Denne typen er kveldens hovedgjest, og vi kan dermed love masse knallhard metal.

Herren på bildet er Pete Evil som spiller i Blood Tsunami (og diverse andre band). Han dukker i kveld opp i Pyro med en bunke gode gamle thrash-album som han vil spille for deg. Vi skal både til England, Tyskland og USA når Pete geleider deg gjennom favorittmusikken sin fra gamle dager. Musikken som stadig inspirerer Blood Tsunami til å lage kokende thrash for oss.

I tillegg til fint besøk fra Pete skal vi også intervjue Sondre som er en av karene bak den fine nye festivalen Høstsabbat som arrangeres midt i september i Oslo, vi skal gi vekk den nye til Avenged Sevenfold på vinyl og vi skal spille nytt fra TRC, Annihilator og Årabrot.

Pete Evil, foto fra Facebook.

Vi dro et knippe sterke coverlåter og vi intervjuet Pete Evil fra Blood Tsunami. God stemning. Hele sendingen kan høres i reprise via Nrks radiospiller, og spillelisten finner du her.

Manowar-Blow Your Speakers

Watain-All That May Bleed

Sandmarx-Total Control

Philip H. Anselmo And The Illegals-Usurper Bastard’s Rant

Extol-Open The Gates

Airbourne-Animalize

Sommerhit: Cables-City Lights

Wolves Like Us-Get Gone

Intervju Pete Evil

Blood Tsunami-Krokodil

QOTSA-Keep Your Eyes Peeled

Plain-Outside

Goldenboy-The Escape

Cover-spesial:

Megadeth-Cold Sweat (Thin Lizzy)

Watain-Play With The Devil (Taiwaz)

Arch Enemy-Wings Of Tomorrow (Europe)

Iron Maiden-My Generation (The Who)

Crucified Barbara-Killed By Death (Motörhead)

Motörhead-Leaving Here (live) (Eddie Holland)

Gluecifer-Prime Mover (Zodiac Mindwarp)

Wolves Like Us-Too Official (Quicksand)

The Sword-Cheap Sunglasses (ZZ Top)

Gaslight Anthem-Sliver (Nirvana)

Pete Evil, foto fra Facebook.

Denne herren fra Blood Tsunami skal intervjues i kveld. I tillegg får du masse låter av band som tolker andre band. Populært kalt coverlåter.

Det er på høy tid at vi i Pyro tar en prat med Pete Evil fra Blood Tsunami siden det bandet har gitt ut en rysare av en plate med For Faen som kom i vår. Dermed gjør vi det bare i kveld. I tillegg til thrashprat med Pete blir det også en ny coverlåt-spesial der band som Motörhead, Europe og Thin Lizzy skal covres av kjente og mindre kjente artister. Skulle vi spilt nytt fra Wolves Like Us, Watain og Phil Anselmo også, tro? HVORFOR IKKE…?

(Pete Evil, arkivfoto MTV)

Pete Evil er et ekte metalmonster. Både fan av sjangeren og musiker i band som Blood Tsunami og Mango Ninja. 10 spørsmål ble levert. 10 spørsmål ble besvart.

1. Hvem er du og hva skjer?

Hei, jeg heter Peter Michael Kolstad Vegem. Av og til blir jeg kalt Pete Evil. Noen kaller meg veldig mye rart, men personlig så bruker jeg bare Peter. Jeg spiller gitar og synger i Blood Tsunami, og vi har akkurat sluppet vårt tredje album “For Faen”.

2. Låten eller artisten som dro deg etter håret inn i den tunge rocken?

Det starta med Kiss i 1980. Fikk Unmasked til 7-årsdagen min. Starta altså med Disco-Kiss, men gikk rask bakover og fant 70-talls Kiss. I 1982 oppdaget jeg band som Iron Maiden, Saxon, Judas Priest.

3. Ville du smakt på menneskekjøtt om du fikk det servert dandert med alskens tilbehør?

Ja, barnekjøtt, men kun fra en frittgående krabat. Neida… Kanskje jeg ville tatt en bit av ren høflighet hvis jeg var på besøk hos en kannibalstamme som stolt serverte meg deres nasjonalrett? Eller kanskje hvis jeg var en sånn stakkar som de i den derre filmen vøtt… De som hadde kræsja i et fjell og måtte spise folka rundt seg for å få tiden til å gå. Var den ikke sånn?

