To Pyro-favoritter sendte oss premier. Vi sendte videre til vinnere.

Vi har pakket sammen noen fine premiepakker som nå er på vei til vinnere. To norske band som vi har spilt på Pyro sendte oss album og t-skjorter som vi kjørte konkurranse på. I pakkene ligger den nyeste platen til doom-bandet Among Gods fra Bergen som heter Monument og debut ep-en til sludge-orkesteret Skaarv fra Møre som heter Seed Of Justice. Så plusser vi på med t-skjorter fra Skaarv.

Takk til alle som deltok. Disse får pakke i posten:

Robin Hagen, Nes på Hedmark
Astri Hagen, Skien
Mathias Ness, Bardu
Ole Andreas Søvde, Lyngdal

Som vanlig gir vi litt spalteplass og spilletid til noen av de mange nye norske bandene vi har spilt gjennom året. Dette er de 20 bandene vi har mest tro på fra metal-, punk- og hardrock-undergrunnen.

Som vanlig har vi garantert glemt noen som burde vært med, og vi har blitt nødt til å ta noen vanskelige valg når gode band måtte utelates, men sånn er det når vi gjennom et år spiller veldig mye ny norsk musikk. Dette er våre valg for 2013, og de står vi for.

Leadsledge

(foto: Jarle Hovda Moe)

Leadsledge er et høyst lovende band fra Bergen som imponerte bra med debuten Vices And Values helt mot slutten av 2011, men ble hakket bedre med det de har gjort etterpå. Ep-ene Epilog Pt. 1 og Pt. 2 viste et lekent band som dro inn gjestevokalister som Silje fra Blood Command og Torkjell fra Audrey Horne, og den helt ferske låten Name This Sinking Ship fortsetter fremgangen. Musikalsk befinner vi oss i landet mellom metal og hardcore. Meget bra. Leadsledge finner du via Urørt og Facebook, og under kan du nyte den siste låten fra bergenserne.

Illusion Suite

Oppblomstringen innen den norske progressive metalen startet ikke i 2013, men i år er det mange band som overbeviser litt ekstra. Noe vår kåring dette året bærer preg av. Illusion Suite fra Oslo ga ut musikk så tidlig som i 2008, men med årets Iron Cemetery-album er de virkelig i siget. Melodiøst og storslått. Du kan sjekke Uni-Twins under, og du kan også treffe Illusion Suite via Facebook eller deres egen nettside.

Mammüth

(foto: Espen Geitsund)

Sjelden har et bandnavn passet bedre enn Mammüth. Som da ikke må forveksles med det gamle tjukkasbandet Mammoth. Mammüth er fra Drammen og spiller som navnet indikerer supertung metal. Helt på tampen av fjoråret kom albumet Gone With The Wolves, og vips var vi overbevist. So heavy…. Som ekstra bonus driver noen av medlemmene også med metalfestivalen Music Of Mass Destruction i hjembyen. Du finner Mammüth via Urørt eller Facebook, og hør gjerne den meget gode Killer Elephants under.

Mammüth-Killer Elephants

Hold Fast

(foto: Morten Markussen Espeland)

Hold Fast sørger for at det fremdeles kommer strålende ny musikk fra Stavanger. Pur punk og god stemning fra første til siste note. Debuten Filling Lungs, Snitching Tongues kom i år. Kongelåten Hold Fast under. Nyt Hold Fast via Urørt eller Facebook.

Revelation’s Hammer

Mørk metal fra Sætre via Oslo er det Revelation’s Hammer byr på via sitt selvtitulerte debutalbum som kom i august. Visstnok inneholder Revelation’s Hammer medlemmer som også har vært borti band som Troll og Nidingr, og det er hvertfall solide saker som leveres. Revelation’s Hammer kan sjekkes via Facebook, og jeg fant låten The Crown Of Malice på Youtube. Kan høres under.

Sverm

(foto: Jarle Hovda Moe)

Kunne litt hardcore fra Bergen friste? Jeg spør ikke meg selv, fordi jeg vet at mitt svar er ja. Med litt hjelp fra Yngve i Blood Command deiset Sverm ned tidligere i år med ep-en Cottonmouth EP. Tre flotte låter gjør at vi gleder oss til fortsettelsen. Cottonmouth i videoform under, og flere låter via Urørt.

Condor

Kolbotn leverer gang på gang, og sist ut gjennom 2013 var Condor som slapp sitt selvtitulerte og svært gode debutalbum i september. Condor pøser på med knallhard og kjapp metal med hint av alt fra thrash til kjapp death, og det er bare å stille seg i køen av beundrere. Diverre finner jeg ingenting av Condor på Youtube eller andre steder, men ta mitt ord for at det hele er kanonbra. Og besøk gjerne Condor via Facebook.

Shevils

Mer punk/hardcore. Med ganske mye rock blandet i miksen. Denne gang Shevils fra Oslo som har fått overraskende gode kritikker for sin debutplate Lost In Tartarus de siste ukene. Fortjent det. Du kan lytte til debuten under, og sjekke Shevils via Facebook og Urørt.

Deseized

Over til groove-metal. Deseized fra Ski og Oslo har holdt på en stund, og overbeviser godt med platen Architects Of Our Demise som kom for noen uker siden. Urørt-siden til Deseized er håpløst lite oppdatert, men du finner det du trenger på Facebook. Låten Blood & Oil under.

Deseized-Blood And Oil

Airbag

Jeg vet. Airbag er ikke nye og de er langt mer etablerte enn at vi egentlig kan kalle dem lovende. Men vi drar Oslo-bandet inn her likevel. Mest fordi langt flere burde få med seg den helt vidunderlige Pink Floyd-aktige musikken som Airbag har laget på sine to album. The Greatest Show On Earth kom nettopp på lille Karisma Records, og er så bra at jeg ikke har ord. Ingen ord. Gjør deg selv en god tjeneste. Sett deg inn i Airbag via bandets nettsider eller Facebook. Du bør også sjekke den lille videoen under her.

Messerscmitt

Messerschmitt fra Halden fikk spillejobb på årets Hovefestival og serverte en svært tung og god sak med sin selvtitulerte plate som kom i vår. Musikalsk befinner vi oss i sludge- og doom-land, og Messerschmitt må være blant de aller beste aktørene innen sjangeren her i Norge. Hør Messerschmitt på Urørt og les mer om dem på Facebook. Låten Shine kan du nyte her.

Messerschmitt-Shine

Wellfear

Wellfear er ikke et helt ferskt band ettersom de har holdt det gående siden 2008, men det var først med andreplaten Illusions Unveiled at vi oppdaget dem. Melodiøs metal med både tyngde og finesse har vi ikke mye av i Norge, men Wellfear går sammen med Shadowmind i front. Du finner litt fra Wellfear på Urørt og Facebook, samt videoen til Knight And Day under.

Remorse Is For The Dead

At det unge bandet Remorse Is For The Dead fra Kristiansand mest sannsynlig har tatt navnet sitt fra en Lamb Of God-låt betegner også litt av musikken de spiller. Det handler om tung og teknisk moderne metal av meget høy klasse på de få låtene vi har hørt. Det ser ut som om Remorse Is For The Dead sliter litt med medlemsmassen sin, men om de klarer å holde en stabil line-up kan det være mye godt i vente fra sør i landet fremover. Du kan høre og laste ned låter via Urørt, du kan lese mer om bandet via Facebook, og du kan også sjekke ut låten Recreation under.

Among Gods

En av de virkelige godbitene som kom vår vei i år var debuten til Among Gods fra Bergen. Platen med samme navn som bandet ble en doom-favoritt gjennom 2013. For selv om det dukker opp litt dødsmetal her og der velger jeg å kalle Among Gods for doom. Flere av medlemmene har fartstid fra en annen doom-favoritt i Syrach, og oppfølgeren som skal hete Monument er visstnok ventet i februar. Sjekk Among Gods via Urørt og Facebook, og hør The Plague under.

