Kortfilmen Black Metal skal vises på årets prestisjetunge Sundance Film Festival, men fikk sin premiere på nett i går kveld. Med musikk fra Pallbearer, Vesperian Sorrow og danske Horned Almighty fortelles historien om hvordan det er å være musiker når en av ens fans går hundre skritt for langt. Anbefalt.

Watain. Sveriges for tiden flotteste band (utenom Europe og Treat). Gjør alt riktig når det kommer til old-school blackmetal.  Blasfemi, nagler og levende lys – Watain’s got it!

Her er Pyros definitive guide til rockebøkene der ute.

Denne artikkelen postet vi i vår, men siden julen er like rundt hjørnet, så kan kanskje dette være en god guide til hva som havner på ønskelisten din?

Man blir kanskje ikke mye smartere av å lese et tonn med bøker om rock, men moro er det. Veldig moro. Her er Pyros guide i jungelen av sider som drypper av riff, rus og råning

Men det er ikke bare vi som skal si vår mening. Her vil vi gjerne ha alle brukere av Pyronett på banen. Både til å kommentere våre meninger, og ikke minst posting av bøker vi har oversett. Gi oss og andre info om dine favoritter og bomkjøp.

Anthony Bozza/Slash – Slash

Denne boken holder jeg faktisk på med akkurat nå. Forventningene var ikke skyhøye, selv om jeg har vært fan av Guns N’ Roses siden Appetite For Destruction forandret verden på 80-tallet. Men overraskende nok er Slash både en god historieforteller, og boken blir aldri den sedvanlige oppramsingen av sex og dop som jeg fryktet. Utvilsomt et godt kjøp for den jevne rockesupporter.

Marcus Gray – Return Of The Last Gang In Town

Du skal være veldig interessert i The Clash for å komme gjennom denne boken. Men om du, som meg, klarer hundrevis av inngående sider om hele karriæren til et av verdens beste og viktigste band, så kommer du ut på andre siden med alt du trenger å vite. Ikke minst er ikke Marcus Gray redd for å sette fokus på de mindre hyggelige sidene ved The Clash som den konstante kranglingen, sviket av idealene de startet med, og enden på det hele med pinlige Cut The Crap.

Håkon Moslet – Sagaen Om Denimfolket

Turbonegers historie er en særdeles velskrevet og morsom bok. Full av merkelige historier, mørke skjebner og absurd rockegalskap. Sagaen gikk unna på et par intensive lesedager, og bør finnes i ethvert denimhjem.

Chuck Klosterman – Fargo Rock City

En bok du må ha om du har et hjerte for rock i bokform. Chuck Klosterman har en sylskarp penn, og forteller historien om oppveksten som heavy-fan i USA på en perfekt måte. Fargo Rock City er ustyrtelig morsom, lett å relatere seg til, og særdeles viktig å ha lest.

Chuck Klosterman – Killing Yourself To Live

Nok en bok av vår favorittforfatter. Denne gang reiser han rundt i USA for å besøke steder der rockestjerner har endt livene sine. På veien roter han seg helt vekk, til alle leseres store begeistring. En reise i gode historier og absurde hendelser. Vi anbefaler forresten artikkelsamlingene til Klosterman også. Både Sex, Drugs And Cocoa Puffs og IV er verdt hver krone. Morsomme ting om alt fra rock til basketball på rekke og rad.

Erlend Erichsen – Najonalsatanisten

Denne boken er utgitt kun fordi satanister og black metal er oooooo-så farlig. Historien om to black metal musikere som tipper over er lettere dvask, men om du er helt opphengt i den svarte delen av metalen så kan denslags muligens fenge.

Lemmy – White Line Fever

Historien om Lemmys liv burde vært skrevet mye bedre. Synd og skam at White Line Fever stort sett er kjedelig. Hvordan er det mulig? Det handler om Lemmy for svarte…

Christopher Krovatin – Heavy Metal And You

Heavy Metal And You er rett og slett en liten kjærlighetshistorie om metal-fantasten Sam som får seg ny kjæreste. En kjæreste som slett ikke skjønner noe av kjærligheten til musikken. Mange flotte referanser redder en heller tynn suppe av en historie.

