Accept-spesialen ble da ganske bra? Silver-intervju sendte vi også. Alt i reprise via Nrk P13 på mandag fra 17 til 19 eller via Nrks radiospiller når som helst. Spilleliste her.

Audrey Horne – Into The Wild
At The Gates – Upon Pillars Of Dust
Orange Goblin – Mythical Knives
Conspectus – Seperated
ID: Sepultura – Chaos AD
Cavalera Conspiracy – Not Losing The Edge
Posthum – To The Pits
Orango – Save Yer Lovin’
Silver-intervju
Silver – March Brown
Kiss – Parasite
Blodhemn – Flammenes Virke
Unearth – Guards Of Contagion

Accept-time:

Accept – Lady Lou
Accept – I’m A Rebel
Accept – Fast As A Shark
Accept – London Leatherboys
Accept – Metal Heart
Accept – TV War
Accept – Death Row
Accept – Blood Of The Nations

Accept-spesial! Silver-intervju! Pyro!

Endelig. ENDELIG! Endelig skal vi ha Accept-spesial i Pyro. Vi skal hylle dette bandet vi har vokst opp med, og som har fått en ny vår med vokalist Mark Tornillo de siste årene. Vi skal gå gjennom hele karrieren så langt, og den som skal geleide oss gjennom årene er ingen ringere enn mannen som har vært med hele veien; gitarist Wolf Hoffmann. En hel time med kraftfull tysk heavy metal kan altså loves i kveld.

Vi skal også intervjue norske Silver som ble gjenforent for noen måneder siden og som nå spiller i landet vårt sammen med Upstrokes, vi skal kjøre Posthum-konkurranse og vi skal spille helt nytt fra At The Gates, Orange Goblin og Unearth.

Vi satte et brennhett fokus på november 2014 og alt det store som skjer i metalen akkurat nå, og jammen intervjuet vi ikke LEGENDEN Wolf Hoffmann fra Accept også. Sendingen kan høres i reprise via Nrks radiospiller og via Nrk P13 mandag fra 17 til 19. Spilleliste med skrift her.

April Wine – Roller
Electric Wizard – Sadiowitch
Decapitated – Blood Mantra
Hellish Outcast – Partition Of Lust
ID: Audrey Horne – Waiting For The Night
Studfast – 1980’s Ladies
Orange Goblin – Blodzilla
Freedumb – Like Flott
Accept-intervju
Accept – Trail Of Tears
Faith No More – Be Aggressive
Einherjer – Hedensk Oppstandelse
Tempelheks – Green Planet

November 2014!

Machine Head – Killers & Kings
Exodus – Salt The Wound
Slipknot – Custer
At The Gates – The Book Of Sand (The Abomination)
Sick Of It All – Losing War
Obituary – Visions In My Head
Unearth – Never Cease
Cavalera Conspiracy – I Barbarian
Primordial – Where Great Men Have Fallen

Vi kjører på med Accept-intervju og feiring av november 2014 i kveldens dont.

Først og fremst skal det (naturlig nok) handle om november 2014 i kveld. Ikke bare er vi i november 2014, det skjer også ekstra mye stilig innen metalen akkurat nå. Det pøser på med store utgivelser og vi skal samle trådene i kveldens sistetime der du da blant annet får høre nytt fra Slipknot, Machine Head, Obituary og flere andre av de store bandene som slipper musikk akkurat nå. Vi kan også love en Slipknot-konkurranse i løpet av sendingen.

Ellers får du også intervju med Wolf Hoffmann i Accept som nylig var i Norge og vi skal spille nytt fra band som Electric Wizard, Decapitated, Einherjer og bandet til vår mann Tore Bratseth; Studfaust.

Accept er et evig favorittband i Pyro. Enten det nå er med Udo eller Mark på vokalen. De siste platene med sistnevnte i front har vært strålende, og nå kommer bandets nye album Blind Rage. Jeg hørte faktisk på en promo-utgave av Blind Rage i bilen i dag, og på sistelåten dukket det opp en kjent melodi på gitarsoloen. Accept var kjent for sine klassiske krumspring i gitarsoloene i gamle dager, og nå drar de like godt på med Griegs Morgenstemning. Magisk. Hør det hele fra 3,20 i Final Journey. Men hele låten bør selvsagt nytes. Det er tross alt Accept. TROSS ALT!

