For øvrig var platekompaniet kun brukt her som en illustrasjon. Jeg handler der ikke i særlig grad selv, og prøver heller å legge igjen penger på sjapper som apollon i bergen (men det er n underordnet uansett). Men ja, jeg er enig i at stykkpris blir noe annet enn prisen for en full plate (kvantumsrabatt). Dog, gitt nice price-priser på gamle klassikere synes jeg det blir noe merkelig dersom en ender i en situasjon at det er billigere eller like billig/dyrt å kjøpe en cd-versjon av platen som det er å kjøpe platen i mp3-format. Det var litt det jeg prøvde å peke på.

Ellers er jeg enig i mye av det du sier, og jeg håper at en på sikt får mulighet til å kjøpe noe annet enn mp3. Ja, jeg ser at noen har begynt å selge flac – og det er et steg i rett retning. Personlig vil jeg helst ha wav. Per dags dato – med de formatene som tilbys – er jeg dg ikke villig til å betale 10 kr for en mp3. Selv ikke for en godlåt som ace of spades.
At artistene bør få mer for sitt produkt kan jeg selvsagt si meg enig i.

Jeg har forståelse for argumentet når du refererer til Platekompaniet. Må innrømme at jeg med overlegg ikke har handlet der på noen år, men de har nok mange fine tilbud. Platekompaniet går dukken den dagen musikkbransjen får ut fingeren, så den sammenligningen fungerer bare delvis. Hva kvalitet angår: Den underlegne MP3-filen er på vei ut. Den neste generasjonen lydfiler er overlegen CD-kvalitet, TAD har allerede klart et format som er på høyde med analog lyd i to kanaler. Det er klart MP3-formatet vil bli byttet ut før eller senere.

Det er enda en brist i argumentasjonen din. Platekompaniet selger ikke enkeltlåter. Jeg skjønner hva du mener, men du argumenterer med utgangspunkt i en løsning som ikke finnes. Det spiller ingen rolle hva albumet koster, så lenge du ikke kan kjøpe enkeltlåten. Hva markedet mener at en enkelt låt faktisk er verd, vet vi ikke før markedet har et produkt å tilby. Et annet aspekt er kvantumsrabatten. Man får i dag mer musikk for pengene på en CD enn på en EP. Følger vi denne logikken, vil nødvendigvis enkeltlåter være dyrere.

Det er likevel et annet aspekt som bør nevnes: Jeg mener at musikere bør få skikkelig betalt for jobben de gjør. Dessuten er det snakk om veldig lite penger når det kommer til stykket. Hva får jeg ellers for tre kroner? Ikke en dritt. Hva får jeg for en tier? Tja, en pakke tyggegummi.

Spørsmålet fra Asbjørn var hva vi mente var ok. Jeg mener fremdeles at maks ti kroner er helt streit, forutsatt:

– Jeg skal kunne forhåndslytte på minst 2/3 av låten
– Jeg skal kunne laste ned låten et visst antall ganger. Vannmerk jævlene om det er nødvendig, jeg vil likevel ha mulighet til å skaffe meg det jeg har betalt for på nytt dersom pcen går til helvete.
– Jeg skal kunne velge format selv. Neste generasjons lydformat må komme.
– Jeg skal ha mulighet til å laste ned inlay etc.
– Det skal være kvantumsrabatt. Kjøper jeg et helt album, skal det koste mindre per låt.
– En viss andel er øremerket artisten.

Ti kroner er makspris. Går man over dette, tror jeg man risikerer å støte fra seg kunder. Samtidig vil også konkurranse gjøre at prisene vil holde seg lavere enn dette.

Platen koster 59 kr på platekompaniet i skrivende stund. Platen har 14 låter, hvilket gir en stykkpris per låt på ca 4 kr og 30 øre.

Merk også at dette er en cd-utgivelse, som nærmest per definisjon har bedre lydkvalitet enn en mp3.

Viderehen er dette et produkt som har noe “mer” enn det en mp3 gr deg, nemlig coveret, inlay med tekster etc.

Jeg er selvsagt klar over at dette er en nice price-plate, men siden det er det vil jeg i alle fall ikke betale mer enn 3 kr for ace of spades når sangen på platen ikke koster med en 50% mer, og da i bedre kvalitet etc.

Ti kroner låten. 80-90 kroner for et album, slik får vi en streit maksimumsrabatt. Da jeg var liten, kostet albumene 180 kroner. Det stoppet ikke oss fra å kjøpe dem. Herre, har bygget en samling på rundt 1000 album til den prisen. Og 180 kroner var betydelig mer da, enn i dag.

Og som nevnt over: Streaming-funksjon er utrolig viktig. Det er først og fremst derfor jeg laster ned. Trenger ikke hele låten, men ca. 2/3.

Men: det må være en garanti for at artisten får en andel av inntektene. Gjerne en nøkkel slik at de virkelig store artistene til en viss grad subsidierer mindre kjente artister, men de små artistene må være garantert en inntekt direkte til bandkonto.

