2009. Et deilig år.

Den harde delen av musikken lever i beste velgående. Det er helt sikkert. I år kom det masse bra fra både norske, utenlandske, gamle og nye rockere. Og her er våre favoritter. Og for å få et rundt tall (10 altså), så måtte vi legge vekk strålende utgivelser fra band som Slayer, Immortal, El Caco og en haug med andre flotte artister. Sånn er livet….

Årets favoritter fra Pyro. I en ikke nummerert rekkefølge.

Wolf-Ravenous

Svensk arbeiderklasse-hardrock, som de selv liker å betegne seg som. Og vi elsker det. Så ektefølt som metal kan bli i 2009. Arven etter Judas Priest og Iron Maiden lever videre, og arven lever svært godt.

Mastodon-Crack The Skye

Et episk mesterverk i krysningen mellom deilig metal og prog som ikke er så innviklet at vi ikke skjønner noe av det. Mastodon holder kvaliteten oppe på det høyeste nivå nok en gang.

Kiss-Sonic Boom/Ace Frehley-Anomaly

Kiss comeback i 2009? Hvem skulle trodd det? Ace comeback i 2009? Hvem skulle trodd det? Og det faktum at platene kom nesten samtidig var nesten for mye av det gode. Klassisk rock fra bunnen av kisten.

Gallows-Grey Britain

Den skitne og ville lyden av et England på vei utfor stupet. Er det punk? Er det hardcore? Er det metal? Hvem bryr seg? Det låter som murstein som blir slått mot tinningen din.

Heaven & Hell-The Devil You Know

Black Sabbath frontet av Ronnie James Dio var enormt bra. Og det er det fremdeles. God gammeldags heavy metal for hele familien.

The Cumshots-A Life Less Necessary

Eneste norske på listen, selv om det norske rockeåret har vært bra. Negativitet satt i system med Kristopher Schau som blodig frontfigur. Og et album som viser at bandet virkelig har utviklet seg i riktig retning. Rent musikalsk. På det personlige plan tør vi ikke å spå noe som helst…

Lynyrd Skynyrd-God & Guns

Det totale comeback. Og årets største overraskelse. Sørstatsrock på sitt aller beste. Og tekstmessig legger Lynyrd Skynyrd som vanlig ikke noe mellom. Veldig, veldig vakkert.

Lamb Of God-Wrath

Et litt oversett album av både kritikere og publikum i år. Det skjønner vi ingenting av. Lamb Of God er minst like gode som før. Metalcore på aller høyeste nivå.

Rancid-Let The Dominoes Fall

Pønk-gudfedre viser alle hvordan skikkelig musikk skal lages. Tatoverte bråkmakere som er enda mer tatovert og enda sintere enn før. Skikkelig.

Megadeth-Endgame

Dave Mustaine. For en type. Still bitter after all these years. Og så lenge bitterheten gir resultater som dette, så kan han være bitter som en gammel sitron. Magisk thrash.