Husmor har blitt trendy, står det på veggen min.

Nå skal jeg få meg det perfekte hjem og bli mer huslig. Husmor har blitt trendy, står det på veggen min. Fotballfrue må vel kunne sees på som den perfekte husmor. Hun har et perfekt innredet hjem, lager alle måltider fra bunnen av, og serverer mannen sin den deiligste mat på et pent dekket bord i et nyvasket hus. Hvordan har hun tid til alt sammen? Klarer jeg å bli så perfekt?  Nå skal jeg prøve, for det er visst dette som skal til for å bli perfekt.

For første gang skal Alex sin mamma og stefar møte min mamma og stefar.

For første gang skal Alex sin mamma og stefar møte min mamma og stefar.  Da må alt være perfekt. I denne episoden får jeg hjelp av en vertinne ekspert som skal lære meg å arrangere det perfekte middagsselskapet.

Og gudene skal vite at jeg trenger hjelp! Jeg har faktisk aldri arrangert et ordentlig middagsselskap før. Har jeg middagsbesøk ellers serverer jeg somregel enten taco eller pølser. Jeg er ikke spesielt flink til å lage mat, og jeg føler at det er så utrolig mye som kan gå galt. Tenk om jeg søler på moren til Alex eller svir maten. Jeg er stressa!

Og det verste er, at det står jo mye mer på spill enn selve middagen.

Slik ble bordet etter litt ekspert-hjelp:

Justin Bieber på badet

Ingenting gir meg en bedre start på dagen enn en liten duett med Justin Bieber!

Jakke-tabbe

Ja, den knaggen er litt vel overfylt fra før. MEN det er veldig gøy at den raser i gulvet akkurat når verdens største mann, John, henger jakken sin der.

Bambi på høyhælte sko

Her skjerpet jeg meg veldig for å komme meg ut døra på verdens høyeste sko. Med en gang jeg var utenfor dørstokken slappet jeg litt mer av, og DA gikk det galt!

Synger hele tida

Jeg vet IKKE hvorfor jeg synger hele tiden. Dette er faktisk noe jeg ikke var klar over før jeg så igjennom noen av videodagbøkene mine. Men nå som jeg først har blitt oppmerksom på det, så legger jeg merke til at jeg sitter for meg selv og synger flere ganger om dagen. Det er veldig rart….

Yolo som maskingevær

Dette kan jeg se hundre ganger på rad og jeg ler like mye hver gang! Nå som Alex ikke bor hos oss lenger, har jeg prøvd å lære meg å gjøre det samme – uten hell

Brent potetgull

Jeg ble så syyyykt glad da jeg fant en oppskrift på sunt potetgull! Gleden var kortvarig da kan du si…….

Men som den potetgull-junkien jeg er, ga jeg ikke opp så lett….

Bål under stjernene, ulltepper, god mat og godt selskap.

Jeg likte jo tanken på telttur. Bål under stjernene, ulltepper, god mat og godt selskap. På papiret ser det bra ut. Vi rakk ikke å slå opp teltet engang, før ting begynte å gå nedover. Altså, når man ender opp med å campe midt i en beverreir, da er jo ikke utsiktene gode. Legg på regn, vind, kulde og en kjæreste som er mer opptatt av stokkender enn deg selv, så er vi der.

I tillegg til alt kaoset dere fikk se i programmet, ble det også nok dramatikk etter tv-teamet hadde pakket og dratt for natten:

Jeg nektet å gi opp det romantiske ved en telttur, og lette meg frem til et sted litt lenger unna, med le for vinden. Der tente vi opp et nytt bål, og satte oss til med ulltepper og hjemmelaget sjokolade.  Mens vi satt der i bekmørket, langt inne i skogen, høre vi tunge skritt ca ti meter unna oss. På skrittene hørte jeg tydelig at dette enten var et menneske, eller et veldig stort dyr. Alex, som ikke akkurat er den tøffeste jeg kjenner, stivnet helt. Jeg snek meg mot lyden med lommelykta, og lyste kjapt rett mot der lyden kom fra. Der var det ingenting. Da kjente jeg faktisk at jeg ble litt redd. Fikk følelsen av det var noe/noen som gjemte seg for meg.