Steven Rosen – Black Sabbath

En grei gjennomgang av historien til Black Sabbath. Og bare det er jo nok. Langtfra den beste bandbiografien vi har lest, men verdt en hundrelapp i paperback.

Johnny Green/Gerry Barker – A Riot On Our Own

Disse to herremennene jobbet på veien med The Clash i mange år. En og annen god historie dukker opp, men du skal være dypt inne i Clash-verden for å kunne nyte denne.

Michael Azzerad – Our Band Could Be Your Life

Det finnes ikke så mye heavy i denne boken, men kjennere av alternativ rock vil ha glede av denne gjennomgangen av et titalls viktige bands historie. Vi snakker om band som Fugazi, Hüsker Dü og Replacements, og de er jammen ikke dårlige. Boken er heller ikke dårlig. Kanskje noe tunglest, men langtfra dårlig. Litt som en ny Manowar-plate egentlig.

Frithjof Jacobsen – 101

På veien med Gluecifer skjer det mye moro. Men ikke nok moro til at boken om det ble mer enn sånn helt passe grei sengelektyre.

Stephen Davis – Hammer Of The Gods

En klassisk bok om et klassisk band. Stephen Davis forteller deg historien om Led Zeppelin på en fabelaktig måte, og satt med denne boken en skyhøy standard for hva man kan forvente av bøker om de villeste rockebandene. Men om historien med fisken og piken er sann, se det er det ingen som vet.

Jon Savage – Englands Dreaming

Englands Dreaming er en god bok, men en vanskelig bok. Savage går dypt inn i både Sex Pistols og den engelske pønkebevegelsens opprinnelse. Det handler om både fransk kunst og engelske bråkebøtter. Tunglest og høyinteressant på samme tid. Ikke noe for de med dårlig tid.

David Konow – Bang Your Head

Stort sett en klipp-og-lim bok der forfatter Konow stjeler fra alt og alle. Målet er å fortelle historien om heavy metal, men ender som en oppramsing av ting man som rocker allerede vet.

Dee Dee Ramone – Lobotomy

Dee Dee Ramone var en junkie og en idiot. Det er omtrent det man lærer av denne boken. Styr langt unna.

Stein Østbø – Hekta

VGs wannabe-rocker Østbø forteller historien om Ronni Le Tekrø, fra fødsel til show på TV Norge. Det gjør forfatteren på en helt streit og grei måte, men tiden med TNT i USA er viet alt for lite plass.

Trygve Mathisen – Tre Grep Og Sannheten

Pønkens opprinnelse i Norge fortelles på en litt vel inngående måte. Sikkert meget god lesning for de som opplevde tidsånden, men for oss andre blir det litt for mye småband som knapt ga ut plater og fanziner som ble trykket opp i ni eksemplarer. Dog en fin bok om norsk pønk er noe du higer etter å vite alt om.

Seb Hunter – Hell Bent For Leather

Dette er intet mindre enn en nydelig bok. Enkelt forklart er det den engelske utgaven av Fargo Rock City. Altså den ekte historien om forfatter Seb Hunters oppvekst som heavy-fan der AC/DC og Kiss var viktigere enn noe annet i livet. Fortalt på en særdeles god og humoristisk måte. Knallbok, intet mer og intet mindre.

Dave Navarro/Neil Strauss – Don’t Try This At Home

Dave Navarro fra Jane’s Addiction er en tåpelig fyr. Det lærer man i denne boken.

Charles R. Cross – Kurt Cobain: Heavier Than Heaven

Historien om Kurt Cobains liv er naturligvis spennende. Fra Iron Maiden-fan til posterboy for en hel generasjon med rockeband på et par år. Og så, vips, skallen utover veggen. Heavier Than Heaven er skrevet med innlevelse og kunnskap. Anbefales.

David Lead/Ken Sharp – Kiss: Behind The Mask

Det er svært mange bøker om Kiss der ute. Eksempelvis bør man styre unna bøkene Gene Simmons har skrevet om sin egen fortreffelighet. Behind The Mask er derimot noe som hører hjemme i hyllen. Boken er delt i to mellom et intervju med bandet, og historien om Kiss. Og selv om Pyro-redaksjonen har god kontroll på bandets historie, så lærte vi mang en ting da vi reiste gjennom denne boken. God bok, som Brigt Jensen sa det.

