Bummer.

Ikke bare er kanadiske 3 Inches Of Blood et av de beste bandene i den moderne delen av metalen, de er også et av de hyggeligste bandene jeg har truffet. Men ingenting varer for evig, hvertfall ikke i dagens musikkscene, og nå er 3 Inches Of Blood dessverre historie. Trist. 3 Inches Of Blood sier farvel med et siste show i hjembyen Vancouver i november og postet nylig dette på Facebook:

It is now that we come to announce that 3 Inches of Blood has decided to part ways. Naturally, people will have questions as to why we have collectively made this decision. While our reasons are personal, just know we are all still good friends, but it is just time to move on. All of us will continue to pursue musical projects, so refer to our social media pages to keep up with that.

We are eternally thankful to our fans, friends and family that have stuck by us through thick and thin and always believed in us. You are the reason this band got anywhere and kept us going. We’d also like to thank our musical peers and former 3 Inches of Blood members for all your love and support over the years.

En av de beste låtene på 3 Inches Of Bloods sterke Long Live Heavy Metal-album som kom tidligere i år er Storming Juno, som da handler om D-dagen under andre verdenskrig. Kanadiske soldater var med på å innta Juno Beach i Frankrike, og forandret dermed krigen. 3 Inches Of Blood gir respekt via sin nye tekstvideo.

3 Inches Of Blood skal snart gjøre tur rundt i Europa sammen med Overkill og norske Purified In Blood. En sammensetning av band som er pur magi, men uten at Norge får besøk… Siste video ut fra 3 Inches Of Blood er en av de bedre låtene på siste album. Leather Lord. Pen tittel.

Verdens beste video akkurat nå? 16. mai var det to år siden Ronnie James Dio døde, og metalen mistet en av sine aller største. Kanadiske 3 Inches Of Blood er solide Pyro-favoritter, og en av de aller beste låtene på bandets nye plate Long Live Heavy Metal heter Look Out. Det er en hyllest til nettopp Ronnie James Dio. Og den sangen har nå fått en fantastisk lyric video. Og takk for det. Hør, les, elsk, nyt.

Pyro elsker 3 Inches Of Blood. No homo, og alt det der. Men for et deilig trad-metal-øl det kanadiske bandet gir oss via sine plater. Siste album heter Long Live Heavy Metal, selvsagt gjør det det, og nyeste video derfra er en hyllest til metal-kvinnen. Sort of.

Pyro har hørt og hørt på de fleste hardrock- og metalplatene som har kommet den siste måneden. Og nok en gang presenterer vi det hele for deg. Lettbeint og tunghørt.

Det er igjen tid for å gi deg en liten oversikt over hva som rører seg i den hardere delen av rocken. Pyro blir heldigvis nedpostet av nye utgivelser hver eneste uke, og som det public service-fortet vi er gir vi deg alt du trenger fra den siste månedens viktigste utgivelser. Les mer om Accept, Paradise Lost, Municipal Waste, Your Demise, Ministry og mange flere. De tre første her er det Asbjørn Slettemark som har skrevet om, resten er det jeg som har hørt på.

Accept – Stalingrad (Nuclear Blast)

Digg tittel og en verdig oppfølger til mesterverket Blood Of The Nations. Tørre, deilige oldschool-riff fra tyskersjefen Wolf, heavymelodi-bonanza, og amerikaneren Mark Tornillo fyller kamuflasjedressen til Udo Dirkschneider på en oppsiktsvekkende god måte. Høydepunkter er den hissige åpneren Hung, Drawn And Quartered, mektige Twist Of Fate og majestetiske Shadow Soldiers. Sistnevnte kan minne litt om Time Machine, det briljante bonussporet fra Blood Of The Nations. Det blir mye Accept på Pyro fremover, den saken er grei.

Shinedown – Amaryllis (Roadrunner)

Shinedown er et veldig undervurdert band i krysningspunktet Alice In Chains, Jane’s Addiction, Linkin Park, Stone Sour og Nickelback (jada, Nickelback, liker en del av låtene deres…). Det vil si voldsomt radiovennlig, lett tilgjengelig stadionmetal med haugevis av ballader. Jeg synes kanskje Amaryllis er litt vel voksen sammenlignet med The Sound Of Madness, bandets forrige plate, men det er uansett kickass-låter som Bully, Enemies og Foo Fighters-stadionrockeren Unity her. Om du liker kommers, melodiøs amerikansk rock, slik jeg og Toschie fra Audrey Horne gjør, så liker du Shinedown. Sjekk videoen til låten Unity fra albumet under her.

Your Demise – The Golden Age (Visible Noise Records)

“Your Demise! Twentytwelve, BITCH…motherFUUUUUUUCKER” skriker disse nydelige engelskmennene, og så er vi i gang. Festklar, hissig hardcoreinspirert rock, med null unnskyldninger eller kredbehov. Som de sier i traileren til The Comedian: “I like it in here!”. The Golden Age er ikke så umiddelbar som The Kids We Used To Be, men hotdamn så lyst jeg får til å gå på gig, havne i piten og skade meg når jeg hører på den. Sjekk singlen Forget About Me, poppunkeren These Lights og overraskende Paper Trails, alle høydepunkter fra albumet. Videoen til Forget About Me får du her.

Ministry-Relapse (AFM)

Ministry og Al Joergensen har forvirret oss litt de siste årene med å legge ned bandet, for så å gjenopplive Ministry igjen etter ganske kort tid. “Comebacket” er nok ikke den kolossen som Ministry trengte for å skape ny oppmerksomhet og entusiasme rundt seg selv. Relapse inneholder et par svært gode låter som eksemplevis Double Tap, men som helhet er det for lett å falle av til at denne kan matche noe av det Ministry med så stort hell gjorde for det som nå synes som litt for mange år siden. Albumet er som ventet proppfullt av sinne, men sinnet kanaliseres ikke på en sint nok måte denne gangen. Første video fra albumet var 99 Percenters som du kan se under.

Black Breath-Sentenced To Life (Southern Lord)

Black Breath fra USA velter over oss med illsint crossover-thrash på sin andre plate. På sitt beste, i låter som Feast Of The Damned, blir jeg revet med som på en Municipal Waste-fest, men ettersom minuttene tikker og albumet går blir den første nysgjerrigheten dempet litt av et sonisk angrep og lydbilde som ikke helt evner å gi låtene egenart. Det er simpelthen vanskelig å skille sangene fra hverandre. Enormt tøft til tider, men også noe ensformig. Sjekk det ut om du liker å få hodet undersøkt innvendig av en gal doktor med sprit-ånde.

High On Fire-De Vermis Mysteriis (Century Media)

Når det kommer til snasent øs er det ikke mange som topper High On Fire. Underlig nok har de ikke fått på langt nær så mye oppmerksomhet som eksempelvis Mastodon, som opererer i samme musikalske nabolag. Albumet med den mystiske tittelen viser at High On Fire stadig peiser på med full kraft. Full speed ahead. High On Fire makter å gjøre det supertunge såpass interessant at det er lett å fortape seg helt i platene deres. Meditasjons-musikk for folk som ikke mediterer? En meget fin samling av god tungrock som bør høres av alle. Mor, far, barn, hund. Alle. Bloody Knuckles hører du frekt og freidig under.

02__High_On_Fire_-_Bloody_Knuckles

Cancer Bats-Dead Set On Living (Hassle Records)

Forrige måned var det Every Time I Die som totalt overbeviste med sin siste plate, og denne måneden gjør Cancer Bats det samme med sin siste velsignelse. Her er det altså så mange god-låter at det er vanskelig å vite hvor en skal starte. Så la oss bare starte med første låt ut. R.A.T.S. setter en svært høy list med sin vuggende og skrikende påvirkningskraft, og Cancer Bats bare fortsetter å spille rock slik 2012 trenger. Skarp, tung, dirrende og småkaotisk rock som bare trenger seg dypt inn i hjertet mitt. Bricks And Mortars er låt nummer to, Road Sick nummer tre, og begge er så bra at det bare er å få de ut på radio med en eneste gang. Og sånn fortsetter det. Dead Set On Living. Bare hør den. Lev litt. Føl litt. Eller vent…. Føl mye. Albumets beste låt? Vanskelig. Muligens Road Sick. Se og hør den under.

Dimension Act-Manifestiation Of Progress (Progrock Records)

Selv om jeg er vokst opp som superfan av Marillion er jeg langtfra noen ekspert på prog-rocken. Men siden Dimension Act er norsk, og siden de har sendt oss sitt nye album, så skulle det bare mangle at vi skrev noen ord om musikken. Progen har virkelig satt sitt preg på metalen de siste tiårene, og Dimension Act gjør på sin debutplate den melodiøse utgaven av metal-progen. Ikke noe skrik og skrål, men mye synth og atmosfære. Til tider voldsomt, og noen der ute vil sikkert si pompøst, men jeg mener definitivt at Dimension Act innehar en hel del kvaliteter til de som setter pris på blandingen av metal og prog. Sjekk bandet via nettsiden deres om du er pirret.

Dimenzion Psychosphere-DNA Phantom Effect (egen utgivelse)

Nok et norsk band med Dimension i navnet. Dog med z. Også dette en debut, etter at Dimenzion Psychosphere (litt vel vanskelig navn der…) har gitt ut tre ep-er de siste syv (!) årene. Vi lander her i et industrielt metal-land med tunge nikk til tidligere nevnte Ministry, men også med en gjenklang av nyere ting som eksempelvis Fear Factorys siste album. Litt thrash-inspirasjon hevder de selv at de har, uten at jeg helt hører det på albumet. Nå er ikke tung industri-metal med smak av armageddon, robot-teknologi og misantropi helt min greie, men Dimenzion Psychosphere er definitivt inne på noe med debuten sin. Du kan sjekke bandet selv via Urørt-sidene deres. Eller lytt til First Blood under.

Dimenzion_ Psychosphere – First Blood

Do You Love Melena-Marathon (Melena Records)

Vi beveger oss til Oslo og debuten til Do You Love Melena, som vi her i Pyro kåret til å være et av de mest lovende bandene i Norge i 2009. Det har altså tatt litt tid med albumet, men nå er det her. Første låt fra platen kom for noen uker siden, og ga lovnad om noe stort. Close Finger Action er nemlig en av de tøffeste låtene som er gitt ut i Norge i år. Men på albumet er Do You Love Melena noe vanskeligere rent musikalsk. Inspirasjonen fra proggete typer som Mars Volta er åpenbar, men Do You Love Melena innehar også sin egen musikalske stil. Til tider kan faktisk Marathon minne litt om fjorårets Rumble In Rhodos-album. Ikke så rart siden de to bandene deler noen medlemmer. Av og til blir Do You Love Melena for vanskelig for meg, andre ganger skaper de musikk-kunst som gjør livet lysere. Forvirrende og finurlig. Sjekk Do You Love Melena via Urørt-sidene deres, eller hør den høyst fantastiske Close Finger Action under.

Do You Love Melena-Close Finger Action

Overkill-The Electric Age (Nuclear Blast)

Det er alltid litt rørende når Overkill gir ut nye plater. Da blir en minnet på et av bandene som virkelig satte sitt preg på thrashen på 80-tallet, og man blir også minnet på at noen av de bandene aldri ga seg. Overkill har levert album helt siden 1985, og forrige plate Ironbound var blant bandets aller beste. Det er igjen på tide å bli minnet på alle disse tingene når Overkill nå slipper The Electric Age. Igjen med vintage thrash-attack, og med den gneldrende stemmen til Bobby Blitz. Kanskje ikke helt på høyden med forrige album, men mer enn bra nok for meg. Det er vel så enkelt som at om du liker Overkill fra før, så liker du Overkill anno 2012 også. Og om du liker thrash på gamlemåten, så liker du Overkill anno 2012. Og om du liker livet, så liker du Overkill anno 2012. Nok fjas fra meg, sier du? Greit det. Electric Rattlesnake i videoformat under.