Alles favoritter i Accept gjør seg nå klar for å slippe sitt nye album Blind Rage, og om man handler platen på cd får man tydeligvis med en bonus-dvd med livevideoer fra en konsert i Chile. Ser stilig ut det.

15. august gir Accept ut nytt album som skal hete Blind Rage. Den platen har fått et flott cover, som du kan se, og første video derfra kom akkurat i tide før Pyro tar sommerferie fra nett. Vi kommer til å poste spillelister her etter hver sending (for programmet går som normalt på radio i sommer, sett bort fra ny sendetid 21-23 fra 8/7 til 5/8), men ellers tar fingrene ferie. God sommer! Og nyt Accept.

Accept er så enormt i støtet for tiden. Derfor ga vi vekk den nye platen deres. Vinnere om du trykker “les mer”…

Nyfødte Accept gjør det igjen. Med sin andre plate med den nye vokalisten Mark Tornillo lager de nok et mesterverk. Stalingrad handler om krig, og det hele låter akkurat slik du vil at Accept skal låte. Gnistrende metal fra aller øverste nivå. Vi ga vekk albumet via radio og nett i forrige uke, og spurte dere om hvilken Accept-låt som er den aller beste. Ball To The Wall fikk nok flest stemmer, tett fulgt av Metal Heart, men også nyere låter fikk tommelen opp fra dere der ute. Denne fine rekken av mennesker får pakke i postkassen denne uken:

Christina Salsten, Ottestad

Haakon Bolstad, Dombås

Kristoffer Hallgren, Eidsvåg

Jørn Owe Edvartsen, Duken

Bjørn Einar Storsveen, Elverum

Stian Kaasa, Sauland

Fredrik Nortun, Hafrsfjord

Ole Johan Alstad, Levanger

Rival Sons kjørte halve løpet for oss i kveld da de plukket favoritter. Både Rival Sons låtplukk og hva vi spilte i resten av sendingen finner du info om her.

Metallica-Holier Than Thou

Europe-Riches To Rags

Pennywise-Revolution

Accept-Hung, Drawn And Quartered

Dragonforce-Cry Thunder

Cancer Bats-Drunken Physics

You Me At Six-Bite My Tongue

Tsjuder intervju

Tsjuder-Slakt

Ozzy-Crazy Babies

Lakei- Despot

Matt Skiba And The Sekrets-Olivia

Rival Sons time:

Rival Sons-Pressure & Time

Led Zeppelin-Dazed And Confused

Small Faces-Come On Children

AC/DC-Walk All Over You

Dungen-Solen Stiger Upp Del 1 & 2

Black Keys-Same Old Thing

Mars Volta-Inertiatic ESP

White Stripes-Icky Thump

Rival Sons-Save Me

(Rival Sons på Garage i Bergen 2012, foto: Christian Misje)

Rival Sons gir deg en time med godis-rock. Vi gir deg to timer med det aller beste.

Pyro er klar for å servere fine rockeretter for deg igjen. I dag med god hjelp fra amerikanske Rival Sons, som skal plukke favorittlåter i omlag en time. Vi skal også gi deg intervju med det gjenoppståtte norske black metal-bandet Tsjuder, vi skal kjøre Accept-konkurranse, og vi skal spille nye toner fra band som Cancer Bats, Dragonforce og Pennywise. Tror det blir fint. Nesten helt sikker faktisk.

TRC – Team UK, single
— Anthem om alle de fete bandene som rocker UK nå for tiden. Lover bra for neste album fra TRC.

Dragonforce – Cry Thunder, fra The Power Within
— Oioioi, denne inviterer til å bruke sommeren på magiske fjellturer, gjerne kombinert med å slåss med drager mot onde krefter og slavedrivere som vil ødelegge menneskeheten.

El Caco – Hatred, fra Hatred, Love & Diagrams
— Fremdeles et av de beste bandene i Norge, denne perlen fra nye platen til El Caco fungerer også helt latterlig bra live.

