En TV-serie er en veldig lang film delt opp i flere, mindre deler, og må ikke forveksles med filmserier som “Politiskolen” eller “Ringenes Herre”. En seriedel kalles en episode, og en samling episoder, for eksempel 6, 12 eller 24, omtales som en sesong.
La oss slå det fast med en gang; TV-serier kan være veldig bra. Finner man en serie man liker, og den går over fem sesonger på 12 timeslange episoder, har man noe å bruke 60 av livets svært mange timer på. Det bør óg tas med i betraktningen at mange mennesker har arbeidet hardt og målrettet for å få lage serier; de har gått på filmskoler, jobbet på prosjekter med lavere anseelse, som shamporeklamer, ja rett og slett brukt livene sine på å albue seg frem i en knallhard bransje. Det står det respekt av.
Tv-serier er likevel ikke perfekte. Et problem er at mange av dem er dårlige, dette gjelder særlig de som blir sendt på formiddagen og ettermiddagen. Svært ofte er dette komiserier med latterboks; et merkelig grep hvor latter fra en stor, men usynlig gruppe mennesker legges over lyden som hører til handlingen. Krimserier er også ofte svake, og man blir sittende å kommentere hvor elendige de er i førtifem minutter, da disse på listig vis er laget slik at man ser på dem uansett.
Det er imidlertid ikke nødvendig å være for streng. Tv-serier kan absolutt være noe å bruke tida si på — hvis man har lyst. Først og fremst gjelder dette gode serier, så et tips til serieskaperne i fremtiden kan jo nettopp være å lage kun gode TV-serier, slik at vi slipper de dårlige.
Neste ukes anmeldelse: Bøker.