3 Inches Of Blood-Long Live Heavy Metal (Century Media)

3 Inches Of Blood kunne så fort blitt for harry, men ender gang på gang opp med å brenne seg inn i bevisstheten min med store og pompøse krigsmetal-låter. Denne gangen handler det også litt om metal når 3 Inches Of Blood angriper ører, nese og hals med sine instrumenter og pipende vokal. I Metal Woman hyller de metal-kvinnene der ute, og albumtittelen er selvforklarende. Men også de som liker god gammeldags krig får sitt. Storming Juno handler om den stranden kanadiske soldater gikk i land på i Normandie under 2. verdenskrig, mens My Sword Will Not Sleep og Chief And The Blade skuer tilbake i tid. 3 Inches Of Blood er for de der ute som liker metalen tradisjonell og hard, og som synes at Manowar har blitt litt for opptatt av symfonier i det siste. Musikk for mjød-fansen. Fabelaktig. Digg Leather Lord under.

3 Inches Of Blood-Leather Lord

Prong-Carved Into Stone (SPV)

Her snakker vi om undervurderte typer. Jeg husker godt Prong fra slutten av 80-tallet. Jeg vet, jeg er gammel. Men da slapp Prong noen helt sinnsyke plater. Force Fed og Beg To Differ er noe av det beste som har kommet ut innen metal, og jeg skjønte ingenting da bandet forble et kult-fenomen. Det har Prong vært siden, men de gir heldigvis ut album med svært ujevne mellomrom. Og takk for det. For Prong er fremdeles gode som gull. Forfriskende metal fra eldre herrer som ikke føyer seg for noen. Lik dem. Ikke på Facebook, men i real life… Revenge… Best Served Cold med bilder ser du under.

Lakei-Konspirasjoner (Indie Recordings)

Hoppsann. Denne så jeg ikke komme. Debutplaten til Lakei fra Bergen er nemlig noe så voldsomt som en blanding mellom black metal, og stemningen som Neurosis maler frem, med litt Kvelertak på toppen. Til tider veldig hardt, men også unaturlig fengende. Dette kan være starten på noe stort, og det er bare å gjøre klart for Lakei i musikksamlingen din med en gang. Enten du nå går for det digitale eller det fysiske. En herlig overraskelse fra hjemtraktene. Hør den svært gode låten Budbringer under. Muligens årets funn så langt.

Budbringer

Tombstones-Year Of The Burial (Soulseller)

Oooo. The heaviness… Norske Tombstones doomer det altså sånn til på sin nye plate at det er like før pulten min vibrerer bort på nabokontoret. Det går sakte, det er mystisk, alt er supertungt, og låtene varer i seks minutter pluss. Alt er som det skal være i doom-sjangeren altså. Av og til kan det dog gå litt vel sakte. Låtene glir på sett og vis inn i hverandre, og selv om tittelsporet og Sabbathian leveres med solide mengder stil, mangler det kanskje litt på helheten. Gjør deg opp din helt egne doomiga mening selv. Sjekk Tombstones via Urørt-sidene deres eller lytt til Sabbathian under.

06 Sabbathian

Unisonic-Unisonic (Ear Music)

Det er som en kan føle tusenvis av powermetal-hjerter pumpe litt hardere når de gamle Helloween-kompisene Michael Kiske og Kai Hansen igjen teamer opp i nye Unisonic. Og jeg vil tro fansen får det de vil ha, og fortjener, med denne debuten. For Unisonic bruker alle power-toolsene i skuffen for å lage et ytterst melodiøst og fengende album. Personlig har jeg litt problemer med denne typen metal når den balanserer på grensen til pop, men i den andre enden leverer Unisonic i tillegg et knippe gode metal-låter i tittelkuttet, We Rise, My Sanctuary, Soul Alive og flere. Et spennende nytt kapittel i vennskapet mellom Kiske og Hansen starter bra. Videoen til låten som både bærer platens tittel og bandets navn ser du under.

