Første skikkelige dag av Øya er unnagjort, og Pyro har hatt en lang og fortreffelig dag i Hovedstaden. Først traff vi vår gamle Pyro-venn Ryan Waste med hans bandkollega Landphil fra Municipal Waste for en lengre intervjuseanse, før Rise Against-vokalist Tim McIlrath åpnet seg om PMRC, Chicago-punk og hvor fett det er å spille i Norge for første gang.

Så rullet vi inn på festivalområdet i Middelalderparken, og svaiet og danset til Kåre & The Cavemens fete blanding av alt det beste 60- og 70-tallet hadde å by på.

Solen holdt det like ekte som The Bronx de første tyve minuttene av Los Angeles-bandets digge punkrockseremoni, før vokalist Matt Caughtran var så frekk å prise det fine været. To minutter senere regnet det dråper store som klinkekuler, og The Bronx fikk endelig noe å bryne seg på. Mens åpningen med Heart Attack American, Past Lives og andre godbiter ikke helt klarte å innfri de enorme forventningene vi hadde til konserten, tok Matt og resten av bandet seriøst ansvar da regnet forvandlet Øya til en deilig rockete wet t-shirt contest.

Caughtran følte et visst ansvar for å ha brakt regnet, så han hoppet ut blant publikum og tilbrakte resten av konserten blant oss. Knifeman og Six Days A Week ble sunget av Caughtran som lå oppå hendene til publikum, og da The Bronx avsluttet med History´s Stranglers ble det komplett magi. Først klassikerlinjen “There is no warning/I´m not ignoring”, før Caughtran gurgler ut ”Motherfucker, I want your BLOOOOOOOOD”, og nøyaktig samtidig jogget regnskyene over Ekeberget og solen kastet seg inn i moshpiten. Som Gluecifer-vokalist Biff Malibu sa fornøyd da vi traff han etter konserten: ”dette var jo som å være på Rock All i gamle dager”. Sjekk Jørgen Hegstad sin finfine Lydverket-anmeldelse her.

I det de siste tonene fra The Bronx la seg ned i gjørmen foran Sjøsiden-scenen, kom USAs thrash-stolthet på Vika-scenen noen meter unna. De åpnet med statementet ”We are Municipal Waste from fucking Virginia”, og i løpet av 40 minutter serverte Pyros favorittband deilig thrash som om 1986 aldri tok slutt. Sadistic Magician, Bangover, Headbanger Face Rip og nykommeren Wrong Answer sto sterkt side om side med den lille pappkirken bandet hadde bygget backstage. Ryan Waste fortalte publikum at det ikke var ondt nok å bare brenne kirker, så Municipal Waste skulle bli verdens første band til å ”burn a church ON STAGE!” Og det gjorde de, herlig ukontroversielt. Avslutningsvis kom selvsagt Born To Party, og det føltes like deilig som alltid å svinge seg til ”Municipal Waste is gonna Fuck. You. Up.”

På vei bort fra Vika og Municipal Waste traff vi Norges Waste-fan nr 1, gitarhelt Chris fra Shot At Dawn. Han var – som så ofte – skinnende enig med Pyro om at Municipal Waste brakte thrash som ingen andre, og vi klarte å overtale ham om å bli med for å få seg en dose velprodusert amerikansk punkrock i form av Rise Against. Og for en dose. Tim McIlrath, som vi intervjuet tidligere på kvelden, sang som en veloljet og muskuløs engel, og i ryggen hadde han et pottetett band med sikkert snart 1000 konserter på samvittigheten. Re-Education Through Labour kom allerede som sang nummer to eller tre, og viste i all sin storslagne tydelighet hvilke gigantiske refrenger Rise Against skriver. Powerballaden Audience Of One var episk og vakker, og avslutningsvis kom Ready To Fall, en låt som framsto som alt for eksempel Green Day burde vært i 2009. Vitalt, morsomt, fengende, underholdende, tankevekkende og alt annet man forventer av en rockekonsert. Lite minus for at de ikke spilte favorittlåten Long Forgotten Sons fra Appeal To Reason.

Pyro-makker Totto rapporterer også fra festivalen på Sexy-sidene. Sjekk ut det også.

Yes, en dag unnagjort i Middelalderparken, tre står igjen. Noen av dere Pyro-folk som var der ute og hørte/så noen band? Kommenter til det spruter bokstaver av festivaltastaturet ditt.

Det ble en usedvanlig deilig kveld på Øya-festivalen i går.
Etter Sonic Youth hadde bråket seg ferdig, spilte Turboneger gjennom hele Apocalypse Dudes fra start til slutt. Alle skeptikere som hadde noe å innvende fikk effektivt kjeften stoppet av et band som låt råere, hardere og mer aggressivt enn de har gjort på lenge.

Fra åpningen med “The Age Of Pamparius” til avslutningen med “Humiliation Street” var det ren parademarsj fra Hank og gjengen. Litt krydder ble det også plass til på toppen av kaken, både Ebbot fra Soundtrack Of Our Lives og Nick Oliveri fra Queens Of The Stone Age dukket opp for å gjeste på henholdsvis “Rendezvous With Anus” og “Back To Dungaree High”.

Etter selve hovedverket var ferdig, kom både David Bowies “Suffragette City” og Black Flags “Nervous Breakdown” som ekstranummer. Mektig avslutning på en perfekt konsert.

Les anmeldelsen til Lydverket her.

Her har du Saviours live fra platebutikken Amoeba: