Vi ga vekk album av norske Armatage Shanks. Vinnere her.

Jeg vil tro at Armatage Shanks har tatt navnet sitt fra den engelske toalett-produsenten Armitage Shanks, men det er ikke noe dritt over det musikalske uttrykket (håhå) til punkbandet fra Hamar som har spilt i en del år allerede. I fjor fikk de ut det fine albumet Lost And Broken, som de har sendt noen ekstra eksemplarer til oss av. Disse eksemplarene har nå ligget her og samlet støv lenge nok. Musikken må ut til folket, og vi kjørte på med konkurranse. Vinnere ble Frode Losvik fra Vannareid og Charlotte Jorken fra Arendal. Grattis.

Sjekk mer av Armatage Shanks på Urørt, og se gjerne videoen til Broken Promises under.

Norske Armatage Shanks gjør pop-punk på fin maner, og deler nå hele albumet sitt via det berømte internettet. Ta en titt og en lytt.

Here goes:

Etter en rolig sommer er vi tilbake med en ny gjennomgang av det vi har hørt på denne måneden. Nytt fra Oslo Ess, Baroness, Lynyrd Skynyrd, Testament, Gallows og mye mer for dine øyne only.

August er en god måned for ny musikk. Så også i år. Pyro gir deg vår ærlige mening om de nye rockeplatene.

Oslo Ess-Verden På Nakken, Venner I Ryggen

Oslo Ess spiller ufarlig punk, de er joviale, de er forutsigbare, de er folkelige typer, det er lett å plukke inspirasjonskildene, men uansett hvor mye man kan “ta” dem spiller de så utrolig fengende og treffbar rock at jeg driter i å prøve å være kritisk. Låter som Kakkerlakkene, Bislett Stadion og God Morgen gir gjenklang av Offspring, Rancid, Social Distortion og alle de andre fine punk-heltene fra USA. Litt Springsteen får man også med på kjøpet i Caroline. Men Oslo Ess er samtidig så veldig norsk i all sin fremtoning. Farlig nær å gå i midtempo-fellen og bli Dum Dum Boys på låter som Gaselle I Tigerstaden og Ut Av Det Blå, men som oftest helt perfekt rock til livet som helhet. Stikk meg en øl ellers slår jeg flikkflakk. Kakkerlakkene i videoformat under.

Totto.

Baroness-Yellow & Green (Relapse Records)

Baroness har virkelig vokst seg til å bli en stor favoritt her i Pyro de siste årene. Tidligere har de kalt platene sine Red Album og Blue Record, og begge anbefales med mye varme. Tredjealbumet som kom i juli har blitt dobbelt, og har dermed fått navnet Yellow & Green, der den gule siden er den mest umiddelbare og rockete, mens den grønne siden er dvelende og vakker. Baroness er et band du MÅ få med deg, og både Yellow & Green MÅ høres om du skal kalle deg rockeinteressert når nyttårsaften kommer. Lite tid å miste, altså. Videoen til Take My Bones Away under.

Totto.

The Darkness-Hot Cakes

Jeg har ventet på denne platen lenge. Omtrent helt siden The Darkness gjorde en helt strålende konsert på aller siste Norway Rock Festival sommeren 2011. Det er lett å avfeie The Darkness som en hardrock-parodi, og det er ingen tvil om at bandet har godt med selvironi, men de to platene fra 2003 og 2005 låter fremdeles bra. Langt over the top, men bra likevel. The Darkness holder ikke tilbake på Hot Cakes heller, og gjør akkurat som de vil og litt til. Ofte blir det musikalsk gull av slikt. Som i Nothing’s Gonna Stop Us Now og i Living Each Day Blind. Ofte blir det for mye fistel og galskap (coveren av Radioheads Street Spirit er grufull). Men det at The Darkness lager akkurat den musikken som er enormt ukul i 2012 gjør meg både stolt og glad. På sitt beste magisk, på sitt verste små-irriterende, men definitivt ærlig levert. Videoen til Nothing’s Gonna Stop Us Now under.