Lamb Of God – Ghost Walking, fra Desolation
— Det er få band jeg gleder meg mer til å se i sommer enn Lamb Of God. Graspop Metal Meeting er åstedet, moshpiten skal få kjørt seg.

Your Demise – Forget About Me, fra The Golden Age
— Herlig hoppehardcore fra UK, denne låten inneholder den herlige linjen “And I’m living the dream, cause I got my fuckin’ team”, en setning som kommer til å bli ropt i baris mot himmelen med kompiser på hver festival i sommer.

Cancer Bats – Old School, fra Dead Set On Living
— Canadas vakreste siden Anvil og Summer Of 69. Black Sabbath møter Kvelertak møter digg hardcore.

Accept – Stalingrad, fra Stalingrad
— Tysk metal om krig og sånt. Blir det bedre?

Every Time I Die – Underwater Bimbos From Outer Space, fra Ex Lives
— Ex Lives er beste platen ETID har laget, variert og vakker og vill. Sjekk hele.

High On Fire – Fertile Green, fra De Vermis Mysteriis
— Seigt og hissig, det er få som gjør undergrunnsmetal bedre enn Matt Pike og gjengen.

Pyro har hørt og hørt på de fleste hardrock- og metalplatene som har kommet den siste måneden. Og nok en gang presenterer vi det hele for deg. Lettbeint og tunghørt.

Det er igjen tid for å gi deg en liten oversikt over hva som rører seg i den hardere delen av rocken. Pyro blir heldigvis nedpostet av nye utgivelser hver eneste uke, og som det public service-fortet vi er gir vi deg alt du trenger fra den siste månedens viktigste utgivelser. Les mer om Accept, Paradise Lost, Municipal Waste, Your Demise, Ministry og mange flere. De tre første her er det Asbjørn Slettemark som har skrevet om, resten er det jeg som har hørt på.

Accept – Stalingrad (Nuclear Blast)

Digg tittel og en verdig oppfølger til mesterverket Blood Of The Nations. Tørre, deilige oldschool-riff fra tyskersjefen Wolf, heavymelodi-bonanza, og amerikaneren Mark Tornillo fyller kamuflasjedressen til Udo Dirkschneider på en oppsiktsvekkende god måte. Høydepunkter er den hissige åpneren Hung, Drawn And Quartered, mektige Twist Of Fate og majestetiske Shadow Soldiers. Sistnevnte kan minne litt om Time Machine, det briljante bonussporet fra Blood Of The Nations. Det blir mye Accept på Pyro fremover, den saken er grei.

Shinedown – Amaryllis (Roadrunner)

Shinedown er et veldig undervurdert band i krysningspunktet Alice In Chains, Jane’s Addiction, Linkin Park, Stone Sour og Nickelback (jada, Nickelback, liker en del av låtene deres…). Det vil si voldsomt radiovennlig, lett tilgjengelig stadionmetal med haugevis av ballader. Jeg synes kanskje Amaryllis er litt vel voksen sammenlignet med The Sound Of Madness, bandets forrige plate, men det er uansett kickass-låter som Bully, Enemies og Foo Fighters-stadionrockeren Unity her. Om du liker kommers, melodiøs amerikansk rock, slik jeg og Toschie fra Audrey Horne gjør, så liker du Shinedown. Sjekk videoen til låten Unity fra albumet under her.

Your Demise – The Golden Age (Visible Noise Records)

“Your Demise! Twentytwelve, BITCH…motherFUUUUUUUCKER” skriker disse nydelige engelskmennene, og så er vi i gang. Festklar, hissig hardcoreinspirert rock, med null unnskyldninger eller kredbehov. Som de sier i traileren til The Comedian: “I like it in here!”. The Golden Age er ikke så umiddelbar som The Kids We Used To Be, men hotdamn så lyst jeg får til å gå på gig, havne i piten og skade meg når jeg hører på den. Sjekk singlen Forget About Me, poppunkeren These Lights og overraskende Paper Trails, alle høydepunkter fra albumet. Videoen til Forget About Me får du her.