4. Hvem er den kuleste rockestjernen du har møtt?

Lars Gulbrandsen

5. Hvem er den kjipeste rockestjernen du har møtt?

Sigurd Wongraven

6. Kiss eller Metallica, og hvorfor?

Jeg behandler begge to som en dement bestefar. Selv om han er dønn på jordet og oppfører seg helt dustete så er jeg glad i han fordi han var så kul mot meg da jeg var liten. Uansett, skal jeg velge en så går jeg helt klart for KISS! De har aldri latet som om de er noe de ikke er. De går alltid den veien som stinker mest gryn og fitte… Og det er helt greit. Selvfølgelig synes jeg de også har laget en bråte med knall skiver.

Jeg elsker 80 talls Metallica, spesielt de tre første skivene med Cliff, men jeg datt av lasset før The Black Album. Da de i tillegg gjennomgikk en TOTAL personlighetsforvandling i 1996 følte jeg at jeg overhodet ikke kunne stole på de gutta der lenger. Kiss har forandret seg mye opp gjennom åra de også, men de er i det minste ærlige. Metallica har 4 skiver som preget min oppvekst. Kill, Lightning, Puppets og Justice… Kiss har 19 !!! Helt fra “Kiss” i 74 og ja, jeg strekker meg faktisk helt opp til “Crazy Nights” som kom i 1987… Og blant de 19 skivene inkluderer jeg soloskivene til Paul og Ace fra 78, og den rare Europeiske samleskiva “Killers” som inneholdt 4 nye låter, og SELVFØLGELIG “Alive I” og “Alive II”.

7. Hvilke tre låter vil du ha i begravelsen din?

Æsj, jeg vil ikke ha noen vanlig norsk begravelse. Hvis noen inkluderer kristendom ved min bortgang så skal jeg reise meg fra graven og pisse på presten. Jeg håper mine etterlatte blir kvitt skrotten min på kjappeste, enkleste og billigste måte. Si “hade på badet din gamle sjokolade” og gå hjem… På den annen side, en begravelse er i bunn og grunn et rituale for de etterlatte. Det er deres ønsker som gjelder, ikke mine. Er man død så er man død. Om man blir begravd med pomp og parkt eller kasta ned i en umerket massegrav er jo samma faen. Nei, musikk ved min begravelse har jeg aldri tenkt på. Kanskje jeg skulle gått for “Horsehead Nebula” med Blood Tsunami? 12 minutter med mine egne riff bør holde i bøtter og spann, men, ok, hvis jeg MÅ velge tre låter… Hva med disse? “Deja Vu” med Iron Maiden, “Always Somewhere” med Scorpions og “For What it’s Worth” med The Cardigans.

8. Hvor irriterende er det at folk har sluttet å kjøpe plater?

Veldig irriterende… Musikken er selvfølgelig det viktigste ved å gi ut en skive, men jeg synes et fysisk format er veldig viktig. Cover, tekster og bilder er nesten halve moroa og selvfølgelig så appellerer en fysisk skive til “samlebehovet”. Noe som kan betegnes som et av menneskets urinnstinkter. I tillegg så elsker jeg konseptet med “platesjappe”. På toppen av alt så genererer iTunes, Spotify, Wimp og “younameit” minimalt med spenn til de som har mekka og spiller musikken. Drit og dra…

9. Hva er din våteste drøm som rockemusikant?

Har ikke så mange drømmer egentlig. Det å gi ut skiver og spille konserter var vel drømmen og akkurat det gjør jeg. Neste drøm som ikke er oppfylt er å kunne leve av å lage musikk. Det hadde vært befriende å kunne vie hverdagen til musikk istedenfor å gå rundt og føle at man dør sakte i en uinteressant jobb fordi man må ha spenn til salt i såret.

10. Beskriv musikken din på en linje, og svar oss på hvorfor Pyro-leserne skal sjekke ut bandet ditt?

Blood Tsunami er thrash spilt av pønks og Pyro-leserne skal sjekke det ut fordi de fortjener det.

Videoen til Metal Fang fra Blood Tsunamis nye album For Faen ser du under.

Clutch (bildet), Kvelertak, Bring Me The Horizon og Saxon er bare noen av de mange bandene som får dommen over nye utgivelser i denne utgaven av Pyro-stereoen.

Da har vi samlet sammen platebunken og skrevet noen ord om det aller meste som har kommet vår vei av utgivelser innen tungrocken i mars (og et par som kommer like over i april). Vær gjerne enig, uenig eller begge deler, og hør for all del på det du ikke har fått med deg. Omtalene er skrevet hulter til bulter av både overtegnede og Asbjørn Slettemark, men vi er som oftest enige….