Deena Weinstein – Heavy Metal

Et slags antropologisk forsøk på å forklare hva heavy metal er. Problemet er at vi vet hva heavy metal er fra før. Og ikke minst at dette er akademisk vissvass som minner oss om anstrengende vårmåneder med pugging av bøker på Universitetet.

Michael Moynihan – Lords Of Chaos

Historien om black metal og kirkebrenning. Fortalt på en strålende og innsiktsfull måte. Herr Asbjørn Slettemark dukker opp som kommentator i en av de nyere utgavene av boken. Sexy.

Anthony Bozza – Tommyland

Tommy Lee har blitt koko for lenge siden. Denne boken er også koko. Og ganske kjedelig. Mye puling og dilldall. Lite musikk. Der har du vel egentlig Tommy Lee i et nøtteskall.

Neil Strauss – Mötley Crüe. The Dirt

Obligatorisk. Terningkast ti.

Lars Ramslie – Destroyer
Norske romaner handler ofte om blinde glassverandaer eller dølle politimenn. Destroyer handler om å vokse opp med Kiss. Velskrevet, engasjerende og dypt sympatisk bok fra Ramslie. Det ryktes at det skal lages film av boken, men da med Turboneger i stedet for Kiss som tema.

Stephen Davis/Aerosmith – Walk This Way: The Autobiography Of Aerosmith
Litt langdryg, men likevel god lesning om The Toxic Twins. MYE dop, endel bluesrock og litt piker under seksuelle lavalder er gjennomgangstonen.

Allright. Der har du Pyros gjennomgang. Kommenter villig vekk enten du er enig eller uenig. Og kom gjerne med egne tips og vink.

Nordic Vision gir deg oppegående artikler om alt fra Satyricon til Xploding Plastix.

Kristian Husby står bak nyvinningen Nordic Visions. Skjønt nyvinning er kanskje feil ord, siden bladet eksisterte for åtte år siden også. Uansett lanseres bladet i dag i alle Narvesen-butikker, med et innhold som både er hardt og interessant. Gode artikler om gode band. Mer kan man definitivt ikke kreve. Vi sendte ti spørsmål via mailen til Kristian, som svarte villig vekk om hva Nordic Vision står for.

1. Nordic Vision, et nytt blad med en gammel historie. Fortell alt sammen…

Nordic Vision har egentlig røtter tilbake til 1992, tror jeg det var, da jeg og Sigurd Wongraven startet en fanzine med navn Ancient Mysticism på Nesodden. Her var det så vidt jeg kan huske kun norske og svenske band som ble intervjuet, og dette før alle kontroversene snudde Black Metal på hodet ut av undergrunnen og dit vi alle vet det landet. Bladet skulle vel egentlig gis ut rundt den tid da alt skjedde, men det ble da aldri noe av. Men et par av disse intervjuene ble senere gitt ut i de første numrene av Nordic Vision. Da Ancient Mysticism ikke ble noe av bestemte jeg meg for å fortsette med et blad, som da endte opp med å hete Nordic Vision. Her var en av grunntankene å fokusere mest mulig på nordiske band, da mange av dem ble neglisjert av større blader på den tiden. Nordic Vision navnet ble også valgt da ønsket var å ha et navn som ikke kunne plasseres i en bås, kanskje med ønske om litt friere tøyler også, mon tro.

Sommeren 1993 startet Nordic Vision, og jeg mener første nummer kom ut i april 1994, i eksakt 59 eksemplarer. Fra der av gikk det sakte men sikkert fremover i form av bedre distribusjon og de små bandene vi fokuserte på ble også mer og mer populære. Men med utgivelsen av nummer 17 ble det stopp. Vi hadde laget ferdig nummer 18, alle intervjuene var klare og designen var i gang, men inspirasjonen var i oppløsning og de økonomiske tapene ble for store. Litt dumt nå i ettertid men der og da var det ingen utvei. Nummer 18 skulle ha et intervju med Eibon på forsiden, vi hadde gjort intervjuer med Fenriz, Phil Anselmo, Satyr og Killjoy og det hadde vært kult å se på trykk, men det forsvant sammen med bladet.