Ministry-Relapse (AFM)

Ministry og Al Joergensen har forvirret oss litt de siste årene med å legge ned bandet, for så å gjenopplive Ministry igjen etter ganske kort tid. “Comebacket” er nok ikke den kolossen som Ministry trengte for å skape ny oppmerksomhet og entusiasme rundt seg selv. Relapse inneholder et par svært gode låter som eksemplevis Double Tap, men som helhet er det for lett å falle av til at denne kan matche noe av det Ministry med så stort hell gjorde for det som nå synes som litt for mange år siden. Albumet er som ventet proppfullt av sinne, men sinnet kanaliseres ikke på en sint nok måte denne gangen. Første video fra albumet var 99 Percenters som du kan se under.

Black Breath-Sentenced To Life (Southern Lord)

Black Breath fra USA velter over oss med illsint crossover-thrash på sin andre plate. På sitt beste, i låter som Feast Of The Damned, blir jeg revet med som på en Municipal Waste-fest, men ettersom minuttene tikker og albumet går blir den første nysgjerrigheten dempet litt av et sonisk angrep og lydbilde som ikke helt evner å gi låtene egenart. Det er simpelthen vanskelig å skille sangene fra hverandre. Enormt tøft til tider, men også noe ensformig. Sjekk det ut om du liker å få hodet undersøkt innvendig av en gal doktor med sprit-ånde.

High On Fire-De Vermis Mysteriis (Century Media)

Når det kommer til snasent øs er det ikke mange som topper High On Fire. Underlig nok har de ikke fått på langt nær så mye oppmerksomhet som eksempelvis Mastodon, som opererer i samme musikalske nabolag. Albumet med den mystiske tittelen viser at High On Fire stadig peiser på med full kraft. Full speed ahead. High On Fire makter å gjøre det supertunge såpass interessant at det er lett å fortape seg helt i platene deres. Meditasjons-musikk for folk som ikke mediterer? En meget fin samling av god tungrock som bør høres av alle. Mor, far, barn, hund. Alle. Bloody Knuckles hører du frekt og freidig under.

02__High_On_Fire_-_Bloody_Knuckles

Cancer Bats-Dead Set On Living (Hassle Records)

Forrige måned var det Every Time I Die som totalt overbeviste med sin siste plate, og denne måneden gjør Cancer Bats det samme med sin siste velsignelse. Her er det altså så mange god-låter at det er vanskelig å vite hvor en skal starte. Så la oss bare starte med første låt ut. R.A.T.S. setter en svært høy list med sin vuggende og skrikende påvirkningskraft, og Cancer Bats bare fortsetter å spille rock slik 2012 trenger. Skarp, tung, dirrende og småkaotisk rock som bare trenger seg dypt inn i hjertet mitt. Bricks And Mortars er låt nummer to, Road Sick nummer tre, og begge er så bra at det bare er å få de ut på radio med en eneste gang. Og sånn fortsetter det. Dead Set On Living. Bare hør den. Lev litt. Føl litt. Eller vent…. Føl mye. Albumets beste låt? Vanskelig. Muligens Road Sick. Se og hør den under.

Dimension Act-Manifestiation Of Progress (Progrock Records)

Selv om jeg er vokst opp som superfan av Marillion er jeg langtfra noen ekspert på prog-rocken. Men siden Dimension Act er norsk, og siden de har sendt oss sitt nye album, så skulle det bare mangle at vi skrev noen ord om musikken. Progen har virkelig satt sitt preg på metalen de siste tiårene, og Dimension Act gjør på sin debutplate den melodiøse utgaven av metal-progen. Ikke noe skrik og skrål, men mye synth og atmosfære. Til tider voldsomt, og noen der ute vil sikkert si pompøst, men jeg mener definitivt at Dimension Act innehar en hel del kvaliteter til de som setter pris på blandingen av metal og prog. Sjekk bandet via nettsiden deres om du er pirret.