Kvelertak – Meir

Jeg tror ikke det er nødvendig å si så mye mer enn det jeg gjorde i min anmeldelse av Meir for P3musikk. Oppfølgeren er hvertfall like bra som debuten, og dette blir nok et konge-år for Kvelertak. Månelyst-videoen under.

Clutch – Earth Rocker

Strange Cousins From The West var en god plate, for all del, men den føltes litt bakpå og uforløst. Ingen fare for det med Earth Rocker! Fra tittelsporet åpner til Cyborg Bette og The Wolfman Kindly Requests… er denne platen Clutch slik de er når vi tenker på dem som Verdens Beste Rockeband. Dette er blues og rock spilt med hardcore-angrep, og Neil Fallons skriver som vanlig de smarteste, morsomste, mest mystiske tekstene. Tittelkuttet under.

Bring Me The Horizon – Sempiternal

En kompis av meg ble rasende på Sempiternal da han hørte den, og mente det låt som de små drittungesøskenbarnene av Linkin Park som prøvde å spille metal. Og han elsker There Is A Hell-platen. Jeg må si jeg er veldig uenig med ham, for Sempiternal (sandpit turtle!) er mest av alt en variert, eksemperimenterende, knallhard og mystisk plate. Fra den rare beaten på Can You Feel My Heart? via superhissige The House Of Wolves og Marilyn Manson-hyllesten And The Snakes Start To Sing til Antivist og avslutningen Hospital For Souls er Sempiternal en plate som overrasker, sparker i ansiktet, rører og pirrer nysgjerrigheten. Gleder meg til den forhåndsbestilte vinylen kommer i hus. Sleepwalking fra albumet ser du her og nuh…

Killswitch Engage – Disarm The Descent

Killswitch Engage er tilbake med Jesse Leach i front, og gjett hvordan det låter? Joda, som en blanding av metalcore-mesterverket og Jesse-svanesangen Alive Or Just Breathing og Times Of Grace-comebacket til Adam D og Jesse. Altså beinhardt, melodisk, romantisk og storslagent. Sjekk powerballaden Always, Danzig-vokalen på åpningen The Hell In Me og generelt hele platen. Gleder meg vilt til konserten på Rockefeller i april. Monsterlåten In Due Time var første video ut.

Deez Nuts – Bout It

Dersom du føler at det er altfor få band som tar arven etter Suicidal Tendencies sin partyhardcore på alvor, da er Deez Nuts bandet for deg. Om du er en sånn kar eller dame som mener Your Demise får altfor lite oppmerksomhet, er også Deez Nuts verdt å sjekke ut. Eller dersom du bare har lyst å henge ut i basketshorts, singlet og Nike Air Max mens du chugger ned boks etter boks med øl mens du headbanger til frekk hardcore? Jepp, da er dette bandet for deg. Sommerens partyplate? Godt mulig. Deez Nuts i god stil under.

Bleed From Within – Uprising

Metal Hammer ga nylig Uprising 9 av 10 – som de også ga til Kvelertak og Clutch, for øvrig – og omtalte dem som et av de største bandene for 2013. Hvordan det låter? Som en litt teknisk versjon av In Flames, Killswitch Engage og den slags, altså reinspikka metalcore. Det ltåer fett nok på første gjennomkjøring, og jeg tipper Bleed Within låter ganske kickass live. Sjekk ut It Lives In Me under.

Saxon – Sacrifice

Våre gamle helter i Saxon gir seg aldri, og i det siste har det vært like greit. Saxon har nemlig funnet en ny formtopp de siste årene. På Sacrifice er de hardere enn på lenge, og overbeviser bra på vintage låtenede sanger som tittelkuttet, Warriors Of The Road og Guardians Of The Tomb. Litt smårusk her og der må en regne med, men det er saktens godt at Saxon leverer på et så høyt nivå etter så mange år i metalgamet. Nevnte tittelkutt kan sees under.

Soilwork – The Living Infinite

Svenske Soilwork er gode på sin pantenterte svenske melodiske metal, men så gode at de holder et dobbelalbum er de ikke. Det er altså mye bra på The Living Infinite, men det er også alt for mye av alt. Det er noe med lydbildet i Soilworks metal som ikke tåler så mange låter på rad. Til tider strålende på enkeltlåter, men masete som helhet. Sorry. Rise Above The Sentiment under.

