Hva P3 generelt fokusrer på er da revnende likegyldig.
Pyro sitt fokus er fin fint det .. Nytt og utfordrende, gamle klasikkere, rÃ¥tt og hardt (sikkert noen som mener at det ikke er det) og blødt og mykt – alt med gitar.. kan det bli bedre?

Jeg skjønner ikke de som er opphengt i “det komverset”, her er det kun nesegrus beundring – “hail to Pyro”, alltid i rockens tjeneste.