Talking Watches With Eric Singer from HODINKEE on Vimeo.

Ganske nøyaktig femti prosent av Pyro-redaksjonen er veldig glade i flotte klokker, så vi smiler bredt av denne nerdete videoen. Vi har tidligere sett nevnt i blader at Kiss-trommis Eric Singer er meget glad i historiske urverk, men her bretter han ut hele samlingen sin for den prestisjetunge klokkebloggen Hodinkee. Ingen store overraskelser, men blant annet noen godbiter fra Jaeger og Heuer. Kiss/Eric Singer-fans får også sitt her, blant annet nærbilder av Kiss-memorabilia og referanser til diverse turneer og turer. PS: Takk til Tord Krogtoft for lenke.

Uansett: her om dagen kom en teaser for det kommende Motorpsycho-albumet Behind The Sun, og gjett om ikke trommis Kenneth Kapstad har lagt inn en en frekk referanse til selveste Iron Maiden. Sjekk bare YouTube-videoen her, som ikke bare heter Where Greyhounds Dare, men også begynner med trommebrekket fra Where Eagles Dare!

…her har du originalen fra Nicko og Maiden. før vi tar en prat med Motorpsycho-trommis Kenneth Kapstad om Iron Maiden:

Hei Kenneth! Tittelen Where Greyhounds Dare låt mistenkelig som en Maiden-låt, og så hører vi jo med en gang at det er Where Eagles Dare. Hvor kom den fra?
— Det er jo verdens tøffeste åpning av ei plate, er det ikke? Både trommebrekket, som jeg så ydmykt har lånt, og låta. Og så er jo trommebrekkeket Nickos inntog i Maiden.

Hvor stor Maiden-fan er du, vi trodde Motorpsycho-ansatte kun hørte på Grateful Dead og sånt om dagen?
— Jeg vil tro jeg nok er veldig langt over snittet fan av Iron Maiden. Jeg blir fortsatt helt idiot bare jeg ser Maiden-logoen, coverbilder, liveklipp, eller hva som helst som kan ta meg tilbake til den følelsen jeg hadde da jeg først oppdaga bandet, for godt over et kvart århundre siden. De andre gutta deler nok dessverre ikke denne fanatiske fasinasjonen for Iron Maiden. Men en liten hyllest til både min elsk for dette bandet og min fascinasjon for hunderasen greyhound ser jo ut til å ha gått gjennom nåløyet.

Hva kan vi ellers forvente oss fra ny Motorpsycho-plate, blir det kanskje en låt om Alexander den Store?
— Det blir nok veldig lite sånne hint på den nye skiva, MEN jeg kan love at den er proppfull av herlig, speisa hardrock som jeg gleder meg masse til å gi ut!

FOTO i toppen: Anja Basma

Så fortell oss hvem dere elsker mest av alle norske band her på jord når det kommer til liveopptreden. Er det kaosmaskinen Kvelertak, traverne i Satyricon, deathpunkerne i Turboneger, hissige Purified In Blood, boogieheltene Backstreet Girls…velg hvem du vil og fortell hvorfor.

Kjør på i kommentarfeltet, og logg inn på en måte som gjør at vi får tak i deg (FB, Twitter), så skal vi sende noen hyggelige live-overraskelser til en av dere.

Men med Clutch er det ikke som med andre band, hvor man – i hvert fall jeg – håper musikken skal treffe midt i planeten, og så sjekker man tekstene etter hvert, og håper de ikke er for pinlige.

Les mer: 5 tanker om Clutch live i Oslo

Jeg klarer ikke tenke på et moderne rockeband – eller kanskje noen band noensinne – som har bedre tekster enn det Neil Fallon skriver for Clutch. Smarte, morsomme og fengende, men mest av alt proppfulle av referanser og koder man bruker årevis på å finne ut av eller knekke. Vitenskap, politikk, religion, alt går i grisen.

Jeg husker jeg highfivet meg selv da noen i en annen sammenheng nevnte den rare organisasjonen Gideons International, som har som mål å distribuere bibler over hele verden, og jeg plutselig skjønte Neil Fallon-tekstlinjen “gideons is knocking in your hotel while you slumber” på Profits of Doom fra Blast Tyrant. Gideons International er selvsagt de som sørger for at det er bibler i nattbordet på amerikanske hotellrom.