Totto.

Armatage Shanks-Lost And Broken

Way back i 2008 (noen som husker 2008?) kåret vi Hamar-punkerne i Armatage Shanks til å være et av de mest lovende bandene i Norge. Det har altså tatt sin tid å få ut platen Lost And Broken, men det ble et hyggelig gjenhør med pop-punk på et ganske høyt nivå. Med amerikansk hjelp på miksen høres Armatage Shanks rett så internasjonale ut, og det eneste som står i veien for verdensherredømme er mangelen på et par killer-låter som kan nå ut til andre enn den pittelille kretsen av pop-punk-fans i Norge. Likevel en nokså solid plate i sjangeren. Mykt og fengende. Kjappe One By One hører du under.

Totto.

Armatage Shanks-One By One

Sjekk mer musikk av Armatage Shanks via Urørt.

Vesen-This Time It’s Personal

Norske Vesen gjør som mange andre for tiden, og blander metal med skitten punk-lyd. Ingenting galt med det. Ganske sjarmerende låter det faktisk. Et par ganger glimter Vesen virkelig til, som eksempelvis på tittelkuttet, men som helhet føles albumet litt vel ensformig. Mørke ord spyttes og snerres ut over skarpe riff, men litt for få låter skiller seg ut og pirrer minnet. Kan dog være meget bra i små doser. Mitt favorittkutt er This Time It’s Personal, og det hører du under. Sjekk også Vesen via Urørt.

Totto.

Vesen-This Time It’s Personal

Tantara-Based On Evil

Norske Tantara har fått kontrakt med flinke Indie Recordings som slipper bandets debutplate, og det er ikke vanskelig å skjønne at Indie har troen på Tantara. Unge herrer fra Vestfold med thrash-historien i orden. Hvis jeg husker rett er også Based On Evil spilt inn med hjelp fra selveste Flemming Rasmussen som de fleste Metallica-fans vil huske. Tantaras debut er en samling av åtte lange thrash-låter med helt korrekt produksjon, riktig attack og perfekt aggresjon. Det eneste store ankepunktet for en gammel mann som meg er at bandet til tider høres helt fullstendig identisk ut til Nuclear Assault. Det er helt umulig å komme unna både når det gjelder vokal, låt-struktur, og tekster om vår behandling av planeten. Om du klarer å høre forbi det kan dette fort være et nytt favorittband. Om ikke kan du late som om dette er en ny plate fra Nuclear Assault… Hør åpningssporet og tittelkuttet Based On Evil under, og sjekk Tantara via Urørt.

Totto.

Tantara-Based On Evil

P.O.D. – Murdered Love

Næmmen, se hvem som er tilbake. Selveste P.O.D., de som gjorde kristen nu-metal til hitlistemateriale med Alive og Youth Of The Nation. Personlig har jeg et svakt punkt for denne gjengen, spesielt på en epic motherfucker som Lost In Forever. Ellers er det en del interessante ting på Murdered Love, sjekk for eksempel Jamey Jasta på åpneren Eyez, men totalt sett midt-på-treet. Sjekk videoen til Lost Forever under her.

Asbjørn.

Gallows – Gallows (slippes 17. sept)

Siden alle i Pyro er massive Gallows-fans, skal vi komme g.r.u.n.d.i.g. tilbake til dette tredjealbumet deres. Men et kort førsteinntrykk. Dødsbra produksjon, nye vokkisen Wade MacNeil synger deilig hissig og litt melodisk, fremdeles litt usikker på tekstene (må lese dem), sinnssykt fete gitarer, enormt høyt energinivå. Favorittlåter: fengende Outsider Art, avslutningssporet Cross Of Lorraine og den frekke åpningslåten Victim Culture. Last June ser du under.

Asbjørn.

Rival Sons – Head Down (slippes 17. sept)

Liker du rock? Elsket du forrige Rival Sons? Da kommer du til å digge denne platen også. Den låter litt mer psykedelisk enn Pressure & Time, men det er fremdeles frihetsrock møter soul møter Led Zeppelin-på-stadion. Keep on swinging, folkens!

Asbjørn.

Bury Tomorrow – The Union Of Crowns

Trodde vi at metalcore med skrikevers og clean-refreng var ferdig? Bury Tomorrow beviser at det ikke stemmer. Feite breakdowns, allsangrefreng, gigantiske riff og et lite sjokk av en plate fra Bournemouth i England. Lionheart fra albumet hører du under.

Asbjørn.

Seventh-Tzolk’in

Seventh kommer fra Arendal og slapp i sommer ut sin debutplate. De forteller selv i skrivet som vi fikk med platen at de er inspirert av band som Lamb Of God, Mastodon og Celtic Frost, og det hører man også på musikken. Kanskje aller mest Lamb Of God. Det er vanskelig å kritisere Seventh så mye. Alt på platen er spilt bra, innsatsen og innlevelsen er det ingenting å si på, men mangelen på minneverdige låter kryper innover meg. Definitivt en lovende start, og egenart er noe man må jobbe for å få. Lover å holde begge ørene på Seventh fremover. Sjekk mer av Seventh på Urørt-sidene deres, og hør låten Awaiting The Kill under.

Totto.

Seventh-Awaiting The Kill

Lynyrd Skynyrd-Last Of A Dyin’ Breed

Jeg elsket Lynyrd Skynyrds forrige album, selv om det ikke er så mange igjen av Lynyrdene i selve bandet nå. Den platen oste av avsky mot det USA har blitt, og musikken var like bitende i sin vakre sørlige rockeinnpakning. Denne gangen viser Lynyrd Skynyrd seg dessverre fra en noe mer avbalansert side. Låtene surrer avgårde uten å gi de helt store inntrykkene, og lyrikken er ikke like treffende som forrige gang (selv om herrene glimter til her og der). Pludring gjennom en hel time. Ganske enormt skuffende på alle vis. Det var som faen…

Totto.

Grinding Fortune-Inconsideracy

Grinding Fortune er et nytt bekjentskap for oss i Pyro. Et nytt bråkete bekjentskap. At dette bandet bare består av to personer er vanskelig å forstå, for de lager støy nok for et kobbel. Det er vanskelig å beskrive Grinding Fortune på fornuftig vis, men jeg prøver meg med støy-metal. En slags blanding av Årabrot og Converge? Eller noe helt annet… Slett ikke for alle, men om du liker metal som utfordrer litt kan Grinding Fortune være verdt en sjekk. Sjekken kan foretas via Myspace.

Totto.

Testament-Dark Roots Of Eart

Gode gamle Testament braste tilbake gjennom thrash-døren med albumet The Formation Of Damnation for fire år siden. Det var et svært gledelig gjensyn, og Testament skuffer heller ikke med sin nye voldsomme reise gjennom 76 minutter på Dark Roots Of Earth. Denne gang med et mer sprikende album enn forrige gang, men kanskje også med et bedre. Det tar tid å fordøye alt som skjer på Testaments nyeste, men bruker du tiden godt får du også belønning i form av en av de beste thrash-platene på lang tid. Chuck Billy høres ut som han gjorde i 1988, og låtene til Peterson er denne gang både kjappe og direkte, men også mer intrikate og vanskelige. Mange mumler om en av årets beste plater når Dark Roots Of Earth blir nevnt, og de kan nok være inne på noe. Videoen til Native Blood ser du under.

Totto.

Zaed-II Kain’s Mark

Andre album på kort tid fra norske Zaed vitner om et band som utvikler seg rent spillemessig, men det vitner også om et band som har mye å lære. Zaed spiller en blanding av tradisjonell hardrock og heavy metal med litt grunge hevet inn i miksen, glimter til på et par av låtene, men står også fast i en sjanger som ofte blir veldig forutsigbar. Spesielt på de rolige låtene hangler det litt, men en del av de kjappere tingene er det lovende takter i. Lytt til låten Fool’s Gold under og sjekk Zaed via Urørt.

Zaed-Fool’s Gold

Tre av de aller beste bandene innen pop-punken her hjemme slår seg sammen i Punk Night Out.

Pyro liker poppete punk. Vi liker også at norske band prøver seg på sjangeren. Hvertfall når tre av de beste spiller konsert sammen på samme kveld. dOMI, Armatage Shanks og 50 Shots spiller opp til pogo-dans på John Dee lørdag 31. januar. Noe som minner om en deilig svett kveld. Du finner mer informasjon om bandene på disse Myspace-sidene: dOMI, Armatage Shanks, 50 Shots. 1-2-3-4, kjør!

En gang i året vier Pyro en hel time til nye norske band som vi mener fortjener din oppmerksomhet.

I kveldens Pyro kjører vi en hel time med nye norske band som vi har oppdaget i det siste. Det er jo sånn at vi i Pyro får tilsendt masse demoer og plater fra band her i landet, og hvis det var opp til oss så skulle vi gjerne spilt enda mer ny norsk musikk. Men så er det jo slik at gamle helter som Metallica, AC/DC og Guns N’ Roses, samt all den nye utenlandske musikken skal spilles også. Så derfor vier vi en gang i året en hel time til noen av de nye bandene vi har hørt mest på.

Dette er selvsagt bare en liten del av veldig mange nye norske band som fortjener oppmerksomhet, men vi rekker ikke over alle. Dog lover vi å fortsette å spille ny norsk musikk så ofte vi kan fremover.

Her er de bandene vi spilte i kveld, pluss et par vi ikke rakk å presentere i sendingen:

Manheads: Frekk stoner fra Os utenfor Bergen. Ga nyss ut en 7″ singel kalt Demonizer som er vel verdt å sjekke på Urørt eller Myspace.

Cassock: Stilfull hardrock fra Sandnes. Med like stilfull kvinnelig vokal. Ga nylig ut en ep og bør få ditt besøk på: Urørt og Myspace.

Haggis: Pøbelpunk fra Stavanger. Ikke et helt nytt band, men en av Asbjørns store favoritter for tiden. Haggis finner du på Urørt.

Third Invention: Metal fra Oslo skråstrek Grimstad av høyt kaliber. Metal for massene. Sjekk Third Invention på Urørt eller på Myspace.

Rank N’ File: Skrikepunk fra bakgatene i Stavanger. Ikke ulikt bajasene i Casualties. Politisk ladet bråk. Det er fint. Rank N’ File finner du på Urørt og Myspace.

Hall Of Shame: Seig grungy masse fra Oppland. Svært deilig rock, og definitivt et band å se opp for videre. Hall Of Shame på nett: Urørt og Myspace.

Byfrost: Kald og god svart metal fra Bergen. Ikke helt ulikt Immortal i stilen, og nylig ga de ut en ep kalt Byfrostmetal. Fine greier. Finn Byfrost på Urørt og Myspace.

Armatage Shanks: Pop-punk fra Hamar må til. Armatage Shanks gir oss glede i livet, og kan finnes på Urørt og Myspace.

Serenity Trace: Voldsomt potent metalcore fra Oslo. Har nettopp gitt ut debutplaten sin 7th Revolution, og viser at metalcore også kan spilles i det kalde nord. Sjekk Serenity Trace på Urørt og Myspace.

Obscure: Dette bandet med gamle ringrever fra Bergen har det lenge vært snakket godt om, og desto bedre er det da at alt snakket stemmer. Platen On Formaldehyde er ute nå, og inneholder sterk doom og ditto rock. Sjekk hva Obscure har å by på via Urørt og Myspace.

Wartex: Drammen gir deg god Motörhead-messig rock. Det synes vi du fortjener. Alkoholdunstende og frie. Wartex sjekkes via Urørt og Myspace.

Mecalimb: Fredrikstad har ikke hørt så bra ut siden Equinox. Bandet spiller inn debutalbum nå. Vi gleder oss. Meeeetal! Finn Mecalimb på Urørt og Myspace.