Dimenzion Psychosphere-DNA Phantom Effect (egen utgivelse)

Nok et norsk band med Dimension i navnet. Dog med z. Også dette en debut, etter at Dimenzion Psychosphere (litt vel vanskelig navn der…) har gitt ut tre ep-er de siste syv (!) årene. Vi lander her i et industrielt metal-land med tunge nikk til tidligere nevnte Ministry, men også med en gjenklang av nyere ting som eksempelvis Fear Factorys siste album. Litt thrash-inspirasjon hevder de selv at de har, uten at jeg helt hører det på albumet. Nå er ikke tung industri-metal med smak av armageddon, robot-teknologi og misantropi helt min greie, men Dimenzion Psychosphere er definitivt inne på noe med debuten sin. Du kan sjekke bandet selv via Urørt-sidene deres. Eller lytt til First Blood under.

Dimenzion_ Psychosphere – First Blood

Do You Love Melena-Marathon (Melena Records)

Vi beveger oss til Oslo og debuten til Do You Love Melena, som vi her i Pyro kåret til å være et av de mest lovende bandene i Norge i 2009. Det har altså tatt litt tid med albumet, men nå er det her. Første låt fra platen kom for noen uker siden, og ga lovnad om noe stort. Close Finger Action er nemlig en av de tøffeste låtene som er gitt ut i Norge i år. Men på albumet er Do You Love Melena noe vanskeligere rent musikalsk. Inspirasjonen fra proggete typer som Mars Volta er åpenbar, men Do You Love Melena innehar også sin egen musikalske stil. Til tider kan faktisk Marathon minne litt om fjorårets Rumble In Rhodos-album. Ikke så rart siden de to bandene deler noen medlemmer. Av og til blir Do You Love Melena for vanskelig for meg, andre ganger skaper de musikk-kunst som gjør livet lysere. Forvirrende og finurlig. Sjekk Do You Love Melena via Urørt-sidene deres, eller hør den høyst fantastiske Close Finger Action under.

Do You Love Melena-Close Finger Action

Overkill-The Electric Age (Nuclear Blast)

Det er alltid litt rørende når Overkill gir ut nye plater. Da blir en minnet på et av bandene som virkelig satte sitt preg på thrashen på 80-tallet, og man blir også minnet på at noen av de bandene aldri ga seg. Overkill har levert album helt siden 1985, og forrige plate Ironbound var blant bandets aller beste. Det er igjen på tide å bli minnet på alle disse tingene når Overkill nå slipper The Electric Age. Igjen med vintage thrash-attack, og med den gneldrende stemmen til Bobby Blitz. Kanskje ikke helt på høyden med forrige album, men mer enn bra nok for meg. Det er vel så enkelt som at om du liker Overkill fra før, så liker du Overkill anno 2012 også. Og om du liker thrash på gamlemåten, så liker du Overkill anno 2012. Og om du liker livet, så liker du Overkill anno 2012. Nok fjas fra meg, sier du? Greit det. Electric Rattlesnake i videoformat under.

3 Inches Of Blood-Long Live Heavy Metal (Century Media)

3 Inches Of Blood kunne så fort blitt for harry, men ender gang på gang opp med å brenne seg inn i bevisstheten min med store og pompøse krigsmetal-låter. Denne gangen handler det også litt om metal når 3 Inches Of Blood angriper ører, nese og hals med sine instrumenter og pipende vokal. I Metal Woman hyller de metal-kvinnene der ute, og albumtittelen er selvforklarende. Men også de som liker god gammeldags krig får sitt. Storming Juno handler om den stranden kanadiske soldater gikk i land på i Normandie under 2. verdenskrig, mens My Sword Will Not Sleep og Chief And The Blade skuer tilbake i tid. 3 Inches Of Blood er for de der ute som liker metalen tradisjonell og hard, og som synes at Manowar har blitt litt for opptatt av symfonier i det siste. Musikk for mjød-fansen. Fabelaktig. Digg Leather Lord under.

