Som vanlig gir vi litt spalteplass og spilletid til noen av de mange nye norske bandene vi har spilt gjennom året. Dette er de 20 bandene vi har mest tro på fra metal-, punk- og hardrock-undergrunnen.

Som vanlig har vi garantert glemt noen som burde vært med, og vi har blitt nødt til å ta noen vanskelige valg når gode band måtte utelates, men sånn er det når vi gjennom et år spiller veldig mye ny norsk musikk. Dette er våre valg for 2013, og de står vi for.

Leadsledge

(foto: Jarle Hovda Moe)

Leadsledge er et høyst lovende band fra Bergen som imponerte bra med debuten Vices And Values helt mot slutten av 2011, men ble hakket bedre med det de har gjort etterpå. Ep-ene Epilog Pt. 1 og Pt. 2 viste et lekent band som dro inn gjestevokalister som Silje fra Blood Command og Torkjell fra Audrey Horne, og den helt ferske låten Name This Sinking Ship fortsetter fremgangen. Musikalsk befinner vi oss i landet mellom metal og hardcore. Meget bra. Leadsledge finner du via Urørt og Facebook, og under kan du nyte den siste låten fra bergenserne.

Illusion Suite

Oppblomstringen innen den norske progressive metalen startet ikke i 2013, men i år er det mange band som overbeviser litt ekstra. Noe vår kåring dette året bærer preg av. Illusion Suite fra Oslo ga ut musikk så tidlig som i 2008, men med årets Iron Cemetery-album er de virkelig i siget. Melodiøst og storslått. Du kan sjekke Uni-Twins under, og du kan også treffe Illusion Suite via Facebook eller deres egen nettside.

Mammüth

(foto: Espen Geitsund)

Sjelden har et bandnavn passet bedre enn Mammüth. Som da ikke må forveksles med det gamle tjukkasbandet Mammoth. Mammüth er fra Drammen og spiller som navnet indikerer supertung metal. Helt på tampen av fjoråret kom albumet Gone With The Wolves, og vips var vi overbevist. So heavy…. Som ekstra bonus driver noen av medlemmene også med metalfestivalen Music Of Mass Destruction i hjembyen. Du finner Mammüth via Urørt eller Facebook, og hør gjerne den meget gode Killer Elephants under.

Mammüth-Killer Elephants

Hold Fast

(foto: Morten Markussen Espeland)

Hold Fast sørger for at det fremdeles kommer strålende ny musikk fra Stavanger. Pur punk og god stemning fra første til siste note. Debuten Filling Lungs, Snitching Tongues kom i år. Kongelåten Hold Fast under. Nyt Hold Fast via Urørt eller Facebook.

Revelation’s Hammer

Mørk metal fra Sætre via Oslo er det Revelation’s Hammer byr på via sitt selvtitulerte debutalbum som kom i august. Visstnok inneholder Revelation’s Hammer medlemmer som også har vært borti band som Troll og Nidingr, og det er hvertfall solide saker som leveres. Revelation’s Hammer kan sjekkes via Facebook, og jeg fant låten The Crown Of Malice på Youtube. Kan høres under.

Sverm

(foto: Jarle Hovda Moe)

Kunne litt hardcore fra Bergen friste? Jeg spør ikke meg selv, fordi jeg vet at mitt svar er ja. Med litt hjelp fra Yngve i Blood Command deiset Sverm ned tidligere i år med ep-en Cottonmouth EP. Tre flotte låter gjør at vi gleder oss til fortsettelsen. Cottonmouth i videoform under, og flere låter via Urørt.

Condor

Kolbotn leverer gang på gang, og sist ut gjennom 2013 var Condor som slapp sitt selvtitulerte og svært gode debutalbum i september. Condor pøser på med knallhard og kjapp metal med hint av alt fra thrash til kjapp death, og det er bare å stille seg i køen av beundrere. Diverre finner jeg ingenting av Condor på Youtube eller andre steder, men ta mitt ord for at det hele er kanonbra. Og besøk gjerne Condor via Facebook.