Among Gods-The Plague

Oslo Faenskap

Oslo Faenskap kommer selvsagt fra Oslo, og også de kan plasseres i den moderne metal-båsen, selv om det også er mye punk-attitude i uttrykket deres. 2013 var et godt år for disse unge metalbajasene. Ikke bare fikk de ut platen sin, de spilte også på både Hove og Øya. Ikke dårlig. Det ryktes om et forrykende liveshow, så du er herved advart. Oslo Faenskap finnes på Urørt og Facebook, og har også laget en musikkvideo som du kan se under.

The Regent

(foto: Mads Oftedal Schwencke)

The Regent forteller at de kommer fra Trondheim, Levanger, Halden og Sarpsborg, så det er litt vanskelig å plassere dem geografisk, men jeg tror at de opererer ut fra førstnevnte sted. Samme kan det være. Det er musikken som teller, og der er The Regent i storform på ep-en Initiation som kom i våre hender i løpet av året. The Regent lager en meget god miks av hardcore og punk som minner om band som Anti-Flag og Propagandhi. Ingenting å utsette. Sjekk ut The Regent via Urørt og Facebook, eller sjekk videoen til Ghost Of A Thousand under.

Man The Machetes

Man The Machetes har fått ganske mye oppmerksomhet i år etter at de slapp albumet Idiokrati på Indie Recordings. Ved første, andre og tredje gjennomlytt høres det gjerne litt vel Kvelertak ut, men Man The Machetes har også egne kvaliteter som ikke skal undervurderes. Oslo-bandet kan sjekkes ut via Urørt eller Facebook, og har også laget video til låten Mageplask.

Exploding Head Syndrome

Mer Oslo. Denne gang Exploding Head Syndrome som nettopp ga ut debuten sin Disciples Of Reason. En meget hyggelig overraskelse med gode punk-låter på rekke og rad. Geir Zahl fra Kaizers Orchestra er visstnok egentlig med i bandet, men han har lang pause for å holde på med andre ting. De andre medlemmene klarer seg utmerket på egenhånd. Du kan høre Exploding Head Syndrome via Urørt, Facebook eller du kan bare nyte videoen til Black Gold her.

Plain

Oslo igjen. Det gror i hovedstaden. Nå til den mer rocka delen av scenen. Plain har tatt med seg deler av grungen, men på en god måte må sies. Det var lite galt med selve grungen, men selve begrepet ble litt slitt da alskens band gjorde sitt beste for å låte drit utover sent 90-tall. Plain tar derimot med seg deler av sjangeren, hiver på litt stoner, og lager dermed god rock for 2013. Plain finner du via Urørt og Facebook, og du kan også høre låten Outside her.

Plain-Outside

Vicinity

Litt progmetal må vi også ha, og da drar vi til Trondheim og finner Vicinity som slapp det jeg tror er sin debut Awakening tidligere i år. Fine greier. Hør selv i låten Mass Delusion og sjekk bandet via Facebook.

Vicinity-Mass Delusion

Vi ga vekk norsk kvalitetsmetal. Vinnere her.

Among Gods fra Bergen er en av de beste overraskelsene i år. Tung og seig doom hentet fra øverste hylle er akkurat det vi trenger når det blir vel mye sol og glede. Debutplaten som også heter Among Gods anbefales veldig til alle som leser dette, og kunne vinnes i  løpet av den siste uken her på Pyronettet.

Disse får fine greier hjem:

Espen Nyheim Eivik, Bodø

Monica Andersen, Fredrikstad

Eilev Dekko, Torpo

Sebastian Schilling Wolf, Nesoddtangen

Eirik Storseth, fra ett eller annet sted…

Jon Augunset, Bergen

Werner Kohl-Larsen, Lyngdal

Sjekk Among Gods via Urørt og/eller lytt til The Plague fra albumet under.

THE PLAGUE

Det er på tide med en ny gjennomgang av månedens utgivelser innen hardrock og metal.