At et nytt album på CD i mange tilfeller koster det samme som en ny film på Blu-ray faller derfor på sin egen urimelighet.

Når det gjelder digital musikk må det være fryktelig billig for at det skal være spesielt attraktivt. Spesielt etter at Spotify kom. Fordelen man kan dra nytte av er å tilby FLAC/lossless, for kvaliteten på Spotify er variabel.

mange mellomledd som det er med itunes så ville det vært naturlig for meg hvis jeg var utgivende artist/komponist å selge musikken til en billigere penge med ferre mellomledd på en egen side. Og siden jeg er en folder-gutt som liker å bla i heftet mens jeg koser meg med lyttetid så er det klart at den digitale versjonen ikke kan koste 100 kroner pr. album.

jeg tror en rimelig pris for en låt på denne egne salgssiden kunne vært 3-4 kroner (spørs selvfølgelig på label og kostnadene til albumet(jf. studio, master, trykk, bla bla bla)) og et album kan fint lande på rundt 30-40 kroner.

iTunes som opererer med 80 kroner pr. album burde kanskje sluppet prisen ned littegranne.

Realiteten er at en hel del av de som pirate bay-er seg er måtelig interresert i musikk. dvs. at utvalget av artister de lytter til kanskje ikke er like høyt som oss (jada) helgener som støtter kunsterne bak musikken, foldersene, produksjonene osv. ved å kjøpe det fysiske formatet når det er tilgjengelige i en cd-sjappe nær deg.

Bransjen har nok brukt for lang tid på å ergre seg over fildelingsverden istedetfor å utvikle gode alternativer. Disse pakkene med lp og cd og plakater og gud vet hva er geniale for de litt mer interreserte, men de måtelige interreserte, som de faktisk må hale i land til å bruke halve ukelønnen sin (istedetfor lørdagsgodt) på en god utgivelse de kanskje ville lastet ned, er nok ikke de første som bestiller vinylutgaven av Crack the Skye til 289 gryn.

Hva kan gjøres for at musikken blir almenn kjent uten at den blir stjelt og lekket ut på en torrentside? Svaret ligger i utøveren og komponisten selv. De sier selv at det er konsertene de tjener mest på, derfor er det kanskje en idé at de som er så priviligerte å kunne reise med musikken burde gjort det mer. Har jo hørt om dansebandartister som er på reisefot konstant, men etter hva jeg ser rundt av norske artister som jeg syns er knall i padden savner jeg å se de på plakaten på et konsertlokale nær meg. Kanskje jeg ikke henger noe særlig godt med. Men prøver uansett å sjekke ut programmet på garage, hulen osv. Jeg bor i Bergen og savner at artister som enslaved, purified in blood, keep of kalessin osv osv osv. spiller mer i bydn. Enslaved har sin musikalske base i Bergen, SPILL MER I BERGEN!!! Purified in blood kan ta båten fra stavanger, gå over torgalmenningen, gå innom en Café og ta seg en fruktsmoothie og dukke opp på garage (Ja takk!). bla bla bla. Enslaved kommer aldri å spille FOR mye i Bergen. Aldri i livet om jeg går på den! Purified in blood skaper lite blest rundt seg selv. Noe jeg savner. De er brutale og fete. Alt ligger tilrette for å øke fanskaren, og de er så heldig at de nye fansene de gjerne får ved å spille et par ganger i Bergen er kanskje folk som KJØPER albumet når de er på den ukentlige besøket på Apollon.

Enslaved og PIB er bare to eksempler jeg trekker frem fordi disse er to av Pyros favorittband og to av mine favorittband. De er relativt lokale, noe som tilsier at de burde (for min del helt i orden) spilt mer på garage f.eks. De kan kombinere det med å ta seg en liten bayer etterpå.

En hver ung rockers drøm er å spille på de store scenene. Det kan man ikke nå uten å legge ned et vannvittig massivt arbeid utenfor musikken.
Både Enslaved og PIB består av høyt intelligente individer som kan få igang blest rundt det hele uten at medier må gjøre det for de.

Jeg er en ung (18) gitarist som drømmer om en dag å reise rundt i Heile verda å spille min musikk. Jeg tror vel kanskje at det er liten sjans for at den drømmen viskes vekk når man er blitt så priviligert at man har sjansen til det.

jeg føler at jeg virkelig har rotet meg vekk i mine egne tanker og meninger, men her kommer mine forslag til priser.

På egne artistsider (krever mye reklamasjon, but still):
pr. låt: 3 kr
pr. album (utgitt for mindre enn 2 år siden: 40 kr.
pr. album(mer enn 2 år gammelt): 25kr eller evt. kollekt.

itunes må jo bare seile sin egen sjø. griske jævler.

Ellers er det totalt uaktuelt å betale før downloads.

Fysisk format <3

KUNNE TENKT MEG ET “PIRATE BAY” DER MAN KUNNE FÅTT HØRT
DE UTILGJENGELIGE GRUPPENE.UTEN Å MÅTTE LETE SÅ JÆVLIG,

Laster ikke ned musikk, så det bryr meg egentlig ikke.