Andre band som vi synes du bør sjekke ut, men som vi dessverre ikke fikk plass til i sendingen:

Ninth Circle: Perfekt metal fra Asker. Ute med en ep kalt Virgil nylig. Urørt/Myspace.

Shot At Dawn: Mørke og perfeksjon fra Oslo. Meget, meget bra. Shot At Dawn ga nylig ut platen Sic Vic Para Bellum. Check it. Urørt/Myspace.

Aviendha: Enormt bra Tool-messig rock fra Bergen. Ep-en As The Horizon Burns er strålende.  Urørt/Myspace.

The Killing Cure: Meget flott hardrock fra Oslo. Ny ep har de også ute. Urørt/Myspace.

Vi har lyttet på masse og funnet ut noe. Det ble en vanskelig avgjørelse, men noen måtte vinne.

Det kom langt flere demoer enn vi trodde på forhånd, så de siste dagene har gått med til intens lytting. Juryen har vært delt, og vi er fremdeles ikke enig, men følgende to band kom helt inn til finalen: Goldenboy fra Bergen og dOMi fra Oslo. Og support-muligheten går til dOMi. På målstreken.

For strengt tatt er begge disse bandene mer enn kapable nok til å varme for både Lagwagon og NOFX. Det er definitivt også band som Merlin og Fence, samt nesten alle andre som sendte inn musikk til oss. Vi takker for all musikken bandene har sendt inn, og lover at vi skal spille mange av disse bandene på Pyro før 2008 er omme.

Feiende flott og veldig fengende sommer-punk av de erfarne karene i Goldenboy finner du på Myspace.

Musikk i Goldfinger/Sum 41-gaten, også den meget bra og livsbejaende, fra dOMi finner du på Urørt og på Myspace. Vi føler at dOMi vil kunne begeistre fansen til Lagwagon og NOFX, og håper at alle dere der ute støtter bandet fredag 27. juni på selveste Sentrum Scene.

Nå blir det vel masse skriking og hyling fra folk der ute om avgjørelsen, men fuck it. Vi har kun latt musikken bestemme. Så får cred-punks, og supportere av andre band, gråte seg stille i søvn.

Kort omtale av alle de andre bandene som sendte inn musikk, takk til alle sammen, og lykke til videre:

Divine Intervention: Knallhard hardcore på norsk. Litt uggen lyd, men mange plusspoeng for generell villskap. Et band vi skal holde ørene åpne for fremover.

CT Prevail: Disse har vi spilt på Pyro, og de er mer enn god nok til å spille support for pønkerne. Men kanskje litt for hardt for akkurat denne supportjobben. Musikk finner du på Myspace.

Rank N’ File: Bråkepønk fra Stavanger. Også et band vi kommer til å følge videre. DIY-pønk med referanser til Casualties. Det liker vi. Sjekk musikken på Myspace eller på Urørt.

Forbidden Forest: God metal, men sender vi avgårde slik musikk blir vi steinet av pønkerne. Sjekk Forbidden Forest fra Drammen på Urørt eller på Myspace.

Wrist Rocket: Mer fra Stavanger, men denne gang mer i pønkegaten som Ignite beveger seg i. Rullende trommer og gode låter vi kan like. Nådde nesten helt opp, og skal få spilletid på Pyro. Sjekk Wrist Rocket på Urørt eller på Myspace.

Rabalder: God hardcore fra Tåsen som fort kunne blandet seg inn i teten. Mest sannsynlig et heseblesende liveband. Sjekk Rabalders musikk på Urørt eller Myspace.

Kambodsja: Et band vi har spilt på Pyro tidligere, men vi landet på at Kambodsja er litt for metal for NOFX-supporten, selv om de blander betydelige mengder hardcore i sin musikalske hovedrett. Bra band! Sjekk Kambodsja på Urørt eller på Myspace.

Strikebound: Myspace-siden til Strikebound sier at bandet har sluttet, men kanskje det ikke stemmer? Et av bandene som stilmessig passer perfekt, men låtene holdt ikke helt til seier. Ok poppete punk, og litt ska, som du kan sjekke på Myspace.

