Pyros moshpit-favoritter Hatebreed er ute med The Divinity Of Purpose. Connecticut-bandets sjette studioalbum er stappfullt av moshvennlige riff, breakdowns og allsangvennlige slagord fra Jamey Jasta. Slagord er kanskje ikke dekkende, her snakker vi hverdagsvennlig livsvisdom Kenny Powers hadde vært stolt av.

Så når man forbereder seg til at Hatebreed skal innta Trondheim Metal Festival 16. mars, er det bare å sette seg ned og plukke sine favoritter blant klokskapen fra Jamey Jasta. Kombiner disse slagordene med bandanna og bar overkropp og maks utestemme, så kan Pyro garantere en vellykket aften. Som Jamey Jasta selv sier det om dette albumet: ALL PIT AND NO SHIT.

Så her er vår lille gjennomgang av The Divinity Of Purpose, låt-for-låt:

01. Put It To the Torch
Favorittlinje: “Here’s to burning out, here’s to fading away. Fuck you both! I just put it to the torch”
— Sterk åpning, med klassisk Jasta-tekst om å bare stå på, uansett. Minus for I Will Be Heard-ripoff i breakdown-riffet, men en garantert livesuksess på turné det kommende året.

02. Honor Never Dies
Favorittlinje: “Sometimes standing for what you believe, means standing alone”
— Rett på sak igjen, Hatebreed synger om ære og sånt. Og ikke på den kjipe måten, der man dreper søsteren sin fordi hun har sett på nabogutten, men på den måten hvor man må stå oppreist for seg selv i en verden hvor mange vil deg vondt. Da står man av og til alene, må vite.

03. Own Your World
Favorittlinje: “Fists up! Head high! We own the fucking world tonight!”
— Et slags fredagsanthem, Hatebreed-style. Tenk Loverboy-klassikeren Working For The Weekend eller Turboneger-festklassikeren Wasted Again, dette er Hatebreeds tagning på den deilige følelsen man har når kvelden skal vinnes. Snakk om partyrefreng.

04. The Language
Favorittlinje: “Tearing their wings will never raise you higher/you only damn yourself!”
— Frekk Slayer-riffing, før Jamey kommer inn med oppfordringen “LET’S DO IT”. Og vi kan jo ikke gjøre annet enn å følge oppfordringen, og kaste oss inn i det. Og gjøre DET Jasta oppfordrer til, så jeg antar er å rocke som faen. Samtidig oppfordrer jamey til å ikke klatre på andre for å selv komme høyere opp, viktig poeng.

05. Before The Fight Ends You
Favorittlinje: “There’s no safe words”
— Det finnes ingen safe word, sier Jamey, og referer til S&M-tradisjonen med å ha et sikkerhetsord som man kan droppe for å stoppe hva det måtte være som foregår. Men i en Hatebreed-slåsskap er det ingen safe word, da er det bare snakk om end the fight before the fight ends you. Viktig lærdom å ta med seg, kjør på til slutten, og sørg for å gjøre det du gjør skikkelig. Deilig breakdown med påfølgende moshtema her, da håper man at the figh aldri skal ta slutt, egentlig.

06. Indivisible
Favorittlinje: “I scream for every nation! I scream for this nation to be…INDIVISIBLE!”
Kjapp punkebass åpner låten, før gitaren og gang vocals fortsetter inn i hardcore/punkland. Igjen et flott breakdown, hvor Jastas “…INDIVISIBLE!” inviterer til taktfast moshing.

07. Dead Man Breathing
Favorittlinje: “I grow colder, just like your father/and his father before through the endless storm”
— For noen magiske åpning, der riffingen starter som en lett Slayer-hommage, før den andre gitaren dobler og lager en magisk Dead Skin Mask-stemning i noen sekunder. Og så kommer Jamey Jasta med en tekst som sender tankene til krigsmimring, ikke ulikt det Iron Maiden ga oss på A Matter Of Life And Death. Første verdenskrig og sånt. Min favoritt på platen, tror jeg.

08. The Divinity Of Purpose
Favorittlinje: “I given all my weakest days you helped me find to the strength”
— Oppløftende hjelp-til-selvhjelp sang om den guddomelige følelsen av å ha et mål i livet. Jamey Jasta burde snart gitt ut en hjelp-til-selvhjelp bok om å komme seg frem, kanskje sammen med han der Kenny Powers? You’re fucking out, I’m fucking IN osv? Litt seig låt denne, med slepende riff som gruser alt som kommer i veien.

09. Nothing Scars Me
Favorittlinje: “Nothing! Scars me! Nothing! Scars me! Nothing fucking scars me!”
— I tilfelle du lurte, så er det ingenting som gir varige mén på Jamey Jasta. Takket være musikken hans, er han indpisponert fra å få arr på verken kropp eller sjel. Dét er styrken Hatebreed gir deg som menneske og metalfan.

10. Bitter Truth
Favorittlinje: “How many ways to die too soon?”
— Jamey Jasta har kanskje ikke arr på kropp/sjel, men som alle andre skal han faktisk dø en gang. Det er den bitre sannheten. Men fuck DET, mens vi venter på å ta turen i solnedgangen til den evige moshpit, er det bare å feste og danse til det er slutt. Mens vi holder det ekte, selvsagt, for som Jamey sier: “I’d rather suffer from the truth, than prosper from a lie.” Løgnere liker vi ikke.

11. Boundless (Time To Murder It)
Favorittlinje: “Confront what you deny, cause it’s time to be boundless!
— Sterk skrikeåpning, monsterriff, og Jamey rocker det til med “ooooooooooh, LET’S GO!”, på en av mine absolutte favorittlåter på dette korte, rett-i-ansiktet albumet fra Connecticuts flotteste rockeband.

12. Idolized And Vilified
Favorittlinje: “I take your dream, and crush it!”
— Jamey Jasta har aldri vært noen stor drømmetyder, antar jeg. Sannsynligvis er drømming om natten bare noe tant og fjas man ikke trenger når man skal i moshpiten. For Hatebreed forholder seg bare til virkelighet. Og virkeligheten er moshpit, breakdowns og bandannaen trukket godt ned i øynene.