Grunnen til av vi nå er tilbake igjen med fornyet energi og interesse for det vi holder på med er nok en liten del en reaksjon på hva jeg mener andre blader mangler samt at det er en oppblomstring av nye, geniale band som virkelig gjør noe på egen hånd. Det i seg selv er en stor drivkraft.

2. Norsk blad med engelsk tekst, her satses det også utenfor landegrensene? Ser på coveret at bladet også selges i Danmark og Sverige.

Ja, vi satser på at dette kan være interessant for lesere utenfor Norge også, men vi tar små skritt av gangen og prøver først å få til et blad som er bra både innholdsmessig og visuelt. Så håper vi det tar oss videre ut i verden på sikt.

3. Et par ord om selve konseptet bak bladet?

Vi er fra Norge og ønsker i så stor grad som mulig å fokusere på nordiske band og artister. Med åpne rammer til hva Metal folk kan være interessert i, så er det definitivt mye spennende som skjer. Enten innen musikk, som er hovedbasen av bladet, eller innen kunst, film, litteratur, design eller hva det måtte være. Bladets konsept har mye med ønsket om å fornye seg å gjøre, vil jeg si. Et ønske om å kunne lage et blad som er så unikt som mulig, med dertilhørende design. Innholdsmessig strekker også konseptet seg i mange retninger, men Metal er basen rent musikkmessig. Ønsket er også å kunne lage et blad som ikke er ensporet. Jeg har vært stor fan av metal musikk siden slutten av 80-tallet, men også samtidig vært interessert i kunst som er ganske sær eller geniale filmer som Lost Highway. Går mye på hva musikk eller kunst eller film korresponderer, og ikke så mye på hvilken stilart det er, nødvendigvis.

4. Sjangerblandingen i bladet er spennende. Satyricon og Enslaved blandes med blant annet elektronikaduoen Xploding Plastix En sjanse å ta?

Jo det er kanskje en sjanse å ta, men ingen jeg kjenner hører på kun en type musikk eller interesserer seg for en type ting. Jeg personlig er interessert i mye forskjellig. Jeg vil gjerne vite om en bok som er verdt å lese eller en film som ikke kommer på kino, men som likevel er absurd bra. Dette er noe av det som er interessant med å ha åpne rammer som vi prøver å ha, nemlig å finne frem til emner som har relevanse innen Metal, men som likevel ikke har noe med Metal å gjøre. Obskure kunstprosjekter eller en designer som benytter seg av sære inspirasjoner for å lage den designen han eller hun vil ha som resultat. Med alle sjangre som har vært undergrunn og vokser ut av dette element er det alltid en fortynning av basisen som gjelder. Black Metal var sært og obskurt, nå er det ikke forbundet med det lengre. Skateboard var en undergrunn sub kultur, det samme med backpacker kulturen. Alt forandres, og det kan være interessant å følge utviklingen samtidig som man har referansene i orden og kan se det i et historisk perspektiv.

5. Finnes det noe minste felles multiplum, utenom at alt skal være nordisk/skandinavisk?

Hovedvekten prøver vi å holde her i nord, men det skjer mye rundt omkring i alle verdensdeler som jeg mener kan være av interesse for bladet. USA er for tiden et spennende land hva gjelder musikk, så vi ser oss absolutt rundt. Men av navnet til bladet så ligger det nærmest oss å følge mest mulig med på hva som skjer her i Norden. Egenart og kredibilitet er også noe som tas med i vurderingen når vi velger ut hva som kan være aktuelt å ha med.

