Ryktene går om at det ganske så gode amerikanske bandet Bleeding Through er inne i sitt siste år nå.

Bleeding Through har holdt på ganske lenge med sin smålekre blanding av metalcore og lett symfoniske black metal, men nå kan det gå mot slutten. Bandet postet en oppdatering på sin Facebook-side om at konserter i England i april blir en del av Bleeding Throughs siste turné i Europa. Gitarist Dave Nassie tok seg tid til å svare en fan som spurte om dette var slutten for Bleeding Through:

– I respect my bandmates and all the hard work they put into the band before I joined. Unfortunately, yes, man. I have been open about how I don’t want it to happen. But, like I said, I didn’t build it. Just have loved every minute of it and one person can’t keep it alive, as much as I have tried. Please come out and see the band I have truly loved being a part of one last time.

Bleeding Through ble en favoritt her i Pyro med sitt strålende album Declaration i 2008, og siste plate fra bandet het The Great Fire og dukket opp tidlig i fjor.

I Am War er prosjektet til Alex Varkatzas fra Atreyu og Brandan Schieppati fra Bleeding Through (to fine band der altså), og sammen har de laget platen Outlive You All. Første video er til låten med den vidunderlige tittelen Uninvite Me To Your Facebook Party.

Her om dagen mailet jeg noen av arrangørene for å sjekke når bandene begynner, og fikk en liten overraskelse. Rockefeller ga meg nemlig denne beskjeden:

Litt spesielle tider på fredag:
19:30 dørene åpner
19:45 Bleeding Through
20:35 Hatebreed
21:50 Machine Head

WTF? Bleeding Through på scenen allerede kl 1945 – nittenførtifem? Og bare 15 minutter etter dørene åpner? Her måtte det dobbeltsjekkes, så jeg mailet tilbake til Rockefeller:

Jøss, det er spesielle tider, ja. Greit å vite. Skal lage en bloggpost på det så folk får det med seg. MEN dere får jo ikke inn folk så kjapt, det er skandale om man må stå i KØ når Bleeding Through spiller. Det bør dere kanskje tenke på?

Etter den sinnssyke konserten Bleeding Through gjorde med Bullet For My Valentine er det lite tvil om at jeg vil ha med meg hvert sekund av settet deres på Rockefeller, og når 1000-1500 pers skal slippes inn på Rockefeller kl 1930, tar det garantert lengre enn 15 minutter.  Svaret kom kjapt på og sånn passe beroligende:

Ja, vi er klar over problemet. Turnéledelsen som har bestemt tidene… Men vi håper å kunne tøye det noe hvis nødvendig, så ingen står i kø når Bleeding Through går på.

Konklusjonen er at alle bandene begynner langt tidligere enn vanlig på Rockefeller, selv om ikke det blir akkurat klokkeslettene som står over, så om du skal på gig er det greit å være tidlig ute. Sees på Rockefeller, folkens!

Virkeligheten inntok Pyro i kveld.

Den hele og fulle listen over låter vi spilte i kveldens sending har du her. Stikkord var Bleeding Through-intervju og spesial om låter som handler om virkelige personer.

Danko Jones-Sugar High

God Forbid-Empire Of The Gun

Kvelertak-Fossegrim

Judas Priest-Parental Guidance (live)

Kiss-Unholy

Gallows-Death Voices

Svölk-52

Bleeding Through-Declaration

Thin Lizzy-Borderline

Wolfmother-Back Round

Architects-In Elegance

Saxon-Dallas 1 P.M.

Rancid-David Courtney

Black Stone Cherry-The Ghost Of Floyd Collins

Dr. Living Dead!-Kerry Burger King

Rebolt-Lemmy’s Heart

Mensen-Tommy Lee

Shat-Breakfast With James Hetfield

Fall Of Troy-Tom Waits

Buggirl-Ian Astbury

The Ataris-My So Called Life

Gwen Stacy-I’ll Splatter You Like Jackson Pollock

The Automatic-Steve McQueen

Broken Teeth-Blood On The Radio

I kveld blir det blant annet en låt som handler om denne karen.

Pyro skal nemlig gi deg del to i serien “låter som handler om virkelige personer”. Det blir sanger om alt fra musikere til malere. Og mye annet. Selvsagt laget av deilige band som elsker rocken sin tung og vill. Vi intervjuer også Bleeding Through, som i fjor slapp det flotte albumet Declaration. Og så har du muligheten til å vinne dvds av Judas Priest. Herlig det.

Litt forsinket, men her er vinnere av radio-konkurranser.

Vi har gitt vekk litt forskjellige godsaker de siste ukene på Pyro, og nå har vi endelig fått plukket ut vinnere også. Here goes.

Vinnere av Unearths nye plate:

Thomas Andersen, Saupstad

Steffen Overaa, Drammen

Ragnhild Helene Larseen, Laksevåg

Vinnere av Bleeding Throughs nye plate:

Kai Hugo Lund, Tromsø

Torleif Aleksandersen, Rennebu

Line Hjørungnes Jacobsen, Tjodalyng

Det kan bli mye moro i kveld. Blant annet med guttene i 3 Inches Of Blood.

Pyro har tenkt. Tenkt hardt. På låter der band synger om andre artister. Og vi har platespilleren proppfull av godsaker til deg i andretimen i kveld. Gode band som synger om like gode band, og ikke minst stilfulle artister som synger om ikke så stilfulle artister. En herlig suppe, med andre ord. En god suppe dog. Med masse kjøtt i.

Vi skal også intervjue de kanadiske koseguttene i 3 Inches Of Blood, som definitivt ikke sparer på kruttet på scenen, men som da de traff Pyro var ekstremt joviale. Bleeding Through-konkurranse blir det også. Og musikk fra band som Deep Purple, Buckcherry og Amon Amarth. Sterke saker.