Municipal Waste-The Fatal Feast (Nuclear Blast)

Det brister hjertet mitt å fortelle at Municipal Waste skuffer litt på sin nyeste plate. Det amerikanske bandet har vært en Pyro-kjærlighet i mange år, og har vært min favoritt blant de nye bandene som spiller gammeldags thrash. Municipal Waste kommer fortsatt til å være en favoritt, og leverer mye bra på Fatal Feast, men de helt store crossover-anthemene savnes denne gangen. Fatal Feast mangler fest-toppene som The Waste tidligere prikket inn med jevne mellomrom, og dermed blir selskapet denne gang som et litt uforløst vorspiel. Hadde dette vært debutalbumet til Municipal Waste hadde jeg elsket det, men bandets historie setter en solid standard som denne gang ikke helt nås. Men jeg er fremdeles på lag med The Waste. Alltid på lag. Sjekk første video fra platen under.

Paradise Lost-Tragic Idol (Century Media)

Tristheten fra England er tilbake med mer dysterhet pakket inn i vakre melodier. Nå skal ikke jeg påberope meg en veldig kjennskap til Paradise Lost som band, men Tragic Idol har fått meg til å føle en økende interesse for det orkesteret har gitt ut tidligere. På sin nye plate serverer Paradise Lost nemlig en hel del tunge og gode ting som går rett inn i porene. Mer heavy metal enn goth, og eksperter på å gjøre det innadvendte utadvendt. Om det gir mening i det hele tatt. Videoen til Honesty In Death under.

Denne uken slipper kanadiske 3 Inces Of Blood sin nye plate Long Live Heavy Metal, og som vanlig gir bandet oss en herlig moderne versjon av klassisk heavy metal og power metal. Man må jo bare elske låt-titler som Metal Woman og Leather Lord, og jeg kan fortelle at albumet har gått på repeat de siste dagene til store ovasjoner fra min egen kropp. Ny rapport fra studioinnspillingen ser du over.

Kanadiske 3 Inches Of Blood har vært et av de mest interessante bandene i metalen de siste årene. Nå kommer snart et nytt bakholdsangrep på plate, og her er andre del av 3 Inches Of Bloods studiorapport.

Bare tittelen pirrer jo. Men når det i tillegg er kanadiske 3 Inches Of Blood som skal slippe albumet med et slikt flott navn er det bare å sirkle av 27. mars i kalenderen. Forresten er det en fin scene i denne første studiorapporten fra innspillingen av platen som nettopp handler om kalender. Og Neil Peart-dyrkelse. Mye annet fint også.

Og plutselig dukker det opp en ny video av 3 Inches Of Blood. Bilder fra bandets turnè over litt rolig akustisk musikk.

Det er mye retro-feeling i hardrocken og metalen for tiden. Pyro elsker det, og gir deg fem grunner til hvorfor.

Heavy metal og hardrock har aldri vært veldig opptatt av å skjule sitt opphav. Vel dukker det stadig opp band og stilarter som fornyer sjangrene, men de legendariske bandene og opphavet skinner som oftest gjennom. Uten at noen legger skjul på sin inspirasjon. Og innen disse stilartene tar man jo også vare på de gamle bandene. Det er ikke uten grunn at Iron Maiden og Ozzy fremdeles er populære der ute. Selvsagt leverer de god musikk fremdeles, men innen hardrock og metal liker vi å være trofaste mot de eldste i klassen. Og bra er det.

Men i det siste har det dukket opp stadig mer retro-fiksering innen forskjellige deler av hardrocken. Det kunne blitt vel mye og vel bakstreversk, men faktum er at vi i Pyro elsker det. Kanskje fordi retrofiseringen skjer på så mange fronter samtidig. Eller kanskje vi bare er så gammel at retro lyder som deilig musikk i våre utbrente ører?