3 Inches Of Blood-Leather Lord

Prong-Carved Into Stone (SPV)

Her snakker vi om undervurderte typer. Jeg husker godt Prong fra slutten av 80-tallet. Jeg vet, jeg er gammel. Men da slapp Prong noen helt sinnsyke plater. Force Fed og Beg To Differ er noe av det beste som har kommet ut innen metal, og jeg skjønte ingenting da bandet forble et kult-fenomen. Det har Prong vært siden, men de gir heldigvis ut album med svært ujevne mellomrom. Og takk for det. For Prong er fremdeles gode som gull. Forfriskende metal fra eldre herrer som ikke føyer seg for noen. Lik dem. Ikke på Facebook, men i real life… Revenge… Best Served Cold med bilder ser du under.

Lakei-Konspirasjoner (Indie Recordings)

Hoppsann. Denne så jeg ikke komme. Debutplaten til Lakei fra Bergen er nemlig noe så voldsomt som en blanding mellom black metal, og stemningen som Neurosis maler frem, med litt Kvelertak på toppen. Til tider veldig hardt, men også unaturlig fengende. Dette kan være starten på noe stort, og det er bare å gjøre klart for Lakei i musikksamlingen din med en gang. Enten du nå går for det digitale eller det fysiske. En herlig overraskelse fra hjemtraktene. Hør den svært gode låten Budbringer under. Muligens årets funn så langt.

Budbringer

Tombstones-Year Of The Burial (Soulseller)

Oooo. The heaviness… Norske Tombstones doomer det altså sånn til på sin nye plate at det er like før pulten min vibrerer bort på nabokontoret. Det går sakte, det er mystisk, alt er supertungt, og låtene varer i seks minutter pluss. Alt er som det skal være i doom-sjangeren altså. Av og til kan det dog gå litt vel sakte. Låtene glir på sett og vis inn i hverandre, og selv om tittelsporet og Sabbathian leveres med solide mengder stil, mangler det kanskje litt på helheten. Gjør deg opp din helt egne doomiga mening selv. Sjekk Tombstones via Urørt-sidene deres eller lytt til Sabbathian under.

06 Sabbathian

Unisonic-Unisonic (Ear Music)

Det er som en kan føle tusenvis av powermetal-hjerter pumpe litt hardere når de gamle Helloween-kompisene Michael Kiske og Kai Hansen igjen teamer opp i nye Unisonic. Og jeg vil tro fansen får det de vil ha, og fortjener, med denne debuten. For Unisonic bruker alle power-toolsene i skuffen for å lage et ytterst melodiøst og fengende album. Personlig har jeg litt problemer med denne typen metal når den balanserer på grensen til pop, men i den andre enden leverer Unisonic i tillegg et knippe gode metal-låter i tittelkuttet, We Rise, My Sanctuary, Soul Alive og flere. Et spennende nytt kapittel i vennskapet mellom Kiske og Hansen starter bra. Videoen til låten som både bærer platens tittel og bandets navn ser du under.

Municipal Waste-The Fatal Feast (Nuclear Blast)

Det brister hjertet mitt å fortelle at Municipal Waste skuffer litt på sin nyeste plate. Det amerikanske bandet har vært en Pyro-kjærlighet i mange år, og har vært min favoritt blant de nye bandene som spiller gammeldags thrash. Municipal Waste kommer fortsatt til å være en favoritt, og leverer mye bra på Fatal Feast, men de helt store crossover-anthemene savnes denne gangen. Fatal Feast mangler fest-toppene som The Waste tidligere prikket inn med jevne mellomrom, og dermed blir selskapet denne gang som et litt uforløst vorspiel. Hadde dette vært debutalbumet til Municipal Waste hadde jeg elsket det, men bandets historie setter en solid standard som denne gang ikke helt nås. Men jeg er fremdeles på lag med The Waste. Alltid på lag. Sjekk første video fra platen under.

Paradise Lost-Tragic Idol (Century Media)

Tristheten fra England er tilbake med mer dysterhet pakket inn i vakre melodier. Nå skal ikke jeg påberope meg en veldig kjennskap til Paradise Lost som band, men Tragic Idol har fått meg til å føle en økende interesse for det orkesteret har gitt ut tidligere. På sin nye plate serverer Paradise Lost nemlig en hel del tunge og gode ting som går rett inn i porene. Mer heavy metal enn goth, og eksperter på å gjøre det innadvendte utadvendt. Om det gir mening i det hele tatt. Videoen til Honesty In Death under.

