Eller så er vel blackmetalbandene noen av de beste (værste) til å lage videoer i skogen… 😉

Videoer i skogen er ofte en fin kilde til underholdning – elitisme eller ikke. Bare se på nevnte mother north, Immortals flotte videoer eller for den saks skyld Lilith’s Embrace av bergenske Ancient.

Og det må vel være lov å mene at noe faktisk er dårlig rent musikalsk uten å dermed få klistret “hipster” og “elitist” i pannen – selv om Asbjørn kanskje trekker det litt langt; jeg vet da om flere – etter mitt skjønn – bra band og artister som har en kobling mot “folk” i en eller annen avskygning. eg vil si at Burzum, Taake og nevnte Isengard er eksempler på dette. Andre er kanskje uenige. (og ja, jeg ser bort fra de rent ideologiske/politiske apektene ved noen av dem – og forholder meg til kun fra et musikalsk ståsted). Så absolutt all folk-relatert metall er ikke nødvendigvis fæle (høhø… fele) greier.

Men dette her – “..in the morning”-greiene – var rett og slett ikke særlig bra. Men fint når de spiser og så slåss litt 🙂

Og jeg husker for øvrig en konsert med My Dying Bride på Kvarteret en gang på 90-tallet som var ganske bra – og de hadde fele med seg. Eller fiolin – jeg husker ikke.

Men Totto; du var jo såvidt meg bekjent ansvarlig for å booke Nightmares on Wax til Hulen en gang på slutten av 90-tallet/begynnelsen av 00-tallet (som jeg er deg evig takknemlig for) – klart du er en hipster av rang 😉

De fleste norske sortmetall-personlighetene er eksentriske bygdetullinger som mannen med fela her. Se bare Immortals første musikkvideoer. Eller Satyricons “Mother north”-video? Fremmedgjøring og ensomhet er et nøkkelord for motivasjonen bak de grandiose fantasiene som musikken og disse tekstene formidler. Hipsteren Asbjørn Slettemark gjør seg selv og Pyro en bjørnetjeneste ved å forsøke å gjøre et skisma mellom elite (seg selv) og metallpublikum (Pyros målgruppe) eksplisitt ved slike uttalelser. Dette begynner å minne om en musikkens analogi til den såkalte “FRP-koden” hvor akademiske politikere forsøker å tale arbeidernes sak uten å være istand til å kommunisere dette på en slik måte at arbeiderne identifiserer seg med dem. Resultatet er manglende tillitt og troverdighet til tross for at intensjonen er å jobbe for denne gruppens interesser. Isåfall bør Asbjørn, som Jens, passe seg.

Metall er og blir et arbeiderklassefenomen hvis psykologiske funksjon er å få små mennesker til å føle seg større. Når man sitter høyt oppe i selvrealiseringstårnet på NRK kan det bli vanskelig å se de sosioøkonomiske strukturene sjangeren hviler på. Da er det lett å le av alkoholiserte, “low-life”, bygdetullinger som med en lavbudsjettsvideo uttrykker en virkelighetsflukt gutteklubben grei ikke identifiserer seg med. Store deler av det norske metallpublikummet (meg inkludert) gjør derimot det. Posten kan derfor ikke være motivert av annet enn selvforakt mot egen “harry-het” og dernest et behov om å skille mellom et oss (elite) i positiv forstand og dem (Pyros publikum) i negativ forstand. Paradoksalt nok er vel ikke dette intensjonen. Jeg velger å tro at posten er ment som en forsikring om at Pyros publikum sikres “den beste musikken”, men her tar du en “Jens”, Asbjørn.

Ellers så har vi jo skranglerocken til Dia Psalma, er jo forholdsvis folkete av seg den også. Ihvertfall første skiva, Gryningstid.

Så dette kan dere godt spille litt (mye) av.