Jeg fant frem både øksa og kniven som vi hadde med oss, og holdt en i hver hånd. Jeg var faktisk sikker på at noen skulle drepe oss.

Jeg ville aller helst bare dra hjem. Men vi var jo langt inne i skogen, og det hadde ikke blitt lett å finne frem i mørket. Jeg tenkte at det beste var å gå tilbake til teltet. Vi sa ingenting til hverandre, for det er så lett å skremme opp hverandre i sånne situasjoner. Inne i teltet tenkte jeg «herregud, det var bare et dyr – slapp aaaav». Men så, så hørte vi skrittene igjen,  RETT UTENFOR teltduken! Noen gikk frem og tilbake. Så redd som jeg var da, har jeg faktisk aldri vært før. Jeg fant frem både øksa og kniven som vi hadde med oss, og holdt en i hver hånd. Jeg var faktisk sikker på at noen skulle drepe oss. Det høres helt fucka ut, I know, men jeg fant ingen annen forklaring på hvorfor noen gikk utenfor teltet vårt. Alex feiga helt ut. Han bare lå der med store øyne.

«Jaja, bare sov du gutten min, så kan jeg redde livene våre så lenge».

Jeg vurderte frem og tilbake om jeg skulle gå ut og komme personen i forkjøpet, eller vente til noen kom inn i teltet. Jeg gikk for det første, og satt bare og ventet. Og det rare er at jeg tenke, «nå dør vi kanskje», og det får være greit. Hvis det er det som skal skje, så må det bare bli sånn. Jeg satt klar på tærne i kanskje en halvtime, men ingenting skjedde. Alex sa: «Ida, kan vi ikke bare sove, så kanskje alt er over når vi våkner?» Jeg tenkte «jaja, bare sov du gutten min, så kan jeg redde livene våre så lenge».

Men det slapp jeg, altså. Etter hvert hørte jeg ingen flere skritt. Jeg lå våken i noen timer, også sovnet jeg. Jeg har aldri blitt så glad for å se kamera-teamet noen gang, som da de vekte oss dagen etter. Konklusjon: romantikken forsvinner bitte litt, når man tror man skal dø.

Til neste gang:

• Ikke dra på telttur i mars

• Ta med nok klær uansett årstid

• Forbered deg på en natt uten søvn, sov masse dagen før du skal på tur

• Vær forberedt på mordere

Tenk at det kan bli så mye drama ut av en tanntråd!!

Det er massevis av råd på veggen min om at en katt skal bedre livskvaliteten min, så nå er det no way back.

Jeg skal blant annet få meg katt. Da jeg var deprimert så leste jeg helt vilt mye råd for å komme seg ut av det, og forbygge det osv. En av de tingene jeg kom over, er at man blir lykkeligere med kjæledyr. Så jeg vurderte faktisk å skaffe meg en katt da, men jeg kom aldri så langt. Derfor er dette en perfekt anledning til å ta opp tråden. Gleder jeg meg? Ehhh JA!!! Tror det blir kjempestas med katt. Det er massevis av råd på veggen min om at en katt skal bedre livskvaliteten min, så nå er det no way back. I morgen får jeg Yolo <3

Jeg skjønner at jeg ikke kan gå gjennom resten av livet uten å trene. Og det perfekte liv inneholder selvsagt trening, så her er det bare å komme i gang! På veggen min står det at «sterk er det nye sexy», så jeg skal prøve ut den populære treningsformen crossfit.

Dette er det jeg vet om Crossfit før jeg har prøvd:

Konseptet ble startet i en garasje i California på 1980-tallet av den tidligere turneren Greg Glassmann. Ideen er å trene hele kroppen gjennom varierte treningsoppgaver med høy intensitet. Treningsprogrammene er en kombinasjon av kondisjon-, styrke-, og turnøvelser. Typiske øvelser er styrkeløft, turn, løping, roing, hoppetau, kettlebells og burpees.

Jeg synes egentlig crossfit høres skikkelig gøy ut, litt sånn hardt og brutalt og fort ferdig. Kan jo passe for en utålmodig sjel som meg. Men, syv år uten trening er vel ikke akkurat tidenes utgangspunkt for å velte traktorhjul og ta pullups. Jeg ser for meg at alle de som trener der, har kjempestore muskler og er skikkelig godt trent. Jeg er faktisk ekstremt nervøs foran min første time. Det er jo opplagt at jeg ikke kommer til å passe inn!