Shevils

Mer punk/hardcore. Med ganske mye rock blandet i miksen. Denne gang Shevils fra Oslo som har fått overraskende gode kritikker for sin debutplate Lost In Tartarus de siste ukene. Fortjent det. Du kan lytte til debuten under, og sjekke Shevils via Facebook og Urørt.

Deseized

Over til groove-metal. Deseized fra Ski og Oslo har holdt på en stund, og overbeviser godt med platen Architects Of Our Demise som kom for noen uker siden. Urørt-siden til Deseized er håpløst lite oppdatert, men du finner det du trenger på Facebook. Låten Blood & Oil under.

Deseized-Blood And Oil

Airbag

Jeg vet. Airbag er ikke nye og de er langt mer etablerte enn at vi egentlig kan kalle dem lovende. Men vi drar Oslo-bandet inn her likevel. Mest fordi langt flere burde få med seg den helt vidunderlige Pink Floyd-aktige musikken som Airbag har laget på sine to album. The Greatest Show On Earth kom nettopp på lille Karisma Records, og er så bra at jeg ikke har ord. Ingen ord. Gjør deg selv en god tjeneste. Sett deg inn i Airbag via bandets nettsider eller Facebook. Du bør også sjekke den lille videoen under her.

Messerscmitt

Messerschmitt fra Halden fikk spillejobb på årets Hovefestival og serverte en svært tung og god sak med sin selvtitulerte plate som kom i vår. Musikalsk befinner vi oss i sludge- og doom-land, og Messerschmitt må være blant de aller beste aktørene innen sjangeren her i Norge. Hør Messerschmitt på Urørt og les mer om dem på Facebook. Låten Shine kan du nyte her.

Messerschmitt-Shine

Wellfear

Wellfear er ikke et helt ferskt band ettersom de har holdt det gående siden 2008, men det var først med andreplaten Illusions Unveiled at vi oppdaget dem. Melodiøs metal med både tyngde og finesse har vi ikke mye av i Norge, men Wellfear går sammen med Shadowmind i front. Du finner litt fra Wellfear på Urørt og Facebook, samt videoen til Knight And Day under.

Remorse Is For The Dead

At det unge bandet Remorse Is For The Dead fra Kristiansand mest sannsynlig har tatt navnet sitt fra en Lamb Of God-låt betegner også litt av musikken de spiller. Det handler om tung og teknisk moderne metal av meget høy klasse på de få låtene vi har hørt. Det ser ut som om Remorse Is For The Dead sliter litt med medlemsmassen sin, men om de klarer å holde en stabil line-up kan det være mye godt i vente fra sør i landet fremover. Du kan høre og laste ned låter via Urørt, du kan lese mer om bandet via Facebook, og du kan også sjekke ut låten Recreation under.

Among Gods

En av de virkelige godbitene som kom vår vei i år var debuten til Among Gods fra Bergen. Platen med samme navn som bandet ble en doom-favoritt gjennom 2013. For selv om det dukker opp litt dødsmetal her og der velger jeg å kalle Among Gods for doom. Flere av medlemmene har fartstid fra en annen doom-favoritt i Syrach, og oppfølgeren som skal hete Monument er visstnok ventet i februar. Sjekk Among Gods via Urørt og Facebook, og hør The Plague under.

Among Gods-The Plague

Oslo Faenskap

Oslo Faenskap kommer selvsagt fra Oslo, og også de kan plasseres i den moderne metal-båsen, selv om det også er mye punk-attitude i uttrykket deres. 2013 var et godt år for disse unge metalbajasene. Ikke bare fikk de ut platen sin, de spilte også på både Hove og Øya. Ikke dårlig. Det ryktes om et forrykende liveshow, så du er herved advart. Oslo Faenskap finnes på Urørt og Facebook, og har også laget en musikkvideo som du kan se under.