Blood Tsunami – For Faen

Pete Evil og Faust er tilbake i stadig like undervurderte Blood Tsunami, og skuffer ikke med For Faen som har fått gode tilbakemeldinger der den har blitt hørt. Det handler fremdeles om beinhard thrash, og selv om tittelen er norsk går låtene via det engelske sprog. Tekstene er da også noe av Blood Tsunamis fordel i en ganske proppfull sjanger. Det er bloddryppende og ekkelt, men også poengtert i låter om japanske krigsforbrytelser i The Rape Of Nanking, om forrykt dop i Krokodil eller om den russiske seriemorderen Andrei Chikatilo i The Butcher Of Rostov. Sterke og gode saker fra Oslos skjulte skatt som bare venter på at du skal se lyset. Eller mørket. Black Fang under.

Devil – Gather The Sinners

Devil er et av få norske band som drar lasset i den store retrobølgen som har skylt over oss fra hele verden. Det handler om tunge riff og løs produksjon, og det låter som Black Sabbath og Uriah Heep blandet med litt 80-talls doom. Devil overbeviste bra med sin første ep og debutplaten Time To Repent, og forventningene til Gather The Sinners var derfor ganske store. Det er ikke så mye som har forandret seg i lydbildet til Devil siden debuten, og det er like greit. Det skal låte rufsete og gammeldags. Også denne gang blander Devil det ganske streite som i Southern Son med det tyngre, og sånn bortsett fra engelskuttalen til vokalisten er Gather The Sinners nok en god utgivelse fra gamle metalfantaster som også er musikere. Nevnte Southern Son under.

Philip H. Anselmo/Warbeast – War Of The Gargantuas EP

Vår gode gamle favoritt fra Pantera, Superjoint Ritual og Down har slått seg sammen med det amerikanske thrashbandet Warbeast på denne split ep-en, og det låter både staselig og knallhardt. Dette er vel aller første gang Anselmo har gitt ut solo-ting? Med som backing har han et band kalt The Illegals. De to Anselmo-låtene Conflict og Family “Friends And Associates er superharde og er midt mellom Panteras hardeste låter og speed metal. Deilig, der altså. Warbeast på sin side kjører et streitere thrash-løp og må naturlig nok finne seg i å komme litt i skyggen av Anselmo-låtene. Hør Anselmo kjøre på i Conflict under. Ep-en er forresten gitt ut av Anselmos eget Housecore Records.

Jack Dalton – Part 2: Last Breath Before The Dive EP

Jack Dalton fra Trondheim (og diverse andre steder) er et band jeg har hatt sansen for i lang tid. De startet ut som et bra hardcore-aktig band, men har etter hvert utviklet seg til å bli vanskeligere å kategorisere. Jack Dalton er nå midt i en ep-trilogi der de skal spille inn tre ep-er i tre forskjellige studio. Den første ble spilt inn i Oslo, og nå kommer nummer to som er spilt inn hos Matt Bayles i Seattle. Bayles har tidligere skrudd for band som Mastodon, The Sword og Pearl Jam, så Jack Dalton var i gode hender. Ep nummer 2 inneholder fem gode låter fra et band som du bør sjekke ut om du tåler en blanding av hardcore, post-hardcore og rock. Til tider ikke helt ulikt det Jr. Ewing gjorde mot slutten. Inherit Repetition under.

Okular – Sexforce

I 2011 kåret vi Okular til å være blant landets mest lovende band, og nå slipper de sin andre plate Sexforce. Den fikk jeg tilsendt helt fra Thailand, så det er godt mulig at hovedperson Andreas Aubert plutselig bor i et helt annet land. Hva vet jeg? Musikken på Sexforce viser at Okular fremdeles er stødige i sin meget tekniske death metal, men som vanlig er i den formen for musikk flyter låtene etter hvert litt inn i hverandre. For fans og kjennere av sjangeren bør Okular være et band å få med seg. På Sexforce gjester forresten Athera og Vintersorg. Førstnevnte på svært mange av låtene. Ikke dårlig.

Benea Reach – Possession

Oslo-bandet Benea Reach får mye større oppmerksomhet i diverse andre land enn her hjemme. Selv om bandet ble nominert til Spelemann for noen år siden er de fremdeles et relativt ukjent band her i Norge. Det er ikke sikkert at Possession vil forandre så mye på det, men albumet føyer seg inn i rekken av gode utgivelser fra Benea Reach. På den ene siden teknisk og hardt, på den andre siden stemningsfullt og innbydende. Som en blanding av Meshuggah og Katatonia, for å dra inn noen svenske eksempler. Gode greier. En av platens beste låter er The Mountain som Benea Reach også har laget video til.

