• Hva er Diktaturet?
• En mørk reality-serie med et sosialt eksperiment.
• 8 deltakere blir sperret inne i et fiktivt diktatur
• 8 dager må de bo og leve i Diktaturet
• Deltakerne har portforbud, rapporteringsplikt og ingen kontakt med omverden
• Premien er en reise til en verdi av 100.000
• Ingen blir stemt ut. Ingen vet hvordan de vinner konkurransen.
• Se Diktaturet på nett her.

Visste du at:

• Innspillingen av Diktaturet pågikk i åtte dager på en nedlagt skole i Sandvika.
• Deltagerne ble fraktet dit med øreklokker og bind for øyne.
• Manusforfatterne hadde laget nærmere 50 “set ups” til hendelser som kunne skje under innspillingen, som kunne trekke paralleller til hva som skjer i ekte diktaturer. Samtidig holdt produksjonen alle muligheter åpne. Ingen visste om det kom til å fremdeles være noen deltakere igjen i Diktaturet på den siste dagen.
• Deltakerne ble valgt med tanke på at de kom til å forholde seg forskjellig til ulike situasjoner.

LES OGSÅ: Slik ble Diktaturet til

Dette fikk deltakere vite før innspilling:

Dere skal være med i et fiktivt diktatur i 8 dager. Konseptet går ut på å se hvordan dere takler dette og de ulike valgene dere blir stilt over for. Målet med serien er å øke unge sin kunnskap om demokrati og diktatur. I enden av oppholdet venter en reisepremie til en verdi av 100 000 NOK, men dere får ikke vite hvordan dere vinner. Dersom dere forlater diktaturet frivillig mister dere muligheten til å vinne premien. Dere får ikke ha kontakt med omverdenen under opptaket.

LES OGSÅ: –Kjenner jeg gruer meg litt

Nerdefakta fra bildeprodusenten:

• Opptakene til «Diktaturet» ble gjort med ca 36 forskjellige kameraer.
• Tolv av disse var fjernstyrte. To var bemannet med fotografer som gikk inn i situasjonene innimellom. Ellers var det både fastmonterte tv-kameraer og små actionkameraer på sett. Hver deltaker hadde dessuten eget dagbokkamera.
• Alle som jobbet inne i selve diktaturet var uniformert i svarte kjeledresser og caps, og skulle ikke kommunisere med deltakerne.
• En videojournalist var også til stede for å stille spørsmål de gangene produksjonen hadde behov for at deltakerne fortalte hva som foregikk, eller hva de tenkte.

EPISODE 5:

Se alle episoder av Diktaturet her.

• Hva er Diktaturet?
• En mørk reality-serie med et sosialt eksperiment.
• 8 deltakere blir sperret inne i et fiktivt diktatur
• 8 dager må de bo og leve i Diktaturet
• Deltakerne har portforbud, rapporteringsplikt og ingen kontakt med omverden
• Premien er en reise til en verdi av 100.000
• Ingen blir stemt ut. Ingen vet hvordan de vinner konkurransen.
• Her kan du se Diktaturet på nett.

Signalet som symboliserer at dagen er over har blitt spilt, og rød lampe lyser i begge sektorer. Portforbudet gjelder. Mens de andre borgerne sover, blir Jamila hentet og fjernet fra Diktaturet.

Utenfor huset forstår hun raskt hva som har skjedd.

– Jeg har blitt eliminert, fastslår Jamila.

Ensom demonstrant

De siste dagene i Diktaturet har vært svært utfordrende for Jamila. Etter at regimet statuerte et eksempel dagen før, la tilsynelatende de andre borgerne alle revolusjonsplaner på hylla, men Jamila fortsatte å gjøre opprør.

– Du vet at du hadde blitt straffet i et ekte diktatur også? spør Leo Ajkic. Han er programleder for tv-serien der åtte unge nordmenn blir sperret inne i et fiktivt diktatur.

– Det hadde ikke spilt noen rolle om det var et ekte diktatur. Jeg hadde stått på mitt uansett. Hvis ingen tør å stå imot, og alle er redde hele tiden, da får vi aldri en forandring, mener hun.

SE EPISODE 4:

Farlige ytringer

Det eksisterer rundt 200 land i verden i dag. Av disse regner man med at omtrent en fjerdedel ikke får ta frie, politiske valg. Vanlige borgere har liten innflytelse på hvem som har makten eller hvordan den brukes. Mange steder er det heller ikke lov å vise misnøye mot makthaverne.

Kritikk av regimet har ingen plass i offentligheten – noe som skaper problemer for kunstnere og ytringsfrihetens forkjempere.

John Peder Egenæs er generalsekretær i Amnesty International. Foto: Amnesty International

– Vi jobber veldig mye med enkeltmennesker som har blitt fengslet fordi de har ytret seg. Slikt skjer dessverre altfor ofte, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International.

• LES OGSÅ: Derfor døde revolusjonen

Organisasjonen jobber for at menneskerettigheter skal stå sterkt i hele verden. Hver fredag siden nyttår har de arrangert protester utenfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo for å stoppe piskingen av bloggeren Raif Badawi. Han skal straffes fordi han opprettet en nettside for politisk diskusjon.

Saudi-Arabia er imidlertid langt fra det eneste landet hvor ytringsfriheten ikke står så sterkt. Ifølge Amnesty regnes ytringsfriheten for å være under voldsomt press mange steder i verden, også i land hvor man trodde det var en etablert menneskerett.

Greia med ytringsfriheten

Dette er en av flere plakater Jamila tegnet før hun ble fjernet fra Diktaturet.