6. Bladmarkedet innen hardrock/metal er knallhardt og overfyllt fra før. Hvilke forhåpninger har du?

Ja ingen tvil om det. Vi hører fra mange kanter at det er umulig å selge musikkblader, spesielt i Norge. Men der synes jeg musikkbladene bør ta mye av skylden selv. Det er mange musikkinteresserte som jeg tror savner en følelse av å få noe unikt fra et blad. Følelsen av å sitte igjen med noe spesielt som de som ikke har lest et blad går glipp av. I metal blader spesielt er det nok markedsføring som har tatt over, og ikke tanken på å gi leseren noe ekstra. Platebransjen har makt over bladene og det går mye i autopilot. Det er sjelden jeg virkelig føler noe ekstra ved å lese et metal blad, så der ligger noe av ambisjonene vi har i Nordic Vision, om å ta leseren seriøst og gjøre alt vi kan for å gjøre best mulige intervjuer og gjerne også med artister som er ukjente og har noe eget å komme med. Samtidig går vi bort fra standard metal design og ønsker å tenke leservennlighet i den designprofilen bladet har. Der samarbeider vi med Trineogkim design som deler våre tanker om hvordan designen til bladet skal være. De har jobbet med band som Darkthrone, Mayhem, Arcturus, Ulver, DHG og Enslaved for å nevne noen, men også gjort jobber for Den Norske Operaen, Dansens Hus og Pain Solution. Referansene er i orden samtidig som variasjonen gjør at vi kan se ut over det som er typisk eller forventet av et metalblads design. Og gjerne eksklusive photo seanser der det lar seg gjøre, som for eksempel med Aura Noir som vi har gjort i dette første nummer! Pressebilder kan du se i omtrent alle blader som finnes, så der ligger det mye potensiale, så sant bandene er interessert selv.

7. Hva er sjansen for at Nordic Vision overlever i det harde markedet?

Tilgjengelighet, først og fremst. Og om vi evner å lage det bladet vi selv ønsker og har satt oss som mål. Det har ingen relevans å lage et blad som er omtrent likt med de som eksisterer allerede, så da må vi gjøre alt vi kan for å lage et blad med personlighet og med en egen stil. Klarer vi det og hvis leserne synes det er bra nok, tror jeg vi har mulighet til å overleve.

8. Norsk blackmetal har forandret seg kraftig fra starten, både musikalsk og kommersielt. Hva er dine tanker rundt scenen akkurat nå, og fremtiden for de ledende bandene?

Scenen for Black Metal har virkelig tatt seg opp de senere årene, der mange band som startet litt forsiktig og manglet litt i form av egen stil har virkelig bidratt til noe unikt og for meg personlig veldig bra. Det er nesten som en reaksjon på alt det middelmådige som har vært i mange år, nå er det band som tør å gjøre noe på egen hånd. Går ut av de kjedelige rammene som mange har trodd har vært riktig for Black Metal, men som bare har drept sjangeren. Det er masse kreativitet og band som har fremtiden foran seg tror jeg. De styrer unna å repetere musikk som har vært gjort før, legger seg på en linje der musikk og feeling igjen er viktig, så det lover godt. Mange band som er i gang med noe jeg vil tro kan ta dem langt. Men da snakker jeg stort sett om band i utlandet. Nye norske Black Metal band er så godt som utslettet og lite skjer som jeg har lagt merke til. Men det er alltid unntak. I neste nummer har vi et langt intervju med Orcustus og med eksklusive fotografier. Basert i Bergen og med kommende debut plate på Southern Lord, så er de noe av lyspunktet hva gjelder norsk Black Metal.

9. Tid for reklame. Hvorfor bør leserne av Pyronettet sjekke ut hva Nordic Vision har å by på?

Jeg tror at mange setter pris på Pyros evne til å sjekke ut musikk med referanser til fortiden og med evne til å dra paralleller til nåtid og fortid. Digge ny musikk men samtidig være klar over hvor den kommer fra. Der har vi mange skribenter som har referansene i orden samtidig som vi har et ønske om å finne frem til nye artister som kan bidra til å gjøre musikkopplevelsen optimal.

10. Hvor får man tak i Nordic Vision?

I bladhyllene til landets Narvesen butikker. Og til en overkommelig pris av 59 kroner.

Det begynner å gå sport i å dokumentere historien til black metal. Nå er nok en film klar.

Så lenge markedet ikke synes å bli lei av den mørke historien til black metal, så er det vel greit at det stadig dukker opp nye filmer om emnet. Ikke vet vi om Black Metal Satanica er bra eller dårlig, men den har hvertfall premiere i USA i disse dager, og dukker nok opp på dvd ganske så snart. Av bandene som blir intervjuet i filmen kan vi nevne Dark Funeral, Vreid og Rimfrost. Trailer ser du under: