Anders Odden er både musiker og nå også forfatter. Hva har han satt mest pris på av musikk i 2011?

Vi fortsetter vår ferd mot jul ved å presentere musikere og journalisters favoritter fra 2011. Det er på tide at du stemmer på dine favoritter via vår lytterkåring. I dag er det Anders Oddens tur. Han har spilt med både Cadaver, Satyricon og Celtic Frost. Han spiller med Doctor Midnight & The Mercy Cult, og snart skal han gi ut ny plate med Magenta. Men det er som forfatter Odden har vært mest opptatt i år. Boken Piratliv kom for noen uker siden, og anbefales for alle som vil lese om livet til en opptatt rocker. Anders har også hatt tid til å høre musikk i løpet av 2011, og dette er hans favoritter:

Årets album:

Shining-VII Född forlorare

Årets låt:

Shining-Förtvivlan, Min Arvedel

Årets beste konsert i Norge:

Dimmu Borgir i Oslo Spektrum

Årets norske band:

Einherjer

(Anders Odden kan både lese og skrive)

Pirat eller byråkrat? God bok eller dvask lesning? Klikk og få min umiddelbare reaksjon etter å ha pløyet gjennom boken til Anders Odden.

Jeg brukte eksakt to kvelder på å lese Piratliv som består av 295 sider. Husk at jeg ikke er noen litteratur-anmelder, men jeg har definitivt lest min skjerv av rockebiografier av diverse kvalitet, og her er det jeg sitter igjen med etter de siste dagers sengelektyre:

Anders Odden har spilt gitar og bass med noen av de beste i norsk metal, og forlaget har på forhånd varslet avsløringer og historier som vil skape rabalder. Piratliv er fortellingen om musikerens liv sett gjennom musikken, fra hans første møte med Kiss til lanseringen av Oddens nåværende band Doctor Midnight And The Mercy Cult.

Og la oss ta dette med saftige avsløringer først. Slikt er det ikke så mye av, og bråket kommer knapt til å resultere i en og annen bar-krangel i hovedstaden. At en navngitt hetrofil herre har hatt snoppen sin inni en annen manns anus ,og at det sniffes kokain blant musikere er vel det drøyeste her. Samt Oddens tanker omkring Greven, Øystein Aarseth og norsk blackmetal-historie.

Men mangel på drøye historier fratar ikke Piratliv dens sjarm og kvalitet. Spesielt første halvdel av boken, som omhandler Oddens tidlige musikalske karriære innen norsk ekstrem-metal, er av stor interesse. Cadaver var blant landets aller første band innen death metal, og Odden har også førstehånds innsikt i starten på black metal i Norge. Brevene, bildene og fortellingene fra tidlig blackmetal-æra er historisk viktige for en av våre største musikksjangre, og her treffer forfatteren blink. Problemet er at dette temaet behandles for kort, og som leser føler jeg at det er langt mer under overflaten enn på sidene.

Piratliv er bedre skrevet enn jeg hadde forventet, og historiene om Oddens stadige turneer med band som Apoptygma Berzerk, Satyricon og Celtic Frost er svært lesverdige. Så også historiene fra hans mange verv innen bransjeorganisasjoner som GramArt og RIOS. Den store bøygen er dog det voldsomme fokuset på Oddens nyeste band Doctor Midnight And The Mercy Cult, som nesten tar halve sideantallet.

Så viktig er definitivt ikke bandet i målestokk med forfatterens andre musikalske krumspring, og jeg får litt smak av pr-jippo, selv om veien fra idè til første konsert tar over fire år. Her kan også mitt forhold til Doctor Midnight And The Mercy Cults musikk (ikke så bra…) og min personlige sans for musikeren Hank Von Helvete (stadig dårligere) spille inn. Men når jeg tenker på kruttet Odden stadig må sitte inne med omkring norsk ekstrem-metals fødsel, føles det som om den nyere historien får for mye plass.

Som rockebiografi er Piratliv mer enn bra nok til du kan gi den en sjanse, men så spørs det om Anders Odden og hans mange band er store og populære nok til at folk flest vet hvem han i det hele tatt er. Jeg vet hvem han er. Og det ga meg to gode kvelder der ord trillet inn i hjernen. Jammen lærte jeg ikke en ting og fem om norsk metal også.

Jeg må også gi ros for det høyst moderne trikset med å ha koder inne i boken som kan scannes med Iphone/Ipad. Dermed kan du se live-videoer av mange av bandene som nevnes i boken, og du kan også se intervju med forfatteren. Fiffig.

Anders Odden definerte norsk death metal med Cadaver, har spilt med Satyricon, Magenta, Celtic Frost, Cadaver Inc., og Apoptygma Berzerk. Nå spiller han med Idol-Hank i Doctor Midnight And The Mercy Cult, og forteller hele sin lange rockehistorie i boken Piratliv. Vi serverte noen spørsmål i den forbindelse.

Bok også nå, hvorfor og hvordan?

Noen ganger kan man ikke få gjort en lang historie kort, rett og slett. Jeg begynte å skrive tilbake i 2004 da jeg hadde sagt opp jobben som rockebyråkrat for finne ut hva jeg ville med livet mitt. En ting var sikkert. Jeg skulle vie det til det å være kreativ. Jeg satt meg ned og begynte å skrive om tidlig 90-tall i tredjeperson til det ble ca 150 sider, men la manus i skuffen. Helt plutselig tok Håvard Rem kontakt med meg ut av det blå. Han skulle gi ut boka Norsk Svartmetall og ville ha noen fra miljøet til å lese gjennom sitt manus, faktasjekke etc. Jeg fikk en uke på meg.

Jeg satt vantro og leste om ting jeg hadde mye mer greie på, og lagde en ganske kjip forlags-uttalelse. Kutt disse kapitlene, dette er riv ruskende galt og så videre. Håvard fikk panikk (tror jeg), og kom hjem til meg med en flaske whiskey for å redde prosjektet sitt. Som takk for tilliten ga jeg han manuset jeg hadde i skuffen. Håvard ble så begeistret at han kom med masse tips og ba meg jobbe mer med det. I januar i år satt jeg meg ned for å se på alt med nye øyne ,og begynte å skrive om det nye bandet mitt i jeg-person som en slags øvelse. Etter 100 nye sider fikk jeg tak på det hele, og blandet alle kortene og lagde en bok av alt sammen gjennom året som gikk. At jeg sitter med en 300 siders innbundet bok i hånda nå, under et år etterpå, er jeg veldig stolt av. Så det så.

Hvor vanskelig er det å skrive en bok om alt man har opplevd?

Det vanskeligste var å få med ting som er relevant, underholdende, spennende og sant samtidig. Jeg kunne lett lagd en oppfølger med leftovers og flere ting om hvert band, men alt kan ikke få plass mellom to permer.

Mye som har gått i glemmeboken etter fuktige netter backstage?

Ja, masse. De episodene man sitter igjen med har kanskje vært opplevd helt forskjellig for andre. Det hele er jo fra mitt ståsted, men jeg har hatt god hjelp fra andre med å huske ting. Frost i Satyricon husket eksempelvis hvilke låter vi spilte romjulen 1991 da jeg, Abbath, Demonas (Immortal) og Øystein Aarseth (Mayhem) jammet på en fest i Askim. Jeg husket ikke at han var der en gang. Tiden visker ut mye man vil glemme også. Det er jo en bra ting.

Du var gjest i Pyro for ikke så lenge siden, og leverte historier på rekke og rad fra norsk metal-historie. Er det noe slikt man kan forvente seg av boken din også?

Ja, det var pussig at jeg skulle ha en hel time hos dere 3-4 månder før jeg begynte å skrive ikke sant? Der fikk dere flere stories som ikke er med eksklusivt også. Jeg var i prosessen med boka i hodet da. Språket er muntlig og selvironisk, så ja, det er nok sånn den er å lese.

Presseskrivet og forhånds-hypen lover sjokkerende avsløringer og bråk i kjølvannet av boken. Vi fikk helt ”den norske The Dirt-følelsen” (den populære og sjokkerende boken om Mötley Crüe). Skal vi tro på slikt?