Pönkarna: Svensk tralle-punk fra Trondheim? Liten tvil om at det kunne vært moro å sett dette bandet som support for amerikanerne. Var med i konkurransen til siste slutt. Sjekk den flotte punken til Pönkarna på Myspace.

50 Shots: Også et band som passer bra i stilen, men som mangler det lille ekstra som skulle til for å vinne. Sjekk 50 Shots på Urørt.

Algorythms: Litt som 50 Shots. Har noe på gang, men låtene sitter ikke bastant i hjernebarken vår. Virker som om bandet ikke helt kan bestemme seg for om de skal spille rock, punk eller sleaze-lignende saker. Men et bra band. Sjekk Algorythms på Urørt.

Haggis: Ekstremt politisk ukorrekt band fra Stavanger som hisser på seg de fleste bare ved å vise seg. Moro det. Men kanskje ikke det lureste å sette sammen med NOFX. Uansett blir Haggis å høre på Pyro fremover ettersom Asbjørn er fan. Ny plate kalt The Beginning Of The End er i butikkene nå. Sjekk Haggis på Myspace eller Urørt.

Just A Fling: Trivelig pop-punk fra Sandvika. Men akkurat litt for myke og rolige til å komme helt opp. Live er bandet visstnok iført hotpants og rosa knestrømper. Debutalbumet Cheat Happens kommer i slutten av august. Sjekk Just A Fling på Urørt eller på Myspace.

Groundless: Fra Porsgrunn med kofferten full av deilig rock. Passer perfekt til å varme for Queens Of The Stone Age, og har definitivt noe bra på gang. Men support for NOFX blir det ikke. Vi tar vare på låtene, og spiller Groundless på Pyro snart. Sjekk bandet på Myspace og Urørt.

Offender: Sjarmerende politisk punk fra Larvik som nok trenger et par år til på baken. Pyro skal følge nøye med på utviklingen. Sjekk musikken Urørt eller på Myspace.

The Barrels: Motörhead-inspirert bøllerock med allsang-refreng. Det liker vi godt i Pyro. Nesten så godt at vi sendte The Barrels til Oslo. Men bare nesten. Skal dog spille bandet på radioen om litt. Sjekk The Barrels på Myspace.

Offpist: Oslo-rock med smak både av punk og av vokalen til salige Wall Of Voodoo. Pyro liker det vi hører, men akkurat ikke godt nok. Får nok spilletid på Pyro fremover. Mer av Offpist finner du på Urørt eller Myspace.

Sarpedon: Her snakker vi metal. Sarpedon fra Oslo passer nok ikke til å spille support for amerikanske pop-punks, men innehar likefullt kvaliteter som vi i Pyro setter pris på. Tunge riff, pompøs hyling og rivende låter. True metal er bra det også. Sjekk Sarpedon på Myspace.

Blue Monday: Rølperock fra Oslo som passer perfekt i en kjeller full av øl. Skulle ønske jeg hadde en slik kjeller akkurat nå. Ikke noe vi vil sende som support for NOFX, men neste gang Lemmy er i byen bør kanskje disse på scenen. Sjekk Blue Monday på Myspace eller Urørt.

Hall Of Shame: Oslo-band som har mer til felles med ustelte menn som TAD og Crowbar enn pene og pyntelige pop-punks. Låten Fight skal definitivt spilles på Pyro. Bra band som vi skal følge fremover. Sjekk Hall Of Shame på Urørt.

Monica Rennan Hjelle: Et lite øyeblikk var vi redd for at en singer/songwriter hadde sendt inn bidrag, men Monica rocker mer enn bra. Et lite innslag av Queen Adreena, sterk stemme, og gode riff får oss til å vugge med kroppen. Spennende artist som skal spilles på Pyro i sommer. Sjekk Monica på Myspace.

Pulverhund: To bodøværinger og en trommis fra Brasil lager rock av det gode, men relativt streite, slaget. Ikke noe galt i det. Men kanskje heller ikke det beste å sette før Fat Mike og kompani. Utvilsomt et band med potensiale. Mer av Pulverhund finner du på Urørt.