Uansett gir vi deg fem grunner til at Pyro elsker det hele:

1. The Sword og Sahg. Årets beste plate kan fort komme fra Austin, Texas. The Warp Riders er en reise i riffets historie, og The Sword har på sin tredje plate virkelig funnet elven av gull. Black Sabbath lurer i bakgrunnen. Det samme gjør alle stoner-bandene fra 90-tallet. Men hvorfor bry seg om slikt nå riffene brenner seg inn i trommehinnen og får deg til å føle deg levende? Norske Sahg stiller i samme kategori og begeistrer like mye med sine tre album. Vintage ny heavyrock.

2. New Wave Of Traditional Heavy Metal. De første platene til Iron Maiden, Def Leppard og Judas Priest (ok, ikke akkurat de aller første til Priest da…) har gitt inspirasjon til nye band som lager heavy metal som låter som dum-dum-kuler mot pannen. Enforcer g Wolf fra Sverige, Cauldron og 3 Inches Of Blood fra Canada og White Wizzard fra USA gir oss håp. Deilig håp.

3. Ny-thrashen. Metallica, Megadeth, Testament, Exodus, Slayer og Anthrax perfeksjonerte thrashen på 80-tallet, men bølgen med nye og unge band som velter riff og aggresjon over deg i 2010 gjør at gamle menn som oss tenker at verden ikke er et forferdelig sted likevel. Både i England og i USA finner du fantastiske nye band som gjør thrash slik den ble gjort for lenge siden, men med en moderne innstilling. Evile, Municipal Waste, Bonded By Blood… Listen er lang og god. Føl deg frem.

4. Proggifisert metal. Big Elf gjør det. Enslaved gjør det. Opeth gjør det, og Mastodon likeså. De låner hist og pist fra progens og metalens lange og ærerike historie, og lager ny musikk som er like strålende som den er forfriskende. Det låter kanskje ikke retro, men å få prog til å bli et positivt ladet ord igjen sier sitt.

5. Airbourne. For et band. For et live-show. Vel er disse australske herrene kliss lik AC/DC (rent musikalsk, that is…), men fanden heller. Det er umulig å ikke la seg rive med. Full pedal. Full pupp. Full suksess. Et av verdens ypperste liveband akkurat nå. Kun brygget på den deilige mikstur av pågangsmot, årgangsrock og jovial ekthet. Et band for festen og et band for morgenen derpå.

Litt på overtid, men fint for vinnerne likevel.

For ganske mange uker siden kjørte vi Municipal Waste-konkurranse på radioen, og for litt færre uker siden kjørte vi 3 Inches Of Blood-konkurranse. Nå har vi endelig fått premiene, og da hiver vi oss rundt og trekker vinnere. Disse får plate i posten:

3 Inches Of Blood:

Monica Wester, Trondheim

Morten Strandberg, Bergen

Håkon Tobiassen, Tun

Municipal Waste:

Geir Veggeland, Haugesund

Kristian Moss Mathisen, Oslo

Kristoffer Nerhus, Hatlestrand

Og til sist stikker Arne Gjellerud fra Horten av med kunstverket til Leif Ove Andsnes som vi ga vekk i prog-spesialen.

You want real metal? You got real metal.

En av årets beste låter er 3 Inches Of Bloods metal-mesterverk Battles And Brotherhood. Her er videoen. Sjekk også platene til dette kanadiske bandet. Fullstappet med godsaker.

Den nye platen til 3 Inches Of Blood er en oppvisning i metal, og her kan du høre bandet snakke litt om albumet. Sakset fra Shockhound.

Crossing borders med Pyro.

I kveld skal vi ta for oss det flotte fenomenet crossover i Pyro. Kort fortalt hatet punks og metal-folk hverandre på 70-tallet, men plutselig dukket det opp band som blandet punk, hardcore og metal, og vips så ble alle venner. Pyro tar deg gjennom en reise i crossover, fra den spede starten og helt frem i dag der crossover har blitt en hel scene kalt metalcore. Knallsterk musikk utloves.

