Jeg har den erfaring av at man gjerne må lage musikk for sin egens utfordrings skyld, men man har plikt ovenfor lytteren å faktisk av og til tenke seg: “hva ville en 14 år gammel jente hørt av oss?” selvfølgelig skal man ikke alliere seg med 50 cent og lage hip hop om man er en raggete hip hopper, men at flere band bør gjøre som DT gjør (og som DT har gjort før). Nemlig å lage musikk for lytteren som gjerne ikke på død og liv er ute etter en utfordring når det gjelder å lytte på musikk. Er det ikke det som er meningen?

Likte låten sånn halvveis, mye på grunn av at jeg ikke helt har klart å innfinne meg i james LaBries stemme, men for noen musikere! De spiller jo fantastisk bra på alt. At de kan få lov til å tjene penger på en ballade er helt okå for meg, de hever interressen for musikk laget av instrumenter og ikke midi-looper. det er fint

Selvfølgelig, Asbjørn. Hadde klødd meg i hodet om jeg ble spurt om The Ghost Of A Thousand, Municepal waste, Gallows, Hatebreed og ikke minst Purified In Blood, om det ikke hadde vært for Pyro.

En av tingene vi alltid har forsøkt med Pyro, er å vise unge og rockenysgjerrige folk hvilke herlige artister som venter dersom man leter litt. Ingenting er kulere enn de gangene vi får mail fra unge folk som sier at de oppdaget Clutch, Killswitch Engage eller Slayer etter å ha hørt på programmet vårt.

Beklager at jeg ikke er jente og 14, men dette er en sang som kunne gjort at jeg sjekket ut mer av DT (om jeg ikke allerede hadde hørt det meste fra før) og kunne ført til at jeg ble både oppmerksom på (og fan) av bandets andre stoff.

Dette er den andre singelen fra platen, og DT har gitt ut en haug med album tidligere, så jeg ser overhodet ikke noe galt i at de lager noe som er mindre proggete enn annet på albumene.

Og om fjorten år gamle jenter sjekker ut DTs album, og om en liten prosent av dem liker det, er det virkelig så ille?

Realness altså. Det er så overvurdert….

Vi er tydeligvis uenige, men når det gjelder musikkvideo og singler, så burde det nå hvert fall være det sanne bilde som vises, om du skjønner meg. Det er ikke valget ballade jeg stusser på, det er bare hvorfor Dream Theater heller ikke reklamerer for en sjanger der de faktisk er kongene.

Ellers er jeg overrasket over at Portnoy ikke bruker sine egne (veldig gode) signaturstikker lengre. Kanskje han har byttet sponsor eller fått nye signaturmodeller? (Til trommenerdene: Signaturstikken er av typen Pro-Mark TX420N)