En av de store har gått bort.

A.J. Pero har brått og uventet gått bort. Og alle fans av Twisted Sister sitter med en stor klump i halsen. For det A.J. gjorde bak trommene var en stor del av den Twisted Sister-lyden vi elsker. Pero var med i Twisted Sister fra de ga ut sitt første album Under The Blade i 1982, og fikk dermed meg seg den vanvittige og overraskende suksessen senere på 80-tallet, samt de tyngre årene da bandet sprakk rundt 1986. A.J. Pero har også vært med på den meget gode gjenforeningen som Twisted Sister har hatt i ganske mange år nå.

For mange vil Twisted Sister fortone seg som det der tegneserie-aktige bandet med We’re Not Gonna Take It og I Wanna Rock, men for meg og mange andre er de så mye mer. Javisst plantet bandet humoren i hardrocken med videoene sine rundt Stay Hungry-utgivelsen, men albumene og låtene både før og etter er til tider knakende gode og ikke minst ganske harde. Burn In Hell, Under The Blade, The Kids Are Back, S.M.F., The Price. Det er så mye å ta av, og A.J. Pero slår takten på alt sammen.

For en som har vært fan siden barndommens deilige 80-tall var det ekstremt godt å endelig få sett Twisted Sister på Norway Rock Festival for noen år siden. Ikke minst fordi bandet leverte på et så hardt, tungt og solid nivå at det nesten ikke var til å tro.

A.J. Pero er borte. Han ble kun 55. Men minnene i alle han har berørt forsvinner aldri. Foruten konserten på Norway Rock er mitt beste minne da jeg brukte alle lommepengene mine på å se musikkvideoen til The Price om og om igjen på en (den gang) fancy musikkvideo-jukebox da vi var på leirskole på Voss en eller annen gang på 80-tallet. Like sterk og god i dag som den gang.