Bøker (Foto: NRK P3).

Humorterningkast 3.

Mens det finnes femten til tyve tv-serier du burde ha sett, finnes det tusenvis av bøker du burde ha lest. Dag Solstad har for eksempel skrevet sytten romaner, Karl Ove Knausgård åtte — og dette er bare to forfattere i et ganske lite land (Norge).

Antall gode bøker ganget med hvor lang tid det tar å lese dem, utgjør et stort problem. Heldigvis finnes det bøker som lærer deg å snakke om bøker du ikke har lest, for eksempel “Hvordan snakke om bøker du ikke har lest?” av franske Pierre Bayard. Slike utgivelser er praktiske da de redder deg ut av sosiale kniper, men hjelper ikke på den dårlige samvittigheten du får av å ikke ha lest nok. Denne dårlige samvittigheten kommer av at romaner, noveller og dikt ofte regnes som høyere kunstformer enn film og tv, noe som egentlig burde være lett å motbevise, da det kun er noen få nasjoner som makter å sette sammen et akseptabelt fjernsynsdrama, mens det skrives gode bøker verden over. Årsaken til dette er naturligvis at det kun trengs én person med en “god penn” (i dag bruker mange tastatur) for å skrive en bok, mens en filmproduksjon krever mye penger og flere titalls, for ikke å si hundrevis, av folk.

I våre dager godtas alle språk i litteraturen, en faktor som også bidrar til bokvrimmelen. I middelalderen løste man dette med at forfattere flest måtte skrive på latin, et rart språk ikke alle behersket og ingen likte. På den måten unngikk man å få for mange gode utgivelser. I dag liker vi å tenke at vi har kommet lenger enn som så, men akkurat denne ordningen var kanskje ikke helt “bak mål”.

Selve innholdet i bøker er i hovedsak skrift på ark. I prosabøker utgjør skriften en fortelling, i poesi ikke det engang. Hva er egentlig dette når vi til sammenligning vet at film kan friste med tydelige historier krydret med elementer som råe eksplosjoner, snakkende dyr og levende bilder av mennesker som har sex? Ja, filmer kan være så fengslende for øyet at det nesten ikke gjør noe at man vet nøyaktig hva som kommer til å skje fra begynnelse til slutt. Titanic er et eksempel på en slik suksess.

Likevel, og til tross for mye (legitim) kritikk i denne anmeldelsen, bør ikke boksituasjonen svartmales. Mens det blir mer og mer avleggs å kjøpe dvd-filmer — for ikke å snakke om CD’er — i jule- og bursdagspresang, holder bøker enn så lenge ganske god stand på dette området. Det er også svært praktisk at de fyller funksjonen som både dyr gave (hardback) og billig gave (pocket), slik at du kan tilpasse kjøpet både etter egen økonomi og etter hvor godt du kjenner personen du planlegger å gjøre stas på.

Neste ukes anmeldelse: Biler

Flere anmeldelser:

Ukas anmeldelse: TV-serier

Noen av TV-seriene som finnes (Foto: NRK P3).

Humorterningkast 4.

En TV-serie er en veldig lang film delt opp i flere, mindre deler, og må ikke forveksles med filmserier som “Politiskolen” eller “Ringenes Herre”. En seriedel kalles en episode, og en samling episoder, for eksempel 6, 12 eller 24, omtales som en sesong.

La oss slå det fast med en gang; TV-serier kan være veldig bra. Finner man en serie man liker, og den går over fem sesonger på 12 timeslange episoder, har man noe å bruke 60 av livets svært mange timer på. Det bør óg tas med i betraktningen at mange mennesker har arbeidet hardt og målrettet for å få lage serier; de har gått på filmskoler, jobbet på prosjekter med lavere anseelse, som shamporeklamer, ja rett og slett brukt livene sine på å albue seg frem i en knallhard bransje. Det står det respekt av.

Tv-serier er likevel ikke perfekte. Et problem er at mange av dem er dårlige, dette gjelder særlig de som blir sendt på formiddagen og ettermiddagen. Svært ofte er dette komiserier med latterboks; et merkelig grep hvor latter fra en stor, men usynlig gruppe mennesker legges over lyden som hører til handlingen. Krimserier er også ofte svake, og man blir sittende å kommentere hvor elendige de er i førtifem minutter, da disse på listig vis er laget slik at man ser på dem uansett.

Det er imidlertid ikke nødvendig å være for streng. Tv-serier kan absolutt være noe å bruke tida si på — hvis man har lyst. Først og fremst gjelder dette gode serier, så et tips til serieskaperne i fremtiden kan jo nettopp være å lage kun gode TV-serier, slik at vi slipper de dårlige.

Neste ukes anmeldelse: Bøker.

Siste humorsaker:

Regjeringas refuserte Instagram-bilder

Slå sammen kommuner her!

Sommerintervjuet: Han er ansvarlig for sommeren 2013

Stor båltest

Video: Boller og Burritos fyller Skuret