Hva P3 generelt fokusrer på er da revnende likegyldig.
Pyro sitt fokus er fin fint det .. Nytt og utfordrende, gamle klasikkere, rått og hardt (sikkert noen som mener at det ikke er det) og blødt og mykt – alt med gitar.. kan det bli bedre?

Jeg skjønner ikke de som er opphengt i “det komverset”, her er det kun nesegrus beundring – “hail to Pyro”, alltid i rockens tjeneste.