For eksempel: i “Pretelethal” så hører man en rolig Ukulele og en nydelig,nesten drømmende melodi. også plutselig slår trommene inn og man hører en tydelig taktendring når Claudio Sanchez  synger ” Who will repair this broken heart”
Et annet eksempel er: i den veldig poppete sangen ” away we go ” så har du en veldig mørkt tekst som gir sangen en annen dimisjon: 
“She is her own worst enemy
Her heart a landmine calamity
Waiting for someone to set her off

Morse code a clicking out an SOS
Life raft releasing her last breath
Tonight she’s going to drown”

Hvis man tar “Key Entity ExtractionV: Sentry The Defiant ” ” Number city” og “Iron Fist” og sammenligner dem. så er det ikke ofte et band klarer å vise til så forskjellige,men likevell gode sanger for deres sjanger. Andre band tør simpelten ikke å prøve på noe slikt, og det er få band som besitter en frontmann som Claudio Sanchez.

Jeg mener at Coheed And Cambria med å skape en slik sjangerdnamikk oppnår noe helt særegent. Jeg mener musikkindustrien trenger flere band som tør å utfordre og utforske ny type musikk.
Min desiderte favoritt på denne albumet er ” Gravity`s Union” Den vil gå inn som en klassiker som “in keeping secrets of silent earth”. demolåter som “Carol Ann” og ” Random Reality Shifts” hadde vært kult å høre i fullbandversioner.

Jeg undres nå om hvilken vei Coheed And Cambria vil gå nå. HELE historen er fortalt. begynnelsen,midtdelen,slutten, og forhistorien er fotalt. Vil de lage en ny historie eller gå helt nye veier? 
Vi blir værtfall å se mer til Coheed And Cambria i fremtiden,med tanke de skal lage en sci-fy/action film i fremtiden, og det jobbes med å slippe ut et kampspill til IOS.