Derfor døde revolusjonen

Ksenia Novikova — Fri, 28 Aug 2015 12:36:49 +0000

Hva er Diktaturet?
En mørk reality-serie med et sosialt eksperiment.
8 deltakere blir sperret inne i et fiktivt diktatur
8 dager må de bo og leve i Diktaturet
Deltakerne har portforbud, rapporteringsplikt og ingen kontakt med omverden
Premien er en reise til en verdi av 100.000
Ingen blir stemt ut. Ingen vet hvordan de vinner konkurransen.
Her kan du se Diktaturet på nett.

– Dagslys, utbryter Hege og gnir seg i øyene.

Det er første gang Hege Skarrud ser dagslys på tre dager. Sammen med syv andre mennesker har hun vært innesperret i et fiktivt diktatur. Nå er hun ikke lenger ønsket som borger i dette diktaturet.

– Du ble for farlig, sier Leo.

Leo Ajkic er programleder for Diktaturet. Serien er et sosialt eksperiment hvor formålet er å få norsk ungdom til å sette pris på stemmeretten sin, og bruke den i årets kommunevalg.

Hege var imidlertid den deltakeren som på forhånd var mest interessert i politikk og samfunn. Hun har en bachelor i internasjonal politikk og har hele tiden hatt et klart mål i diktaturet; nemlig å velte det.

Det kan bli vanskelig nå som hun har blitt fjernet.

– Hadde dette vært et ekte diktatur og du hadde stått på en offentlig plass og oppmuntret folk til revolusjon, hva tror du hadde skjedd da? spør Leo.

– Da hadde jeg vel blitt hentet ganske fort, sier Hege. Ting gikk ikke helt etter planen.

Du finner alle tilgjengelige episoder av Diktaturet her.

SE EPISODE 3:

Opprørere forsvinner

Hege begynte med å sende hemmelige lapper til de andre borgerne i diktaturet. De skulle starte en revolusjon når tiden var riktig. Men når flere ønsket å starte streik allerede på dag tre, ble Hege revet med.

– Det var viktig for meg at gruppa ikke skulle splittes. Om det blir grupperinger der inne, blir det umulig å få til noe som helst, sier hun.

De åtte borgerne nektet å arbeide og de trosset portforbudet. Nå har de blitt syv. Det er ikke uvanlig at folk forsvinner i diktaturer.

I Latin-Amerika var det så vanlig at myndighetene fjernet folk at det “å forsvinne noen” ble til et uttrykk. Ett av mange eksempler er Pinochet som styrte Chile med en hard hånd i 17 år. Titusener av politisk og faglig aktive mennesker ble forfulgt, torturert, henrettet eller bare forsvant.

LES OGSÅ: 10 mektige massemordere

Bedre lykke neste gang

Håvard Mokleiv Nygård, seniorforsker ved Institutt for fred (PRIO). Foto: pressebilde

– Det er klassisk at flinkisene forsvinner. Smarte diktatorer tar på denne måten luften ut av ballongen. Revolusjoner og opprørsbevegelser er spesielt sårbare i startfasen og faller vanligvis fra hverandre hvis nøkkelpersonene blir fjernet, sier Håvard Mokleiv Nygård.

Håvard Mokleiv Nygård er seniorforsker i Institutt for fredsforskning, en uavhengig institusjon som forsker på krig, fred og demokratiske bevegelser. Han håper de gjenværende deltakerne har lært noe til neste revolusjonsforsøk.

Statistisk sett er motstandsbevegelser ofte mer suksessfulle andre gangen de prøver seg, for da har de erfaringene fra det tidligere forsøk i ryggen.

På Tahrir-plassen i Egypt fant man for eksempel ut at folk må ha tilgang til mat og toalett på stedet slik at folk orker å demonstrere lenge, og ikke forsvinner hjem rundt middagstid. Skal man lykkes med en folkebevegelse, gjelder det å være mange.

– Ingen regime i verden kan banke opp 100 000 demonstranter, sier forskeren. Ifølge ham er tre ting spesielt viktige om man skal lykkes med en revolusjon.

Slik revolusjonerer du verden:

Tallene avgjør. Man må mobilisere mange folk for å velte en diktator.
Fredelig = best. Ikke voldelige bevegelser har en tendens til å gå bedre enn dem som bruker makt. Det handler om å mobilisere flest mulig folk; besteforeldre for eksempel, foretrekker å være med på fredelige demonstrasjoner. Men det handler også om å være sympatisk. Det må man være skal man lykkes med neste punkt.
Involver diktatorens egne folk. Diktatorer har sikkerhetsstyrker og folk som jobber for dem. Klarer man å snu dem slik at de støtter frihetsbevegelsen og ikke diktaturet, er mye vunnet.

Og det er naturligvis viktig at folk fortsetter å demonstrere. Etter at Hege blir hentet fra Diktaturet, tar det ikke lang tid før de gjenværende deltakerne plukker binders på arbeidsrommet. Hege har likevel tro på dem.

Hege håper at borgerne som er igjen i Diktaturet fortsetter å stå på kravene. Foto: Ksenia Novikova, NRK p3

Heier på August

– Push folk langt nok, så blir nok alle med på en ny revolusjon, tror Hege. Det svir å være ute av Diktaturet og hun håper hennes tidligere medborgere vil lykkes med å velte regimet.

Deltakerne i Diktaturet er med i serien av ulike grunner. Hege ble med for å få alle som ser på til å tenke mer på demokrati, andre meldte seg på av nysgjerrighet, men flere ble med for å vinne 100 000 kroner.

– Alle der inne har veldig gode hjerter. Jeg håper de tenker med dem og ikke tenker på premien i de neste dagene, sier Hege.

– Tror du de andre vil ta vare på opprørsånden videre? spør Leo.

– August vil det, sier Hege bestemt. Men hun håper at han lærer av hennes eksempel og går mykere til verks.