Jishin – Jishin

Jishin er fem karer fra Oslo som sier at de spiller mørk, hardtslående, fengende, melodisk og atmosfærisk metal. Og da tok jeg bare med halvparten av beskrivelsene de selv har med i presseskrivet sitt. Men de treffer jo med ordene. Jishin debuterer med smått skrikende metal som definitivt også har sine melodiske kvaliteter. Et sted mellom Tools tunge riffing og hardcorens og metalcorens skrikevokal, og samtidig med en slags industriell feel på det hele. Av og til litt anonymt, men på sitt beste som i åpningskuttet Chains meget lovende.

Jishin-Chains

In Vain – Ænigma

Kristiansands In Vain gleder stort med nesten en times voldsom metal på Ænigma. Bandet veksler mellom rivende ekstrem-metal og vakre harmoniske refreng, blander engelsk med norsk, og hiver inn litt dikt bare for å briljere. Ofte er jeg motstander av lange låter, men i dette tilfellet fungerer sanger på 7 og 8 minutter perfekt. Episk er et oppbrukt ord, men er vanskelig å komme unna. Hymne Til Havet må være en av årets fineste låter. Så mye følelser… Lytt til åpningssporet Against The Grain under.

Moss – Moss’s Horrible Night

Moss er ikke fra Moss, men fra Southampton i England, og musikken deres er tyngre enn Titanic. En blanding av doom og sludge som subber bunnen av det soniske spekteret. For fans av ekstremt lange låter (10 minutter pluss) og vuggende metal er dette snop, for oss som liker ting litt kjappere er det litt vel mye… Artig nok har ikke Moss bass i bandet, selv om det høres ut som om det er tusen bassister når det kommer til tyngden i det hele….

Wellfear – Illusions Unveiled

Ut fra intet dukket Wellfear opp nylig. Faktum er nok at vi har vært litt lite på alerten, for Illusions Unveiled er visstnok det andre albumet fra dette Oslo-bandet, men en kan ikke få med seg alt… Wellfear kan sammenlignes litt med Shadowmind som er et annet norsk band vi ble veldig glade i for en stund siden. Begge bandene har relativt harde partier, men sentrerer musikken sin rundt svært melodiøse refreng. Ikke ulikt det In Flames har bygget en solid karriere på. Det finnes mye bra på Wellfears nye album som anbefales alle som tåler melodi. Videoen til Knight And Day finner du under.

Et av landets beste metalband er etter vår mening Blood Tsunami. Med Pete Evil i front og Bård Eithun bakerst har Blood Tsunami levert skitten thrash i flere år, og nå er bandet tilbake etter en liten pause. Neste fredag kommer albumet For Faen som er en solid samling med kvalitetsmetal og drøye (men gode) tekster. Herved anbefalt. Videoen til Metal Fang er mørk som et Darkthrone-cover fra tidlig 90-tall…

Fakarten… Vi har helt glemt de siste episodene av Rassisme med Kristopher Schau. De tre siste ser du her. Band: Göttemia, Sweden og thrash-heltene i Blood Tsunami!

Trenger vi å si så mye mer? Kjør videos:

Typete bandnavn, kjente medlemmer, god metallisk punk.

Mongo Ninja består blant annet av medlemmer fra The Cumshots og Blood Tsunami, og har nylig sluppet platen And The Wrist Is History, der du får servert knallhard og metallisk punk med morsomme sang-titler som Kids With Tits og Pissqueen Of Oslo. Du kan sjekke Mongo Ninja via Myspace, og du kunne ikke minst vinne debuten deres ved å svare oss hva den nyeste Cumshots-platen heter. Svaret var A Life Less Necessary, og disse tre får plate i posten:

Øyvind Haugseth, Bergen

Henrik Larsen, Trondheim

Cato Olastuen, Oslo

Norske typer i kveldens sending.

Det blir mange norske stemmer i kveldens Pyro. Ikke bare skal Pete Evil og Faust fra plateaktuelle Blood Tsunami plukke sine favoritter i en helt time. Vi skal også intervjue legendene i Backstreet Girls, som i år fyller 25 år i rockens tjeneste, og som nyss ga ut en frekk ny plate. Det kommer til å bli så fint og hardt at du får vondt flere steder på kroppen. Deilig vondt altså. Mulighet til å vinne en helt sinnsyk Pearl Jam-boks og mulighet til å høre ny musikk fra Gallows, Heaven & Hell og NOFX blir det også.