Jeg simpelthen elsker å finne referanser i Neil Fallon sine tekster, så da jeg fikk Earth Rocker med låtene ord for ord, satte jeg med ned og prøvde å finne så mange av referansene som mulig. Det ble mildt sagt omfattende (takk til Wikipedia spesielt og Google og internett generelt), så jeg nøyer meg med én av låtene her. Om det er noen der ute som er like Clutch-nerdete som meg, må dere gjerne maile meg, så skal jeg sende notatene mine fra resten av platen.

For dere andre burde dette kanskje holde? Unto The Breach strekker seg virkelig fra Shakespeare til buekorps. Finn frem låten på CD, Wimp eller lignende, og heng med på Clutch-universet. Neil Fallons tekst i CAPS LOCK:

LÅT: UNTO THE BREACH

(Vi kommer tilbake til tittelen, men går først på science fiction-referansen i første linje:)

THE BURDEN OF A TIME LORD
(The Time Lords er også kjent som The Gallifreyans, og er en gammel utenomjordlig rase av menneskeroboter i den engelske science fiction-serien Doctor Who. Skurken i serien, The Doctor er en Time Lord. Saklig start! Les mer her)

IS THERE’S NEVER ANY TIME
TOO MUCH OF ETERNITY
AND NOWHERE TO UNWIND
HOBGOBLINS AND MORRISMEN
(Jada, hobgoblin er noen små skapninger som er snille, men slitsomme, jeg tror det er litt som de små trollene i Ronja Røverdatter. Åfferdedå!? osv. De hører for øvrig hjemme i den engelske Seelie Court-tradisjonen, som er opprinnelsen til ordet silly. Den mest kjente hobgoblinen er Puck i Shakespeare-stykket En midtsommernatts drøm. Men det er mer! Morrismen er sannsynligvis hentet fra morrisdansen, som er “a form of English folk dance usually accompanied by music. It is based on rhythmic stepping and the execution of choreographed figures by a group of dancers, usually wearing bell pads on their shins. Implements such as sticks, swords and handkerchiefs may also be wielded by the dancers. In a small number of dances for one or two men, steps are performed near and across a pair of clay tobacco pipes laid across each other on the floor.” Nettopp, for ivrige Clutch-fans minner dette kanskje om gjengen Neil Fallon møter i The Soap Makers? “Saw people of all sorts/dancing ’round in twos and fours”)

FIGHTING IN THE STREETS
HOT CONTINUUM BREAKDOWN
GIVE THEM LIGHTNING!
WAITING ON THE CORNER FOR THE SWISS GUARD TO ARRIVE, TO ARRIVE
(Oi, ENDELIG et band som synger om Sveitsergarden, den mytiske gjengen som i moderne tid fungerer som hær i Vatikanet, altså livvakter for selveste Paven. Frekk religiøs referanse fra Fallon her. Sjekk den offisielle historien om Sveitsergarden hos Vatikanet, eller søk på jobb hos dem! Funfact: med 110 soldater er de kanskje verdens minste hær)

AND WHEN THEY DO WE’LL BATTLE THEM AND RATTLE THEM
HALBERD VERSUS MIND VERSUS MIND
(Alright, her har vi dagens første norske referanse! For halberd er et spesielt type sverd med spydspiss, som på norsk heter hellebard og til dags dato er i bruk blant bergenske buekorps. Wikipedia forteller: “Hellebard er et blankvåpen som består av et økseblad med en spydspiss på enden av et langt skaft. Hellebarder var i utstrakt bruk blant fotsoldater på 1300-tallet og 1400-tallet og bæres fortsatt som seremonielt skaftevåpen av Sveitsergarden (dem igjen!) i Vatikanet. Man finner også hellebard brukt blant noen av de Bergenske buekorps.” Bevis på at Clutch synger om buekorpsvåpen? Sjekk denne statuen fra Øvre Sandviksveien i Bergen.