The Regent

(foto: Mads Oftedal Schwencke)

The Regent forteller at de kommer fra Trondheim, Levanger, Halden og Sarpsborg, så det er litt vanskelig å plassere dem geografisk, men jeg tror at de opererer ut fra førstnevnte sted. Samme kan det være. Det er musikken som teller, og der er The Regent i storform på ep-en Initiation som kom i våre hender i løpet av året. The Regent lager en meget god miks av hardcore og punk som minner om band som Anti-Flag og Propagandhi. Ingenting å utsette. Sjekk ut The Regent via Urørt og Facebook, eller sjekk videoen til Ghost Of A Thousand under.

Man The Machetes

Man The Machetes har fått ganske mye oppmerksomhet i år etter at de slapp albumet Idiokrati på Indie Recordings. Ved første, andre og tredje gjennomlytt høres det gjerne litt vel Kvelertak ut, men Man The Machetes har også egne kvaliteter som ikke skal undervurderes. Oslo-bandet kan sjekkes ut via Urørt eller Facebook, og har også laget video til låten Mageplask.

Exploding Head Syndrome

Mer Oslo. Denne gang Exploding Head Syndrome som nettopp ga ut debuten sin Disciples Of Reason. En meget hyggelig overraskelse med gode punk-låter på rekke og rad. Geir Zahl fra Kaizers Orchestra er visstnok egentlig med i bandet, men han har lang pause for å holde på med andre ting. De andre medlemmene klarer seg utmerket på egenhånd. Du kan høre Exploding Head Syndrome via Urørt, Facebook eller du kan bare nyte videoen til Black Gold her.

Plain

Oslo igjen. Det gror i hovedstaden. Nå til den mer rocka delen av scenen. Plain har tatt med seg deler av grungen, men på en god måte må sies. Det var lite galt med selve grungen, men selve begrepet ble litt slitt da alskens band gjorde sitt beste for å låte drit utover sent 90-tall. Plain tar derimot med seg deler av sjangeren, hiver på litt stoner, og lager dermed god rock for 2013. Plain finner du via Urørt og Facebook, og du kan også høre låten Outside her.

Plain-Outside

Vicinity

Litt progmetal må vi også ha, og da drar vi til Trondheim og finner Vicinity som slapp det jeg tror er sin debut Awakening tidligere i år. Fine greier. Hør selv i låten Mass Delusion og sjekk bandet via Facebook.

Vicinity-Mass Delusion

Hva har Pyro hørt på de siste ukene? Mye mer om det får du her.

Vi lytter oss gjennom masse musikk for at du skal bli presentert det beste av det beste i de to timene vi har til rådighet hver uke på P3, men det er mye bra som aldri blir spilt i Pyro. Derfor kjører vi i gang en ny spalte som forteller deg litt om det vi har hørt på i det siste. Både det fantastiske og det ikke fullt så engasjerende. Noe vil du høre mer fra på radioprogrammet, annet hopper vi over. Ærlig og ekte, rett fra bunnen av hjertet; dette er det Pyro har hatt på stereoen i det siste. Med låt-eksempler og album-cover og det hele. Kom gjerne med innspill om du er enig eller helt uenig i mine små beretninger om albumene.

Rwake-Rest

Med sanger som gjerne tikker inn på over 10 minutter er ikke amerikanerne i bandet med det mystiske navnet Rwake (som ikke betyr noe som helst) veldig radiovennlig. Men det betyr ikke at de ikke er bra. Tvert imot. Har du noensinne blitt trukket langt inn i den atmosfæriske verden til eksempelvis Neurosis har du mye å hente ved å sjekke ut dette bandet. Hardere og mer bråkete enn nevnte Neurosis, men med samme innstilling til stemning og lydlandskap. Sjekk låten An Invisible Thread:

Rwake-An Invisible Thread

Mastodon-The Hunter

Vanskelig å ta denne av stereoen i det hele tatt denne måneden. Fordi albumet er så fordømt bra. Skjønner at de som liker det lange og vanskelige Mastodon er skuffet, men jeg er henrykt. Kjappe og konsise låter med riff sendt ned fra himmelen på et sølvbrett. Årets album så langt. No doubt. Men det visste du sikkert fra før. Sjekk låten Stargasm uansett:

Mastodon-Stargasm

Airbag-All Rights Removed

Med sin poppete prog ligger norske Airbag et par hakk unna Pyro-land, men siden det er samme karen som gir ut band som Taake og Helheim som slipper dette (dog på en annen etikett), så fortjener de internetplass. Liker du det mest fengende Pink Floyd har gitt ut, og eksempelvis Clutching At Straws-æra Marillion, kan dette definitivt være noe for deg. Nydelige gitarføringer, god lyd og lange fine låter. Andre plate i rekken, og debuten er minst like bra. Anbefales alle med hjerte for det pene. Lytt til White Walls:

Airbag-White Walls

D’Accord-Helike

45 minutter. 2 låter. Del 1 og del 2. Ja, det er prog. D’AccorD er også norske, og utgitt av samme folk som gir ut Airbag. D’AccorD sier de er inspirert av den gamle 70-tallsrocken, og det er det bare å tro på. Ikke noe for radioen, men gjerne noe for de som har tid og lyst til å sette seg inn i lange låter som tar deg både hit og dit i løpet av sin eksistens.

Tsjuder-Legion Helvete (utgis 14. oktober)

Det norske black metal-bandet med Anti-Christian på trommer, som vi hadde som gjest i Pyro for noen uker siden, er ute med første album på aldri så lenge. Et par tekster på engelsk, men mest på norsk, og full pinne fra start til slutt. Visstnok med tekster hentet fra en mappe som forsvant på 90-tallet og dukket opp igjen nylig. Heldigvis ikke fullstendig nekro sånn at også en melodi-elsker som meg kan trampe takten og bange med. Heseblesende og flott album. Velkommen tilbake. Lytt og elsk The Daemon Throne:

Tsjuder-The Daemon Throne

Wolves In The Throne Room-Celestial Lineage:

Kritikerrost amerikansk rural undegrunns-metal. En slags svevende black metal som både er bra, men også litt for svart for meg. Ingen fløte i kaffen der i gården. Ikke helt min greie, men gi dem en sjanse om du liker musikken din svart som i graven. Godt mulig at dette albumet vil vokse seg inn i himmelen (eller nedover til helvete) ved flere lytter. Lydverket likte albumet godt, sjekk deres anmeldelse her, og sjekk låten Astral Blood under. Jeg skal prøve videre….

Wolves In The Throne Room-Astral Blood

Brutal Truth-End Time

Vi har enorm respekt for Dan Lilker som menneske og metal-legende, men akkurat i Brutal Truth blir han altfor vill selv for oss. Brutal og knallhard galskapsmetal i hundretusen kilometer i timen. Slitsomt for meg. Kan være fint for deg. Sjekk selv på låten med den brillefine tittelen Fuck Cancer:

Brutal Truth-Fuck Cancer

Nunfuckritual-In Bondage To The Serpent

Dan Lilker får flere sjanser i stereoen. Denne gang herlig nok sammen med en bande med nordmenn du kanskje kjenner igjen. Bandet med det litt vel drøye navnet består nemlig, i tillegg til den gamle Nuclear Assault-bassisten, av Teloch fra Nidingr/Mayhem, Espen Hangård fra Kill/NoPlaceToHide og svenske Andreas Johnson fra Tyrant. Musikken er svart som et gigantisk svart hull av svarthet, men ikke faretruende nekro. Det går sakte fremover med Nunfuckritual, og det kler bandet godt. Droneblackmetal? Okkult, mystisk, forlokkende. Slikt din mor ikke vil at du skal høre på. Eksempelvis In Bondage To The Serpent:

Nunfuckritual-In Bondage To The Serpent

Dominanz-Dominanz

Dominanz er et norsk band som vi tidligere har postet en video fra her på Pyronettet. Denne promoen fikk jeg stukket til meg da vi spilte plater på vip-en på Hole In The Sky, og nå har jeg endelig fått tid til å høre på den. Det handler om halv-industriell metal med et gotisk tilsnitt. En blanding av Rammstein, Marilyn Manson og Sisters Of Mercy? Slett ikke ille. Smakebit i Agony And Domination:

Dominanz-Agony And Domination

Solstafir-Svartir Sandar (utgis 14. oktober)

Jeg ble oppmerksom på dette islandske bandet på forrige plate Köld, og har siden vært fan. Lange låter med umåtelig mye stemning, og ikke minst trøkk der det bør være trøkk, gjør dette til et av de hyggeligste nye bekjentskapene de siste årene. Da de spilte på Hole In The Sky i fjor hadde de tredve minutter til rådighet, og rakk gjennom to låter… Svartir Sandar er intet mindre enn et dobbeltalbum, og takk for det. Stemningsfull drone-metal på islandsk (ja, jeg vet jeg bruker ordet stemning hele tiden nå, men alle band insisterer jo på å lage lange stemningsfulle låter for tiden…). Ny-de-lig. Sjekk det ut. Do it for daddy. Fjara:

Solstafir-Fjara

Cyco Miko-The Mad Mad Muir Musical Tour (utgis 14. oktober)

Mike Muir er vokalisten i legendariske Suicidal Tendencies, som nylig snudde Oslo opp ned med sin konsert i Gamlebyen Skatepark. Nå er det en stund siden ST har gitt ut noe annet enn samlere, men Mike Muir lager også musikk med diverse andre prosjekt. Blant annet Infectious Grooves, og det er nettopp uutgitte sanger fra det bandet det handler om her, samt nye låter fra prosjektet Cyco Miko, og visstnok også noen gamle Suicidal-låter som aldri kom ut. Vanskelig å følge med….  Det handler litt om funky metal i god Infectious Grooves-ånd, det handler litt om sint Suicidal-metal, og det handler litt om jam-lignende ting. Noe er helt strålende og annet ganske så sidrumpa. Eller veldig sidrompa faktisk. En vente-plate til Suicidal endelig skal gi ut nytt album igjen? Det ryktes 2012. Vi håper. Gjesteopptredener fra Rob Trujillo (Metallica og ex-Suicidal-bassist) og Fletcher Dragge fra Pennywise. Nå skal det også sies at jeg aldri var noen stor tilhenger av Infectious Grooves, så om du er det kan dette være midt i blinken for deg. For meg er det de få sporene som minner om Suicidal som funker best. Som i All The Way:

Cyco Miko-All The Way

Madina Lake-World War III

Madina Lake serverer en lapskaus av voldsom stadion-emo og saftig hardrock som balanserer akkurat på grensen, og faller ned på feil side av tallerkenen. Litt mykere enn The Used. Litt tøffere enn 30 Seconds To Mars. Med litt Buckcherry blandet på toppen. Vi takker pent nei, men du kan høre åpningskuttet på platen som heter Howdy Neighbour! her:

Madina Lake-Howdy Neighbour!

Primordial-Redemption At The Puritans Hand

Jeg kjøpte endelig denne etter Primordials mesterlige konsert på årets Hole In The Sky. Har bare hatt den på brent promo-kopi tidligere, men det er ikke godt nok for en fan… Greit å støtte Alan med noen slanter også. Han er tross alt en av metalens aller edleste soldater. Primordial fortsetter i samme spor som ved forrige suksess, og gir oss lange, svevende og mesterlige låter som innehar mer kraft enn et kraftverk. Om du ikke har falt for Primordial ennå er det på høy tid. Sjekk tittelkuttet:

Primordial-The Puritan’s Hand

Evile-Five Serpent’s Teeth

Englands thrash-helter mistet et medlem da bassisten døde på turne for noen år siden, men kjemper videre med en flott ny plate. Har du hjerte for en moderne versjon av de tidlige Metallica-klassikerne, så bør Evile være noe du kan kose deg med i høstmørket. Og så kan du sjekke Evile-platene som kom tidligere. Mye bra der også. Hør Descent Into Madness.