Hver måned ser vi tilbake på hva som har kommet av utgivelser innen sjangrene vi dekker i Pyro, og i april dukket det opp album fra band som Ghost, Volbeat, StoneSour, Terror, Cathedral, Whitesnake og Orchid, samt en haug med norske utgivelser. Les og lytt til alt sammen her.

Volbeat – Outlaw Gentlemen And Shady Ladies

Jeg har alltid hatt et litt anstrengt forhold til Volbeats blanding av rockabilly, metal og Hetfield-vokal, men det er umulig å ikke være imponert over måten de har vunnet over folk på her i Norge. Siste album Outlaw Gentlemen & Shady Ladies virker også hakket bedre enn mange av Volbeats tidligere utgivelser, og King Diamonds gjesteopptreden på Room 24 er verdt minst ti lytt. Snop for fansen, en mulig inngangsport til Volbeat for resten. En av de fineste videoene jeg har sett på lang tid er laget til låten Cape Of Our Hero som du bør se under.

Terror – Live By The Code

På forrige plate fortalte L.A.-crewet Terror oss at de er Keepers of the Faith, og nå sier de klart fra at de Live by the Code. For her er koden street core, bandannas, moshpit og klar-ferdig-gå. Metal møter hardcore i superhissig, pit-vennlig påkledning. Favorittlåter? Tittelsporet, Shot of Reality og Hard Lessons. For fans av Hatebreed og Madball og Suicidal Tendencies. The Most High har fått fin hardcore-hyllende video som du kan se under.

Ghost – Infestissumam

Denne platen er den ekte Melodifestivalen, for her får man lyst å synge med på allsangvennlige refrenger som “Come together, for Lucifer’s son!” og “Hail Satan! Archangelo! Hail Satan! Welcome year zero”. Ghosts andreplate er retrorock med to føtter tungt plantet i 70-tallet, med Blue Öyster Cült og Abba (!) som naturlige referanser. Noen synes det er soft, jeg synes det er magisk, fengende, ekte, mørkt og deilig. Husk å sjekke den lekre vinyen, som vi skrev om på bloggen her om dagen. Secular Haze fra albumet i videoformat under.

Stone Sour – House Of Gold And Bones Part 2

Corey Taylor er en melodiøs metalvokalist av de helt sjeldne, og på House of Gold & Bones nummer 2 gjør han alt han kan for å vise frem den myke siden av fløyelsstemmen sin. Av og til blir det litt for forutsigbart med myk start til heavy vers eller refreng, men låter som ’82, Peckinpah og ZZ Top-pastisjen Black John er fremtidige konsertklassikere. Do Me A Favor har fått video som du ser under.

Cables – Beat Sweat Heat

Oslobandet Cables har gjenoppstått med noen nye medlemmer, og selv om de var ganske gode fra før hever de sin egen standard mange hakk med andreplaten. Alt er bedre og alt er tøffere. Så tøft er det at Cables plutselig er et av de desidert kuleste bandene her til lands. Gode låter, perfekt vokal, gedigen punkrock. Jeg elsker alt med Cables, og skrev en sak om det for P3.no/musikk nylig. Sjekk disse snarest. Gjerne gjennom videoen til You Said It Was Me.

Shining – One One One

Fra jazz til jazzmetal til rein og skjær metal med bittelitt saksofon her og der. Shining seiler opp som en vaskekte Pyro-favoritt med One One One. Fra åpningssporet I Won’t Forget, som både Rob Zombie og Trent Reznor ville solgt en av farmene sine for å ha skrevet via konsertanthemet Blackjazz Rebels til den superhissige abvslutningen med Paint The Sky Black, er dette en nær perfekt utblåsning av moderne industrimetal, produsert så lekkert at man får lyst å bli en maskin og danse robotdansen til The One Inside. I Won’t Forget har fått video og greier.