Deseized: Meget bra band som vi har frontet litt på Pyro tidligere. Tar jeg ikke helt feil, så sendte de en mail om at de ville være med i konkurransen. Men musikken passer nok ikke helt sammen med Lagwagon og NOFX. Meget bra metal, dog. Og vel verdt å høre via Myspace eller Urørt.

Punch: Hardrock fra Florø med medlemmer fra 14 til 18 år. I så måte er det bandet presterer på demoen gode greier. Passer ikke helt til punke-support, men blir et band å følge for oss i Pyro fremover. Punch finner du på Urørt.

Di Kjipe: Herlig øl-pønk fra Bergen. Farlig nær en finale-plass med sine kjappe kontringer og lyrikk om storbyparanoia. Spilles på Pyro fremover. En ny favoritt! Hør frekke låter på Myspace.

Fork: God og teknisk punk/hardcore fra Østfold. Også disse var nær ved å gå til finalen, og er et band vi håper kommer med en sterk plate til høsten. Fork finner du på Urørt og Myspace.

Enfilade: Ok blanding av slackerpunk og streit rock av fire 18-åringer fra Trondheim. Enfilade sjekker du mer av på Urørt.

Armatage Shanks: Riktig stil og relativt fengende låter gjorde at Armatage Shanks var blant bandene som var nær ved finaleplass. Slått på målstreken dog. Fin Myspace-side har de også, og musikk finner du på Urørt.

The Brat Pack: Powerpop fra Oslo oppkalt etter flotte skuespillere fra 80-tallet. Breakfast Club er kanskje tidenes beste college-film, men The Brat Pack blir litt for myke til å varme NOFX. Slett ikke dårlige, så langtfra, faktisk er de veldig bra, men litt for myke for akkurat denne konkurransen. The Brat Pack finner du på Myspace og på Urørt.

Høygir: Et av få band i denne konkurransen som skuler til den engelske punken på 70-tallet. Høygir blander Pistols-snerken med litt skapunk og sleaze-riffing, og resultatet er virkelig bra. Veldig nær en finaleplass. Musikken til Høygir finner du på Urørt og Myspace.

Apocalypse Dudes: En blanding av deathpunk og glam fra Drammen som det er litt vanskelig å få kontroll på. Lovende band som kanskje mangler en og annen killer-låt til nå, men det er tydelig at Dudsene er på vei mot noe. Her finner du bandet på Urørt. 

Ørtæv: Våre venner i Ørtæv er flotte, men også de litt for harde. Men vi liker den rå nerven som Steinkjers fineste Ørtæv fyller ørene våre med på Myspace og Urørt. På sistnevnte side finner du også den flotte sangen Pyro som handler om radioprogrammet vårt. Vakkert. Meget vakkert.

Fence: Meget bra punk (blandet med litt ska) fra Oslo. Fengende og riktig. Og voldsomt nært en finaleplass. Du gjør lurt i å droppe innom bandet på Myspace eller på Urørt. Definitivt noe du får høre på Pyro når Fence får ut sitt nye album.

Premium Cow: Hard rock er noe vi liker i Pyro. Ikke minst med kvinnelig vokal. Premium Cow er en god representant for rocken, men passer nok ikke helt til å varme for gamle punks. Gode låter og sterk vokal av Premium Cow finner du på Urørt. Pluss for Ace Frehley-lignende soloer også.

Merlin: Siste påmelding som kom inn til konkurransen var Merlin. Og takk for det, for dette går unna! En blanding av Queens Of The Stoneage og Dillinger Escape Plan? Eller noe helt annet. Vanskelig å finne ut av, men strålende låter som nesten tok Merlin til finalen. Et band som allerede har blitt ukas Urørt og som dukker opp på både Norwegian Wood og Øya. Du hører nok mer fra dem på Pyro fremover… Men akkurat nå kan du sjekke bandet på Urørt eller på Myspace.