Fra fjorårets fantastiske comeback-album fra den tyske eldre garde får du Pandemic. It’s a pandemic, a metal disease!

Accept har gitt ut en helt ny video som er klippet sammen av snutter filmet av fansen. Teutonic terror everybody!

You wanted metalz, you gotz the metalz.

Accept-spesial og Entombed-intervju. Kan det bli bedre?

Gary Moore – Running From The Storm

Insense- Burn In Beautiful Fire

Pentagram-Treat Me Right

Cavalera Conspiracy-Burn Waco

AC/DC-Can I Sit Next To You Girl?

Helheim-Viten Og Mot (Bevissthet)

Judas Priest-Parental Guidance

Entombed-Amok

Iggy Pop & James Williamson – Kill City

Immortal-Norden On Fire

Blood Command-Summon The Arsonist

Accept-Lady Lou

Accept-I’m A Rebel

Accept-Son Of A Bitch

Accept-Fast As A Shark

Accept-Head Over Heels

Accept-Metal Heart

Accept-Chain Reaction

Accept-Objection Overruled

Accept-Beat The Bastards

Tysk dominans på Pyro i kveld.

For vi skal, sammen med gitarist Wolf Hoffmann, gå gjennom historien til Accept. Fra den spede starten for svært lenge siden, via metal-dominans på 80-tallet, vokalist-skifter og surr på 90-tallet, og ikke minst til gjenoppstandelsen med nytt album og ny vokalist i fjor. En time med det beste Tyskland har produsert som nasjon. Vi skal også intervjue death metal-legendene Entombed, vi skal gi vekk den nye platen til Cavalera Conspiracy, og vi skal spille helt ny musikk fra Helheim, Insense og gode gamle Pentagram.

En stor og rockete søskenflokk i kveldens sending.

For det handlet tross alt om de tøffeste søskenparene i rocken. Og selv om AC/DC ble for åpenbare, så klarte vi å presse ut en time med pur søsken-kvalitet. Pluss en time med annen herlighet.

Iron Maiden – Purgatory

U.D.O.-Rock N’ Roll Soldiers

Helheim-Dualitet Og Ulver

Amon Amarth-Töch’s Taunt

Vreid-Sound Of The River

Graveyard-No Good, Mr. Holden

Devildriver – Lend Myself To The Night

Accept-Blood Of The Nations

Black Sabbath – N.I.B. (live)

Funeral For A Friend – Broken Foundation

Airbourne-Bold Bad And Beautiful

Van Halen-Jamie’s Crying

Sahara Hotnights-Hot Night Crash

Cavalera Conspiracy-Thrasher

Savatage-Of Rage And War

Backstreet Girls-Blame It On Suzie

We-For Love, For Life

Tardy Brothers-Bloodline

Civet-Hell Hath No Fury

Lamb Of God-Set To Fail

Pantera-The Great Southern Trendkill

Heart-These Dreams

Søskenkjærlighet og vakker musikk i kveldens Pyro.

Det er mange søsken som spiller i band. Også i rocken. For eksempel i Airbourne som du ser på bildet. Og vi har tenkt å fylle en hel time med noen av de aller beste søstrene og brødrene som trakterer rockeinstrument. Søsken-spesial i kveld altså. Vi skal også intervjue Wolf fra de gode gamle Pyro-heltene i Accept, vi skal gi vekk den nye platen til vikingene i Amon Amarth og vi skal spille helt ny musikk fra UDO, Helheim og Rise Against.

Vi ga vekk dette svært gode albumet til tre lyttere. Sjekk om du er en av disse.

Forrige tirsdag spurte vi dere om hva som er deres favorittlåt av tyske Accept. Og siden det bandet er et av de mest legendariske innen heavy metal, så ble naturlig nok svarene ganske spredt. Men at 80-talls Accept fenger dere er det ingen tvil om….

Disse får hjem den nye Accept-platen i posten:

André Mikkelsen, Ottestad
Øyvind Marøy, Leikanger
Ole Jørgen Osnes, Ålesund