ETTER CROSSFIT:

Jeg var mer keen på å bli spist av en hai

Aaaaahhhh!!!! En halvtime ut i første bikramyoga-timen var jeg mer keen på å bli spist av en hai, enn å fortsette. HVORDAN fikser folk det der???  Jeg hadde forberedt meg godt på at det kom til å bli tungt, men herregud det der så jeg ikke komme! Varmen var så intens og lufta så tung, at jeg skjønte ikke opp og ned til slutt.  Jeg er virkelig ikke en person som gir meg lett, men det der var på grensa til tortur. Selv om det var strengt forbudt, gikk jeg ut midt i timen. Alt gikk rundt og jeg skalv i hele kroppen.  Jeg felte til og med et par tårer (hahahahhah!).

Det der var ikke noe for meg, ass.

De tok godt vare på meg der da, og forklarte at de første gangene var verst. Det var ikke snakk om å gi opp, men jeg gledet meg ikke akkurat til neste time. Jeg prøvde to ganger til, det var nok. Det var rett og slett bare ubehagelig for meg. Jeg trives som sagt ikke kjempegodt i varmen fra før, og det gjør nok at jeg synes det var ekstra tungt. Jeg HATER å gi opp, men etter tredje time måtte jeg bare akseptere nederlaget. Det der var bare ikke noe for meg, ass.

Men jeg har funnet en smart løsning da, vanlig yoga. Det blir bra!

Ekspertene sier at jeg vil oppleve en enorm sultfølelse.

Når man går på en juice-detox renser man kroppen ved hjelp av å drikke juice laget av ferskpressede grønnsaker og frukt.  Jeg skal drikke fem juicer fordelt utover dagen. Dette blir på en måte en kickstart på min nye sunne tilværelse. Men tre dager uten fast føde, høres helt sjukt ut i mitt hode. Jeg tror aldri jeg har gått lenger enn tre timer uten mat noen gang. Som den matmomsen jeg er, er jeg selvfølgelig skeptisk. Teoretisk sett kan man jo ikke dø av å gå tre dager uten mat, men altså, det må jo bli det nærmeste jeg har kommet døden hvertfall..  De neste dagene sier ekspertene at jeg vil oppleve, hodepine, kvalme, nedstemthet og ikke minst en enorm sultfølelse. Høres ut som om jeg har tre heeeeerlige dager i vente. Men nå skal ikke jeg være negativ altså, her er det bare å la kjøret gå og håpe på det beste!

Dag 1

Det var ganske tøft å se alle rundg meg sitte og momse.

Jeg var ved veldig godt mot! Arbeidsdagen gikk overraskende bra, og kjente meg ikke så veldig annerledes enn til vanlig. På kvelden dro jeg til og med på premierefest, men der møtte jeg min første ordentlige utfordring. De serverte nemlig gratis mat og drikke. Jeg begynte å bli rimelig sulten, og det var ganske tøft å se alle rundt meg sitte å momse den deiligste maten. Det endte med at jeg dro hjem tidlig og lagde meg en grønnsaksjuice. Jeg hadde egentlig drukket all juicen jeg skulle drikke den dagen, men jeg måtte bare lege en ekstra for å overleve.

Dag 2

Og vet dere hva? Jeg JUKSA.

Dette ble den verste dagen. Da jeg våknet føltes det ut som det var så ekstremt lenge til jeg var ferdig med kuren. Jeg følte meg allerede utslitt, og det var to hele dager igjen. Da jeg kom i gang med dagen gikk det lettere, det hjalp å tenke på helt andre ting. På kvelden skulle jeg på middag til mormor, og det skulle jeg andre ganske bittert på. For det å se familien spise den nydelige maten til mormor når jeg var på mitt mest sultne, det var ganske kjipt. Jeg prøvde å ta det med et smil, for jeg ville jo ikke vise familien at jeg angret. Jeg hadde jo tross alt valgt dette selv. Det var da jeg kom hjem fra mormor, at jeg gikk på en smell. Jeg var alene hjemme og klarte ikke tenke på noe annet enn mat. Det høres rart ut nå, men det føltes ut som en evighet til jeg kunne spise ordentlig mat igjen. Jeg begynte faktisk å grine, hahahah! Det er så flaut, ass!!! Men jeg var så utrolig sliten og hadde virkelig ikke noe energi, at hodet mitt ble helt skada. Og vet dere hva? Jeg JUKSA. Den kvelden spiste jeg en gulrot. Det er jo ikke akkurat verdens undergang, men det betyr jo faktisk at jeg ikke klarte å gjennomføre det sånn jeg skulle.