Cathedral – The Last Spire

Så var det over. The Last Spire er avskjedsalbumet til Cathedral. Et band som har bidratt til mye fin doom gjennom årene, men som aldri ble veldig store kommersielt. Dermed er det litt vemodig å høre et nytt album for siste gang, men samtidig høres Cathedral ganske slitne ut på The Last Spire, så da er det gjerne like greit at dette er enden på de lange visene. En del av låtene fungerer bra, mens andre blir for lange og for pregløse. Som vanlig med Cathedral altså. Siste video fra Cathedral noensinne kan du se under.

Haraball – Sleep Tall

Denne er litt kinkig, for egentlig liker jeg det Haraball holder på med. På Sleep Tall følger de opp sine ep-er, og serverer knallhard punk med krydder fra hardcore. I små doser, som på en ep eller en kaotisk konsert, fungerer Haraball meget godt. Litt verre er det på en hel plate, der de også har presset inn alle åtte låter fra ep-ene som bonus-spor. Da ender de opp med 23 korte låter på rundt 40 minutter. Det blir for mye selv for en som liker bandet. Låtene farer forbi uten å sette seg. Oppsummert: bra band, gode låter, mange låter, utmattende. Sjekk isbadevideo under.

Orchid – Mouths Of Madness

Jeg oppdaget Orchid fra San Francisco på bandets forrige album (og debut) Capricorn. Bandet føyet seg fint inn i den store retrobølgen med hang til Sabbath-gitarer og lune nikk med hodet. Oppfølgeren er også fin, men kommer kanskje på et tidspunkt der litt av piffen har gått ut av bølgen. Muligen er også låtene pittelitt svakere denne gang. Jeg klarer hvertfall ikke helt å bli like fascinert som forrige gang, selv om jeg virkelig har forsøkt. Wizard Of War hører du her.

Off With Their Heads – Home

En av platene jeg har spilt flest ganger den siste måneden er Off With Their Heads fra Minneapolis som faktisk har holdt på siden 2002 uten at jeg har fått med meg deres fine blanding av punk og rock. En fin miks av Gaslight Anthem og The Loved Ones, om det sier noen noe. Allsang og god stemning. Kanongod plate for alle som liker punken sin melodiøs og rockete. Sjekk om du liker greiene ved å se videoen til Start Walking under.

Aeternus – …And The Seventh His Soul Detesteth

Jeg har registrert at comebacket til Aeternus har fått noen solide anmeldelser i norsk metalmedia, og det av folk som har mye mer peiling på dødsmetal og ekstrem-metal enn meg. Tungt, kjapt og brutalt er det uansett når Aeternus drar oss gjennom et konseptalbum om de syv dødssyndene. I tillegg til det sedvanlige angrepet på sansene lar også Aeternus deg puste litt med lekre instrumentale sidesprang i låtene. Voldsomt og bra.

Among Gods – Among Gods

Among Gods er et nytt norsk band fra Bergen som inneholder medlemmer fra doom-flinkisene i Syrach, og Among Gods er ikke så fryktelig langt vekke fra nettopp Syrach stilmessig. Seig metal og tunge toner kan altså forventes. Begge deler utført til ståkarakter. Debuten Among Gods kom digitalt i fjor, og er nå ute på vinyl. Among Gods kan sjekkes videre via Urørt, og så kan du høre låten Martyr under.

AMONG GODS – Martyr

Gama Bomb – The Terror Tapes

Gama Bomb er som de fleste andre nye thrashband som høres ut som gamle thrashband. De har en herlig ungdommelig iver, de har morsomme tekster, og de ligner på speedmetal-gjengen fra USA på 80-tallet (og litt på Municipal Waste). Det som gjør Gama Bomb annerledes er at de er fra Nord-Irland som ikke akkurat er kjent for sine mange thrashband. The Terror Tapes er akkurat det du forventer om du har lyttet til Gama Bomb tidligere. Øs pøs thrash og låter med titler som Backwards Bible, Beverly Hills Robocop og Smoke The Blow With Willem Defoe. Moro hele veien. Den herlige videoen til Terroscope ser du under.