Det med “The Dirt” var noe redaktøren min sammenlignet innholdet med da han hadde lest første utkastet. Det at det skal bli bråk får vi nå se på. Jeg legger ikke noe i mellom, men jeg tror det bare gjør at folk blir glade og ler med meg, mer enn at de bli sinna.

Kommer du til å få noen uvenner etter at boken nå kommer i butikkene?

Noen fiender må man jo ha her i livet. Mine beste uvenner vil nok forsette å være det. Jeg kunne skrevet dritt om flere, men jeg skriver ikke dritt for dritten skyld.

Noen av de første meldingene fra folk som har lest Piratliv går litt på at du også har en viss moral oppi alt sammen. Stemmer det?

Jeg har jobbet like mye som bakmann som musiker i bransjen, og har tatt med mange bransjerelaterte ting gjennom hele historien. Det finnes mye god moral i lang erfaring med ting. Man blir jo tryggere på seg selv og gir mer f i alt folk mener med årene. Til syvende og sist må folk velge om de liker det du gjør eller ikke.

Tar norsk metal og dens fans seg selv for seriøst?

Ja det tror jeg. I alle fall i det offentlige rom. Jeg beskriver jo mange mørke fyrster mer reflektere enn de fremstår i intervjuer. Morsomme episoder som ingen andre enn oss vet om. Det er godt å kunne dele litt av humoren som faktisk finnes med folk også. Alle band er jo i Spinal Tap-fella hele tiden. Et band må ha en stjerne, en hjerne og en klovn for å fungere. Har man bare en stjerne og en hjerne blir ego for stort og hele bandet raser sammen som et korthus. Klovnen må ta ut lufta av ballongen når presset og det seriøse tar overhånd. Jeg har vært både hjerne og klovn som du sikkert gjetter.

Må vi fra nå av titulere deg som forfatter?

Da må du si forfattar i så fall! Det blir kanskje flere bøker, vi får se hva som kommer opp av neste hatt! Jeg er jo først og fremst gitarist og låtskriver.

Legendarisk norsk metal-plate gitt ut blant annet av kveldens hovedgjest Anders Odden.

For han var et av medlemmene som ga ut den første norske death metal-platen i 1991 med Cadaver. Anders plukket låtene i hele andretimen, mens førstetimen som alltid handlet mest om ny musikk og du fikk også intervju med engelske Evile.

Van Halen-Drop Dead Legs

Monster Magnet-Hallucination Bomb

Social Distortion-Machine Gun Blues

Behemoth-Ov Fire And The Void (live)

Bad Religion-The Day The Earth Stalled

Ross The Boss-Kingdom Arise

Evile-Nosophoros

Gary Moore-Empty Rooms

Ghost-Con Clavi Con Dio

Kylesa-Tired Climb

Cadaver-Corrosive Delirium

Celtic Frost-Into The Crypts Of Rays

Metallica-Fight Fire With Fire

Voivod-Ravenous Medicine

Slayer-Necrophiliac

Equinoc-Stop!

Carcass-Exhume To Consume

Ministry-Just One Fix

Cadaver-Mr. Tumor’s Misery

En av norsk metals pionerer er hovedgjest i kveldens Pyro.

For Anders Odden har vært innblandet i mye metal-moro de siste tyve årene. Sammen med bandet sitt Cadaver var han med på å gi ut historiens første norske deathmetal-plate med Hallucinating Anxiety, og siden har han blant annet vært å se i Apoptygma Berzerk, Satyricon og Celtic Frost. Anders er kveldens hovedgjest og kommer med deilige historier fra et langt metal-liv. Vi intervjuer også engelske Evile, som for noen år siden opplevde tragedien da bassist Mike Alexander døde på turnè i Sverige. Nå er de tilbake for fullt, og du får intervju med det joviale thrash-bandet i kveld. I tillegg får du mulighet til å vinne lekre doble picturedisc-vinyler av den nye live-platen til Behemoth, og du får helt ny musikk fra band som Social Distortion, Monster Magnet og legenden Ross The Boss.