Spesial om rock i tv-serier, intervju med Blood Tsunami og Mastodon-konkurranse var stikkordene. Her er hele listen over låter som ble spilt

Spooky Tooth-Better By You, Better Than Me

Blessed By A Broken Heart-Show Me What You Got

Heaven & Hell-Rock And Roll Angel

Mastodon-Quintessensce

Slipknot-People = Shit

Whitesnake-Love To Keep You Warm (BBC session)

Dia Psalma-För Martyrernas Skull

Blood Tsunami-Grand Feast For Vultures

Winger-Blind Revolution Mad

Hatebreed-Thirsty & Miserable

Sanctuary-Future Tense

Beatnigs-Television

David Lee Roth-Shy Boy

Def Leppard-Foolin’

D.A.D.-Isn’t That Wild

Ozzy Osbourne-Perry Mason

Suicidal Tendencies-Institutionalized

Biohazard-Urban Discipline

Peyote Asesino-Perkins

Grand Funk-We’re An American Band

Molly Hatchett-Bounty Hunter

Tv on the radio?

Pyro elsker tv-serier, og i mange av seriene vi liker har det enten dukket opp kjente rockefjes, eller det har blitt brukt musikk av våre favorittband. Vi vier en time til hardrock som handler om tv, og om serier som har rock i seg. Jeg tror det blir fine ting. Vi skal også gi deg et intervju med thrasherne i norske Blood Tsunami, som akkurat nå slipper platen Grand Feast For Vultures. Og jammen får du ikke sjansen til å vinne den nye platen til Mastodon også. Rock N’ Roll Radio.

(foto: Ole C. Petterson)

Purified In Blood stakk av med seieren i Unholy Alliance-konkurransen.

Dette er den kuleste konkurransen vi hart hatt på Pyro noensinne. Vi fikk gleden og æren av å plukke supportband for The Unholy Alliance-konserten i Oslo Spektrum 24. november, og med 150 påmeldte band var det like vanskelig som det var moro.

Etter å ha hørt gjennom endeløse mengder med MySpace-linker, kom juryen fram til at Purified In Blood var det rette navnet. Hvorfor, spør du kanskje? Det skal vi fortelle deg.

Pyro har fulgt Purified In Blood siden de var en gjeng tatoverte barn som ga ut den sjokkerende gode EP-en Last Leaves On A Dying Tree, og vi har sett et band som først ble sinnssykt gode, så klarte de å oppløse seg etter et strålende album (Reaper Of Souls), før de ble gjenforent på Hovefestivalen, og etter det har siddisene levert noen av de beste konsertene vi noensinne har sett av norske metalband.

Spesielt de to konsertene Purified In Blood leverte i Oslo og Bergen nå i helgen viste at bandet er i bedre form enn noensinne. Vi snakker om et band som låter som en solid blanding av Lamb of God og Unearth på den ene siden og Earth Crisis og Tragedy på den andre siden.

Brutal hardcore + feit amerikansk metal + tekster om slagmark og sånt = digg.

Med andre ord perfekt som support for Amon Amarth, Mastodon, Trivium og Slayer.

Juryen besto i tillegg til Pyro av representanter fra MySpace og Live Nation.

Vi endte opp med mellom 10 og 20 band som virkelig hadde noe å gjøre i Oslo Spektrum, og av dem igjen var det fire band som kom fryktelig nærme Purified In Blood. Heder og ære til disse fire, som vi skal spille mye på Pyro i tiden som kommer.

She Said Destroy – Det nye albumet bærer bud om enorm utvikling for et av Norges råeste metalband. Konserten på Hove i fjor var fet, vi regner med å se dem på flere festivalscener til sommeren.

Insense – Det er altfor lenge siden vi har hørt fra Insense. Tommy Hjelm, hva skjer? Vi tar uansett fram Welcome Whore med jevne mellomrom, en av de mest brutale metallåtene som er skrevet her på berget.

Blood Tsunami – Deilig thrashmetal som hadde kledd Slayer bra. Sjekk ut albumet Thrash Metal, og se bandet varme opp for Satyricon i Norge i neste uke.

Benea Reach – Norges tyngste band? De siste konsertene vi har sett med Benea Reach har vært en oppvisning i atmosfærisk, avansert og stemningsfull metal.

Her kjøper du billetter for å backe Purified In Blood i Oslo Spektrum. Kom tidlig!

(foto: Ole C. Petterson)

]]> https://p3.no/pyro/purified-in-blood-varmer-opp-for-slayer/feed/ 9