ONCE MORE UNTO THE BREACH!
(Tittelen, ja! Selve tittelen Unto The Breach er en ting, men denne frekke linjen på refrenget (som jeg trodde først var ordinære unto the bridge, altså at bridgen i låten skulle komme), er hele første linjen i Shakespeare sitt stykke Henry V: Jeg kjenner ikke stykket, men det skal handle om at Kong Henry den Femte har blitt voksen, og drar på en suksessrik erobringstur til Frankrike.

LIKE THE GUTENBERG BIBLE
WE’RE THE MOVEABLE TYPE
(Her snakker Fallon om de bevegelige bokstavene som Gutenberg brukte, og da fant opp trykkekunsten. I hvert fall i Vesten, visstnok hadde kineserne gjort dette før Gutenberg (akkurat som med fotball, sies det). Det første Gutenberg trykket med sin nye oppfinnelse var en bibel, altså Gutenberg Bible. Jeg lurer for øvrig på hva det første man hadde trykket i dag var, dersom man oppfant boktrykkekunsten i dag?)

VERY TRANSIENT VERY INFLUENTIAL
LIKE THE LARGE HADRON COLLIDER
(Large Hadron Collider, sier du? Sikkert bare noen tilfeldige kule ord fra Clutch-sjefen? Neida. Large Hadron Collider er den der rare greien de har i en lab i Sveits, som skal skape et svart hull som sluker energi eller atom eller hva det var. Den som alle avisene skrev om for noen år siden, som noen var redd skulle ødelegge hele verden. Eller “This is truly one of the great engineering milestones of mankind”, som professoren Harvey Newman entusiastisk kalte den. Og da må jo Neil Fallon namedroppe oppfinnelsen)

THE MORE YOU SEE
THE LESS YOU UNDERSTAND
THE ATMOSPHERE’S GETTING VOLATILE
WAITING ON THE CORNER FOR THE SWISS GUARD TO ARRIVE TO ARRIVE
AND WHEN THEY DO
WE’LL BATTLE THEM AND RATTLE THEM
HALBERD VERSUS MIND VERUS MIND

ONCE MORE UNTO THE BREACH!

GO!

DALEK GOON SQUAD
(Ok, enda en Dr. Who-referanse. Jeg tipper Clutch har fått med seg det de trenger av grønt og brunt gjennom den engelske grensekontrollen, sett på science fiction og skrevet tekster. For en Dalek er “a fictional extraterrestrial race of mutants principally portrayed in the British science fiction television series Doctor Who“, og goon squad er leiesoldater og banditter som ble leid inn for å knuse fagforeninger i gamle dager. Saklig kombo! Noe av dere husker kanskje goon squad fra Jennifer Egan sin suksessbok A Visit From The Goon Squad?)

BLACK SHIRT MASTER
(Sorry at vi ikke kommer videre i teksten, men blackshirts er italienske gærninger fra mellomkrigstiden. De begynte som løselig organiserte pøbler som ville banke sosialister i 1919 eller noe, så ble de etter hvert offisielt militære under Mussolini.  Forståelig nok er de ikke så populære nå, og det har de ikke vært siden Mussolinis tid. Men Neil Fallon setter søkelyset på dem!)

HIT ‘EM WHERE IT HURTS
FULL ON PSYCHIC BLASTER
(Psychic blaster har noe med rollespill å gjøre, men jeg skjønner ikke helt hva det er. Anyone?)

PLAGUE DOCTORS AND SUBHUMANS
(Ok, nå blir det virkelig rart her. For plague doctors er egentlig akkurat det navnet sier: pestleger. Men disse pestlegene var overalt og så til pestsmittede, så de beskyttet seg med et fuglenebb som de pustet i, og nebbet var fylt av roseblader, mint og urter. I tillegg kom de ruslende på sykebesøk med en stokk som de brukte til å peke på pasientens pestområder, for å ikke bli smittet selv. Så når noen hadde pest, kom legen med en burkalignende kappe, stokk og et velduftende fuglenebb foran ansiktet. True story! Dette er sånt som Neil Fallon leser seg opp på og synger fete rockelåter om. Det eneste jeg klarer å tolke av subhuman er Skid Row-albumet Subhuma Race, det har nok ikke noe med denne teksten å gjøre. Uansett, la oss ta slutten av låten)

