscenen som tar 15.000 pers, men når noen tusen fans og nysgjerrige dukker opp kl 16.45 blir det finfin stemning rundt scenen. Bandet åpner med Imprisoned Freedom, og spiller gjennom store deler av Reaper Of Souls-albumet i løpet av 45 minutter. Sterk tilbakekomst fra PiB, og den nye låten de spilte vitner om at de fremdeles har kontroll på kvaliteten. Vi gleder oss til fortsettelsen.

Jacob Bannon og hans Converge spiller sin kaotiske hardcore for et lydhørt publikum, og det er stas å høre Lonewolves, No Heroes og Eagles Become Vultures fra en norsk festivalscene.

Satyricon steppet inn for syke Opeth, og spilte et publikumsvennlig sett av rockete black metal-klassikere som Fuel For Hatred og K.I.N.G., og fylte på med fanfavoritter som Forhekset og Mother North.

Lengre anmeldelser av Purified In Blood og Satyricon.

Svenske In Flames har åpenbart veldig masse fans i Norge, og etter Jay-Z var de bandet som trakk mest publikum til Hovedscenen. Nærmere 10.000 Hove-deltakere danset og sang sammen med svenskene, som hadde brukt hundretusenvis av kroner på raketter, flammer og granater. The Mirror´s Truth, Alias, I Am The Highway, Delights And Anger representerer den nye platen, mens Take This Life og Come Clarity får kongelig mottakelse. På avslutningen My Sweet Shadow avsluttes Hovefestivalen på beste vis med fyrverkeri, flammer og konfetti som vi aldri har sett det før, og In Flames beviste at de er et av verdens største metalband i 2008.

Cavalera-brødrene spilte på Hove i går, men det er vel ingen tvil om at vi savner det orginale Sepultura?

Selv om både Cavalera Conspiracy og det nye Sepultura er bra, så er det lite som slår den orginale line-upen til Sepultura når det kommer til ren og skjær bastant metal. Forhåpentlig blir det en gjenforening en eller annen gang. Pyro bringer deg inn i en forhåpentlig varm og deilig helg med en av de store og klassiske perlene til vintage Sepultura. Tittelsporet fra Arise. Og video med ørkenlandskap, korsfesting og villskap. Deilig!