Bulldozeren fra nord både hyller og radbrekker verdenshistoriens mest utskjelte tiår.
Nittitallet er det absolutt beste tiåret for norsk musikk.
Nittitallet er tiåret vi ikke snakker høyt om, ihvertfall ikke uten en viss ironisk distanse.
Både musikalsk og motemessig står deler av nittitallet igjen som et småflaut minne, litt som han irriterende fyren som alltid minner deg på “den gangen du spydde så sinnsykt på fest”.
Ja, vi gjorde noen feil på nittitallet. Eurodance er kanskje en sjanger som aldri skulle sett dagens lys, samme gjelder knappebukser og Buffalo-sko.
LAST NED HALLO P3s PODKAST HER
Men midt opp i all elendigheten vokste det fram utrolig mange bra band. Det mener ihverfall tidligere P3-programleder og musikkjournalist i avisa Nordlys, Egon Holstad, som gjesta Tuva og Jørn i Hallo P3 denne uken.
– Det sto en ny generasjon band klare til å ta over. Vi fikk band som Turbonegro, Gluecifer, Motorpsycho, Amulet, JR Ewing etc. Det ble spydd ut gode norske band, sannsynlig som en reaksjon på det grufulle 80-tallet, sier riksraljøren til Hallo p3.
Men alt var ikke bare fryd og gammen på nittitallet ifølge Holstad. Samtidig som den norske musikkscenen blomstret, steg det også fram en ny sjanger kalt Britpop. Holstad kan styre sin begeistring.
LES OGSÅ: Klag og vinn en Iphone!
– Bra engelske band ble erstatta av “tusseladda” som Suede, Blur, Oasis og Verve. Stakkars jævla engelskmenn. Vi blir jo faen ikke kvitt dem heller, sier han.
– Vi må heller ikke glemme at dette tiåret ga oss Lambada, Scatman, DDE, Eurodance, Seigmen, Kent, Briskeby og Jenny Jensen, fortsetter mannen som ikke pakker ting inn i bomull.
– Seigmen er jo bra da, utbryter Hallo P3s programleder Jørn Kaarstad.
-Nei, faen altså. For noen forbanna “sytkuka”, avslutter Holstad.
Enig? Uenig? Si din mening her!
Les mer