CAN YOU FEEL THE HEAT?
THE ATMOSPHERE’S GETTING HECTIC
THE ATMOSPHERE’S GETTING VOLATILE
WAITING ON THE CORNER FOR THE SWISS GUARD TO ARRIVE TO ARRIVE
AND WHEN THEY DO WE’LL BATTLE THEM AND RATTLE THEM
HALBERD VERSUS MIND VERUS MIND
ONCE MORE UNTO THE BREACH!
ONCE MORE UNTO THE BREACH!
ONCE MORE UNTO THE BREACH!

Wow, for en låt og for en tekst! Jeg skjønner ikke helt hva Neil Fallon synger om, men det er jo litt av moroen med tekstene hans. Bitene faller nok på plass etter hvert, og kom GJERNE med alternative tolkninger eller innspill i kommentarfeltet. La oss løse denne riddle inside a mystery wrapped in an enigma, eller hva? Snakkes hvert fall på neste Clutch-gig dersom de kommer seg inn i landet.

Men COC, som de ofte kalles, fikk aldri den megaanerkjennelsen de fortjente, i hvert fall ikke når historien skrives. SÅ derfor må vi dra frem deres aller mest undervurderte album, 2000-rockeren America’s Volume Dealer.

Tenk riff feitere enn Texas-BBQ, groove tjukkere enn han i Poison Idea, og en aldeles perfekt blanding av metal og sørstat. Tenk Metallica møter Clutch møter bittebittelitt Black Flag.

Sjekk bare dansegulvvennlige Who’s Got The Fire, skyvende Diablo Blvd, balladen 13 Angels eller funky Zippo, alle blant de mest spilte rockelåtene på stereoanlegget mitt gjennom 2000 og 2001.

Og når vi først er inne på Corrosion Of Conformity, hva med In The Arms Of God, det siste albumet de ga ut før Pepper Keenan ga seg helt hen til sideprosjektet Down. Jeg simpelthen elsker Corrosion Of Conformity. Her er Who´s Got The Fire, da skjønner du hvorfor.

The Darkness ble oppløst og Justin Hawkins forsvant på rehab. Det gjorde ingenting når erstatningen var Stone Gods. Synd det ikke varte.

“Hæ, Stone Gods?”, sier du kanskje stille nå, og det forstår jeg egentlig ganske godt. Jeg hadde selv nesten glemt bandet fullstendig da The Darkness annonserte sin gjenforening i fjor.

For Stone Gods besto av Justin sin bror og The Darkness-kollega Dan Hawkins, Richie Edwards (han skallede bassisten som var med på The Darkness-plate nummer to), The Darkness-originaltrommis Ed Graham og en kar som heter Toby MacFarlaine. Tung The Darkness-deltakelse, med andre ord.

Og alt lovet veldig bra, Stone Gods ga ut noen singler, fikk kanonkritikk i spesielt Classic Rock, og debutalbumet Silver Spons & Broken Bones var en fengende, ølvennlig, stram og deilig rockeplate av den gamle sorte. Spesielt låter som singlene Burn The Witch (favoritt!), You Brought A Knife To A Gunfight og Dont Drink The Water var allsangvennlige låter designet for marinerte festivaløyeblikk, og når jeg hører dem igjen slår det meg som veldig dumt at Stone Gods aldri fikk utnyttet det kreative momentumet de hadde.

Et album nummer to ble visstnok spilt inn og gjort ferdig, men i slutten av 2010 ble bandet lagt på is mens Dan Hawkins forberedte gjenforeningen av The Darkness.

Sjekk bare Burn The Witch på denne lenken, fantastisk rockelåt!

Lydverket fant frem dette bildet av Asbjørn Slettemark (til høyre) da de feiret at Axl Rose ble femti og at Appetite For Destruction ble halvparten. Mye Maiden i bakgrunnen, men også opphisselses-poster av David Lee Roth… Realness.