Holy Diver – DIO.
Denne nevnes en gang iblant, men det er ikke derfor den er en av mine favoritter. Grunnen er at plata som helhet er sterk, og at alle sangene er av høy kvalitet! Instrumenteringen er glimrende, og alle elementer – altså instrumenter – slipper til. Det er så lett å skille instrumentene fra hverandre, og det liker jeg.

Badlands – Badlands.
Jake E. Lee – som tilfeldigvis hadde vært innom nylig nevnte DIO en bitteliten tur – distanserte seg ganske godt fra sitt tidligere arbeide i Ozzy Osbournes band med sitt nye orkester Badlands. Nå var det 1989 og det var bluesinspirert heavyrock som gjaldt. Et friskt pust av kvalitet på det sene åttitall – et tiår der svært mange band hadde mer hår og sminke enn talent og gode sanger. Slik var det ikke med Badlands. Deres debutplate sparker igang med “High Wire”. Hardtsparkende og svært energisk. Friskt! Platas helhet kan ikke betviles.
Svært bra spilt av et band som dessverre aldri har fått den oppmerksomheten de fortjente.

Permisson To Land – The Darkness.
Noen synes denne plata er veldig bra. Noen liker rett og slett ikke The Darkness, og synes derfor at den er dårlig. Jeg er en av dem som elsker denne debutplata. Noen spor er sterkere enn andre, men som helhet scorer også denne plata høyt hos meg. Det er tydelig at det Hawkins-brødrene som bærer dette bandet, med “gitariseringen”, og Justins utrolige falsettvokal. Strålende band og vanvittig gode sanger.