Toxic Holocaust – From The Ashes Of Nuclear Destruction

Joel Grind og hans Toxic Holocaust fikk seg noen nye norske venner da de spilte support for Kvelertak rundt i Norge for noen år siden, og nå samler de en rekke låter fra split-singler og annet knask på samleren From The Ashes Of Nuclear Destruction. For fans av Toxic Holocausts litt skitne thrash er det mye å hente her, selv om det nok blir vel mye med 22 korte thrashlåter av blandet kvalitet for alle andre. Agony Of The Damned under.

Whitesnake – Made In Japan (live)

Jeg har vanskelig for å si noe negativt om Whitesnake. Nå har de siste platene derfra vært ganske bra, og live klarer Sir Coverdale seg fremdeles sånn passe bra, men stemmen er ikke den samme som for tjuefem år siden. Dette er et helt streit livealbum for fansen, og inneholder både gamle og nye favoritter, men blir aldri en viktig utgivelse i Whitesnake-katalogen. Fool For Your Loving fra dvd-versjonen ser du under.

Sodom – Epitome Of Torture

De gode og gamle tyskerthrasherne kverner stadig ut ny musikk, og det er intet mindre enn gledelig. Jeg vet hva jeg får, og jeg liker det de leverer. Sodom lager standard thrash med litt slayersk inspirasjon her og der, og låter som My Final Bullett og S.O.D.O.M. åpner platen med et brak. Utover blir muligens låtene litt like, og du vet at sangtittelen ender opp i refrenget, men det er vanskelig å ikke like karer som Sodom. Jeg vil påstå nesten umulig. Om du har et hjerte for ze metal da.

Purson – The Circle And The Blue Door

Purson er blant de mest omtalte bandene innen den nye bølgen av psykedelisk rock som er i ferd med å få fotfeste, og Purson gjør definitivt sine saker bra. Mitt problem er at det blir litt vel mykt og hippie-ish på mesteparten av debuten. Når Purson rocker på låter det strålende, når de kjører full Fairport Convention-stil blir det fort litt kjedelig på min stereo. Dermed ender bandet opp som helt halvveis for meg, men er du en av de som liker de roligste låtene på Led Zeppelin 4 best har du mye godt i vente. En av de mest rocka låtene heter Leaning On A Bear og har fått video.

Uncle Acid And The Deadbeats – Mind Control

Mer psykedelia fra England, og der Purson blir for myke for den jevne Pyro-leser bør Uncle Acid And The Deadbeats ha sjansen til å glede flere av dere. Ikke så ute som Hawkwind, ikke så myke som Pink Floyd, men rocka og fin og jevn over hele albumet. Definitivt retro, men også svært sjarmerende. Pluss i margen for noen svært gode riff også. Anbefales for den interesserte herre og kvinne der ute. Poison Apple hører du under.

Kal-El – Dark Moon Voyage

Kal-El er ikke bare Spermanns egentlige navn, det er også et ganske nytt band fra Rogaland som er satt sammen av folk fra Desspo, Six Eyes Lost og Theatre Of Tragedy. Musikken er definitivt inspirert av stonersjangeren, og de seige rockerne fungerer ganske så bra. Spesielt låten Spaceman rocker bra i ørene med sin supertunge Soundgarden-anno-Badmotorfinger-groove. Mest sannsynlig bedre live enn på denne første ep-en, men vel verdt en sjekk på Urørt.

(foto: Jenny Hols)

Judo Kick – Bye, Bye Planet Earth

Det er lett å høre hvor Judo Kick henter inspirasjonen sin fra. Gjenklangen etter Ramones, The Queers og tusen andre pop-punkband ligger tjukt utenpå og inni Bye, Bye Planet Earth. Ikke noe galt i det. Dette er andre album fra Hønefoss-trioen, og til tider produserer Judo Kick sjarmerende og melodiøs punk, men som album og band skorter det på de helt store låtene. Mye å gå på, men skryt for å lage musikk i en sjanger som få andre gjør bra ting i her til lands. Hør mer av Judo Kick via Urørt.