Vi skal også varme opp kroppen din til crossover-reisen via intervju av Bring Me The Horizon, muligheten til å vinne den nye platen til battle-metal-spesialistene 3 Inches Of Blood fra Canada, og selvsagt all den gode nye og gamle hardrocken og heavy metalen du trenger for å kunne kalle deg et ekte menneske.

For et band, for et cover. Alt lover vel for det kommende 3 Inches Of Blood-albumet.

Som noen av dere kanskje husker, så traff Pyro 1 stk strålende opplagt 3 Inches Of Blood-medlem på Hole In The Sky i fjor. 1. september kommer dette deilige metalbandet fra Canadaland med ny plate, Here Waits Thy Doom, og skal vi dømme fra coveret så har vi total ekthet i vente. Dette gleder vi oss veeeeldig til.

3 Inches Of Blood på MySpace

Her er en smakebit fra tidligere bragder:

Heavy-Bård koste seg i badekaret, og Nick fra 3 Inches Of Blood ga deg en vidunderlig time med rock.

Hele listen over kveldens låter her godtfolk:

Sepultura-Attitude

Scissorfight-Victory Over Horseshit

Kreator-Destroy What Destroys You

Queens Of The Stoneage-If You

Iron Maiden-The Clairvoyant

Dr. Living Dead!-Kindergarten Cop

Dragonforce-Heartbreak Armageddon

Hirax-Lightning Thunder

Poison-Talk Dirty To Me

W.A.S.P.-King Of Sodoma And Gomorrah

Civet-You Got It

Whitechapel-This Is Exile

3 Inches Of Blood-Night Marauders

Kiss-Love ‘Em Leave ‘Em

UFO-Only You Can Rock Me

The Who-Heaven And Hell (live)

Van Halen-I’m The One

Turbonegro-Good Head

Scorpions-Steamrock Fever

Rush-Anthem

Aerosmith-Same Old Song And Dance

3 Inches Of Blood-Axes Of Evil

I kveld garanterer vi godsaker.

Nick Cates er bassist i metal-villbassene i 3 Inches Of Blood, og han er samtidig en av de hyggeligste musikerne Pyro har møtt. Nick lyste opp som et juletre da han fikk vite at han kunne få plukke låter til en hel time på nasjonal radio, og leverte en liste som oser av kjærlighet til rocken. Hør hele det fortreffelige opptaket i kveld. Vi utlover klassiske band, men låter som ikke spilles for ofte.

Vi skal også gi vekk både Pyro t-skjorter og ditto fra Queens Of The Stoneage, vi skal la Heavy-Bårds magiske røst kåte deg opp, og vi skal gi deg musikk fra band som Iron Maiden, Kreator og Poison. Sexytime.

3 Inches Of Blood lot seg velvillig intervjue og vi spilte haugevis med band som sang om andre artister. Full liste her.

Def Leppard-Ring Of Fire

Buckcherry-Too Drunk…

Amon Amarth-Varyags Of Miklagard

Bleeding Through-Declaration

Municipal Waste-Chemically Altered

Towers Of London-How Rude She Was

Led Zeppelin-Your Time Is Gonna Come

3 Inches Of Blood-Forest King

Deep Purple-Mitzi Dupree

Walls Of Jericho-Night Of A Thousand Torches

North Side Kings-Organizing Our Neighbourhood

Hawkwind-Motorhead

Motörhead-R.A.M.O.N.E.S.

Goldfinger-Fuck Ted Nugent

Down By Law-I Wanna Be In AC/DC¨

Tenacious D-Dio

Shat-What Do You Think Christina Aguilera Is Doing Right Now

Cheap Trick-Surrender

Modern Life Is War-Fuck The Sex Pistols

Annihilator-Army Of One

The Welch Boys-Pervert

International Superheroes Of Hardcore-Madball’s Got Our Back

Free-Mr. Big

The Bittersweets-I’m Gonna Miss The Ramones

Weezer-Heart Songs