Evile-Descent Into Madness

White Wizzard-Flying Tigers

Fra L.A. og fulle av retro-magi. White Wizzard driver og skifter medlemmer hele tiden, men på siste plate Flying Tigers er de akkurat så inspirert av Judas Priest og tidlig Iron Maiden, og gjør sin versjon akkurat så bra, at det bare er til å hengi seg. Ikke alt på platen er gull, men det som er gull er av høy karat… En av de bedre låtene er Fall Of Atlantis. Lytt og kos.

White Wizzard-Fall Of Atlantis

Absu-Abzu

Knallgod og rockete black metal fra USA. Ikke for nekro, ikke for snilt, bare herlig perfekt. Overraskende bra. Jeg vet ikke hva mer jeg kan fortelle. Hør heller selv. Dette er Earth Ripper:

Absu-Earth Ripper

Revocation-Chaos Of Forms

Kompleks metal fra Boston. Man får assosiasjoner til alt fra Mastodon til dødsmetal til thrash og alt innimellom når Revocation peiser på. Og det er svært positivt ment. Asbjørn har anmeldt platen for Lydverket. Les mer der. Låten under heter Harlot.

Revocation-Harlot

Machine Head-Unto The Locust

Du har sikkert fått det med deg allerede. Dette er en kjempeplate. Hard, myk, vill, rolig, fin, stygg. Unto The Locust har det meste. Til og med covere av Judas Priest og Rush på deluxe-versjonen. Som ikke passer inn i selve verket, men som er kule likevel. Dette er en plate som kommer til å bli stående som en av de store, både i år og resten av tiåret. Toucher nesten Mastodon. Nesten. Be Still And Know under.

Mahine Head-Be Still And Know

Taake-Noregs Vaapen

Hoest er tilbake med en voldsom oppvisning i norsk black metal. Hardt, mørkt, spisst, men også underlig fengende. Hoest har med seg gjester fra Immortal, Darkthrone og Mayhem, men det er likevel Hoest selv som stjeler showet. Med en lekenhet, og samtidig en old-school innstilling, som man sjelden hører i en så bra versjon som dette. Det er morsomt med litt banjo og mandolin i black metal, og dette har blitt trukket frem av mange ved denne utgivelsen, men det er helheten som imponerer aller mest. Hør Helvetesmakt under.

Taake-Helvetesmakt

Alice Cooper-Welcome 2 My Nightmare

Alice er tilbake. Som mange vet er dette oppfølgeren til Welcome To My Nightmare fra 1975, som har blitt Coopers mest kjente plate. Også denne platen er produsert av Bob Ezrin, og på sitt beste er det nydelig å høre Alice i knallform. Både som den Alice vi kjenner (When Hell Comes Home), men også som pop-punker Alice (Ghouls Gone Wild) og pop-Alice (What Baby Wants). Problemet er at halve platen ikke er spesielt bra. Det er ikke godt nok når man skal følge opp en av tidenes mest omtalte album… Sjekk singelen I’ll Bite Your Face Off under. Visstnok en homage til selveste Rolling Stones.

Alice Cooper-I’ll Bite Your Face Off

Enslaved-Thorn 7″

Enslaved har blitt hemmelige i det siste. Først ga de ut ep-en Sleeping Gods som kun kom digitalt her hjemme (fysisk i USA), og nå dukker det opp en vinyl-singel på Soulseller Records som kun slippes i 1000 eksemplarer. På denne singelen går Enslaved litt vekk fra den progressive utviklingen vi har sett derfra de siste årene, og presenterer to ganske knallharde metal-låter. Den ene hører du under. Den heter Striker. Enslaved er alltid bra uansett om de er harde eller myke.

Enslaved-Striker

Takk for oppmerksomheten. Innsigelser?

Neste utgave av Pyro-stereoen vil forhåpentlig inneholde ord om blant annet Sebastian Bach, Chickenfoot, Warbringer, Skeletonwitch og mye annen moro.