– Frihet til å ytre seg er den eneste måten vi vanlige folk har til å kontrollere de som har makten. Hvis pressen ikke kan stille spørsmål og forskere ikke kan forske fritt, og hvis ikke folk kan demonstrere mot det de oppfatter som urettferdig – da lever man i et diktatur, sier John Peder Egenæs.

Han forklarer at ytringsfriheten er en ekstremt viktig menneskerett som beskytter de andre rettighetene vi har. Hvis den begrenses kommer ikke andre menneskerettighetsbrudd frem i lyset, fordi man ikke kan avsløre overgriperne når man ikke kan snakke og publisere fritt.

• LES OGSÅ: 10 mektige massemordere

– Målet med å begrense ytringsfriheten er at de som styrer skal få beholde makten sin, utdyper generalsekretæren i Amnesty.

I Norge er ytringsfriheten beskyttet av Grunnloven, men i mange land mener myndighetene at det er problematisk at folk sier det de mener. Det fiktive diktaturet Jamila har vært en del av er ikke et unntak.

Du finner alle tilgjengelige episoder av Diktaturet her.

Fornøyd med elimineringen

Jamila er klar over at det er ytringene hennes som førte til at hun ble kastet ut. Noe av det siste hun gjorde før hun ble hentet, var å tegne en revolusjonsplakat på rommet sitt.

– Mange mener kanskje at jeg kom litt hardt på, men sånn er jeg, sier Jamila.

– Hva fikk du ut av det? lurer Leo.

– Jeg føler at vi ikke ble styrt riktig. Jeg er et individ, men jeg fikk ikke uttrykke meg slik jeg ville, sier Jamila.

Etter at kampgnisten ble tent, nektet Jamila å gi seg. Det vanskeligste med å leve inne i Diktaturet for henne, var å holde meningene sine for seg selv – å holde kjeft.

–Det klarte jeg heller ikke, men det gjør ingenting. Jeg er glad for at jeg hørte på hjertet mitt. Jeg stod på mitt og lot meg ikke knekke av frykten som ble spredd rundt oss, sier Jamila fornøyd.

Holder hodet høyt: Jamila er fornøyd med å ha stått på sitt, selv om det førte til at hun ble fjernet fra Diktaturet. Foto: Ksenia Novikova

–Det ender ikke med Diktaturet

Overraskende finale

Hvis Erna var klassisk diktator

– Slik forandret Diktaturet meg

Finn din indre binders-farge!

– Føltes ikke som en lek

– Denne serien er det bra at Norge har, sier Manuel Zapata. Han er faren til Mia Valentina som er med i Diktaturet, og han er fra Chile som ble et diktatur på 70-tallet da militærsjefen Augusto Pinochet styrtet den folkevalgte regjeringen som var ledet av Salvador Allende.

Manuel tror at folk i Norge har det så fint at det blir enkelt å glemme at mennesker lever med helt andre regler andre steder. I hver episode av Diktaturet ser man nærmere på land som er eller har vært diktaturer, og man tar for seg hvilke herskegrep autoritære regimer tyr til.

– Programmet tar opp et dypt og viktig tema på en lett måte. Det er bra at folk blir bedre kjent med hva et diktatur er, sier Manuel Zapata, før han spøkende legger til at Mia og de andre hadde altfor mye luksus inne i Diktaturet.

Det var mye latter blant publikum under visningen, men det at Diktaturet serien opp et alvorlig tema ble ikke glemt. Aller minst av Hege, som synes at det er trist at mange av de politiske diskusjonene deltakerne hadde under innspilling ikke fikk plass i episodene på 30 minutter. Ellers tror hun serien får frem poenget.

Arslan, Mia og faren hennes, Manuel Zapata, gleder seg til å se flere episoder av Diktaturet. Foto: Ksenia Novikova

Tidligere i år sa åtte unge mennesker ja til å leve i et fiktivt diktatur i åtte dager. En av dem kunne få en premie til en verdi av hundre tusen kroner på slutten av oppholdet, men ingen fikk vite hva man skulle gjøre for å vinne. De ble kjørt til en nedlagt skole i Sandvika med bind for øynene, uten mobiltelefon, og uten å vite hva de hadde takket ja til.

I går fikk de se resultatet på premierefest – og dommen fra eksborgerne er klar:

– Morsommere enn Paradise

– Selv om dette ikke er et humorprogram, er det veldig gøy og morsommere å se på enn Paradise. Det er den råeste realityserien jeg noen gang har sett, konkluderer Joachim.

– Det er skikkelig underholdende og jeg håper seere vil synes det er lærerikt også, sier Arslan.

Maria lo så mye at hun ble svart under øynene, og hun håper andre vil synes det er like gøy å se så forskjellige folk bli sperret inne sammen.

– Vi er jo en artig gjeng og alle er seg selv på skjermen, sier Kent.

Se første episode av Diktaturet her.

Rørende minner

For Jamila og August ble det en heller rørende opplevelse å få et gjensyn med diktaturet.

– Da jeg så de omgivelsene igjen satt jeg pris på friheten nok en gang, sier Jamila.

August hadde gruet seg til å se serien han har vært med i, men etter premieren har klumpen i halsen forduftet. Han gleder seg til å se resten av episodene.

– Så langt er jeg absolutt ikke flau. Diktaturet har vært en fantastisk opplevelse hele veien. Ikke at det var så gøy å være innesperret, men da jeg kom ut, følte jeg at det hadde skjedd noe med meg på åtte dager. Jeg innså at jeg er mer verdt enn jeg trodde før. Jeg har en stemme og den skal brukes.

Han håper folk som ser på Diktaturet vil føle noe av det samme.

Premierevisning på realityserien Diktaturet. Foto: Ksenia Novikova NRK P3