Dag 3

Jeg hadde blitt forkjølet, og det tror jeg var en konsekvens av detoxen.

Denne dagen husker jeg faktisk veldig lite av. Jeg var helt i tåka. Jeg dro på jobb og prøvde å fokusere på det jeg skulle, men det gikk relativt dårlig. Jeg ble faktisk sendt hjem av en kollega, og resten av dagen lå jeg bare og sov. Da jeg våkna dagen etter, følte jeg meg helt elendig. Jeg hadde blitt forkjølet, og det tror jeg var en konsekvens av detoxen.

Her er noen tips fra meg, hvis du har lyst til å gjennomføre en detox-kur:

1. Trapp ned i forkant. Spis litt mindre og gjerne litt sunnere, dagene i forveien

2. Ikke legg altfor mye planer de dagene du går på kuren

Algepizza

Fyll:

Algepesto

2 store tomater, skåret i skiver

fersk ruccola

litt extra virgin hampfrø- eller olivenolje

Pizzadeig

2 dl amarantmel

2 dl jyttemel

2 ts bakepulver

½ dl olivenolje

½ ts himalayasalt

Lunken vann

Bunn: Bland sammen det tørre, ha i lunkent vann og olje litt etter litt til deigen har en fin konsistens. Elt til du har en fin og luftig deig.

Stek deigen uten fyll på 220grader, det skal begynne å ryke forsiktig av deigen, da er den ferdig. Du kan også smugtitte under deigen for å se at den har en gyllen farge. (ca 10-15 min).

Sunt godteri

Her er oppskriften på hjemmelaget Bounty, som jeg fant i et hefte på Sunkost-butikk.

Algepesto

10 g arame

1/2 dl extra virgin hampfrø- eller olivenolje

2 ss solsikkefrø

1 ss supernature hampfrø

1-2 fedd hvitløk

en klype kvernet Supernature hmalayasalt

saft av en sitron

Bløtlegg aramen i 10-15 min. Ha aremen og de andre ingrediensene i en kjøkkenmaskin og kjør til en fin pesto-konsistens

Bunnen fant jeg på denne bloggen: http://hegeslivsstil.com/

Toppingen er fra disse damene: www.superdamene.no

Men nå starter mitt nye liv, og jeg gleder meg til å få en sunnere kropp og et sunnere kosthold!

Her er meg før og etter tarmskylling.

FØR:

ETTER:

Før besøket mitt hos ernæringsfysiolog Inge skrev jeg ned alt jeg spiste i løpet av en uke:

Supermaten skal ha veldig mye næring sammenlignet med “vanlig” mat. Jeg kombinerer det med grønnsaker, frukt, fisk, bønner og linser. Alt som har vært tilbehør for meg tidligere. Jeg tror juice detoxen gjorde overgangen til å spise supermat mye letter, bare det å kunne tygge mat igjen var fantastisk.

Jeg føler meg hverken yngre eller penere enda. Mer kvalm og uvel.

Kostholdet skal visstnok gjøre at jeg får økt energi, penere hud og hår. Faktisk lover supermat at aldringsprosessen stopper. Jeg skal rett og slett spise meg vakker! Jeg føler meg hverken yngre eller penere enda, mer kvalm og uvel. Å starte dagen med en sånn grønn smoothie, er som å starte dagen med å drikke flytende tang og tare. Gleder meg ikke akkurat til frokosten lenger! Samtidig går det helt greit å gjennomføre det, for jeg har troen på at jeg skal få noe igjen for dette. Jeg tror faktisk at dette vil gi meg mer energi og overskudd. Tiden vil vise om jeg har rett.

Men det skal jo sies at det er et helvete å handle inn mat nå. Jeg skjønner seriøst ikke hva jeg kan spise og ikke! Føler meg som verdens største noob på butikken, jeg vet jo ikke hva matvarene jeg skal ha er! Går faktisk på rundgang i butikkene i nærområde, for det er så flaut å måtte spørre seg frem til hver eneste lille matvare. Også må jeg jo i spesialbutikker for å kjøre supermaten da, det er stress. Har aldri brukt så mye tid på handle matvarer før!