Det har vært en aldeles nydelig metalsesong i hovedstaden. I løpet av noen raske sommer- og høstmåneder har vi fått med oss In Flames, Gojira, Madball, Purified In Blood, Slayer, Slippknot, Mastodon, Disturbed, Trivium, Amon Amarth, Machine Head, Kip Winger og en rekke andre herlige konserter.

Pyro-rapport fra Slipknot i Oslo Spektrum
Pyro-rapport fra The Unholy Alliance i Oslo Spektrum
Pyro-rapport fra Kip Winger på Smuget

For min del nærmer det seg sesongslutt. Etter Rockefeller i går kveld, da Bleeding Through, Lacuna Coil og Bullet For My Valentine besøkte Oslo, er det kun Biohazard på Garage Oslo kommende lørdag som står igjen på plakaten før lang juleferie.

Tidligere på dagen traff vi vokalist Brandan i Bleeding Through til et raskt Pyro-intervju, og han viste seg å være en hyggelig og pratsom fyr. Slik de fleste amerikanere er. Intervjuet kommer på Pyro utpå nyåret en gang.

Vel inne på galleriet på Rockefeller fant vi ut at det visstnok var solgt 700 billetter på forhånd, og i løpet av kvelden var det nok rundt 900-1000 pers i lokalet. God stemning var det i hvert fall.

Først ut er da Bleeding Through, som er det klart hardeste bandet på plakaten. Orange County-bandet har levert et av årets album (tror jommen jeg glemte det i Pyros årsoppsummering, damn) i Declaration, og bandets knallharde blanding av klassisk metal, blast beats, hardcore og black metal-stemninger er rett og slett unik. Konserten ble også unik. Fra åpningen med Declaration og For Love And Failing er det full pinne, og bandet låter tightere enn noe annet band jeg har hørt og sett på Rockefeller. Brandan Schiepatti er en mektig vokalist, og gir episke kvaliteter til de avanserte metalriffene. Knotten i osten er keyboardist Marta Peterson, som legger dystre, atmosfæriske synthtepper over de brutale temaene, og en låt som Sister Charlatan får et kledelig horroraktig preg. De 35 minuttene Bleeding Through spiller er noe av det beste jeg har hørt og sett live på en scene i 2008, så jeg benytter anledningen til å anbefale alle å sjekke ut det nye albumet Declaration. Du kan kjøpe CD-en på Play.com for 120 spenn, eller kjøpe digitalt og DRM-fritt på iTunes Pluss for 80.

Bleeding Through-vokalist Brandan Schiepatti var godt fornøyd med mottakelsen.

Lacuna Coil er derimot en helt annen historie. Italienerne selger overveldende bra med plater både i Europa og USA, og selv om jeg skjønner at folk kan la seg fenge av det glatte lydbildet og Christina Scabbias vokal, framstår de på Rockefeller som et meningsløst band . Det låter som om Surferosa skulle spilt coverlåter av Korn, og han co-vokalisten til Scabbia er en billig blanding av E-Type og italiensk boyband-sussebass. Min sidemann Kim foreslår at de heller kunne begynt med trylling på scenen, og han har et poeng. De ser ut som en gjeng annenrangs tryllekunstnere fra Sør-Europa, og musikken er da også bare illusjoner og lureri. Jeg synes de heller kunne fyrt opp en pizzaovn, de er jo italienere? Mmmmm, calzone. Det hadde vært både mer underholdende og matnyttig, bokstavelig talt. Verst blir det når de ruller ut sin coverversjon av Depeche Modes Enjoy The Silence, hvor assosiasjonene til eurometal i Melodi Grand Prix blir altfor sterke. Klissete deppemetal på sitt verste. Et lite pluss i boken for avslutningslåten (Our Truth?), og Scabbia er jo en brukbar frontfigur.

Lacuna Coil på Rockefeller:

Bullet For My Valentine er en gjeng småbygutter fra Wales som har skutt gullfuglen med sine to album The Poison og Scream Aim Fire. På sitt beste er de uslåelige med sylskarpe riff, gigantiske refrenger og publikumsvennlige moshtema, men siste albumet har litt for mange svake låter til at det holder alt som ble lovet av debuten.

På Rockefeller åpner de med Scream Aim Fire og Take It Out On Me, og det er tydelig at BFMV har spilt hundretalls av konserter de siste årene. Det er tett, proft og aggressivt, og Matt Tuck ser i nesten i overkant selvsikker ut der han står midt på scenen. Når BFMV er på sitt beste, som på 4 Words To Choke Upon, All This Things I Hate, Waking The Demon og Tears Don’t Fall, leverer de fengende, uslåelig popmetal, men gjennom en hel konsert blir det åpenbart at en del av låtmaterialet ikke holder mål. Den balladen fra nye platen, for eksempel? Bare tull og en blek kopi av massive Tears Don’t Fall. Og hva er denne greien med at hele bandet går bak forsterkerne og gjemmer seg tre-fire ganger i løpet av konserten? Enten har de viktige bandmøter der de teller merchpenger, eller så har de utviklet et episk kolaproblem (ref: Darkness).

Men nok sutring; BFMV spiller flettebåndet av de fleste metalkolleger, og har utvilsomt taket på det unge publikummet som går bananas nede i piten. Wall of death ble det også, flotte greier. Til og med den cheesy poplåten Heart Bursts Into Fire tar nakkegrep på Rockefeller. Når låtmaterialet er hundre prosent på plass blir BFMV et klassisk metalband. De har alle forutsetninger.

Jada, det ble wall of death. Vakkert.

Noen andre som var på Rockefeller i går? Vi vil gjerne høre hva folket synes.