Men altså, dette går seg sikkert til. Man lærer så lenge man lever (eller noe sånt).

Dette er det eneste jeg kan spise nå:

Grønnsaker, og i all hovedsak grønnsaker som vokser over bakken. Rotgrønnsaker inneholder mye sukker, og skal helst spises rå.

Bitre grønnsaker og urter

Bær

Nøtter

Frø

Linser og bønner

Egg

Tofu

Fisk

Qinoa, amarant, hirse og lignende

Frukt (maks 3 frukt om dagen)

LITT kylling et par ganger i måneden

Extra virgin-oljer (olivenolje, kokosolje, 3-6-9-oljer)

Rensende teer, av type kinesisk balanse-te, grønn te, urte-te, IKKE frukt-te o.l.

Rismelk, mandelmelk, kokosmelk, soyamelk. Bruk usøtet type, mange av disse inneholder store mengder sukker.

LITT fruktjuice, fruktjuicer inneholder betydelige mengder sukker.

Himalayasalt

Stevia

Kokosblomst-sukker

Agave-sirup

Vann med mineraler

Diverse supermatpulver som hvetegress, spirulina, chlorella

Alt som ser tilsynelatende perfekt ut på overflaten, er ikke alltid det.

Alt som ser tilsynelatende perfekt ut på overflaten, er ikke alltid det. Jeg har fine venner, er flott familie, drømmejobben i P3, en bra kjæreste, og jeg er ganske fornøyd med hvordan jeg ser ut. Likevel gikk jeg på en kjempesmell i høst. Det spiller ingen rolle hvor bra du bør ha det, sliter du deg ut, så sliter du deg ut. Og tro meg, når du først har vært igjennom en skikkelig depresjon, så er det et sted du aldri vil tilbake til.

DET er noe av motivasjonen min for å sette i gang dette prosjektet. Lete etter livstilssråd som gjør at jeg får det bra. Jeg vil lære å kjenne både hodet og kroppen min bedre, slik at jeg ikke trenger å være redd for å gå på den smellen igjen.

Det går i Hotell Cæsar, junkfood og sofasliting.

Selvom depresjonen og alt det der er over, er jeg ikke helt fornøyd. Jeg går fortsatt rundt og er sliten og mangler overskudd. Det blir bare en ond sirkel det der. Er du trøtt og sliten, orker du ikke være med på de tingene som faktisk gir deg energi og livsglede. Akkurat nå er det meste av fokuset mitt på jobb, for det er viktig for meg å alltid prestere i jobben. Men når alle kreftene blir brukt opp der, er fritiden min ganske stusselig. Det går i Hotell Cæsar, junkfood og sofasliting.

Ikke ta deg bryet med å tenke at jeg overdriver, for det gjør jeg faktisk ikke.

Apropos junkfood og sofa! Jeg har ikke trent på 7-8 år, jeg. Ikke ta deg bryet med å tenke at jeg overdriver, for det gjør jeg faktisk ikke. Og ja, jeg vet det er tragisk. Mat er jeg også litt over middels ukritisk til. Spiser det jeg har lyst på, og det er så og så aldri det jeg egentlig har godt av. Med den livsstilen så gjør jeg jo ikke akkurat meg selv noen tjenester i forhold til lav energi og lite overskudd.

Folk rundt oss og journalistene er overivrige i å komme med tips om hvordan man blir kvitt alle plager, og hvordan livet vårt skal bli perfekt. Prøv å åpne en avis, uten å finne et eneste livsstilsråd. Det går ikke. Jeg har lest uendelig mange artikler den siste tiden, for å prøve å finne noe som gjør hverdagen min bedre. Problemet er bare at det er så mye å velge i, at det går helt i stå. Det er helt sikkert mye av dette som fungerer, men hva skal jeg teste? Dette grublet meg masse på, helt til fant ut at den eneste løsningen var å teste alt.

Sånn ble «prosjekt perfekt» til, og nå skal jeg i gang med testing av livsstilsråd, for å se om jeg kan finne det perfekte liv.